Svulst på balansenerven (Vestibularisschwannom)

Behandlingsprogram, Nasjonal behandlingstjeneste for vestibularisschwannom

 

Vestibularisschwannom, også kalt acusticusnevrinom eller «knute på balansenerven», er en godartet og vanligvis langsomtvoksende svulst. Det er ikke en hjernesvulst, men den vokser ut fra balansenerven i indre øregang.

Les meir om Svulst på balansenerven (vestibularisschwannom)
Informasjon frå helsenorge.no

Svulst på balansenerven (vestibularisschwannom)

Vestibularisschwannom, også kalt acusticusnevrinom eller «knute på balansenerven», er en godartet svulst som vanligvis vokser langsomt. Det er ikke en hjernesvulst, men den vokser ut fra balansenerven i indre øregang.

​En godartet svulst er ikke kreft, men en klump eller vekst av vev som består av unormale celler. Godartede svulster sprer seg ikke til andre steder på kroppen og invaderer ikke omkringliggende vev.

Årsaken til at svulsten oppstår er ukjent, og sykdommen er relativt sjelden. I Norge er det cirka 100 nye tilfeller av vestibularisschwannom per år.

Symptomer på svulst på balansenerven

​De vanligste symptomene er

Størrelsen på svulsten har vanligvis ingen betydning hvor mye plager du har. Svulstene forårsaker sjelden smerte, men kan gi en dottfølelse eller ubehag i øreregionen. Noen får hodepine.

Symptomene kan være plagsomme, og vil ofte vedvare til tross for behandling. Behandlingen fjerner ikke alle symptomer, men stanser vekst av mindre svulster eller fjerner store svulster.

Les meir om Svulst på balansenerven (helsenorge.no)

Innleiing

 

Symptomene kan være plagsomme og ofte vedvare, til tross for behandling. Behandlingen har derfor ikke som målsetting å fjerne symptomer, men å stanse vekst av mindre svulster eller å fjerne store svulster.

 

Tilvising og vurdering

 

Både fastleger og spesialistleger kan henvise deg til Nasjonal behandlingstjeneste for vestibularisschwannom.

Ventetiden for vurdering er vanligvis mellom 1-3 måneder.

Se brosjyre om behandlingen (PDF)

Sjekkliste for tilvisning - Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

 

  • MR bilder
  • Symptomer og plager
  • Medikamenter
  • Andre relevante sykdommer
  • Sykdomshistorie/tidligere behandling

1. Utgreiing

Pasienter som får påvist vestibularisschwannom ved CT/MR-undersøkelse blir henvist til den nasjonale behandlingstjenesten ved Haukeland Universitetssykehus. Øre-nese-hals og Nevrokirurgisk avdeling samarbeider om dette tilbudet.

Når henvisningen mottas blir denne vurdert på et tverrfaglig møte hvor helsepersonell fra de forskjellige avdelingene deltar. 

Pasienter med små svulster som ikke trenger aktiv behandling blir vanligvis innkalt til undersøkelse og informasjon/vurdering ved øre-nese-halsavdelingen. I forbindelse med konsultasjonen blir det gitt informasjon og tatt hørsels- og balansetester. Noen pasienter får også konsultasjon hos fysioterapeut.

Undersøkelsene foregår ofte over to dager. Pasienter som har lang reise må regne med en overnatting ved vårt pasienthotell, Haukeland Hotell.

Pasienter med svulster som krever behandling (stråling eller kirurgi) blir innkalt til behandling ved Nevrokirurgisk avdeling. I forkant av behandling blir det vanligvis tatt hørsels- og balansetester.

Underøskelser som inngår i utredningen:

 

Les meir om  MR-undersøking

MR-undersøking

MR er en undersøkelse hvor det ved hjelp av et kraftig magnetfelt, radiobølger og datamaskin kan fremstilles digitale bilder av kroppen i ulike plan. Det brukes ikke røntgenstråler ved denne type undersøkelse. Stort sett kan alle deler av kroppen undersøkes med MR‐teknikk.

Undersøkelsen gjennomføres for å stille diagnose, kartlegge sykdommens utbredelse eller vurdere effekten av en behandling. Den kan også brukes for anatomisk kartlegging, for eksempel før stråleterapi.

