Utbreiing og årsak
Urinsyregikt er den vanlegaste giktsjukdomen hos vaksne, og ein antar at ca. 1-1,5 % av den vaksne befolkninga er ramma. Førekomsten aukar med aukande alder, og generelt er sjukdommen blitt hyppigare siste 50 år. Dette skuldast mest sannsynleg auka levealder, auka overleving og behandling av annan sjukdom som f.eks. nyresjukdomar; samt endring i levesett og matvanar. Ved urinsyregikt ser ein forhøgja urinsyrenivå i blodet, anten på grunn av auka produksjon eller på grunn av nedsett utskiljing av urinsyre i nyrene. Overskot av urinsyre kan verte omdanna til urinsyrekrystallar i leddvæske. Kroppen reagerer vidare på urinsyrekrystallane med å lage ein betennelsesreaksjon i leddet. Det vert danna flest urinsyrekrystallar i vev med låg temperatur, eller vev som tidlegare har vore utsett for skade. Stortåa sitt grunnledd er eit typisk slikt ledd.
Symptom og sjukdomsteikn
Eit typisk anfall av urinsyregikt gjev sterke smerter, raudne, varmeauking, heving og nedsett funksjon i ledd som vert ramma. Anfallet er oftast verst etter 12-24 timar, men det går ofte fleire dagar eller veker før leddet kjennes heilt fint igjen. Smertene startar helst om natta eller tidleg om morgonen, og er hyppigast i ledd i underekstremitetar. Aller vanlegast er urinsyregikt i grunnleddet i storetå. I starten av sjukdomen er 80 % av anfalla lokalisert til eit enkelt ledd. Ved seinare anfall ser ein oftare at fleire ledd vert ramma samstundes. Nokre vil etter lang tids sjukdom oppleve å få utfellingar av krystallar òg i omliggande vev, såkalla tofi. Desse utfellingane kjem ofte til syne i vev nær ledda, i senestrukturar og i slimposar.