HELSENORGE
Medisinsk klinikk

Ulcerøs kolitt

Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsessykdom i tarmen som ofte gir mye symptomer i form av diare og magesmerter. Legemidler kan holde symptomene i sjakk hos de aller fleste, men noen få trenger kirurgisk behandling.


Innledning

Ulcerøs kolitt er kronisk betennelsessykdom i tarmen med svingende forløp som man har hele livet. Pasienten får ulike grader av betennelse i endetarm og tykktarm. Noen har sykdom bare i endetarmen, andre i endetarm og deler av tykktarmen og noen har betennelse i endetarm og hele tykktarmen.

Symptomer og diagnose

Symptomene er i all hovedsak magesmerter og diare som svært ofte er blodtilblandet. Dette varierer både med utbredelse og grad av betennelse. Ved kraftig betennelse kan man føle seg syk og slapp og få feber, få økende blod og slim i avføringen og gå ned i vekt.

Noen pasienter har hatt plager i form av løs avføring i lang tid før de kontakter lege, mens andre får akutt innsettende plager. Diagnosen stilles ved hjelp av koloskopi.

Behandling

Hvis man har Ulcerøs kolitt og symptomer som diare, magesmerter og vekttap er det i de fleste tilfeller behov for behandling med medisiner. Behandlingen har som mål å slå ut betennelsen, hindre tilbakefall og forhindre langtidsskade av tarmen. Ved manglende effekt av medisiner eller ved sykdomskomplikasjoner er kirurgisk behandling nødvendig.

Ulcerøs kolitt krever livslang oppfølging. Pasienter med ukomplisert sykdom kan følges av primærhelsetjenesten, men stadig tilbakefall med betennelse og komplikasjoner bør følges ved sykehuset. Hensikten med oppfølgingen er å vurdere effekt av behandling samt identifisere og behandle tilbakefall og komplikasjoner.

Henvisning og vurdering

Fastlege kan henvise deg til sykehuset, enten til utredning av mistenkt Ulcerøs kolitt sykdom eller til behandling av kjent Ulcerøs kolitt.


Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Ofte kan fastlegen gjøre mye av utredningen ved mistanke om Ulcerøs kolitt. Sykehistorien må kartlegges sammen med en alminnelig kroppsundersøkelse. Laboratorieundersøkelser, billedundersøkelser og endoskopiske undersøkelser kan utføres eller bestilles ved legekontoret.   

Henvisningen skal være kort og inneholde opplysninger om:   

  • Laboratoriefunn og evt. kliniske funn
  • Evt. gjennomførte bildediagnostiske undersøkelser
  • Kort detaljert anamnese med vekt på tidligere sykehistorie, spesielt tidligere mage-tarm plager og klinisk undersøkelse
  • Opplysning om ernæringstilstand; vekt, høyde, BMI, evt vekttapshistorikk, hvis mulig med eksakte verdier 
  • Svar på orienterende blodprøver: Hb, leukocytter, trombocytter, MCV, transferrinreseptor, glukose, crp, albumin, Na, K, Mg, Ca, kreatinin, bilirubin, ALP, GT, ALAT og ASAT
  • Opplysning om tidligere endoskopiske eller billediagnostiske undersøkelser med resultat og biopsisvar


   

Utredning

Ventetid for utredning kan variere fra en uke til noen måneder, og det avhenger av hvordan symptomene er og hvor alvorlig henvisende lege vurderer tilstanden. I sjeldne tilfeller blir pasientene innlagt for utredning dersom allmenntilstanden er veldig dårlig.

Etter at diagnosen er stilt vil behandlingen starte så raskt som mulig.

Hva skjer under utredningen?

Sykehistorie og kroppsundersøkelse gjentas og tidligere undersøkelser gjennomgås sammen med deg. Manglende opplysninger innhentes og manglende undersøkelser bestilles. Alle pasienter med Ulcerøs kolitt får stilt diagnosen med koloskopiundersøkelse.

Aktuelle undersøkelser

Du blir bedt om å ta avføringsprøve for å utelukke infeksjoner. Fekal-test kan gi mistanke om betennelse i tarmen.

Les meir om

Ved utredning / undersøkelse Ulcerøs kolitt gjøres koloskopi for å undersøke tykktarmen og siste del av tynntarmen.

