Svimmelhet og balanseforstyrrelser

Behandlingsprogram, Balanselaboratoriet

Svimmelhet er en følelse av ustøhet som ofte ledsages av en fornemmelse av bevegelse inne i hodet. Svimmelhet har mange ulike årsaker.

Les mer om Svimmelhet
Informasjon fra helsenorge.no

Svimmelhet

Svimmelhet er en følelse av ustøhet, der du ofte får en fornemmelse av at hodet eller omgivelsene beveger seg. En slik bevegelsesillusjon kalles også vertigo. Svimmelhet har mange ulike årsaker.

​​​​​Svimmelhet kan være en normal reaksjon på en unormal situasjon. Den kan skyldes uvante bevegelser, uvante synsinntrykk, tretthet, usikkerhet eller sterke følelser. I disse tilfellene er svimmelheten kortvarig, og du vet vanligvis hvorfor du blir svimmel.

Andre ganger kan svimmelheten oppstå spontant uten noen åpenbar årsak, eller som en unormal reaksjon i en normal situasjon. Det vil si at du føler deg svimmel i situasjoner som tidligere ikke medførte noe problem. I så fall bør du oppsøke lege. Ved kraftige symptomer som oppstår akutt, bør du raskt ta kontakt med helsevesenet, enten fastlege eller legevakt.

Mange lurer på om svimmelhet kan skyldes noe galt med hjertet eller en sykdom i hjernen. Dette er imidlertid sykdommer som også fører med seg andre symptomer i tillegg til svimmelhet. 

I noen tilfeller vil fastlegen vurdere at du bør legges inn på sykehus umiddelbart for å avklare diagnosen, men som oftest er det mindre hast, og eventuelle tilleggsundersøkelser kan da vente til senere. I noen tilfeller kan det være nødvendig med henvisning til spesialistundersøkelse.

Noen opplever balanseproblemer uten å føle seg svimmel i hodet. I så fall har du ikke ubehag så lenge du ligger eller sitter, men problemene oppstår når du skal stå eller gå. I verste fall kan balanseproblemene føre til fallskader. Nesten alle sykdommer i nervesystemet og mange sykdommer i muskel-skjelettsystemet kan gi dårlig balanse. Dette er sykdommer som blir vanligere etterhvert som vi blir eldre. Det er viktig å finne årsaken til balanseproblemene, og ta forholdsregler for å hindre fall.

Balansesystemet

Uten at vi tenker over det, utfører hjernen vår hele tiden kompliserte beregninger for at vi skal holde oss oppreist og bevege oss. For å klare dette, mottar hjernen en konstant strøm av informasjon fra sanseorganene om kroppens stilling og bevegelse i rommet. Hjernen får denne informasjonen på tre forskjellige måter:

  • Synet er svært viktig for vår oppfatning av rommet rundt oss. I tillegg gir synet beskjed til hjernen når hodet beveger på seg.
  • Balanseorganet sitter i det indre øret, og sender informasjon til hjernen om hodets stilling og bevegelser i rommet.
  • Følelegemer i hud, sener og ledd forteller hjernen hvordan vi beveger på armer og ben og hvor kroppens tyngdepunkt befinner seg i forhold til føttene.

Vi blir først bevisst på vår balanse når noe er galt eller uvant. Svimmelhet skyldes ofte at signalene vi mottar fra syn og balanseorganer ikke stemmer overens eller er uvante. Hva som oppfattes som uvant er i stor grad avhengig av våre erfaringer og varierer mye fra person til person.

Balansesystemet vårt har en fantastisk evne til å tilpasse seg. Dette skyldes dels at hjernen vår hele tiden er i forandring og kan erstatte ødelagte koblinger. I tillegg baserer balansesystemet seg på flere sanseorganer. Dersom ett av dem skades, kan du ofte trene opp bruken av de andre slik at balansen etter en tid blir bra igjen.

Les mer om Svimmelhet (helsenorge.no)

Innledning

Når svimmelhet oppstår plutselig og uventet, er rask legeundersøkelse viktig, blant annet for å avklare om symptomene kan skyldes alvorlig sykdom. Ofte kan dette avklares raskt, men selv om det ikke er noe alvorlig, kan svimmelhet i noen tilfeller vare lenge og oppleves som svært plagsomt for pasienten.

Henvisning og vurdering

Både fastleger og spesialistleger kan henvise deg til denne utredningen/behandlingen.

