HELSENORGE
Gastrokirurgisk avdeling

Spiserørs- og magesekkreft

Hvert år oppdager vi rundt 250 nye tilfeller av kreft i spiserøret, mens rundt 400 blir diagnostisert med kreft i magesekken. Det er flest menn som får disse krefttypene. 

Innledning

Det vanligste symptomet på kreft i spiserøret er vansker med å svelge, og det bør føre til at du raskt får undersøkelse hos lege. 

Kreft i magesekken kan gi variable symptomer. Et viktig symptom er blod i avføringen. Det bør også raskt føre til undersøkelse. Ofte må da både tykktarmen og magesekken undersøkes. Magesmerter, kvalme og vekttap kan være andre symptomer.

Mer om spiserørskreft på helsenorge.noMer om magesekkreft på helsenorge.noPasientinformasjon om pakkeforløp på helsedirektoratet.no

Henvisning og vurdering

Ved begrunnet mistanke om kreft i spiserøret eller magesekken blir du henvist til utredning i et pakkeforløp for kreft.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Begrunnet mistanke om kreft i spiserør eller magesekk oppstår når ett eller flere av følgende symptomer foreligger:            

  • Svelgebesvær/smerter med mer enn to ukers varighet
  • Vedvarende brekninger uten annen forklaring
  • Nyoppstått dyspepsi eller reflukssymptomer hos pasienter over 45 år
  • Gastrointestinal blødning
  • Nyoppstått oppfylling i abdomen
Ved mindre uttalte symptomer av samme karakter som nevnt ovenfor, men som ikke gir grunnlag for henvisning til Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk, kan pasienten henvises til øvre endoskopi som ledd i filterfunksjon, gjerne hos praktiserende spesialist/avtalespesialist.             

Ved begrunnet mistanke om kreft, basert på symptomer eller funn ved øvre endoskopi, henvises pasienten til Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk.


Henvisning til pakkeforløp
Henvisningen merkes «Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk». Det skal fremgå tydelig hva som utløser begrunnet mistanke om kreft, samt legges ved eventuelt biopsisvar.            

Kommunikasjon

Fastlege eller annen henvisende instans skal ved henvisning til pakkeforløp informere pasienten om:            

  • Den begrunnede mistanken om kreft i spiserør eller magesekk
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

Insidens og prevalens

Det er en betydelig overvekt av menn i forhold til kvinner som får spiserørskreft.

Risikofaktorer for spiserørskreft (øsofagus)
  • Langvarig reflukssykdom
  • Overvekt
  • Høyt forbruk av alkohol og tobakk

Rikelig med frukt og grønnsaker beskytter mot kreft i spiserøret.

Risikofaktorer for magesekkreft (ventrikkel)

  • Infeksjon med Heliobacter pylori og påfølgende atrofisk gastritt
  • Røyking
  • Tidligere gjennomgått operasjon for magesår

Utredning

Ved mistanke om kreft i spiserør og magesekken blir du oftest henvist til et lokalsykehus for endoskopi, som er en kameraundersøkelse av spiserør og magesekken. Ved mistenkelige funn tar vi vevsprøver, og hvis prøven viser celleforandringer blir du som regel henvist til et universitetssykehus. 

Det neste leddet i utredningen er alltid CT-undersøkelse av lungene og buken.Pasientinformasjon - utredning ved mistanke om kreft i spiserør og magesekk (helsedirektoratet.no)

Les meir om
Behandlinga eller undersøkinga gjerast fleire stader

Hvis du skal opereres for kreft i spiserøret kan det også bli gjort en PET-scan, som er en undersøkelse hvor radioaktive sukkermolekyler blir sprøytet inn i blodet. Fordi mange typer kreftceller tar opp sukkermolekyler mer enn andre celler vil kreftsvulster «lyse opp» på røntgen. Ved svulster i spiserøret vil man noen ganger også gjøre en innvendig ultralydundersøkelse via endoskopi.

Den kirurgiske behandlingen av kreft i spiserøret og magesekken er omfattende, og både allmenntilstand og andre sykdommer må vurderes og eventuelt utredes før behandlingen starter opp.


​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekket dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​

Les mer på helsenorge.no: ​





Behandling

Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har. 

Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?

Behandling av kreft i magesekken

De fleste pasientene vil få fjernet hele eller deler av magesekken kirurgisk, avhengig av hvor svulsten sitter. Inngrepet kan gjøres som åpen operasjon eller med kikkhullsteknikk. Er du yngre enn 75 år vil du som regel få fire cellegiftkurer før og fire kurer etter operasjonen.

Dersom du er over 75 år eller har alvorlig hjertesykdom anbefaler vi ikke cellegiftbehandling. Da består behandlingen kun av operasjon. Det samme gjelder dersom svulsten er overfladisk. Dersom svulsten er i et tidlig stadium, sitter overfladisk eller er veldig liten, kan den fjernes ved hjelp av et skop som føres inn gjennom munnhulen og ned til svulsten (endoskopi). 