MR‐undersøkelsen gir mange bilder (snittbilder) av det anatomiske området som skal undersøkes og kan også gi en 3‐dimensjonal fremstilling av anatomien. MR‐undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

1. Før

Ved ankomst til MR‐området, vil du bli stilt en del spørsmål muntlig for kontroll. Gjenstander av metall kan bli påvirket av det kraftige magnetfeltet eller forårsake forstyrrelser i bildene. Vi trenger derfor å vite om du har:

  • Pacemaker eller pacemakerledninger
  • Innoperert høreapparat (cochleaimplantat)
  • Klips på blodkar i hodet
  • Andre innopererte gjenstander i kroppen som kan være av metall (f.eks stent, plater, proteser, shunt, graft,hjerteklaffer, coiler eller lign.)
  • Metallsplint i øyet og eventuelle tidligere operasjoner i øyet
  • Tatoveringer
  • Infusjonspumpe (f.eks insulin eller morfin) eller nevrostimulator
  • Nevrostimulator
  • Arm‐, ben‐ eller leddproteser
  • Røykeplaster, smerteplaster

Sølvkompress og sinksalve som kan brukes på sår, kan også forstyrre bildetakingen på grunn av metallinnhold. Skal du undersøke hodet må øyenskygge fjernes, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene. Vi trenger også å vite om du er gravid (se nedenfor).

Hva du IKKE kan ha med inn i selve MR‐rommet

Metallgjenstander som f.eks. briller, kulepenner, nøkler, hårnåler, smykker og mobiltelefoner kan trekkes inn mot apparatet i stor fart og må fjernes før undersøkelsen starter. Det samme gjelder høreapparater og tannproteser som kan forstyrre magnetfeltet, fordi disse kan inneholde magnetisk metall. Piercinger bør fjernes da de kan bli varme. Klokker, bank‐ og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Personalet vil sørge for at disse gjenstandene oppbevares trygt i en sikkerhetsboks.

MR av barn

Undersøkelse av barn foregår på samme måte som på voksne, men med litt forskjellig tilpassing.

Barn til MR

Children and MRI

Klaustrofobi eller sterke smerter

Det er viktig å ligge helt stille under undersøkelsen. Det skjer at noen pasienter opplever en klaustrofobisk følelse når de ligger i en MR‐maskin. Hvis du har sterk klaustrofobi, kan du før undersøkelsen innta avslappende medisin. Hvis du har sterke smerter, kan du innta smertestillende medisin før undersøkelsen. I god tid før undersøkelsen må du selv avtale med henvisende lege om det er nødvendig å få skrevet ut medisin i forbindelse med dette. Radiologisk avdeling har vanligvis ikke medisiner tilgjengelig.

Gravid/ammende

Ved medisinsk hast gjøres MR av gravide pasienter. Men vi er særlig tilbakeholdne med MR-undersøkelse av gravide de 3 første månedene, selv om det IKKE er påvist skadelige virkninger av magnetfeltet eller radiobølgene.

Bruk av kontrast og overgang til morsmelk: MR-kontrast passerer, men effekt på barnet forventes ikke. Den generelle anbefalingen er at kvinnen stopper å amme (kaster melken) de neste 24 timer etter kontrastundersøkelse.

Narkose

MR‐undersøkelser kan i enkelte tilfeller utføres under narkose. Det skal i så fall brukes spesielt narkoseutstyr. MRundersøkelser av små barn blir ofte gjort i narkose. Gjerne link til barneprosedyrer

Påkledning

Klede med metall (til dømes BH, bukse med metallglidelås/naglar) må takast av før undersøkinga. Du vil få egna skjorte og/eller bukse. 

Mat, drikke og medisin

Du kan vanligvis spise, drikke og ta de medisiner som du pleier før undersøkelsen. Dersom du trenger å faste før undersøkelsen, vil du bli informert om dette i innkallingsbrevet som du får fra oss.

2. Under

Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en tunnel/hull i maskinen, som er åpen i begge ender og godt opplyst. Stillingen som du skal ligge i, er avhengig av hvilket område av kroppen som skal undersøkes.

