Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Hiv-profylakse ved risikosex og eliminasjon av Hepatitt C

I 2017 kom tilbod om Preeksposisjonell hiv-profylakse (Prep) til personar med risiko for hiv-smitte ved sex og behandling av Hepatitt C ved LAR- klinikkane. Eit behandlingstilbod som har gitt gode resultat.

Rafael Alexander Modahl Leiva, overlege Infeksjonsmedisinsk seksjon, Medisinsk legeenhet, Haukeland universitetssjukehus
Publisert 03.03.2020
Sist oppdatert 20.02.2023

Medisinsk poliklinikk ved Haukeland universitetssjukehus har sidan 2017 hatt tilbod om Prep til personar med risiko for hiv-smitte ved sex, i hovudsak menn som har sex med menn (msm). Fram til no har over 250 personar i målgruppa blitt vurdert ved vår poliklinikk, og dei fleste har fått tilbod om Prep. Til saman har vel 1300 personar i Noreg i dag tilbod om Prep.

Prep-tilbodet består av éin tablett med to hiv-legemiddel (emtricitabin + tenofovir) og oppfølging kvar 3. månad med blodprøvescreening for hiv, hepatitt C og syfilis, i tillegg til SOI-screening.

Folkehelseinstituttet rapporterer om betydeleg fall i hiv-smitte i Noreg.
Nedgangen er særleg stor blant menn som har sex med menn. I 2014 fikk 50 msm hiv-diagnose etter smitte i Noreg, i 2018 var det 21.

På Haukeland har vi merka nedgangen ved at det i 2019 ikkje var nokon msm med ny-diagnostisert hiv. Noko som er ei forbetring frå dei siste ti åra, der vi har hatt om lag 5 nye tilfelle per år.

Talet på personar busett i Noreg som blir smitta i utlandet er fortsatt betydeleg.

Det gjeld både menn som har sex med menn som er fødd  i Noreg og msm-innvandrarar. I tillegg også heteroseksuell smitte, i hovudsak menn som blir smitta etter reise i Asia. Målsettinga på lang sikt er å eliminere innanlands smitte av hiv, og ytterlegare redusere utanlands smitte hos personar busett i Noreg.

Dersom fastlege har pasientar med høg risikoåtferd for hiv-smitte, heteroseksuell eller msm, kan pasienten tilvisast Medisinsk poliklinikk for Prep-vurdering.


HCV – Eliminasjon av hepatitt C som folkehelseproblem

I 2017 estimerte vi at det var om lag 1500 personar med kronisk hepatitt C i Bergen og området rundt. Sidan 2017 har 800 personar fått behandling og 95 % av desse har kvitta seg med viruset. Behandlinga er i dag enkel og med få biverknader, og består av 1 tablett dagleg i 8-12 veker.

Helsedirektoratet har på bakgrunn av tilråding frå WHO anbefalt eliminasjon av hepatitt C som folkehelseproblem i Noreg innan 2023, les meir om faglege råd ved hepatitt Cpå Helsedirektoratet sine sider.  https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/hepatitt-c/hepatitt-c-skal-elimineres-som-folkehelseproblem-i-norge.

Hepatitt C behandling der pasienten er

LAR-klinikken i Helse Bergen har deltatt i arbeidet med eliminasjon av Hepatitt C sidan 2017. Gjennom ein studie der ca. 260 pasientar har fått hepatitt C-behandling, viser resultatet betydeleg gevinst av å bringe behandlinga til pasienten. Det har derfor blitt vedteke at LAR-pasientar i framtida hovudsakleg skal få behandlinga på sin LAR-klinikk.

Bergen kommune har sidan 2018 hatt eit team av prosjektsjukepleiarar som driv oppsøkande diagnostikk og hepatitt C-behandling på MO-senter i samarbeid med Medisinsk poliklinikk. Fram til no har 65 pasientar fått starta behandling.
I same periode har Medisinsk poliklinikk behandla over 500 pasientar. Vi merkar at talet på tilviste pasientar går ned, noko som kan tyde på at det er vanskelegare å finne pasientar med fortsatt kronisk hepatitt C-infeksjon.

Screening av hepatitt C

For å nå målet om eliminasjon av hepatitt C i Bergen og området rundt, treng vi derfor hjelp av fastlegane til å screene følgande personer for hepatitt C:

  • Personar som nokon gong har injisert stoff med sprøyte 
  • Personar som har sniffa kokain 
  • HIV-positive personar
  • Mottakarar av blodprodukt før 1992 i Vest-Europa, Nord Amerika, Japan og Australia, og mottakarar av blodprodukt uansett tidspunkt i andre enn dei nemnde landa
  • Innvandrarar frå høgendemiske område
  • Personar som kan ha blitt utsett for ureine sprøyter i helsevesenet
  • Barn fødd av anti-HCV-positive mødrer
  • Pasientar med forhøga ALAT
  • Personar som har vore utsatt for aksidentelt sprøytestikk
  • Pasientar i dialyse
  • Personar med ikkje-profesjonelt utførte tatoveringar
  • Personar som har hatt seksuell omgang med HCV- positive
  • Personar som har vore i  fengsel
  • Menn som har sex med menn
  • Personar som ber om å bli testa utan å ville oppgi årsak

I tillegg til screening av hepatitt C av pasientar som inngår i risikogruppene vil elimineringsarbeidet også vere avhengig av fastlegane når det gjeld årleg HCV-RNA screening av pasientar med pågåande injiserande rusaktivitet.

Aktuelle screeningprøvar før tilvising

HCV-antistoff er basisprøven når det gjeld screening, men når den er positiv vil den bli verande positiv i mange tiår trass vellykka behandling. Positiv antistoffprøve treng derfor ikkje gjentakast.

HCV-RNA er prøven som viser om pasienten har virus i kroppen, og det er berre ved påvist RNA at pasienten treng tilvisast for behandling. RNA må gjentakast dersom det er mistanke om ny smitte.

  • HCV-RNA genotype bestemmer kva behandling pasienten skal ha.
  • ASAT og Tpk i formelen (ASAT/40/Tpk) gir mistanke om cirrhose dersom > 1.
  • HAV-, HBV- og hiv-serologi bør bli tatt grunna same smittemåte som hepatitt C.