Du må regne med et sykehusopphold på omtrent en uke etter fjerning av hele eller deler av magesekken.

Hvis en svulst ikke kan fjernes er cellegift en mulig behandling. Cellegift kan også være eneste alternativ hvis du ikke vil tåle et større kirurgisk inngrep. 

Cellegift som gis mot svulster i magesekken kan være en betydelig påkjenning for kroppen. Det må vurderes om du vil tåle behandlingen og om du vil ha nytte av den, sett i forhold til belastningen du vil oppleve.

Les mer om Cellegiftbehandling

Cellegiftbehandling

Cellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades, derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.

 

Målet med cellegiftbehandling avhenger av sykdommens stadium:

  • Kurativ behandling har som mål å helbrede sykdommen
  • Livsforlengende behandling har som mål å forlenge livet
  • Symptomlindrende behandling har som mål å lindre plagsomme symptomer

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen, er ofte en vurdering. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstanden din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må vi starte behandlingen for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når vi skal planlegge, starte og avslutte den videre behandlingen. Du får informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

  1. Før

    Før kuren starter må du ta blodprøver, dette gjøres oftest samme dag eller dagen før. Ved enkelte typer cellegiftkurer skal det også tas EKG før første kur.

    Vi anbefaler at du spiser et lett måltid før cellegiftbehandlingen.

  2. Under

    Vanligvis blir cellegiftkurer gitt intravenøst, det vil si gjennom en blodåre. Ved utvalgte kreftsykdommer kan cellegift også settes direkte i urinblæren eller i ryggmargshulrommet. Cellegift som tabletter eller kapsler skal svelges hele med rikelig mengde drikke. Varigheten av én cellegiftbehandling kan variere fra noen minutter til flere dager. Intervallet mellom kurene er vanligvis 1-4 uker.

    En cellegiftkur kan bestå av ulike typer cellegifter som blir gitt fortløpende etter hverandre. Noen kurer krever innleggelse på sengepost, men oftest kan kurene gis på poliklinikker.

  3. Etter

    I forbindelse med cellegiftbehandling er det viktig med god hygiene fordi nedbrytningsprodukter blir utskilt gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjelder særlig de tre første døgnene etter avsluttet kur. Her følger noen generelle råd:

    • Vask hendene godt med varmt vann og såpe etter toalettbesøk

    • Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vann og såpe

    • Kast bind og bleier i en egen plastpose

    • Vask klær og sengetøy som tilsøles med en gang

    • Ved seksuelt samvær bør man benytte kondom

    Ved å følge disse forholdsreglene, kan du trygt være sammen med andre akkurat som før – også barn og gravide. Du bør imidlertid unngå nærkontakt med personer som har symptomer på infeksjonssykdom.

    Ernæring under cellegiftbehandling

    Behandling med cellegift kan gi dårlig matlyst. Dersom du har vedvarende nedsatt matlyst over flere dager er det viktig at du kontakter din sykepleier eller annen kontaktperson på sykehuset. Det er viktig at du drikker godt, det vil si minimum to liter væske daglig, fordi mange av cellegiftene og deres nedbrytningsprodukter skilles ut med urinen. Rikelig inntak av væske kan også forebygge kvalme.

    Energiholdige drikker og vann er bra. Når det gjelder mat, er det ofte lettere å få i seg kald enn varm mat, salt mat fremfor søt og flytende fremfor fast. For eksempel kan salat og brød, eggerøre og røkelaks eller tomatsuppe smake godt.

    Det kan også være lurt å spe på med næringsrike mellommåltider, som ost, tørket frukt, nøtter og næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker som du kan få på resept eller kjøpe på apoteket. Du kan også tilsette næringspulver i matlagingen. Se også egne brosjyrer for mer informasjon om ernæring. Forsøk å lage appetittvekkende og innbydende måltider, men vær oppmerksom på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smaker annerledes enn før.

    Bivirkninger og komplikasjoner

    Cellegiftbehandling er forbundet med flere bivirkninger fordi behandlingen også påvirker kroppens normale celler. Intensiteten og varigheten av bivirkningene avhenger av type cellegiftkur og varierer fra person til person. Det er viktig at du nøye følger råd fra sykepleier og lege om når du skal ta kontakt med helsepersonell etter kuren. Eksempler kan være feber eller kraftig diare. Ved neste kur eller kontroll er det viktig at du er åpen om plagene du eventuelt har hatt siden forrige kur.

    Økt risiko for infeksjoner

    De fleste cellegiftkurer nedsetter benmargsproduksjonen av røde og hvite blodlegemer samt blodplater. Antall hvite blodlegemer synker etter behandlingen. Dette oppstår oftest 5 til 15 dager etter kur og avhenger av hvilken kur som er gitt. I denne fasen er du ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon. Cellegiftbehandling kan redusere nivået av blodplater, dette kan medføre økt blødningsfare. Etter lengre tids behandling kan også produksjonen av røde blodlegemer nedsettes og det kan bli aktuelt med blodoverføring.