Personalet sitter i et siderom og følger med hele tiden. Du får en liten ballong (ringeklokke) som du kan klemme på hvis du vil at vi skal komme inn til deg. Du kan dessuten få kontakt med personalet via en høyttaler og en mikrofon. Det er også mulig å ha med en følgeperson inn i MR-rommet. I noen tilfeller blir du bedt om å holde pusten i kortere tid. Mens bildeopptakene pågår, hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår fordi bildene blir uskarpe ved bevegelse. Du vil få utdelt ørepropper/øreklokker som demper bankelyden, og i noen av våre MR‐maskiner kan du høre på musikk.

Undersøkelsen er ikke forbundet med smerte, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig at vi hjelper deg med å finne en stilling som er behagelig. Hvis du skal ha kontrastvæske, får du et stikk i armen som ved en blodprøve.

3. Etter

Legen som har bestilt undersøkelsen får svar fra Radiologisk avdeling. Du får vite resultatet av undersøkelsen fra din egen lege etter avtale.

Ver merksam

Pasienter som har fått beroligende medikamenter kan ikke kjøre bil hjem selv. Dersom du skal til en undersøkelse hvor det er nødvendig å gi medisin for å dempe tarmbevegelser, vil du få informasjon i timetildelingsbrev/innkallingsbrev om selv ikke å kjøre bil hjem. Denne type medisin kan gi lette forbigående synsforstyrrelser.

Bivirkninger og komplikasjoner

Selve MR‐undersøkelsen gir ingen bivirkninger. Dersom det må gis kontrastvæske, kan dette en svært sjelden gang gi bivirkninger som f.eks. kvalme eller kløe i huden. Ta kontakt med lege dersom du får plagsomme utslett etter undersøkelsen. Pasienter med sterkt nedsatt nyrefunksjon må følges opp med blodprøve når det er gitt MR‐kontrastvæske. Det tas derfor også før undersøkelsen særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen.

Besøksadresse
Kysthospitalet i Hagevik
Sentralblokka
Voss Sjukehus
Radiologisk avdeling
Telefon
55 97 24 00
Telefaks 55 97 51 40
Mammografisenteret 55 97 40 00
Seksjon for barn 55 97 52 20 (kl. 08-14.30)
Kysthospitalet 56 56 59 40
måndag - fredag 08.00-15.00
MR-undersøking

 

Les meir om  Høyreprøve

Høyreprøve

Ei høyreprøve er ein subjektiv test der vi ønskjer å finne høyreterskelen din for ulike frekvensar. Det vil seie, den lydstyrka som såvidt er høyrbar.

1. Før

Undersøkinga krev inga førebuing.

2. Under

Høyreprøva er i to hovuddelar: rentoneaudiogram og taleaudiogram.

Ved rentoneaudiogram testar vi høyrselen ved frekvensar frå 125 - 8000 Hz, talefrekvensområdet er fortrinnsvis frå 500 - 4000 Hz. For kvar frekvens får du høyre forskjellige lydstyrkar (blir målt i dB = decibel) og skal signalisere ved å trykke på ein knapp kvar gong du høyrer ein lyd. På den måten finn vi fram til den svakaste lydstyrka du høyrer ved kvar frekvens, og det er uttrykk for høyreterskelen for kvar frekvens.

Ved taleaudiogram får du høyre forskjellige taleord ved kvar lydstyrke. Vi registrerer kor mange av taleorda du gjengir rett, og får då eit prosenttal for rette svar ved kvar lydstyrke.

3. Etter

Ut frå høyreprøva finn vi grad av høyrselstap. Etter høyretesten kan det vere behov for oppfølging med for eksempel tilpassing av høyreapparat. Dette er avhengig av kor stort høyrselstapet er.   

Ver merksam

Det er ingen risikoforhold eller komplikasjonar forbunde med denne undersøkinga.

Oppmøte
Når du kommer til Haukeland Universitetssykehus, ta heis nord til 2 etasje i Sentralblokken og gå til høyre. Henvend deg i resepsjonen ved Øre-nese-halspoliklinikken, Klinikk for hode hals. Du blir der vist vei til riktig venterom.
Sentralblokka
Besøksadresse
Haukelandsveien 22 (Google maps)
5021 Bergen
Telefon
55 97 50 00
Høyresentralen
Telefon
Tlf. Haukeland: 55972690 , Tlf. Møllendalsbakken: 55977490
Høyreprøve


 

Les mer om  Kalorisk prøve

Kalorisk prøve

 

Kalorisk prøve benyttes for å undersøke funksjonen til buegangene og balansenerven i det indre øret.

