Kompetansesprednings- plan, kvalitetsverktøy og resultatmål

Kompetansenettverket skal årlig holde møter med faglig formidling og utveksling av kunnskaper med den faglige referansegruppen. Gruppen har representanter fra alle regionale helseforetak samt en brukerrepresentant.

Årlig skal tjenesten utarbeide en rapport med deskriptiv statistikk og nasjonale resultater. Rapporten sendes elektronisk til alle norske ortopediske kirurger, alle sykehus i Norge, direkte til sykehusledelsen, helsemyndighetene i Norge og til alle implantatleverandører i Norge. Rapporten offentliggjøres også på internett, med egne sider for pasienter: http://helse-bergen.no/nrl.
 

Årlig utarbeides rapporter til hvert enkelt sykehus som opererer leddproteser og hoftebrudd. Rapportene beskriver resultatene for det enkelte sykehus sammenlignet med landsgjennomsnittet og de andre sykehusene. Rapporten brukes til kvalitetsforbedring for det enkelte sykehus. Rapporten sendes kontaktpersonene ved hvert sykehus, avdelingsledere for ortopediske avdelinger og direktørene ved alle landets sykehus. Ved høy andel revisjonsoperasjoner kontaktes sykehusene for å hjelpe til med kvalitetsforbedringsprosjekt.

Årlig holder kompetansenettverket et faglig seminar på Norsk ortopedisk forenings høstmøte (nasjonalt) og ett regionalt møte. Kompetansenettverkets forskningsresultater offentliggjøres som vitenskapelig foredrag på Norsk ortopedisk høstmøte og i andre relevante møter, nasjonalt og internasjonalt.

Årlig lages faglige rapporter fra alle registrene i kompetansenettverket til allmenheten. Rapportene offentliggjøres med resultater på sykehusnivå på Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre ved SKDE sin nettside: https://www.kvalitetsregistre.no/. Egen interaktiv resultattjeneste (Resultatportalen) er etablert samme sted hvor indikatorene for beste faglige praksis presenteres for hvert sykehus i forhold til landsgjennomsnittet.

Representanter fra tjenesten underviser årlig på obligatoriske nasjonale kurs for leger under spesialisering i ortopedisk kirurgi. Dette er kurs i bruddbehandling og kurs i implantatlære og ortopediske infeksjoner. Tjenestens medarbeidere skriver kapitler i lærebøker som utgis i forbindelse med disse kursene.

Tjenestens medarbeidere underviser medisinske studenter og annet helsepersonell. Doktorgrader og vitenskapelige publikasjoner utarbeides og publiseres i internasjonale tidsskrifter så langt kapasiteten rekker.

Representanter fra tjenesten vil delta i relevante offentlige fora og i massemedia, der saker som omfattes av tjenesten diskuteres eller formidles.

Tjenesten har egen telefon som er bemannet i arbeidstiden. Ortopediske kirurger, publikum og myndigheter kan kontakte kompetansenettverket og registrene for informasjon. Egen e-post konto for tjenesten er tilgjengelig på nettsiden. Alle registrene har egne kontaktpersoner ved alle landets sykehus. Disse benyttes ved utsending av informasjon til sykehusene og dersom tilleggsinformasjon eller mangler oppdages ved registrering til kvalitetsregistrene.

Tjenesten har utarbeidet spesifikk pasientinformasjon om tjenestens innhold og

ansvarsområde i et informasjonsskriv som leveres til alle pasienter før de blir operert.

Pasienten må signere på dette samtykkeskrivet før de kan registreres i kompetansenettverkets registre. Hoftebruddregisteret er register med reservasjonsrett. I tillegg finnes informasjon ​spesielt tilrettelagt for pasienter på tjenestens internettsider: http://helse-bergen.no/nrl og egen Facebookgruppe er etablert. På denne måten bygges og spres kompetanse likt i alle helseregionene.

Tjenesten drifter 4 Nasjonale kvalitetsregistre som gir en god oversikt over fagfeltet. Registrene gjør at vi kan følge med utviklingen på feltet, forske og starte og følge med på  kvalitetsforbedringsprosjekt. Det fire registrene er Nasjonalt Register  for Leddproteser, Nasjonalt Hoftebruddregister, Nasjonalt Korsbåndregister og Nasjonalt Barnehofteregister.

Dokumentasjon av kompetansesvakhet og resultatmål innen 2022

​Indikatorer for leddproteser

Andel dokumenterte proteser brukt ved det enkelte sykehus, andel kvinner over 75 år med sementert lårbensprotese, andel pasienter som fikk slitesterke leddflater i protesen, andel pasienter som fikk forebyggende antibiotika etter nasjonale retningslinjer, andel pasienter som fikk tromboseprofylakse etter nasjonale retningslinjer, og andel ikke-reviderte hofte- og kneproteser etter to og ti år.

Indikatorer for hoftebrudd

Andel pasienter over 70 år med feilstilt (dislokert) lårhalsbrudd operert med protese ved hvert sykehus. Andel sementerte lårbenproteser for pasienter over 70 år med dislokert lårhalsbrudd, Andel pasienter som opereres innen 24 og 48 timer, og reoperasjoner etter alle typer hoftebrudd etter 1 år.

