RHINESSA

RHINESSA omfattar ti studiesenter frå sju land: Aarhus i Danmark; Albacete og Huelva i Spania; Bergen i Noreg; Gøteborg, Umeå og Uppsala i Sverige; Melbourne i Australia; Reykjavik på Island; og Tartu i Estland.

 

RHINESSA har som mål å bidra til betra helse i befolkninga, ved å forske på forhold som kan påverke helse og sjukdom gjennom livet og i dei neste generasjonar, og mekanismar som er involvert.

 

• RHINESSA undersøker korleis livsstil, miljø og åtferd i tidlegare generasjonar påverkar helse og sjukdomar hjå barn i dag
• RHINESSA vil også prøve å forstå korleis ein miljøfaktor i dag vil kunne påverke fleire generasjonar framover 
• RHINESSA arbeider for å identifisere tidsvindauge når ein er spesielt sensitiv eller sårbar for påverkningar – fosterlivet er ein slik sensitiv periode, kanskje tidleg pubertet er ein annan viktig periode. Det vil vere spesielt effektivt både for oss sjølve, våre barn og framtidige generasjoner, å retta helsefremmande tiltak mot akkurat slike periodar i livet.

RHINESSA har særlig fokus på astma og allergiske sjukdomar, kronisk obstruktiv lungesjukdom (KOLS) og søvn, og ulikheiter mellom kvinner og menn i desse.

RHINESSA studiane og metodane kan også nyttas til multi-generasjons forsking på andre helseforhold slik som kvinnehelse og overvekt, og andre kroniske sjukdomar. 

Eksemplar på områder som vi forskar på i RHINESSA

• ​Faktorar som kan påverke luftveis- og allergiske sjukdomar, gjennom livsløpet og over generasjoner
• Luftforureining, tilgang til grøntområde og sollys
• Yrkesforhold
• Reingjøringsprodukt, desinfiserande midlar og personlige produkt
• Oppvekstmiljø i landlige og urbane miljø
• Reproduktive/hormonelle/metabolske faktorar hos menn og kvinner
• Mikrobiom i kroppen og miljøet
• Parasitter og tuberkulose
• Tannhelse og perodontitt
• Epigenetiske mekanismar for overføring av miljøpåverkningar over generasjoner
• Korleis graviditet, hormoner og menopause påverkar kvinners lungehelse
• Korleis astma, allergiar, lungefunksjon og KOLS arves over generasjoner
• Korleis forsking med historisk data kan bidra til å avsløre risikofaktorar for allergiar, spesielt med tanke på framveksten av velferdssamfunn det siste århundre.

I 1991-94 inviterte ECRHS-studien et tilfeldig utval av folk født mellom 1945 og 1973 frå veldefinerte befolkninger omkring i Europa og utanfor til en spørjeundersøking. I over 30 studiesentre ble undergrupper av deltakarane invitert til en klinisk undersøking. De kliniske studiedeltakarane har blitt invitert til kliniske oppfølgingsstudiar ca kvart tiande år i ECRHS-studien, senest i ca 2022-23. Deltakarar ved syv sentre i Nord-Europa som svarte på spørjeskjema ble invitert til spørjeundersøkingar kvart tiande år i RHINE-studien, sist i ca 2021-22. Disse personene er markert som G2 i figuren under, med blå sirkel rundt.

Forsking har nyleg opne opp for mange spørsmål angåande hvordan miljøet til foreldrene påvirker barnas helse. Barna til G2 (mange var vaksne), markert som G3 i figuren og med blå sirkel rundt, ble invitert til RHINESSA-studien, i 2012 og påfølgande år. Totalt 10 133 personar frå ti samarbeidssentre i Europa og Australia deltok i en spørjeundersøking, og 1607 av deltakarane deltok også i en klinisk studie. En klinisk oppfølgingsstudie av omtrent 230 personar ble gjennomført i Bergen studiesenter under COVID-19-pandemien i 2020. I 2024-25 holder vi på med en spørjeskjema oppfølging av RHINESSA G3, av alle som nå er vaksne, og i alle ti RHINESSA studiesenter.

I Bergen studiesenter har også den utvida familien til G2 og G3 blitt studert. Vi har innhenta informasjon frå begge foreldre til G3 ved å invitere den andre forelder, altså forelderen som ikkje deltok i ECRHS eller RHINE studien. Videre har vi studert alle fire besteforeldre til G3 – dette er generasjon G1 i figuren, samt avkommet til G3, som er generasjon G4 i figuren. RHINESSA Bergen har dermed data frå spørjeskjema og kliniske undersøkingar for fire generasjonar, frå generasjon G1 til G4.

Ved å stille liknande spørsmål og gjennomføre liknande kliniske testar (tilpassa aldersgruppe) i kvar av de involverte generasjonane, kan vi lære kordan helsa og livet til tidlegare generasjonar bidrar til å forklare helse og sjukdom i deira barn og barnebarn.»

Kartet på botn av nettsida viser våre samarbeidssentre.

I Bergen studiesenter har også den utvida familien til G2 og G3 blitt studert. Vi har innhenta informasjon frå begge foreldre til G3 ved å invitere den andre forelder, altså forelderen som ikkje deltok i ECRHS eller RHINE studien. Videre har vi studert alle fire besteforeldre til G3 – dette er generasjon G1 i figuren, samt avkommet til G3, som er generasjon G4 i figuren. RHINESSA Bergen har dermed data frå spørjeskjema og kliniske undersøkingar for fire generasjonar, frå generasjon G1 til G4.

 

Vi planleggar nå en oppfølging av RHINESSA G3. En klinisk oppfølgingsstudie av omtrent 230 personar ble gjennomført i Bergen senteret under COVID-19-pandemien i 2020. Alle ti RHINESSA studiesentera planleggar nå en oppfølging med spørjeskjema for over 10 000 vaksne avkom.

 

Ved å stille liknande spørsmål og gjennomføre liknande kliniske testar (tilpassa aldersgruppe) i kvar av de involverte generasjonane, kan vi lære kordan helsa og livet til tidlegare generasjonar bidrar til å forklare observert helse i deira barn og barnebarn.