1. Utredning

Vi anbefaler alle å starte utredningen hos fastlege evt legevakt, som vurderer om du trenger ytterligere undersøkelser hos spesialist, f.eks. øre-nese-halslege eller nevrolog.

Det viktigste for legen er den beskrivelsen du gir av plagene dine, eventuelt hvilke sykdommer du har og om du står på noen medisiner som kan gi svimmelhet. I tillegg er følgende undersøkelser vanlige:

  • Lytte på hjertet, måle blodtrykk og puls
  • Undersøkelse av nervesystemet (koordinasjon, følelse, kraft og tempo i ben og armer)
  • Undersøkelse av balansesystemet (balanse, øyebevegelser, nystagmus)
  • Blodprøver

Utredningen avhenger av dine symptomer og av hva fastlegen finner ved sine innledende undersøkelser.

En spesialist vil på samme måte som fastlegen legge stor vekt på hva du kan fortelle om svimmelheten, når og hvordan den oppsto, og om du merket andre symptomer samtidig. En øre-nese-halsspesialist vil fokusere på sykdommer i balanseorganet i det indre øret. Du får utført en generell undersøkelse av øre, nese og hals samt høreprøve og noen enkle undersøkelser av balansesystemet. Undersøkelser av øyebevegelsene er særlig viktige for å avdekke sykdommer i det indre øret. Noen leger har spesialutstyr (videobriller, elektroder) som gjør det lettere å undersøke øyebevegelsene dine.

En nevrolog vil fokusere mer på hvordan hjernen og resten av nervesystemet fungerer. Du får utført en generell undersøkelse av nervesystemets forskjellige deler. Dette er viktig ettersom nesten alle sykdommer i nervesystemet kan føre til balanseproblemer.

I noen tilfeller er det nødvendig å bestille bilder av hodet og det indre øret i utredningen av svimmelhet.

En hjertelege vil fokusere på hvordan hjertet og blodsirkulasjonen fungerer. Forstyrrelser i sirkulasjonssystemet, for eksempel blodtrykksfall eller hjerterytmeforstyrrelser, kan være en årsak til svimmelhet. 

Det er ikke alltid like lett å finne årsaken til svimmelheten. Utredningen gir økt forståelse for årsakssammenhenger, og du vil kunne få råd om øvelser for å mestre problemet.

Noen aktuelle utredninger:

Les meir om Høyreprøve

Høyreprøve

Ei høyreprøve er ein subjektiv test der vi ønskjer å finne høyreterskelen din for ulike frekvensar. Det vil seie, den lydstyrka som såvidt er høyrbar.

  1. Før

    Undersøkinga krev inga førebuing.

  2. Under

    Høyreprøva er i to hovuddelar: rentoneaudiogram og taleaudiogram.

    Ved rentoneaudiogram testar vi høyrselen ved frekvensar frå 125 - 8000 Hz, talefrekvensområdet er fortrinnsvis frå 500 - 4000 Hz. For kvar frekvens får du høyre forskjellige lydstyrkar (blir målt i dB = decibel) og skal signalisere ved å trykke på ein knapp kvar gong du høyrer ein lyd. På den måten finn vi fram til den svakaste lydstyrka du høyrer ved kvar frekvens, og det er uttrykk for høyreterskelen for kvar frekvens.

    Ved taleaudiogram får du høyre forskjellige taleord ved kvar lydstyrke. Vi registrerer kor mange av taleorda du gjengir rett, og får då eit prosenttal for rette svar ved kvar lydstyrke.

  3. Etter

    Ut frå høyreprøva finn vi grad av høyrselstap. Etter høyretesten kan det vere behov for oppfølging med for eksempel tilpassing av høyreapparat. Dette er avhengig av kor stort høyrselstapet er.   

Ver merksam

Det er ingen risikoforhold eller komplikasjonar forbunde med denne undersøkinga.

Gå til Høyreprøve

Avdeling
Høyresentralen
Stad
Sentralblokka
Oppmøte
Når du kommer til Haukeland Universitetssykehus, ta heis nord til 2 etasje i Sentralblokken og gå til høyre. Henvend deg i resepsjonen ved Øre-nese-halspoliklinikken, Klinikk for hode hals. Du blir der vist vei til riktig venterom.

