Nevrokirurgisk avdeling

Spinal stenose (forsnevret ryggkanal)

Spinal stenose skyldes trang ryggmargskanal eller spinalkanal. Ofte er det forårsaket av forkalkninger i leddene (spondylose), dette kalles alderdoms- eller degenerative forandringer. Gjennomsnittsalderen for pasienter med spinal stenose er 65 år.

Innledning

Spinal stenose betyr "trang ryggmargskanal". Forkalkningen fører til at spinalkanalen blir for trang og det blir dårlig plass for ryggmarg og/eller nerverøtter. Trangheten i ryggen skyldes fortykkelse av leddbånd, forkalkninger på skivekanter, og gradvis degenerative forandringer i mellomvirvelskiver og fasettledd.

Man vet ikke med sikkerhet hvorfor den enkelte får spinal stenose i ryggen. Flere faktorer kan være av betydning. Arvelig disponering er sannsynlig den viktigste enkeltfaktor.

Spinal stenose gir som regel plager ut i bena i form av smerter, nummenhetsfølelse og delvis kraftsvikt. Plagene er som regel verst ved belastning når man står eller går. Det er disse plagene vi vil redusere ved operasjon for spinal stenose. Mange pasienter med spinal stenose har også ryggsmerter, men disse smertene vil oftest ikke påvirkes av operativ behandling.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Generelt:

Arbeidsstatus.
Andre sykdommer.
Medikamenter.
Stimulantia.

Sykehistorie:

Varighet av symptomer.
Smertelokalisasjon (rygg + utstråling) og grad av smerter.
Funksjonsnivå inkludert gangdistanse.
Pareser

Klinisk status:

Nevrologisk status.
Perifer sirkulasjon.

Andre undersøkelser:

MR- funn, hvor og når MR er tatt.

Utredning

Legen stiller diagnose på bakgrunn av sykehistorie og fysisk undersøkelse av deg. Ved mistanke om spinal stenose gjøres en MR undersøkelse (magnetisk resonans).

Behandling

Mens du venter på operasjon

Aktivitet/ hvile
Det anbefales som oftest å være relativt aktiv, selv om du har en del smerter. Gjenoppta dagliglivets aktivitet og arbeid om mulig. Snakk med arbeidsgiveren din om du eventuelt kan utføre alternative arbeidsoppgaver (aktiv sykemelding). Sykemelding kan være et alternativ, men dette må du diskutere med din fastlege.

Smertestillende
Ofte kan plagene lindres med reseptfrie medisiner. Disse bør taes med jevne mellomrom, f.eks. 3-4 ganger i døgnet. Trenger du sterkere smertelindring kan du diskutere dette med din primærlege.

Resept på smertelindrende medisiner til bruk etter operasjonen bør du få ordnet hos fastlegen din før innleggelse.

Blodfortynnende medisiner
Hvis du bruker blodfortynnende medisiner (for eksempel Marevan, Albyl-E, Plavix etc.) må du avklare med kirurgen og/ eller din fastlege om du midlertidig må slutte med disse før operasjonen. Det er viktig at dette avklares i samråd med din lege minst en uke før operasjonsdagen.

Bedring i ventetiden
Dersom du erfarer en klinisk bedring i ventetiden før operasjonen bør du også ta kontakt. Hos noen forsvinner nerverotsmertene ved " at kroppen leger seg selv" og det er da sjelden behov for operativ behandling. Dersom dette er situasjonen ved innleggelse er mulighetene store for at du blir strøket fra den planlagte operasjonen.

Praktisk informasjon i forbindelse med operasjonen

Røyking
Røyking hemmer blodsirkulasjonen. Det er vist at det blir bedre sårtilheling om du klarer å slutte å røyke noen uker før operasjonen. Røyking øker dessuten risikoen for blodpropp og luftveiskomplikasjoner i forbindelse med narkosen.

P-piller
Vi anbefaler at pasienter som opereres i narkose slutter med P-pillene senest 14 dager før operasjonen. Kombinasjonen P-piller og røyking er spesielt farlig.

Infeksjoner
Infeksjoner bør ikke foreligge ved operasjonstidspunktet pga økt risiko ved narkose. Forkjølelse gjør at operasjonen normalt bør utsettes. Spesielt gjelder dette dersom du har feber og hoste. En lettere forkjølelse på tilbakegang har normalt ingen betydning.

Kvelden før operasjonen

Før operasjoner i narkose skal man være fastende (dvs. ikke spise eller røyke) fra midnatt. Dette gjelder også drops, tyggegummi og lignende. Man kan drikke ett glass vann inntil 2 timer før operasjonen. Smykker (herunder piercing) etc. legges igjen hjemme.

Operasjonsdagen

Før operasjonen blir det samtale med legen som skal operere deg og med narkoselege. En sykepleier eller hjelpepleier vil informere deg om nødvendige forberedelser før operasjonen. Etter operasjonen i narkose vil man måtte ligge en stund på overvåkningsavdelingen.