Behandlinga eller undersøkinga gjerast fleire stader
Les meir om

Ved utredning / undersøkelse Ulcerøs kolitt gjøres ultralyd av magen for å undersøke tykktarmen.

Behandlinga eller undersøkinga gjerast fleire stader

Hvis man har utelukket infeksjoner som årsak til tykktarmsbetennelse vil man hos de aller fleste pasienter kunne stille diagnosen ulcerøs kolitt ved første koloskopi, eventuelt når svar på vevsprøvene foreligger.

Behandling

Hvis du har ulcerøs kolitt vurderer vi nå om du skal ha behandling og eventuelt hvilken behandling som er best for deg. 

Du har rett til å være med å bestemme, og vi tar beslutningen sammen med deg. Dette kalles samvalg.​ ​Hvis det finnes flere muligheter, får du informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Da kan du vurdere disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 

Her er tre spørsmål du kan stille oss:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hvilke fordeler og ulemper er mulige ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at jeg vil oppleve noen av disse?​


Medisinsk behandling av ulcerøs kolitt har to hovedprinsipper:

  • Anfallsbehandling for å slå ned akutt og kronisk betennelse slik at pasienten får mindre plager (behandlingseffekt) eller ikke lenger har plager eller tegn til betennelse i tarmen (remisjon)
  • Vedlikeholdsbehandling for å hindre tilbakefall

Noen medisiner brukes bare til å hemme betennelsen mens andre kan tilbys både som anfallsbehandling og vedlikeholdsbehandling.

  1. Lokal virkende behandling (5-ASA preparater)
  2. Immundempende behandling 
  3. Kirurgisk behandling: Ofte kan kirurgisk behandling være et meget godt valg.
    I de tilfeller hvor man velger å fjerne hele tykktarmen har man drøftet dette sammen med pasient, kirurg og behandlende mage-tarm spesialist. Hvilke type kirurgisk behandling som velges avhenger av hvordan tilstanden din er.

Ulcerøs kolitt er en sykdom man har hele livet og behandlingen kan således også være livslang. De fleste pasienter får behandlingseffekt av anfallsbehandlingen innen en uke. Det kan imidlertid ta betydelig lengre tid før man er i remisjon.

Effekten av medisiner som skal gi remisjon og brukes som vedlikeholdsbehandling vurderes vanligvis etter 3 måneder. Ved utilfredsstillende effekt vil man da vurdere alternativ behandling.

Les meir om Ulcerøs kolitt, operasjon

Ulcerøs kolitt, operasjon

Ved hjelp av medikamentell behandling kan dei fleste oppnå kontroll over symptoma, men hos enkelte kan betennelsen forårsake alvorleg sjukdom med blodforgifting, blødingar og sjukehusinnleggingar. I slike tilfelle kan det bli nødvendig med operasjon.

Ulcerøs kolitt er ein kronisk betennelsessjukdom som rammar tjukktarm og endetarm. Betennelsen varierer i alvorsgrad og dei vanlegaste symptoma er hyppige tømmingar med blodig diaré, magesmerter og vekttap.

Ved hjelp av medikamentell behandling kan dei fleste oppnå kontroll over symptoma, men hos enkelte kan betennelsen forårsake alvorleg sjukdom med blodforgifting, blødingar og sjukehusinnleggingar. I slike tilfelle kan det bli nødvendig med operasjon.

Pasientar med ulcerøs kolitt blir ofte behandla i spesialisthelsetenesta. Ved regelmessig oppfølging vurderer ein effekten av medikamentell behandling.

Kirurgisk behandling må vurderast når ein ikkje oppnår tilfredsstillande kontroll over sjukdommen med medisinar. Sjeldne komplikasjonar som perforasjon (hol på tarmen) eller fulminant kolitt (blodforgifting) krev nesten alltid operasjon.

Langvarig sjukdom (meir enn 10 år) medfører auka risiko for tjukktarmskreft. Pasientar med utbreidd sjukdom, og ved påviste forstadium til kreft vil vi anbefale å fjerne heile tjukktarmen.

  1. Før

    Du skal møte fastande på sjukehuset til avtalt tid og stad. 

    Faste

    Før operasjonen/undersøkinga må du faste. Dersom du ikkje møter fastande, kan det hende vi må avlyse/utsetje timen.