 

Les mer om Balanseplattform (stabilometri, posturografi)

Balanseplattform (stabilometri, posturografi)

En balanseplattform måler hvor stødig du klarer å stå i oppreist stilling samtidig som balansen utfordres på ulike måter. Undersøkelsen kan si noe om balansen din og om risiko for å falle. Balansen påvirkes av mange faktorer, inkludert synet, balanseorganet i øret, følelegemer i sener og ledd samt funksjonen til nervesystemet og muskulatur.

 

 

Undersøkelsen gjennomføres for å kartlegge balansen hos pasienter med svimmelhet og/eller balanseproblemer. Dersom du ikke klarer å stå oppreist uten støtte, vil denne undersøkelsen utgå.

  1. Før

    • Hvis du bruker medisiner, ta gjerne med en oppdatert medisinliste
    • Hvis du bruker medisin mot svimmelhet, må du ikke ta disse samme dagen som du skal til undersøkelse. 

     

    • Du vil bli bedt om å fylle ut et spørreskjema før du kommer inn til timen. Er du avhengig av lesebriller, må du ta disse med deg.

  2. Under

     

    Du vil bli bedt om å stå så rolig som mulig på en plate (balanseplattform) som registrerer trykkforandringer. Plattformen kan være utformet på forskjellige måter.

    Du kan bli bedt om å lukke øynene eller å se på objekter som beveger seg. Noen plattformer kan også bevege seg.

    Seler eller rekkverk kan bli benyttet for å sikre deg mot fall når dette er nødvendig.

  3. Etter

     

    Etter undersøkelsen vil resultatene bli tolket av lege og eventuelt fysioterapeut. Du vil vanligvis få en legekonsultasjon for samtale, undersøkelse og behandling / rådgivning.

    Du kan være i aktivitet som vanlig etter undersøkelsen.


     

Gå til Balanseplattform (stabilometri, posturografi)

Avdeling
Balanselaboratoriet
Sted
Sentralblokka
Oppmøte
Når du kommer til Haukeland Universitetssykehus henvender du deg i resepsjonen ved Øre-nese-halspoliklinikken, Klinikk for hode hals, i 2. etasje i Sentralblokken. Du blir der vist vei til riktig venterom.
Les meir om Undersøkelse av posisjonsnystagmus

Undersøkelse av posisjonsnystagmus

Undersøkelsen gjennomføres for blant annet å påvise krystallsyke.

Dette er en test som utføres for å undersøke om pasienten har ufrivillige øyebevegelser og svimmelhet knyttet til stillingsendringer.

  1. Før

    • Hvis du bruker medisin mot svimmelhet, må du ikke ta disse den samme dagen som du skal til undersøkelse. 
    • Hvis du bruker medisiner, ta med en oppdatert medisinliste.

     

     

    • Ikke bruk øyesminke når du kommer til undersøkelsen. Det kan gi forstyrrelse ved testen.
    • Du vil bli bedt om å fylle ut et spørreskjema før du kommer inn til timen. Er du avhengig av lesebriller, må du ta disse med deg. 
    • Det er vanlig at det blir foretatt en høreprøve i forbindelsen med denne undersøkelsen. Du får beskjed hvis dette er aktuelt.

  2. Under

    Du får videobriller på deg før undersøkelsen starter. Vanligvis ligger du rolig i seng eller stol mens undersøkelsen pågår.

    Et deksel plasseres over brillene dine.

    Under testen skal du i liggende stilling snu på hode. Høyre, venstre og fremover. Øyebevegelsene dine blir målt i 40 sekunder etter hver stillingsforandring. Det er viktig at du holder øyene dine åpne og blunker så lite som mulig mens øyebevegelsene dine blir målt.

    Forbigående svimmelhet kan forekomme.

    Det er vanlig at denne undersøkelsen fungerer som et ledd i utredningen og utføres sammen med andre tester av balanseorganet.

  3. Etter

    Legen vil tolke resultatene. Du kan være i aktivitet som vanlig etter undersøkelsen.

Gå til Undersøkelse av posisjonsnystagmus

Avdeling
Balanselaboratoriet
Stad
Sentralblokka
Oppmøte
Når du kommer til Haukeland Universitetssykehus henvender du deg i resepsjonen ved Øre-nese-halspoliklinikken, Klinikk for hode hals, i 2. etasje i Sentralblokken. Du blir der vist vei til riktig venterom.
Les meir om Undersøkelse av øyebevegelser

Undersøkelse av øyebevegelser

Undersøkelse av øyebevegelser kan brukes til å avdekke enkelte sykdommer i lillehjernen og hjernestammen.