    Alle bivirkningene som påvirker benmargen er forbigående og det er ingen praktiske ting du kan gjøre for å bedre denne tilstanden. I utvalgte tilfeller kan det bli aktuelt å gi medisiner som stimulerer produksjonen av hvite blodlegemer.

    Kvalme og brekninger

    Flere cellegiftkurer kan gi kvalme og brekninger. Ubehaget kommer ofte noen timer etter avsluttet behandling og kan vedvare i 1-4 døgn etter siste behandlingsdag. De siste årene har vi fått meget effektive kvalmestillende medikamenter mot kvalme som er forårsaket av cellegift. Det er derfor svært viktig at du tar slike medikamenter som anbefalt av din lege på sykehuset. Psykiske faktorer som stress og angst kan også påvirke opplevelsen av kvalme, bare tanken på neste kur kan være nok til å utløse brekninger hos enkelte.

    Slapphet

    Slapphet er en vanlig bivirkning av cellegiftbehandling de første 1-3 døgnene etter behandling. Deretter vil slappheten gradvis avta over de neste dagene.

    Håravfall

    Noen cellegiftkurer kan medføre varierende grad av håravfall på hodet og at kroppshår for øvrig fortynnes. Dette skjer vanligvis etter 1–2 kurer. Håret vil komme gradvis tilbake etter avsluttet behandling. NAV gir økonomisk støtte til parykk og hodeplagg når pasienten har attest fra lege.

    Smerter

    Noen få cellegifter kan gi kortvarige smerter i armen fordi det oppstår en irritasjon av blodåreveggen. Andre cellegifter kan gi skade i normalt bindevev og muskulatur dersom cellegift kommer utenfor blodåren.

    Feber

    Enkelte cellegiftkurer kan gi feber noen timer etter behandling. Dette er en normal reaksjon, og er ikke farlig. Det er imidlertid svært viktig å være oppmerksom på feber som oppstår mellom kurene, da dette kan være det første tegnet på en livstruende infeksjon. Ved feber over 38 grader mellom kurene må lege kontaktes umiddelbart.

    Skade på slimhinner

    Flere cellegifter kan forårsake slimhinnebetennelse i munn og svelg, tarmer, magesekk, urinblære og underlivet hos kvinner. Slimhinnebetennelse i munnslimhinnen kan forårsake smerter ved tygging og svelging av mat og dermed nedsatt matlyst. Det kan også forekomme sår i magesekk og i tynntarmens slimhinner. Sårhet i blæreslimhinnen kan medføre svie ved vannlating, samt hyppig vannlating, og sårhet i skjeden kan forårsake smerter ved samleie. Det er vanlig at sårene leger seg selv etter noen dager og i god tid før påfølgende cellegiftbehandling.

    Påvirkning av kjønnskjertler

    Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka ett år etter behandlingen er avsluttet, på grunn av risiko for skader på eggcellene under behandlingen.

    Produksjon av sædceller hos menn påvirkes og dette gjør at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skadede sædceller til partneren. Graden og varigheten av nedsatt befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder: jo yngre, desto bedre er sjansen for å bevare befruktningsevnen.

    Skade på nerver

    Det kan oppstå forbigående skade av små nerveforgreninger som kan gi følelsesløshet, nummenhet og kuldefornemmelse på tær og fingertupper. Dersom slike bivirkninger oppstår, forsvinner de vanligvis noen uker eller måneder etter avsluttet behandling. I noen tilfeller vil man måtte stoppe eller endre på cellegiftsbehandlingen for å unngå varige plager.

Vær oppmerksom

Når du er under cellegiftbehandling er du ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon.

Ved feber over 38 grader mellom cellegiftkurene må du kontakte lege umiddelbart.

Gå til Cellegiftbehandling

Behandling av kreft i spiserøret

Behandling av kreft i spiserør med tanke på at du skal bli frisk er som regel en kombinasjon av cellegift, stråling og deretter operasjon. Grunnen til dette er at selv små svulster i spiserøret sprer seg tidlig til lymfeknuter i nærheten. Det skjer derfor unntaksvis at vi opererer pasientene uten forbehandling. Noen overfladiske svulster kan behandles med det vi kaller en endoskopisk reseksjon.

Både forbehandlingen, med cellegift og stråling, og operasjonen er en betydelig belastning. Din alder, allmenntilstand og eventuelle andre sykdommer må nøye vurderes før en slik behandling settes i gang.  Behandlingen er først og fremst en belastning for lungene, og pasienter som røyker bør slutte minimum åtte uker før operasjonen. Som regel undersøkes lungefunksjonen før operasjonen.

Det kan være riktig å vente opptil 12 uker fra strålebehandlingen er avsluttet til operasjonen blir gjennomført fordi du da vil være i bedre form, men også fordi strålebehandlingen har effekt i mange uker etter at den er avsluttet. Det har vist seg at langtids overlevelse kan knyttes til hvor god effekten av forbehandlingen har vært.