Resultatmål for leddproteser for det enkelte sykehus innen utløpet av 2022: 

2 % eller mindre reoperasjoner de to første årene og mindre enn 5 % reoperasjoner de første 10 årene etter hofte- og kneproteseoperasjon. I 2020 oppnådde 64 % av sykehusene minst et av målene for hofteproteser og 61 % av sykehusene for kneproteser. For kvinner over 75 år er det et mål at 90 % av disse pasientene skal få sementert lårbensprotese. I 2020 oppnådde 59 % av sykehusene dette målet, en bedring fra 57 % i 2019. Andre mål er at 100 % av pasientene skal få slitesterke leddflater i protesen, 86 % av sykehusene oppnådde det målet i 2020 mot 94 % i

2019 og andel pasienter med dokumenterte protesetyper skal være 90 %. For lårbenstammer var det 93 % av sykehusene som brukte 90 % eller mer dokumenterte lårbensstammer i 2020, og 90 % av sykehusene brukte mer enn 90 % dokumenterte kopper. For kneproteser var det i 2020 61 % av sykehusene som benyttet mer enn 90 % veldokumenterte kneproteser. I 2020 var det 59 sykehus som opererer hofte og kneproteser.

Resultatmål for hoftebruddbehandling innen utløpet av 2022: 

100 % av pasientene over 70 år skal behandles med protese etter dislokerte lårhalsbrudd. For året 2020 var det 96 % av sykehusene som oppnådde dette målet. Når det gjelder fiksasjon skal 95 % av pasientene ved alle sykehus ha sementert lårbensprotese. I 2020 var det 87 % av sykehusene som oppnådde dette målet. 95 % av alle pasienter skal opereres innen 24 timer etter hoftebrudd innen år 2022. I 2020 oppnådde 7 % av sykehusene dette målet. Mindre enn 5 % av pasientene ved

hvert sykehus skal være reoperert i løpet av ett år. 60 % av sykehusene oppnådde dette for operasjonsårene 2019-2020. Det er 46 sykehus som opererer hoftebrudd.

For å oppnå resultatmålene er det utarbeidet informasjon om dagens situasjon i årsrapportene som sendes sykehusene og som offentliggjøres. Det er planlagt opplæring i sementeringsteknikk av proteser og konkrete forslag til endring av rutiner ved sykehusene. Sykehus som ikke oppnår resultatmålet i løpet av førstkommende år vil få spesiell oppfølging med telefonsamtaler, opplæring og eventuelt sykehusbesøk. På det årlige seminaret på Ortopedisk Høstmøte vil dette følges opp. Referansegruppen har godkjent kvalitetsforbedringsprosjektet «Sementert fiksering av hofteleddsproteser for eldre pasienter» for tjenesten.

Vi har de siste årene aktivt oppsøkt de regionale ortopediske foreningene for å diskutere resultat og måloppnåelse. Dette nettverket av regionale ortopediske foreninger vil bli forsøkt besøkt årlig og benyttet aktivt i våre kvalitetsforbedringsarbeid og i arbeidet med å nå resultatmålet innen år 2022. I 2020 og 2021 har vi benyttet Teamsmøter med kontaktpersonene ved hvert sykehus.

Selv om resultatmålene oppnås innen en 5 års periode er det et sterkt ønske i fagmiljøet at tjenesten videreføres i en permanent funksjon. Når nye implantater og behandlingsmetoder utvikles, tas mange av disse i bruk på sykehus i Norge. Effekten av de nye metodene evalueres av kompetansenettverket som følger de sykehusvise og de nasjonale resultatene, og gjør disse kjent for sykehusene med anbefalinger om hva som er god praksis. Implantatene som blir brukt ved hoftebrudd og i protesekirurgi er beregnet å vare livet ut. Resultatene er jevnt over gode, og det kan ta opptil 10 år før et produkt kan dokumenteres som godt eller dårlig. Siden nye produkter og behandlingsmetoder utvikles kontinuerlig uten krav eller mangelfulle krav til klinisk utprøving i pasienter før de godkjennes for bruk av EU systemet (CE-merkes), er det behov for å ha en kontinuerlig prosess der effekt av nye metoder monitoreres og evalueres, og der det sørges for at dårlige produkter og behandlingsmetoder tas ut av bruk.

Kompetansenettverket hjelper også sykehusene når de mangler informasjon om protesekomponenter ved revisjonskirurgi og ved tilbakekallinger. Sykehusene får egne resultater tilbake slik at de kan drive lokalt kvalitetsforbedringsarbeid og forskning. Samlet har dette arbeidet sterk støtte i fagmiljøet og det er et stort behov for tjenesten og det er stekt ønske om at den videreføres som permanent funksjon.

Bergen 22.11.2021

Ove Furnes, Leder

Godkjent av referansegruppen og oppdatert med nye tall 22.11.21