Undersøkelsen går ut på at du skal følge et objekt i bevegelse, mens øyebevegelsene dine måles.

  1. Før

    • Ikke bruk øyesminke når du kommer til undersøkelsen. Det kan gi forstyrrelse ved testen.
    • Du vil bli bedt om å fylle ut et spørreskjema før du kommer inn til timen. Er du avhengig av lesebriller, må du ta disse med deg. 
    • Det er vanlig at det blir foretatt en høreprøve i forbindelsen med denne undersøkelsen. Du får beskjed hvis dette er aktuelt.
    • Hvis du bruker medisin mot svimmelhet, må du ikke ta disse den samme dagen som du skal til undersøkelse
      • Hvis du bruker medisiner, ta med en oppdatert medisinliste

     

     

  2. Under

    Du kan få videobriller på deg før undersøkelsen starter. Vanligvis sitter du i en stol.

    Under testen skal du følge et objekt fremfor deg med blikket uten å bevege på hodet.

    Undersøkelsen er delt inn i to deltester.

    Følgetest går ut på at du skal følge et objekt som beveger seg jevnt fra side til side.

    Sakkadetest går ut på at du følger et objekt som flytter seg raskt fra sted til sted.

    Det er viktig at du konsentrerer deg og fokuserer på objektet. Dine øyebevegelser blir målt av en maskin.

    Det er vanlig at denne undersøkelsen blir utført som et ledd i utredningen sammen med andre tester av for eksempel hørsel- og balanseorgan.

  3. Etter

    Legen vil tolke resultatene. Du kan være i aktivitet som vanlig etter undersøkelsen.

Gå til Undersøkelse av øyebevegelser

Avdeling
Balanselaboratoriet
Stad
Sentralblokka
Oppmøte

Når du kommer til Haukeland Universitetssykehus, ta heis nord til 2 etasje i Sentralblokken og gå til høyre. Henvend deg i resepsjonen ved Øre-nese-halspoliklinikken, Klinikk for hode hals. Du blir der vist vei til riktig venterom.

 

Les mer om Kalorisk prøve

Kalorisk prøve

 

Kalorisk prøve benyttes for å undersøke funksjonen til buegangene og balansenerven i det indre øret.

 

Undersøkelsen foregår ved at øregangen oppvarmes eller nedkjøles ved hjelp av vann eller luft. Dette utløser væskestrøm i buegangene i det indre øret og kan gi en følelse av svimmelhet samtidig som øynene begynner å bevege seg på en spesiell måte (nystagmus). Disse øyebevegelsene kan måles, og resultatet kan si noe om det foreligger en skade eller sykdom i det indre øret.

  1. Før

     

    • Hvis du bruker medisin mot svimmelhet, må du ikke ta disse samme dagen som du skal til undersøkelse. 
    • Hvis du bruker medisiner, ta med en oppdatert medisinliste.
    • Undersøkelsen kan gi forbigående kvalme, det anbefales derfor å ikke spise umiddelbart før undersøkelsen.
    • Hvis du er plaget med ørevoks, kan du få dette fjernet før du kommer til undersøkelse. Dette kan du gjøre hos legen. Mye voks kan føre til feilaktige resultater.
    • Dersom du trenger ledsager til undersøkelsen, f.eks. på grunn av uttalte plager med svimmelhet eller dårlig balanse, bør du diskutere dette med fastlegen din i forkant av undersøkelsen.
    •  
    • Ikke bruk øyesminke når du kommer til undersøkelsen. Det kan gi forstyrrelse ved testen.
    • Du vil bli bedt om å fylle ut et spørreskjema før du kommer inn til timen.
    • Er du avhengig av lesebriller, må du ta disse med deg.

  2. Under

     

    Du kan få på deg videobriller som måler øyebevegelsene dine.

    Under undersøkelsen blir øregangen oppvarmet eller nedkjølt ved hjelp av vann eller luft. Dette gjøres på begge sider. Stimuleringen foregår i 30-45 sekunder på hvert øre. Deretter observeres ufrivillige øyebevegelser (nystagmus).

    Forbigående svimmelhet (1-2 minutter) er vanlig. Denne reaksjonen varierer fra person til person.

     

  3. Etter

    Etter undersøkelsen vil resultatene tolkes av lege.

    Etter undersøkelsen kan du være i aktivitet som vanlig.