Ryggen din er ikke ustabil på noen måte, ingen ting kan "slites av" eller "gå i stykker". Du kan stå opp allerede operasjonsdagen. Det er viktig at du kommer i gang så snart som mulig. Fysioterapeut og sykepleier ved avdelingen vil veilede deg i forhold til dette. De fleste av pasientene kan reise hjem dagen etter operasjonen, men av og til er
det nødvendig med "en ekstra dag". Hjemreise samme dag som operasjonen kan også i enkelte situasjoner være aktuelt. Kirurgen utfører en klinisk vurdering av alle før utskrivelse.

Operasjonsteknikk og operasjonsrisiko

Det benyttes som regel en mikrokirurgisk teknikk der man opererer igjennom et ca 4-5 cm hudsnitt på ryggen. Under operasjonen utvides ryggmargskanalen sentralt ved at virvelbuen fjernes helt eller delvis. Dette må av og til gjøres på flere nivå, noe som krever større hudsnitt. Man utvider også sidehullene i virvelsøylen for å skaffe bedre plass for nervene som går ned til bena. Forkalkede prolaps må av og til også fjernes. Operasjonstiden varierer men er vanligvis ca 1-2 timer. Dersom ikke situasjonen egner seg for mikrokirurgi blir vanlig åpen teknikk med større hudsnitt benyttet.

Ingen operasjon er risikofri. Blødninger og skade på nerver er sjeldne komplikasjoner, men kan forekomme. Det brukes som regel mikroskop under operasjonen for å minske risikoen. Sårinfeksjon kan forekomme som ved alle
kirurgiske inngrep. Inngrepet utføres i narkose noe som også representerer en liten risiko.

Oppfølging

Etter operasjonen

Stingene fjerner du hos fastlegen 10-12 dager etter operasjonen.
Du kan dusje etter 3-4 dager. Skift alltid til tørr bandasje. Vent med å bade til
etter stingene er fjernet.
De fleste trenger 4-8 uker sykemelding etter en ryggoperasjon.
Evt. kontroll avtales med kirurgen før hjemreise. Mange kan følges opp av sin
fastlege, mens andre kan trenge kontroll på poliklinikken 8-12 uker etter
operasjonen.

Instrukser om oppfølgning, kontroller og aktivitetsnivå vil bli gitt av kirurg og fysioterapeut ved utreise. Selv om alt fungerer bra er det klokt å holde seg rolig de første dagene. Dersom man blir akutt uvel eller svimmel så er det viktig å legge seg flatt ned og helst legge opp beina.

Smertereaksjon

De fleste pasientene vil få en bedring av smerten etter operasjonen. Hos noen kan det drøye noen uker med avtagende smerter. Det er normalt å kjenne stivhet og sårsmerter nederst i ryggen den første tiden etter operasjonen. Denne reaksjonen er svært individuell. Smerten er som regel verst det første døgnet. Deretter blir det normalt en gradvis bedring.

Har du vært plaget med nummenhet og lammelser før operasjonen, kan disse plagene vedvare opptil måneder og år. Instrukser om smertelindrende medisinering vil bli gitt av operatør før hjemreise.

Feber

Hvis du får feber når du kommer hjem, bør du ta kontakt med fastlegen.

Betennelse

Det er uvanlig at det blir betennelse i operasjonssåret. Du bør likevel være på vakt dersom du får økende smerter fra operasjonssåret eller stigende feber etter operasjonen.

Faresignaler

Når bør du oppsøke hjelp?

Når sykdomsbildet ditt forandrer seg og du føler deg utrygg på hva det kan være.
Smertene er sterke og smertestillende tabletter eller avlastning av ryggen ikke er nok. Smerter i seg selv er ikke farlig og sjelden uttrykk for noe alvorlig.
Du merker økende problem med nedsatt muskelkraft.
Du får problemer med vannlatingen eller blir nummen i skrittet (det kan skyldes en stor prolaps og må opereres relativt raskt).

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal for publikum. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derfor blant anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Besøk på sjukehuset

Når du skal på besøk eller følgje ein pasient på sjukehuset, må du gjere deg kjent med gjeldande rutinar.

Les meir om besøkstider og -reglar på sjukehuset

Besøkstider ved Nevrokirurgisk overvakingsavsnitt (NOVA)

På NOVA har vi ikkje fastsette besøkstid. Det er ønskeleg at besøket varer kortast mulig og maks to personer om gangen, av omsyn til pasienten og andre pasientar. Det er viktig å huske på at overvakingspasientar oftast treng mest mulig ro.

Ved legevisitt, vaktskifter og stell eller ved spesifikke undersøkingar og behandlingar, blir besøkande vist til å gå ut på gangen grunna teieplikta og skjerming av andre pasientar/pasienten.

Det er ønskeleg at besøkjande stenger av lyd på telefoner og annan elektroniskutrustning mens de oppheld seg på avdelinga.