Ved operasjonen løsnes magesekken i buken og man lager et rør av den. Man går også inn i høyre side av brystkassen og fjerner store deler av spiserøret og lymfeknuter rundt spiserøret. Magesekkrøret kobles så til resten av spiserøret. Inngrepet kan gjøres både med kikkhullsteknikk og som åpen operasjon. 

Hvis du ikke kan opereres fordi svulsten er for omfattende, kan vi i noen tilfeller gi enda kraftigere strålebehandling og cellegiftbehandling, dersom du har god allmenntilstand. Dette kan gi bedre langtidsoverlevelse. 

Hos mange vil verken operasjon eller omfattende cellegiftbehandling eller stråling være mulig, på grunn av alder og allmenntilstand. Da vil innleggelse av en såkalt stent (en sylinder) for å åpne spiserøret være en mulig behandling. En annen mulighet er kortvarig strålebehandling. 

Hvis du ikke kan opereres fordi sykdommen har spredt seg vil ofte cellegift være det vi kan tilby.

Les mer om Strålebehandling

Strålebehandling

Strålebehandling bruker vi både ved helbredende og lindrende behandling av kreftsykdom, og for å forebygge utvikling av sykdommen. Strålebehandling blir gitt så målrettet som mulig for gjøre minst mulig skade på friskt vev.

Stråleterapiavdelingen består av en planleggingsseksjon med et CT- og doseplanavsnitt, og en behandlingsseksjon med strålebehandlingsmaskiner.

  1. Før

    Stråleterapiavdelinga er ansvarleg for planlegging, gjennomføring og oppfølging av pasientar som får strålebehandling ved Haukeland.

    Sjå deira informasjonskriv om ulike formar for stråleterapi

    All strålebehandling er individuelt tilpasset den enkelte pasient. For at vi skal kunne planlegge og gjennomføre behandlingen, krever det at vi har et godt tverrfaglig samarbeid av et fagteam bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Vi vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles, hvor høy stråledose vi skal gis og antall behandlinger.

    Vi starter vanligvis med å ta CT-bilder av den delen av kroppen din som vi skal behandle. CT-bildene blir brukt til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg (doseplan). Noen skal ha intravenøst røntgenkontrastmiddel (dvs. røntgenkontrastmiddel satt inn i en blodåre) ved CT-undersøkelsen. På CT vil det bli tegnet med tusj på huden din, og ofte tatoverer vi også på små hjelpemerker. Dette gjør vi for å kunne kontrollere at du ligger på samme måte ved hver behandling. CT-undersøkelsen blir utført på stråleterapiavdelingen.

  2. Under

    Selve strålebehandlingen starter som regel i løpet av uken etter CT-undersøkelsen. Du får grundig informasjon om behandlingen når du kommer til første behandling, og da får du også utlevert en oversikt over datoer og tidspunkter for resten av den planlagte behandlingen.

    Behandlingen blir vanligvis gitt daglig mandag-fredag. Hver behandling tar cirka 10 - 30 minutter, men selve strålingen varer bare i et par minutter og er helt smertefri.

  3. Etter

    Dersom du ikke er innlagt på sykehuset i behandlingsperioden, får du jevnlig oppfølging og kontroll hos lege og sykepleier på poliklinikken.

    Strålebehandling kan gi ulike bivirkninger. Hvilke bivirkninger og graden av disse avhenger av stråledose, hvilket område på kroppen som blir behandlet og størrelsen på strålefeltet. Vi gir deg grundig informasjon om behandlingen og hvilke bivirkninger du kan forvente, samt tiltak mot disse.

Gå til Strålebehandling

Oppmøte

Stråleterapiseksjonen gir saman med avdelinga ved Stavanger Universitetssjukehus eit strålebehandlingstilbod til pasientane i Helse Vest (Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane). 

Spørsmål i samband med oppstart av behandling: tlf. 55 97 20 10 måndag - fredag 07:30-15:30

Lindrende behandling

Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.
Les meir om Lindrande behandling

Lindrande behandling

Mange pasientar med livstruande sjukdom har behov for lindrande behandling. Dette kan vere ulike typar medikament, samtalar og praktisk bistand frå ulike helsearbeidarar.

Målet med lindrande behandling (palliasjon eller palliativ behandling) er å gjere livet best mogleg, både for deg og dine pårørande, i alle fasar av ein alvorleg sjukdom. Hovudfokuset er å førebygge og lindre symptom som smerte, kvalme og depresjon, og gi hjelp ved åndelege/eksistensielle utfordringar og andre vanskar som alvorleg sjukdom kan føre med seg.

Lindrande behandling skal vere eit tilbod til alle som treng det, uavhengig av diagnose, prognose og bustad. Den enkelte helsearbeidaren kan gi god hjelp, men ofte vil personar med ulik yrkesbakgrunn samarbeide for å gi deg og dine pårørande best mogleg behandling og oppfølging. Eit godt samarbeid mellom helsearbeidarane ved sjukehuset og i kommunen er sentralt.