Vær oppmerksom

Undersøkelsen kan medføre forbigående kvalme og svimmelhet. Smerter i øret er uvanlig, men kan forekomme forbigående under stimuleringen med vann og luft.

Gå til Kalorisk prøve

Avdeling
Balanselaboratoriet
Sted
Sentralblokka
Oppmøte
Når du kommer til Haukeland Universitetssykehus, ta heis nord til 2 etasje i Sentralblokken å gå til høyre. Henvend deg i resepsjonen ved Øre-nese-halspoliklinikken, Klinikk for hode hals. Du blir der vist vei til riktig venterom.

 

Les mer om Hodeimpulstest (HIT)

Hodeimpulstest (HIT)

 

Hodeimpulstest (HIT) er en enkel metode for å undersøke hvordan balanseorganet og balansenerven fungerer.

 

Øynene våre er på samme måte som moderne videokameraer, utstyrt med en billedstabiliseringsfunksjon. Når hodet dreies raskt til siden, oppfattes bevegelsen av buegangene i det indre øret, og signal går til hjernen om at øynene må bevege seg i motsatt retning. Dette skjer lynraskt, og er viktig for at vi skal kunne se skarpt samtidig som vi beveger på hodet, for eksempel når vi går eller løper. Det indre øret er altså viktig også for synet vårt.

  1. Før

     

    Det er ingen spesielle forberedelser til denne undersøkelsen.

  2. Under

     

    Undersøkelsen skjer ved at legen holder hodet ditt mellom hendene og beveger hodet med små, men raske bevegelser i forskjellige retninger. Under undersøkelsen skal du feste blikket på et punkt og øyebevegelsene dine observeres eller måles ved hjelp av høyhastighetsvideo.

    Hodeimpulstest kan gjøres som del av en legeundersøkelse. Legekonsultasjonen tar vanligvis 30-45 minutter.

    Hodeimpulstest kan utføres ved hjelp av høyhastighetsvideo. Du vil da ha på deg briller med et lite videokamera under undersøkelsen.

  3. Etter

     

    Resultatene av undersøkelsen tolkes av legen, som vil gi råd om videre tiltak.

Vær oppmerksom

 

Det er ingen spesielle risikofaktorer ved undersøkelsen. Forbigående uvelhet kan forekomme.

Gå til Hodeimpulstest (HIT)

Avdeling
Balanselaboratoriet
Sted
Sentralblokka
Oppmøte
Når du kommer til Haukeland Universitetssykehus henvender du deg i resepsjonen ved Øre-nese-halspoliklinikken, Klinikk for hode hals, i 2. etasje i Sentralblokken. Du blir der vist vei til riktig venterom.
Les meir om CT

 

Les meir om MR-undersøking

MR-undersøking

MR er en undersøkelse hvor det ved hjelp av et kraftig magnetfelt, radiobølger og datamaskin kan fremstilles digitale bilder av kroppen i ulike plan. Det brukes ikke røntgenstråler ved denne type undersøkelse. Stort sett kan alle deler av kroppen undersøkes med MR‐teknikk.

Undersøkelsen gjennomføres for å stille diagnose, kartlegge sykdommens utbredelse eller vurdere effekten av en behandling. Den kan også brukes for anatomisk kartlegging, for eksempel før stråleterapi.

MR‐undersøkelsen gir mange bilder (snittbilder) av det anatomiske området som skal undersøkes og kan også gi en 3‐dimensjonal fremstilling av anatomien. MR‐undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

  1. Før

    Ved ankomst til MR‐området, vil du bli stilt en del spørsmål muntlig for kontroll. Gjenstander av metall kan bli påvirket av det kraftige magnetfeltet eller forårsake forstyrrelser i bildene. Vi trenger derfor å vite om du har:

    • Pacemaker eller pacemakerledninger
    • Innoperert høreapparat (cochleaimplantat)
    • Klips på blodkar i hodet
    • Andre innopererte gjenstander i kroppen som kan være av metall (f.eks stent, plater, proteser, shunt, graft,hjerteklaffer, coiler eller lign.)
    • Metallsplint i øyet og eventuelle tidligere operasjoner i øyet
    • Tatoveringer
    • Infusjonspumpe (f.eks insulin eller morfin) eller nevrostimulator
    • Nevrostimulator
    • Arm‐, ben‐ eller leddproteser
    • Røykeplaster, smerteplaster

    Sølvkompress og sinksalve som kan brukes på sår, kan også forstyrre bildetakingen på grunn av metallinnhold. Skal du undersøke hodet må øyenskygge fjernes, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene. Vi trenger også å vite om du er gravid (se nedenfor).