    De siste 6 timane før operasjon/undersøking skal du ikkje ete mat eller drikke mjølk/mjølkeprodukt. Barn kan få morsmjølkerstatning inntil 4 timer før operasjon/undersøking, og morsmjølk inntil 3 timer før. De siste 2 timane skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk, fordi dette kan auke mageinnhold og magesyre.

    Frem til 2 timer før operasjon/undersøking kan vaksne drikke klare væsker. Barn kan drikke klare væsker frem til 1 time før. Klare væsker er: Vatn, saft, juice utan fruktkjøt, brus, te og kaffi utan mjølk. Alle kan svelge medisinar med eit lite glas vatn inntil 1 time før. Du kan pusse tenner og skylje munnen når som helst.

    Mat og mjølk/mjølkeprodukt: Skal stoppast 6 timer før Klare væsker, tyggegummi, drops, snus og røyk: Skal stoppast 2 timer før Klare væsker, barn: Skal stoppast 1 time før

    Dersom du likevel har ete eller drukke utanom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke ein bestemt mengde næringsdrikk. Strengare regler kan vere naudsynt for nokon. Det får du i så fall beskjed om.

    På sjukehuset

    På sjukehuset blir du tatt imot av sjukepleiar. Mens du ventar på operasjon får du ein samtale med anestesilege og kirurgen som skal operere deg.

  2. Under

    Kirurgi ved ulcerøs kolitt kan bli gjort enten akutt eller planlagt. 
    Akutte operasjonar blir gjort dersom du får ei kraftig forverring av sjudommen, som ikkje blir betre på intensivert medisinsk behandling. Operasjonen er da å fjerne heile tjukktarmen og leggje ut pose på magen, ein tynntarmsstomi.  Dette blir gjort enten med kikhull eller åpent. Pasientane vil oppleve rask betring.
     
    Etter operasjonen brukar vi saman god tid til å vurdere og planlegge kva vi gjer vidare. Uavhengig av kva som blir bestemt, gjer vi videre kirurgi planlagt. 
    Planlagt kirurgi
    Det er ulike kirurgiske mogelegheitar for pasientar med ulcerøs kolitt. Dette har pasienten bestemt saman med kirurg i god tid før operasjonen. Det er ulike faktorar som spiller inn på kva som er det rette for den enkelte, som alder, annen sjukdom og personlige preferanser.
    Dei ulike operasjonane
    Ved total kolektomi og endeiliostomi fjerner vi heile tjukktarmen og vi legger ut stomi av tynntarm. Endetarmen blir ikkje fjerna. Dette er ofte øyeblikkeleg hjelp-kirurgi, men blir også planlagt hos nokre pasientar. Da er det mogeleg å lage reservoar seinare, sjå under.
    Ved proktokolektomi og endeiliostomi fjerner vi heile tjukktarmen og endetarmen i same operasjon og du får ein stomi av tynntarm. Da er det ingen mogelegheit for reservoar senere. 
    Ved bekkenreservoar/pouch fjerner vi endetarmen og lager ein kunstig endetarm av tynntarm, som blir kobla på endetarmsåpningen. Da slipper du stomi. 

  3. Etter

    Etter operasjon med fjerning av tjukktarm og eventuelt endetarm (med og uten bekkenreservoar) blir du innlagt på kirurgisk avdeling i nokre dagar, opp mot ei uke.
    Etter operasjonen har vi fokus på smertelindring, at du kommer deg på beina, eter, og etablerer ein god væskebalanse. Dersom du har fått stomi, får du trening hos stomisjukepleiar på å handtere stomien.
    Ved utreise får du sjukemelding og resepter på medisin du treng.
    Du skal til kontroll hos kirurgen som har operert deg etter nokre veker. Pasientar med endetarm eller reservoar bør bli kontrollert årleg. 
    Har du fått stomi vil du også bli følgt opp av stomisykepleier poliklinisk. 

Ver merksam

Kontakt avdelinga dersom du får nokre av disse plagene:
  • Det kjem store mengder væske på stomi, eller diare.
  • Urinen blir konsentrert sjølv om ein drikker godt
  • Tung pust
  • Bløding i såret
  • Væske fra såret
  • Aukande hevelse, raude eller smerte frå såret
  • Aukande hevelse i eit eller begge bein
  • Sjukdomskjensle/nedsett allmenntilstand
  • Svimmelheit eller svime
  • Feber
Blir du akutt sjuk, ring 113.