Pasientar med behov for lindrande behandling kan vere svært forskjellige. I ein tidleg fase kan nokre vere fullt arbeidsføre trass i ein sjukdom som ikkje kan kurerast. I ein seinare fase kan ein vere sterkt hjelpetrengande. Ofte er det pasientar med kreft, men også pasientar med alvorleg hjarte- og karsjukdom, kroniske lungesjukdommar og nevrologiske sjukdommar kan ha behov for lindrande behandling.

I dag utgjer kreftpasientar den største delen av dei som får spesialisert lindrande behandling. Moderne kreftbehandling gjer at fleire pasientar lever lenger med sjukdommen. Nesten alle kreftpasientar treng kvalifisert behandling for lindring av smerter og/eller andre plagsame symptom dei siste månadene i livet. I tillegg vil pasientar som lever med kreft som ein kronisk sjukdom, ha behov for lindrande behandling og omsorg i delar av sjukdomsforløpet.

Ofte må vi vurdere kor langvarig og kor mykje behandling vi skal gi for sjølve kreftsjukdommen. Ditt ønske og din kunnskap om sjukdommen er vesentleg å ta omsyn til. Allmenntilstanden din har stor betydning for kva behandling du bør ha. Nokre gongar må vi starte ein behandling for å sjå korleis den verkar på pasienten og på kreftsjukdommen. Når vi skal planlegge, starte og avslutte kreftbehandlinga, er vi avhengig av informasjon frå deg og dine pårørande, i tillegg til at du har ein god dialog med legen. Du skal få informasjon om kva som er hensikta med behandlinga du får tilbod om.

Tverrfagleg samarbeid

Mange ulike yrkesgrupper samarbeider for å gi deg og dine pårørande best mogleg behandling og oppfølging.

Legar og sjukepleiarar ved sjukehuset

Legar og sjukepleiarar har ansvaret for den medisinske behandlinga ved sjukehuset, inkludert lindrande behandling. Samarbeid med andre yrkesgrupper og/eller palliativt team er ofte nødvendig, men personalet på sengeposten eller poliklinikken har hovudansvaret når du er på sjukehuset.

Fastlegen og sjukepleiarar i kommunen

Fastlegen er ein sentral støttespelar når ein er alvorleg sjuk, og har ansvaret for oppfølginga når du er heime. Både du, pårørande og spesialisthelsetenesta bør halde kontakta med fastlegen gjennom heile sjukdomsforløpet. Du finn informasjon om fastlegeordninga på www.helfo.no

Sjukepleiarane i kommunen står for det meste av pleie og omsorg, både i heimetenesta og på sjukeheim. I lag med fastlegen koordinerer dei også kontakt med anna helsepersonell i kommunehelsetenesta.

Fysioterapeut

Alvorleg sjukdom kan føre med seg ulike utfordringar og plager. Fysioterapeuten kan mellom anna hjelpe med funksjonstrening, symptomlindring, tilrettelegging og meistring av ein endra kvardag.

Ergoterapeut

Alvorleg sjukdom kan gi utfordringar i å meistre daglege aktivitetar. Ergoterapeuten kan bidra med trening, tilpassing eller tilrettelegging for daglege aktivitetar, og formidling av hjelpemiddel.

Klinisk ernæringsfysiolog

Inntak av mat kan vere ei utfordring ved alvorleg sjukdom. Ein klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å få tilpassa kosthaldet til din situasjon.

Sosionom

Ein sosionom kan hjelpe deg og dine pårørande med dei sosiale konsekvensane av alvorleg sjukdom. Det handlar om å gi informasjon, råd og rettleiing, og gi hjelp med søknadar og anna papirarbeid.

Prest/diakon

Prestar og diakonar som jobbar i helsevesenet, har spesialkompetanse. Dei kan tilkallast viss du eller dine pårørande har behov for å snakke med nokon om det å ha ein alvorleg sjukdom. Det er alltid du/pårørande som bestemmer temaet for samtalen. Dette kan for eksempel vere åndelege eller eksistensielle spørsmål rundt sorg og krise, personlege eller familiære problem.

Sjukehusprest eller -diakon har lang erfaring i å snakke med menneske i sorg og krise. Det er også mogleg å bli satt i kontakt med representantar frå andre trus- og livssynssamfunn.

Psykolog

Psykologar kan hjelpe den enkelte og familien deira til å meistre eller leve med ein alvorleg sjukdom. Dei kan og vere ei støtte for pasientar og pårørande når dei går gjennom store endringar eller krisar, eller kjenner seg usikre, engstelege eller nedstemde. Psykologiske tiltak kan ofte gi god lindring ved plager som mange pasientar opplever (t.d. kvalme, smerter, søvnproblem).

