Innledning

Innledning behandlingsprogram

Spise‐ og svelgevansker er ikke en sykdom i seg selv, men et symptom ved sykdommer eller tilstander hvor det skjer skader i muskler og nerver som kontrollerer svelging. Det kan oppstå etter blant annet hjerneslag, hjerneskade, hjernesvulst, infeksjoner i nervesystemet, muskelsykdommer, demens, kreft, eller etter kirurgiske inngrep.

Spise‐ og svelgevansker kan gi flere utfordringer under et måltid. Mat og drikke kan renne ut av munnen eller bli liggende i munnen etter at du har spist. Noen kan få surklete stemme eller mye slim i munnen og i svelget. Noen hoster under eller etter måltidene, eller får følelsen av at mat sitter fast i halsen. Feilsvelging av mat og drikke kan føre til lungebetennelse.

 

Henvisning og vurdering

Utredning

Utredning

Logoped eller annen erfaren fagperson utfører en svelgetest. Først undersøkes de musklene og nervene som er involvert i svelging. Deretter vil testleder gi deg vann i små mengder for å se om du greier å svelge.

Les mer om Spise‐ og svelgeundersøkelse (dysfagiundersøkelse)

Spise‐ og svelgeundersøkelse (dysfagiundersøkelse)

Undersøkelsen gjøres for å finne ut om du greier å svelge trygt. Først undersøker vi om du kan bevege på lepper, tunge og kjeve, og om du greier å hoste. Du skal svelge noen skjeer vann og til slutt drikke et halvt glass vann.

1. Før

   Du behøver ikke å gjøre forberedelser til undersøkelsen. Er du svært trøtt eller dersom du faster til annen undersøkelse, vil undersøkelsen utsettes.

2. Under

   Du skal sitte godt oppreist i en stol, eventuelt sitte med rett rygg i seng. Du skal vise om du kan bevege på tungen, slikke deg rundt munnen, svelge eget spytt og om du kan hoste.

   Deretter får du en teskje vann tre ganger. Dersom det går greit, får du også drikke fra et glass med vann. Mens du svelger vil den som tester kjenne på bevegelsene i halsen din. Du kan også bli bedt om å svelge vann med fortykningsmiddel (dette kan være lettere for noen).

   Undersøkelsen gjør ikke vondt. Det kan være ubehagelig dersom du svelger feil og får vann i vrangstrupen, men det er ikke farlig i så små mengder.

3. Etter

   Du får en oppsummering av undersøkelsesresultatene samme dag.

   Dersom du har spise‐ og svelgevansker vil du få videre oppfølging fra oss.

   Det kan være at du blir anbefalt å spise mat som er lett å tygge, og å bruke fortykningsmiddel i drikke. Dersom undersøkelsen viser at du har store svelgevansker, vil vi kanskje legge ned en sonde i spiserøret ditt, slik at du får i deg nok næring.

Vær oppmerksom

Det kan være ubehagelig dersom du svelger feil og får vann i vrangstrupen, men det er ikke farlig i så små mengder som brukes i undersøkelsen.

Gå til Spise‐ og svelgeundersøkelse (dysfagiundersøkelse)

Oppmøte

Logopedtenesta tek i mot henvisingar frå alle avdelingar på sjukehuset som har vaksne pasientar med språk- og kommunikasjonsvanskar, stemmevanskar og svelgevanskar som har oppstått etter sjukdom eller skade.

Lukk

 

Utredning del 2

Behandling

Behandling del 1

Du vil få øvelser for å trene opp musklene i munn og svelg. Du vil også trene på å spise og svelge på det nivået som anses som trygt for deg.

Behandling del 2

Oppfølging

Oppfølging

Mange har spise‐ og svelgevansker i starten av sykdomsforløpet. Hos mange bedrer det seg etter noen uker, mens andre har svelgevansker over lengre tid. Kanskje blir det behov for å spise mat som er lett å tygge. Noen bruker også fortykningsmiddel i drikke. Det kan være aktuelt for noen å få mat gjennom en sonde for å sikre nok næring.

Måltider er en viktig del av hverdagen. Spise‐ og svelgevansker kan derfor også gi sosiale konsekvenser, fordi man kan vegre seg for å spise sammen med andre. Det blir viktig å legge til rette for tilpasset kost og samtidig gjøre måltidene lystbetonte for den som har spise‐ og svelgevansker.

Kontaktinformasjon