    Hva du IKKE kan ha med inn i selve MR‐rommet

    Metallgjenstander som f.eks. briller, kulepenner, nøkler, hårnåler, smykker og mobiltelefoner kan trekkes inn mot apparatet i stor fart og må fjernes før undersøkelsen starter. Det samme gjelder høreapparater og tannproteser som kan forstyrre magnetfeltet, fordi disse kan inneholde magnetisk metall. Piercinger bør fjernes da de kan bli varme. Klokker, bank‐ og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Personalet vil sørge for at disse gjenstandene oppbevares trygt i en sikkerhetsboks.

    MR av barn

    Undersøkelse av barn foregår på samme måte som på voksne, men med litt forskjellig tilpassing.

    Barn til MR

    Children and MRI

    Klaustrofobi eller sterke smerter

    Det er viktig å ligge helt stille under undersøkelsen. Det skjer at noen pasienter opplever en klaustrofobisk følelse når de ligger i en MR‐maskin. Hvis du har sterk klaustrofobi, kan du før undersøkelsen innta avslappende medisin. Hvis du har sterke smerter, kan du innta smertestillende medisin før undersøkelsen. I god tid før undersøkelsen må du selv avtale med henvisende lege om det er nødvendig å få skrevet ut medisin i forbindelse med dette. Radiologisk avdeling har vanligvis ikke medisiner tilgjengelig.

    Gravid/ammende

    Ved medisinsk hast gjøres MR av gravide pasienter. Men vi er særlig tilbakeholdne med MR-undersøkelse av gravide de 3 første månedene, selv om det IKKE er påvist skadelige virkninger av magnetfeltet eller radiobølgene.

    Bruk av kontrast og overgang til morsmelk: MR-kontrast passerer, men effekt på barnet forventes ikke. Den generelle anbefalingen er at kvinnen stopper å amme (kaster melken) de neste 24 timer etter kontrastundersøkelse.

    Narkose

    MR‐undersøkelser kan i enkelte tilfeller utføres under narkose. Det skal i så fall brukes spesielt narkoseutstyr. MRundersøkelser av små barn blir ofte gjort i narkose. Gjerne link til barneprosedyrer

    Påkledning

    Klede med metall (til dømes BH, bukse med metallglidelås/naglar) må takast av før undersøkinga. Du vil få egna skjorte og/eller bukse. 

    Mat, drikke og medisin

    Du kan vanligvis spise, drikke og ta de medisiner som du pleier før undersøkelsen. Dersom du trenger å faste før undersøkelsen, vil du bli informert om dette i innkallingsbrevet som du får fra oss.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en tunnel/hull i maskinen, som er åpen i begge ender og godt opplyst. Stillingen som du skal ligge i, er avhengig av hvilket område av kroppen som skal undersøkes.

    Personalet sitter i et siderom og følger med hele tiden. Du får en liten ballong (ringeklokke) som du kan klemme på hvis du vil at vi skal komme inn til deg. Du kan dessuten få kontakt med personalet via en høyttaler og en mikrofon. Det er også mulig å ha med en følgeperson inn i MR-rommet. I noen tilfeller blir du bedt om å holde pusten i kortere tid. Mens bildeopptakene pågår, hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår fordi bildene blir uskarpe ved bevegelse. Du vil få utdelt ørepropper/øreklokker som demper bankelyden, og i noen av våre MR‐maskiner kan du høre på musikk.

    Undersøkelsen er ikke forbundet med smerte, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig at vi hjelper deg med å finne en stilling som er behagelig. Hvis du skal ha kontrastvæske, får du et stikk i armen som ved en blodprøve.

  3. Etter

    Legen som har bestilt undersøkelsen får svar fra Radiologisk avdeling. Du får vite resultatet av undersøkelsen fra din egen lege etter avtale.

Ver merksam

Pasienter som har fått beroligende medikamenter kan ikke kjøre bil hjem selv. Dersom du skal til en undersøkelse hvor det er nødvendig å gi medisin for å dempe tarmbevegelser, vil du få informasjon i timetildelingsbrev/innkallingsbrev om selv ikke å kjøre bil hjem. Denne type medisin kan gi lette forbigående synsforstyrrelser.