Palliativt team

Palliativt team er eit team av ulike helsearbeidarar som er spesialistar i lindrande behandling. Teamet har medlemmer fra nokre eller alle yrkesgruppene som er nemnde over. Teamet kan hjelpe der det er behov, også heime hos deg eller på den lokale sjukeheimen. I lag med kommunehelsetenesta, deg og dine pårørande legg teamet ein plan for vidare behandling og oppfølging.

I ein del sjukehus har det palliative teamet ansvar for ei eiga sengeavdeling for lindrande behandling, ei lindrande eining. Sjukeheimar kan og ha ei lindrande eining, eller berre ein eller eit par senger øyremerkte for pasientar som treng lindrande behandling.

Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling

Det finst nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling i alle delar av landet, i dei aller fleste helseføretak og kommunar. Ressurssjukepleiarane arbeider på sjukehus, i heimesjukepleie eller i sjukeheim. Det fins og nettverk av fysioterapeutar og ergoterapeutar i fleire fylke.

Ressurspersonane i nettverka har kompetanse og særleg interesse for lindrande behandling. Dei kan vere til hjelp for deg og dine pårørande ved å gi råd og informasjon om tilgjengelege tilbod og om tilrettelegging i heimen. Dei kan og vere ein samtalepartnar samt gi råd og rettleiing i høve til biverknader av behandling og lindring av symptom som til dømes smerter. Ein ressursperson kan og vere koordinator for individuell plan.

Individuell plan

Dersom du har behov for tenester frå ulike tenesteytarar i sjukehus og kommune, har du rett på ein individuell plan med oversikt over dei ulike tenestene med kontaktpersonar. Den individuelle planen skal utformast saman med deg og dine pårørande og bør og innehalde dykkar ønske og mål for pleie og behandling. Helsepersonell både på sjukehus og kommune kan ta initiativ til å opprette ein individuell plan saman med deg, eller du sjølv kan spørje etter ein slik plan.

  1. Før

    Du vil ofte, både ved innlegging og poliklinisk time, bli bedt om å svare på spørsmål om behov, ressursar og eventuelle plager du har. Dette kan gi ei god oversikt over symptoma dine, og vere eit godt utgangspunkt for kommunikasjon mellom deg og helsepersonalet. Første gong, og ofte seinare, er det mange som synest det er ein fordel å ha med ein pårørande til timen eller innlegginga.

    Kartlegging av plager

    Det er avgjerande at du som pasient angir eigne plager (symptom) når vi skal planlegge og vurdere kva som er god behandling for deg.

    Alle pasientar med behov for lindrande behandling bør få opplæring i korleis ein kan bidra til å kartlegge eigne symptom. Som regel kan ein bruke eit spørjeskjema som hjelpemiddel. Kva symptom ein har, og i kva grad, varierer veldig utifrå sjukdommen, kva fase ein er i og frå pasient til pasient. Grundig kartlegging både før og etter at behandlinga startar, og gjentatte gongar undervegs, er derfor viktig.

  2. Under

    Første gong du kjem til ein poliklinikk eller sengepost, får du samtale både med sjukepleiar og lege, og legen undersøker deg.

    Vidare utgreiing og behandling er avhengig av problemstillingane og plagene du har. Plager og symptom som kan oppstå og trenge betre lindring, er for eksempel smerte, kvalme, ernæringsvanskar, forstopping, tung pust og depresjon. Mange ulike faggrupper samarbeider om å gi deg best mogleg behandling. Dine pårørande får også tilbod om samtale.

    Medisinar kan ofte dempe symptoma. For kreftpasientar kan det også vere aktuelt med strålebehandling eller cellegift. I enkelte tilfelle kan kirurgiske inngrep vere aktuelt.

    Nokre pasientar har behov for ekstra oppfølging og behandling. Denne behandlinga kan bli gitt som dagbehandling på poliklinikk. Dagbehandlinga kan foregå på einerom med både seng og stol for pasienten. Vi vurderer også om det er behov for innlegging på sjukehus.

  3. Etter

    Sjukehuset samarbeider tett med kommunehelsetenesta. Før du reiser, tar vi kontakt med kommunen dersom vi ser det er nødvendig. Ofte blir det laga ein behandlingsplan. Viktig informasjon om kontaktpersonar, telefonnummer og medikament du skal ta, skal vere oppdatert. Nokre gongar kan ein individuell plan vere til god hjelp. Denne inneheld kontaktinformasjon, i tillegg til oversikt over dine eigne og pårørande sine ønske og behov.

    Kontrollar og oppfølging

    Kontrollar ved sjukehuset og hos fastlegen blir avtalt etter behov. Sjølv om du har faste kontrollar ved sjukehuset, er det viktig å fortsatt ha avtalar med fastlegen slik at de har jamleg kontakt.