 

Undersøkelsen foregår ved at øregangen oppvarmes eller nedkjøles ved hjelp av vann eller luft. Dette utløser væskestrøm i buegangene i det indre øret og kan gi en følelse av svimmelhet samtidig som øynene begynner å bevege seg på en spesiell måte (nystagmus). Disse øyebevegelsene kan måles, og resultatet kan si noe om det foreligger en skade eller sykdom i det indre øret.

1. Før

 

  • Hvis du bruker medisin mot svimmelhet, må du ikke ta disse samme dagen som du skal til undersøkelse. 
  • Hvis du bruker medisiner, ta med en oppdatert medisinliste.
  • Undersøkelsen kan gi forbigående kvalme, det anbefales derfor å ikke spise umiddelbart før undersøkelsen.
  • Hvis du er plaget med ørevoks, kan du få dette fjernet før du kommer til undersøkelse. Dette kan du gjøre hos legen. Mye voks kan føre til feilaktige resultater.
  • Dersom du trenger ledsager til undersøkelsen, f.eks. på grunn av uttalte plager med svimmelhet eller dårlig balanse, bør du diskutere dette med fastlegen din i forkant av undersøkelsen.
  •  
  • Ikke bruk øyesminke når du kommer til undersøkelsen. Det kan gi forstyrrelse ved testen.
  • Du vil bli bedt om å fylle ut et spørreskjema før du kommer inn til timen.
  • Er du avhengig av lesebriller, må du ta disse med deg.

2. Under

 

Du kan få på deg videobriller som måler øyebevegelsene dine.

Under undersøkelsen blir øregangen oppvarmet eller nedkjølt ved hjelp av vann eller luft. Dette gjøres på begge sider. Stimuleringen foregår i 30-45 sekunder på hvert øre. Deretter observeres ufrivillige øyebevegelser (nystagmus).

Forbigående svimmelhet (1-2 minutter) er vanlig. Denne reaksjonen varierer fra person til person.

 

3. Etter

Etter undersøkelsen vil resultatene tolkes av lege.

Etter undersøkelsen kan du være i aktivitet som vanlig.

Vær oppmerksom

Undersøkelsen kan medføre forbigående kvalme og svimmelhet. Smerter i øret er uvanlig, men kan forekomme forbigående under stimuleringen med vann og luft.

Oppmøte
Når du kommer til Haukeland Universitetssykehus, ta heis nord til 2 etasje i Sentralblokken å gå til høyre. Henvend deg i resepsjonen ved Øre-nese-halspoliklinikken, Klinikk for hode hals. Du blir der vist vei til riktig venterom.
Sentralblokka
Besøksadresse
Haukelandsveien 22 (Google maps)
5021 Bergen
Telefon
55 97 50 00
Balanselaboratoriet
Telefon
55972700
måndag 08.00-15.30
tysdag 08.00-15.30
og 16.00-19.00
onsdag - fredag 08.00-15.30
Kalorisk prøve



 

Les mer om  Balanseplattform (stabilometri, posturografi)

Balanseplattform (stabilometri, posturografi)

En balanseplattform måler hvor stødig du klarer å stå i oppreist stilling samtidig som balansen utfordres på ulike måter. Undersøkelsen kan si noe om balansen din og om risiko for å falle. Balansen påvirkes av mange faktorer, inkludert synet, balanseorganet i øret, følelegemer i sener og ledd samt funksjonen til nervesystemet og muskulatur.

 

 

Undersøkelsen gjennomføres for å kartlegge balansen hos pasienter med svimmelhet og/eller balanseproblemer. Dersom du ikke klarer å stå oppreist uten støtte, vil denne undersøkelsen utgå.

1. Før

  • Hvis du bruker medisiner, ta gjerne med en oppdatert medisinliste
  • Hvis du bruker medisin mot svimmelhet, må du ikke ta disse samme dagen som du skal til undersøkelse. 