Bivirkninger og komplikasjoner

Selve MR‐undersøkelsen gir ingen bivirkninger. Dersom det må gis kontrastvæske, kan dette en svært sjelden gang gi bivirkninger som f.eks. kvalme eller kløe i huden. Ta kontakt med lege dersom du får plagsomme utslett etter undersøkelsen. I noen tilfeller vil vi be pasienten ta en blodprøve for å avklare pasientens nyrefunksjon.

Gå til MR-undersøking

 

Les meir om Vippetest

 



2. Behandling

Behandlingen er avhengig av diagnosen. 


Behandling vil i de fleste tilfeller også innbefatte egentrening og eventuelle spesifikke øvelser. Hovedbudskapet er bevegelse er bra. 

Nedenfor kan du lese mer om mulige diagnoser som kan gi svimmelhet, og hvilke behandling som gis. 

Godartet svulst på balansenerven (Vestibularisschwannom) 

3. Oppfølging

Videre oppfølging avhenger av konklusjonen på utredningen. Se aktuell diagnose for detaljer.

For de fleste diagnoser er det fastlegen eller annet helsepersonell på hjemmestedet som følger opp pasienten videre.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Balanselaboratoriet
Telefon
55972700
mandag 08.00-15.30
tirsdag 08.00-15.30
og 16.00-19.00
onsdag - fredag 08.00-15.30
Sentralblokka
Besøksadresse
Haukelandsveien 22(Google maps)
5021 Bergen
Telefon
55975000

Praktisk informasjon

Resepsjon

I tillegg til resepsjonen i foajeen i Sentralblokka (bildet), har alle poliklinikkane på sjukehuset eigen resepsjon. Her kan du få hjelp med alt frå betaling til bestilling av transport.

​​​​​​​​Besøke pasientar
Skal du besøke ein pasient? Vi kan gi deg informasjon om kvar du finn dei ulike avdelingane og sengepostane på sjukehusområdet.

Betale eigendel
Du kan betale eigendel for polikliniske konsultasjonar i resepsjonen mellom klokka 07.00 og 21.00. Ver merksam på at poliklinikkane berre tar imot betaling med kort.

Bestille drosje
Om du ønskjer det, hjelper vi deg gjerne med å bestille drosje. Berre ta kontakt i resepsjonen.

Leitar du etter ei avdeling?
Sjå avdelingsoversikta


Resepsjonen i foajeen i Sentralblokka er døgnbemanna og hjelper deg i tillegg med:

Lån av rullestol
Resepsjonen låner ut rullestolar til bruk på sjukehuset. For lån av rullestol er det 200 kroner i depositum. ​

Følgeteneste
Vi tilbyr følgeteneste, der ein tilsett kan følge deg til og frå poliklinikkane, til røntgen og til Laboratorium for klinisk biokjemi. Vi har også rullestol om du treng det.

Følgeteneste har vi frå klokka 07.00 til 15.00. Direkte telefonnummer til følgetenesta er 55 97 20 06.

Oppbevaringsboksar
Vi har oppbevaringsboksar, om du treng dette. Avhengig av storleik på boksen, kostar dette 20 eller 30 kr. per døgn.

Hittegods
Vi tar imot hittegods, og leverer ut hittegods dersom dette er levert same dag eller same helg. Etter dette blir hittegodset levert til Drift/teknisk kundesenter.​​

Trådlaust internett

​Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sjukehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Opne nettlesaren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer, Edge etc.) og du får opp ei påloggingsside.

Ny brukar

  • Du må registrere deg.
  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og aksepter vilkåra for bruk av gjestenettet.
  • Du vil motta ein SMS og blir automatisk sendt til påloggingssida. No kan du logge inn med mobilnummeret og skrive inn passordet du har mottatt på SMS.

Tilgangen du får til internett varer i 31 dagar. Etter dette må du registrere deg på ny.  

Om du forlet sjukehusområdet og kjem tilbake innan 31 dagar etter du registrerte deg, kjem du rett inn på gjestenettet utan å registrere deg på ny.

Du kan bruke same pålogginga på anna PC / nettbrett / telefon ved å trykke på lenka «logge inn her» på velkomstsida utan å måtte opprette ekstra konto.

Sikkerheit
Årsaka til at du må logge inn er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket. Sjukehuset nyttar same type løysing som finst på flyplassar og hotell. ​

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.