    Dersom du er svært svekka, og det er vanskeleg å komme til fastlegen når du er heime, kan fastlegen komme til deg. Du kan og få oppfølging av ressurssjukepleiar i kommunen; eller kreftkoordinator, dersom du har ein kreftsjukdom. Etter avtale med fastlegen kan også sjukepleiar og lege frå sjukehuset komme heim til deg. Dette blir vurdert i kvart enkelt tilfelle.

    Mange pasientar som får lindrande behandling, kan ha nytte av eit opphald i sjukeheim, anten på vanleg korttidsavdeling, eller på ei spesialisert eining for lindrande behandling. Målsettinga kan vere rehabilitering og trening, justering av symptomlindrande behandling eller tilrettelegging i heimen før heimreise.

    Kommunen, Kreftforeningen eller andre organisasjonar kan ha ulike tilbod til pasientar eller pårørande, inkludert tilbod til barn og unge som pårørande. Tilsette i Kreftforeningen kan og komme og gi informasjon i skole og barnehage.

    Heimetid

    Mange pasientar som får lindrande behandling, ønsker å vere mest mogleg heime. For å få det til er det viktig med eit godt samarbeid mellom sjukehus, kommunehelsetenesta, pårørande og pasienten sjølv. Svært mange helsearbeidarar har god kunnskap om og god erfaring frå å ha omsorg for alvorleg sjuke pasientar som bur i eigen heim.

    Pårørande kan få fri frå jobben og få utbetalt pleiepengar frå NAV for å pleie ein slektning i heimen. Denne ordninga kan nyttast i til saman 60 dagar, som kan fordelast over tid og mellom fleire pårørande.

    Når døden nærmar seg

    Når døden nærmar seg, oppstår det ofte usikkerheit og spørsmål hos pårørande. Helsepersonell kan vere ei god støtte i denne fasen. Forløpet ved dødsfall er forskjellig frå person til person. Likevel er det nokre teikn som kan tyde på at døden nærmar seg:

    • Redusert behov for mat og drikke
    • Forandringar i pusten
    • Endra bevisstheit og sosial tilbaketrekking frå livet
    • Sengeliggande med auka søvnbehov
    • Døsigheit

    Også i livets siste fase kan ein oppnå god lindring hos dei aller fleste, på sjukehus, på sjukeheim eller i eigen heim.

    Heimedød

    Mange pasientar ønsker å dø i eiga kommune, og ein del i eigen heim. Det er viktig at eit slikt ønske blir formidla til pårørande og til helsepersonell. I svært mange tilfelle er det mogleg å få til. Eit nært samarbeid med pasienten og pårørande blir ekstra viktig i denne fasen.

    Sorg

    Den enklaste definisjonen av sorg er reaksjon på tap. Ordet sorg blir mest brukt i samband med at nokon døyr, men både pasient og pårørande kan også sørge over tap av funksjonar, sosialt liv og felles aktivitetar. Mens den pårørande skal miste éitt menneske, skal den sjuke miste alle, og denne sorga begynner før tapet.

    Både før og etter dødsfall sørger menneske svært forskjellig. Nokre gret mykje, andre gret lite eller ikkje i det heile. Nokre etterlatte søker ro og åleinetid, mens andre kjenner behov for aktivitet og sosialt liv. Det finst ingen mal for kva som er riktig sorg.

    Når eit familiemedlem døyr, er det vanleg å kjenne seg tom og einsam, og det kan vere krevjande å ha overskot til å kome i gong med meiningsfulle aktivitetar, vere sosial, knytte nye kontaktar, og bygge opp eit liv utan den som er død. Det er ikkje uvanleg å "sjå" og "høyre" den som er død. Jobb eller andre aktivitetar kan for mange gi nødvendig kvile frå dei tunge tankane. Å sjå i album, snakke om den avdøde, le og gråte i lag, er måtar ein kan bearbeide tapet på.

    Naboar og vener har stor betydning for mange, nokre ved å gi praktisk hjelp, andre ved fellesskap eller samtale om sorgen. Som nabo og ven er det viktig å tøre å ta kontakt, bidra praktisk og spørje korleis det går, men la den sørgjande bestemme kva de skal snakke om. Viss ein etterlatt ikkje opplev betring etter eit halvt til eitt år, kan det vere grunn til å oppsøke fastlegen sin og få tilvising til profesjonell hjelp. Tilbod om sorggrupper finst mange stader og ein kan søke opp informasjon på internett eller ta kontakt med for eksempel Kreftforeningen eller Den Norske Kirke.

    Barn og unge i sorg treng trygge vaksne som ser dei, tar vare på dei, snakkar med dei og som prøver å oppretthalde kvardagslivet i størst mogleg grad. Barnehage og sole bør koplast inn slik at barna også får oppfølging der. På same måte som vaksne, bør barn få tilbod om å sjå den døde og delta på eventuell minnestund og gravferd. Kreftforeningen kan også bistå med informasjon om eventuelle sorggrupper for barn og unge.