 

  • Du vil bli bedt om å fylle ut et spørreskjema før du kommer inn til timen. Er du avhengig av lesebriller, må du ta disse med deg.

2. Under

 

Du vil bli bedt om å stå så rolig som mulig på en plate (balanseplattform) som registrerer trykkforandringer. Plattformen kan være utformet på forskjellige måter.

Du kan bli bedt om å lukke øynene eller å se på objekter som beveger seg. Noen plattformer kan også bevege seg.

Seler eller rekkverk kan bli benyttet for å sikre deg mot fall når dette er nødvendig.

3. Etter

 

Etter undersøkelsen vil resultatene bli tolket av lege og eventuelt fysioterapeut. Du vil vanligvis få en legekonsultasjon for samtale, undersøkelse og behandling / rådgivning.

Du kan være i aktivitet som vanlig etter undersøkelsen.


 

Oppmøte
Når du kommer til Haukeland Universitetssykehus henvender du deg i resepsjonen ved Øre-nese-halspoliklinikken, Klinikk for hode hals, i 2. etasje i Sentralblokken. Du blir der vist vei til riktig venterom.
Sentralblokka
Besøksadresse
Haukelandsveien 22 (Google maps)
5021 Bergen
Telefon
55 97 50 00
Balanselaboratoriet
Telefon
55972700
måndag 08.00-15.30
tysdag 08.00-15.30
og 16.00-19.00
onsdag - fredag 08.00-15.30

 

Les meir om  Undersøkelse av øyebevegelser

Undersøkelse av øyebevegelser

Undersøkelse av øyebevegelser kan brukes til å avdekke enkelte sykdommer i lillehjernen og hjernestammen.

Undersøkelsen går ut på at du skal følge et objekt i bevegelse, mens øyebevegelsene dine måles.

1. Før

  • Ikke bruk øyesminke når du kommer til undersøkelsen. Det kan gi forstyrrelse ved testen.
  • Du vil bli bedt om å fylle ut et spørreskjema før du kommer inn til timen. Er du avhengig av lesebriller, må du ta disse med deg. 
  • Det er vanlig at det blir foretatt en høreprøve i forbindelsen med denne undersøkelsen. Du får beskjed hvis dette er aktuelt.
  • Hvis du bruker medisin mot svimmelhet, må du ikke ta disse den samme dagen som du skal til undersøkelse
    • Hvis du bruker medisiner, ta med en oppdatert medisinliste

 

 

2. Under

Du kan få videobriller på deg før undersøkelsen starter. Vanligvis sitter du i en stol.

Under testen skal du følge et objekt fremfor deg med blikket uten å bevege på hodet.

Undersøkelsen er delt inn i to deltester.

Følgetest går ut på at du skal følge et objekt som beveger seg jevnt fra side til side.

Sakkadetest går ut på at du følger et objekt som flytter seg raskt fra sted til sted.

Det er viktig at du konsentrerer deg og fokuserer på objektet. Dine øyebevegelser blir målt av en maskin.

Det er vanlig at denne undersøkelsen blir utført som et ledd i utredningen sammen med andre tester av for eksempel hørsel- og balanseorgan.

3. Etter

Legen vil tolke resultatene. Du kan være i aktivitet som vanlig etter undersøkelsen.

Oppmøte

Når du kommer til Haukeland Universitetssykehus, ta heis nord til 2 etasje i Sentralblokken og gå til høyre. Henvend deg i resepsjonen ved Øre-nese-halspoliklinikken, Klinikk for hode hals. Du blir der vist vei til riktig venterom.

Sentralblokka
Besøksadresse
Haukelandsveien 22 (Google maps)
5021 Bergen
Telefon
55 97 50 00
Balanselaboratoriet
Telefon
55972700
måndag 08.00-15.30
tysdag 08.00-15.30
og 16.00-19.00
onsdag - fredag 08.00-15.30


 

Les meir om  Undersøkelse av posisjonsnystagmus

Undersøkelse av posisjonsnystagmus

Undersøkelsen gjennomføres for blant annet å påvise krystallsyke.

Dette er en test som utføres for å undersøke om pasienten har ufrivillige øyebevegelser og svimmelhet knyttet til stillingsendringer.