Gå til Ulcerøs kolitt, operasjon

Oppfølging

Oppfølgingen skjer i samarbeid med fastlegen. Ved milde sykdomstilfeller kan all videre oppfølging håndteres av fastlegen som henviser til sykehuset ved behov.

Ved med mer uttalt sykdom bør sykehuset styre behandlingen av pasienten og ta den inn til jevnlige kontroller. Fremdeles vil fastlegen ha en viktig rolle i oppfølgingen mellom spesialistbesøkene.


Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal for publikum. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derfor blant anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Besøk på sjukehuset

Når du skal på besøk eller følgje ein pasient på sjukehuset, må du gjere deg kjent med gjeldande rutinar.

Les meir om besøkstider og -reglar på sjukehuset

Frivilligteneste

Frivillige på Haukeland er her for å gjere pasientar og pårørande sitt møte med sjukehuset betre. Alle i frivilligheitstenesta er kledd i raude vestar og har fått kursing om rolla. 


Dei frivillige kan vise veg, vente saman med pasientar, bli med på luftetur i parken eller nærområde - og mykje meir. 

Meir informasjon på helse-bergen.no/frivillig

Kontaktinformasjon: 

Resepsjon

I tillegg til resepsjonen i foajeen i Sentralblokka, har alle poliklinikkane på sjukehuset eigen resepsjon. Her kan du få hjelp med alt frå betaling til bestilling av transport.

​​​​​​​​Besøke pasientar
Skal du besøke ein pasient? Vi kan gi deg informasjon om kvar du finn dei ulike avdelingane og sengepostane på sjukehusområdet.

Betale eigendel
Du kan betale eigendel for polikliniske konsultasjonar i resepsjonen mellom klokka 07.00 og 21.00. Ver merksam på at poliklinikkane berre tar imot betaling med kort.

Bestille drosje
Om du ønskjer det, hjelper vi deg gjerne med å bestille drosje. Berre ta kontakt i resepsjonen.

Leitar du etter ei avdeling?
Sjå avdelingsoversikta


Resepsjonen i foajeen i Sentralblokka er døgnbemanna og hjelper deg i tillegg med:

Lån av rullestol
Resepsjonen låner ut rullestolar til bruk på sjukehuset. For lån av rullestol er det 200 kroner i depositum. ​

Følgeteneste
Vi tilbyr følgeteneste, der ein tilsett kan følge deg til og frå poliklinikkane, til røntgen og til Laboratorium for klinisk biokjemi. Vi har også rullestol om du treng det.

Følgeteneste har vi frå klokka 07.00 til 15.00. Direkte telefonnummer til følgetenesta er 55 97 20 06.

Oppbevaringsboksar
Vi har oppbevaringsboksar, om du treng dette. Avhengig av storleik på boksen, kostar dette 20 eller 30 kr. per døgn.

Hittegods
Vi tar imot hittegods, og leverer ut hittegods dersom dette er levert same dag eller same helg. Etter dette blir hittegodset levert til Drift/teknisk kundesenter.​​

Servicetilbod i nærområdet til Haukeland

Daglegvarebutikkar i nærområdet:

Rema1000 Haukelandsveien
Omlag 10 min gange frå Sentralblokka
Måndag - fredag: kl. 07.00-22.00
Laurdag: kl. 08.00 - 20.00 

Kiwi Kronstad
Omlag 10 minutts gange frå Sentralblokka
Måndag - fredag: 06.30 - 23.00
Laurdag: kl. 09.00 - 23.00

Bunnpris Møllendalsbakken
Omlag 15 minutts gange frå Sentralblokka. Søndagsåpen
Måndag - fredag: kl. 08.00 - 22.00
Laurdag: kl. 08.00 - 21.00
Søndag: kl.  10.00 - 22.00 

Stillerom

I 3. etasje i Sentralblokka på Haukeland ligger det to stillerom. På dei to stilleromma kan du vere for deg sjølv med tankane og bønene dine. Romma​ er alltid ope, og er opne for alle. ​

Les meir om stilleromma

Tolk

​Utgreiing og behandling vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Les meir om tolketenester og dine rettar som pasient

Trådlaust internett

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.

Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din. Les meir om kva du kan gjere her

Fann du det du leita etter?