Gå til Lindrande behandling

Oppmøte

Legar og sjukepleiarar har ansvaret for den medisinske behandlinga ved sjukehuset, inkludert lindrande behandling. Samarbeid med andre yrkesgrupper som palliativt team er ofte nødvendig, men personalet på sengeposten eller poliklinikken har hovudansvaret når du er på sjukehuset.  

Oppfølging

I tråd med nasjonale og internasjonale retningslinjer vil du vil ikke bli innkalt til regelmessig kontroll for å se om kreftsykdommen har kommet tilbake. Derimot vil du bli fulgt opp med hensyn til spisefunksjonen din.

Vi ser ofte at kroppen tilpasser seg den nye situasjonen over 8-12 uker etter behandlingen. Etter dette skal du ikke trenge noe ernæringstilskudd. De som får fjernet magesekken vil vanligvis trenge tilskudd av vitamin B12 noen ganger i året.

Blir du operert for kreft i spiserøret vil skjøten mellom spiserør og magesekken ha en tendens til arrdannelse. Hvis du har vanskelig for å svelge kan denne skjøten blokkes ut med et endoskop. 

Røret som er laget av magesekken tømmer seg ofte dårligere enn en vanlig magesekk. Dette kan du merke ved at du blir oppfylt i brystet og blir plaget med sure oppstøt. Noen ganger kan dette bedres ved at vi tøyer lukkemuskelen ved utløpet av magesekken med en ballong.

Ernæring og kosthold etter operasjonen

Hvis du har fått fjernet hele eller deler av magesekken må du spise mindre og oftere enn vanlig, som regel 5-6 ganger i døgnet. Vekten din vil stabilisere seg på omtrent 10 kilo under det som var utgangspunktet før sykdommen.

Generelle kostregler for både de som har fått behandling for spiserørskreft og for kreft i magesekken er å skille vått fra tørt. Det vil si at du ikke skal skylle ned det du spiser med store mengder væske. 

Siden maten passerer noe rasere gjennom fordøyelsen etter behandlingen anbefaler vi at du er forsiktig med sukker og fettrik mat. Grove karbohydrater og proteiner er å foretrekke.

Du får oppfølging i forhold til ernæring en tid etter behandlingen. Hvor lang tid du må følges opp vurderes individuelt. Det er uansett viktig at du får fulgt opp fordøyelsesbesvær etter behandling og operasjon.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal for publikum. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derfor mellom anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Besøk på sjukehuset

Når du skal på besøk eller følgje ein pasient på sjukehuset, må du gjere deg kjent med gjeldande rutinar.

Les meir om besøkstider og -reglar på sjukehuset

Frivilligteneste

Frivillige på Haukeland er her for å gjere pasientar og pårørande sitt møte med sjukehuset betre. Alle i frivilligheitstenesta er kledd i raude vestar og har fått kursing om rolla. 


Dei frivillige kan vise veg, vente saman med pasientar, bli med på luftetur i parken eller nærområde - og mykje meir. 

Meir informasjon på helse-bergen.no/frivillig

Kontaktinformasjon: 

Resepsjon

I tillegg til resepsjonen i foajeen i Sentralblokka, har alle poliklinikkane på sjukehuset eigen resepsjon. Her kan du få hjelp med alt frå betaling til bestilling av transport.

​​​​​​​​Besøke pasientar
Skal du besøke ein pasient? Vi kan gi deg informasjon om kvar du finn dei ulike avdelingane og sengepostane på sjukehusområdet.

Betale eigendel
Du kan betale eigendel for polikliniske konsultasjonar i resepsjonen mellom klokka 07.00 og 21.00. Ver merksam på at poliklinikkane berre tar imot betaling med kort.

Bestille drosje
Om du ønskjer det, hjelper vi deg gjerne med å bestille drosje. Berre ta kontakt i resepsjonen.

Leitar du etter ei avdeling?
Sjå avdelingsoversikta


Resepsjonen i foajeen i Sentralblokka er døgnbemanna og hjelper deg i tillegg med:

Lån av rullestol
Resepsjonen låner ut rullestolar til bruk på sjukehuset. For lån av rullestol er det 200 kroner i depositum. ​

Følgeteneste
Vi tilbyr følgeteneste, der ein tilsett kan følge deg til og frå poliklinikkane, til røntgen og til Laboratorium for klinisk biokjemi. Vi har også rullestol om du treng det.

Følgeteneste har vi frå klokka 07.00 til 15.00. Direkte telefonnummer til følgetenesta er 55 97 20 06.

Oppbevaringsboksar
Vi har oppbevaringsboksar, om du treng dette. Avhengig av storleik på boksen, kostar dette 20 eller 30 kr. per døgn.

Hittegods
Vi tar imot hittegods, og leverer ut hittegods dersom dette er levert same dag eller same helg. Etter dette blir hittegodset levert til Drift/teknisk kundesenter.​​

Tolk

​Utgreiing og behandling vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Les meir om tolketenester og dine rettar som pasient

Trådlaust internett

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.

Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din. Les meir om kva du kan gjere her

Fann du det du leita etter?