1. Før

  • Hvis du bruker medisin mot svimmelhet, må du ikke ta disse den samme dagen som du skal til undersøkelse. 
  • Hvis du bruker medisiner, ta med en oppdatert medisinliste.

 

 

  • Ikke bruk øyesminke når du kommer til undersøkelsen. Det kan gi forstyrrelse ved testen.
  • Du vil bli bedt om å fylle ut et spørreskjema før du kommer inn til timen. Er du avhengig av lesebriller, må du ta disse med deg. 
  • Det er vanlig at det blir foretatt en høreprøve i forbindelsen med denne undersøkelsen. Du får beskjed hvis dette er aktuelt.

2. Under

Du får videobriller på deg før undersøkelsen starter. Vanligvis ligger du rolig i seng eller stol mens undersøkelsen pågår.

Et deksel plasseres over brillene dine.

Under testen skal du i liggende stilling snu på hode. Høyre, venstre og fremover. Øyebevegelsene dine blir målt i 40 sekunder etter hver stillingsforandring. Det er viktig at du holder øyene dine åpne og blunker så lite som mulig mens øyebevegelsene dine blir målt.

Forbigående svimmelhet kan forekomme.

Det er vanlig at denne undersøkelsen fungerer som et ledd i utredningen og utføres sammen med andre tester av balanseorganet.

3. Etter

Legen vil tolke resultatene. Du kan være i aktivitet som vanlig etter undersøkelsen.

Oppmøte
Når du kommer til Haukeland Universitetssykehus henvender du deg i resepsjonen ved Øre-nese-halspoliklinikken, Klinikk for hode hals, i 2. etasje i Sentralblokken. Du blir der vist vei til riktig venterom.
Sentralblokka
Besøksadresse
Haukelandsveien 22 (Google maps)
5021 Bergen
Telefon
55 97 50 00
Balanselaboratoriet
Telefon
55972700
måndag 08.00-15.30
tysdag 08.00-15.30
og 16.00-19.00
onsdag - fredag 08.00-15.30

 

2. Behandling

 

Behandlingen av vestibularisschwannom kan gis på tre forskjellige måter. Det er svulststørrelsen som avgjør hva slags behandling man skal ha.

  1. Små svulster: Observasjon med MR-undersøkelser
  2. Mellomstore svulster: Gammakniv
  3. Store svulster: Operasjon

Små svulster

Alle svulster må ha vokst for å oppstå, men likevel viser det seg at vekstevnen hos vestibularisschwannomer er svært lav. Omtrent halvparten av små svulster har uendret størrelse i årevis etter at de blir oppdaget, kanskje i resten av pasientens levetid. Pasienter med små svulster som ikke viser tegn til vekst ved gjentatte MR-undersøkelser, blir derfor vanligvis anbefalt videre kontroll uten aktiv behandling. MR- undersøkelser tas årlig på hjemsted i 10 år fra diagnosetidspunkt. Dersom pasienten har svært plagsomme symptomer, kan man i noen sjeldne tilfeller anbefale behandling også ved små svulster.

Mellomstore svulster

Dersom svulstens diameter er over 20 millimeter anbefaler vi
behandling. Førstevalget er vanligvis behandling med strålekniv, også kalt gammakniv. Dette er en form for strålebehandling.

Store svulster

Når det gjelder store svulster (over 25-30 millimeter), anbefaler vi som regel operasjon. Dette fordi store svulster opptar plass i kraniet slik at de trykker på lillehjernen og hjernestammen. Dette kan gi helseplager i form av økende gangproblemer og ustøhet.
Vår behandlingsstrategi baserer seg både på egne vitenskapelige studier over mange år, og på anbefalinger i internasjonal litteratur.

3. Oppfølging

 

Uavhengig av behandlingsmetode er oppfølging viktig. Oppfølging skjer på hjemstedet eller i noen tilfeller hos oss. Pasienter som opereres blir rutinemessig fulgt opp hos oss den første tiden. Alle pasienter blir kontrollert med MR-undersøkelser i opp til 10 år.

Pasient- og pårørendeopplæring arrangeres flere ganger årlig på Haukeland universitetssjukehus. Kurset går over 2 dager og har fokus på informasjon, mestring og fysisk trening. Det å treffe andre i samme situasjon er for mange også svært nyttig.

Fysisk aktivitet

Pasienter med vestibularisschwannom har godt av å være i fysisk aktivitet hver dag.

Treningsinnhold, aktivitet og mengde vil variere og må tilpasses hver enkelt. Et spesialtilpasset treningsprogram fra fysioterapeut kan være til god hjelp. Du kan be om henvisning til fysioterapi hos din egen lege.

fastlege eller anna helsetjenste overtek som primærkontakt

Arrangement

  • Svulst på balansenerven

    Kurset er for personar med følgeplagar av svulst på balansenerven og pårørande. Med økt kunnskap får du betre føresetnad for å leve med sjukdommen i kvardagen. Her møter du også andre i same situasjon.

Kontakt

Kontaktinformasjon

Oppmøte skjer på Nevrokirurgisk eller Øre-nese-hals avdeling. Det fremgår i innkallingsbrevet hvor du skal møte opp.

Er du usikker ta kontakt med felleskoordinator på telefon nummer 55 97 56 91.

Nasjonal behandlingstjeneste for vestibularisschwannom
Telefon
55 97 56 91
måndag 08.00-12.00
tysdag Stengt
onsdag 08.00-12.00
torsdag Stengt
fredag 08.00-12.00
E-post

Praktisk informasjon

Resepsjon

I tillegg til resepsjonen i foajeen i Sentralblokka (bildet), har alle poliklinikkane på sjukehuset eigen resepsjon. Her kan du få hjelp med alt frå betaling til bestilling av transport.

​​​​​​​​Besøke pasientar
Skal du besøke ein pasient? Vi kan gi deg informasjon om kvar du finn dei ulike avdelingane og sengepostane på sjukehusområdet.


Betale eigendel
Du kan betale eigendel for polikliniske konsultasjonar i resepsjonen mellom klokka 07.00 og 21.00. Ver merksam på at poliklinikkane berre tar imot betaling med kort.


Bestille drosje
Om du ønskjer det, hjelper vi deg gjerne med å bestille drosje. Berre ta kontakt i resepsjonen.


Resepsjonen i foajeen i Sentralblokka er døgnbemanna og hjelper deg i tillegg med:

Lån av rullestol
Resepsjonen låner ut rullestolar til bruk på sjukehuset. For lån av rullestol er det 200 kroner i depositum. ​

Følgeteneste
Vi tilbyr følgeteneste, der ein tilsett kan følge deg til og frå poliklinikkane, til røntgen og til Laboratorium for klinisk biokjemi. Vi har også rullestol om du treng det.

Følgeteneste har vi frå klokka 07.00 til 15.00. Direkte telefonnummer til følgetenesta er 55 97 20 06.

Oppbevaringsboksar
Vi har oppbevaringsboksar, om du treng dette. Avhengig av storleik på boksen, kostar dette 20 eller 30 kr. per døgn.

Hittegods
Vi tar imot hittegods, og leverer ut hittegods dersom dette er levert same dag eller same helg. Etter dette blir hittegodset levert til Drift/teknisk kundesenter.​​

Trådlaust internett

​Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sjukehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Opne nettlesaren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer, Edge etc.) og du får opp ei påloggingsside.

Ny brukar

  • Du må registrere deg.
  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og aksepter vilkåra for bruk av gjestenettet.
  • Du vil motta ein SMS og blir automatisk sendt til påloggingssida. No kan du logge inn med mobilnummeret og skrive inn passordet du har mottatt på SMS.

Tilgangen du får til internett varer i 31 dagar. Etter dette må du registrere deg på ny.  

Om du forlet sjukehusområdet og kjem tilbake innan 31 dagar etter du registrerte deg, kjem du rett inn på gjestenettet utan å registrere deg på ny.

Du kan bruke same pålogginga på anna PC / nettbrett / telefon ved å trykke på lenka «logge inn her» på velkomstsida utan å måtte opprette ekstra konto.

Sikkerheit
Årsaka til at du må logge inn er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket. Sjukehuset nyttar same type løysing som finst på flyplassar og hotell. ​