Besøkstider ved Nevrokirurgisk sengepost

Besøkstida på sengeposten er mellom kl. 17.00 og 20.00. Pårørande kan også koma på besøk utanom besøkstida. Av omsyn til andre pasientar er det fint om de går ut av rommet til for eksempel buffeen eller andre fellesområde.

Frivilligteneste

Frivillige på Haukeland er her for å gjere pasientar og pårørande sitt møte med sjukehuset betre. Alle i frivilligheitstenesta er kledd i raude vestar og har fått kursing om rolla.

Dei frivillige kan vise veg, vente saman med pasientar, bli med på luftetur i parken eller nærområde - og mykje meir.

Meir informasjon på helse-bergen.no/frivillig

Kontaktinformasjon:

E-post: frivillig@helse-bergen.no
Mobiltelefon: 902 67 193

Kreft- og forløpskoordinator ved Nevroklinikken

På avdelinga har vi ein forløpskoordinator/kreftkoordinator som du kan ta kontakt med om du er tilvist eller er under utgreiing for hjernekreft eller har fått påvist hjernekreft.
Ved spørsmål om utgreiinga di er du velkommen til å ta kontakt.

Forløpskoordinatoren vil rettleia deg gjennom utgreiinga og vera kontaktpersonen din på Haukeland universitetssjukehus. Du kan treffe forløpskoordinatoren din på dagtid.

Din forløpskoordinator
Om du har spørsmål om hjernekreft kan du ringe Nevrosjukepleiar / koordinator Annbjørg Hausken på telefon 55 97 56 38 eller 94 83 70 94. Du kan også sende en e-post til forlopskoordinatornevro@helse-bergen.no

Pasientinformasjon

Utredning ved mistanke om hjernekreft (pdf)

Les meir om

Logopedtenesta

Vi tek i mot tilvisingar frå alle avdelingar på sjukehusa som har vaksne pasientar med språk- og kommunikasjonsvanskar, stemmevanskar og svelgevanskar som har oppstått etter sjukdom eller skade.

Logopedtenesta skal sjå til at pasientar skal får ei optimal oppfølging for vanskane sine, og logopedane tek del i det tverrfaglege teamarbeidet rundt aktuelle pasientar.

Vi skal også bidra til at pasientane får eit godt rehabiliteringstilbod etter utskriving ved å formidla behov og rettar til ansvarlege instansar i kommunane.

Mattilbod ved Nevrokirurgisk avdeling

Som pasient vil du få matservering på avdelinga eller du må sjølv gå ut i spisetova, som ligg i anslutning til avdelinga. I tillegg kan du kjøpa alt frå dagens middag til småretter, bakervarer og kioskvarer på sjukehuset. I nærmiljøet finn du også fleire daglegvarebutikkar.
På avdeling blir det servert fire måltid kvar dag:
Frukost, kl. 08.00-09.00
Lunsj, kl. 12.00-13.00
Middag, kl. 16.00-17.00
Kveldsmat, kl. 20.00-21.00

Menyen varierer frå veke til veke. Du vil få meir informasjon om vekas meny på avdelinga. Denne matserveringa gjeld pasientar som er innlagde. Pårørande og besøkande kan nytte seg av kantine, kiosk eller kafè. Er du forelder til barn under 16 år som er innlagt ved avdelinga, har ein av foreldra rett på mat frå avdelinga.

Spisestova
Spisestova som ligg i enden av avdelinga tilbyr matservering ved kvart måltid. Her blir freistande mat servert i ein hyggeleg atmosfære. Spisestova er bemanna med eige kjøkkenpersonell.

Spesielle matbehov
Om du som pasient ønskjer annan mat, tilbyr vi menyar til alle typar diettar og spesialkost. Nokre eksempel er allergitilpassa mat, vegetar og halal. Gi beskjed om dette til personalet ved avdelinga.

Mattilbod på pasienthotellet
Pasienthotellet vårt, Haukeland hotell, har eige kjøken og matsal, kafé og døgnopen kiosk for pasientar og besøkande.

Resepsjon

I tillegg til resepsjonen i foajeen i Sentralblokka, har alle poliklinikkane på sjukehuset eigen resepsjon. Her kan du få hjelp med alt frå betaling til bestilling av transport.

Besøke pasientar
Skal du besøke ein pasient? Vi kan gi deg informasjon om kvar du finn dei ulike avdelingane og sengepostane på sjukehusområdet.

Betale eigendel
Du kan betale eigendel for polikliniske konsultasjonar i resepsjonen mellom klokka 07.00 og 21.00. Ver merksam på at poliklinikkane berre tar imot betaling med kort.

Bestille drosje
Om du ønskjer det, hjelper vi deg gjerne med å bestille drosje. Berre ta kontakt i resepsjonen.

Leitar du etter ei avdeling?
Sjå avdelingsoversikta

Resepsjonen i foajeen i Sentralblokka er døgnbemanna og hjelper deg i tillegg med:

Lån av rullestol
Resepsjonen låner ut rullestolar til bruk på sjukehuset. For lån av rullestol er det 200 kroner i depositum.

Følgeteneste
Vi tilbyr følgeteneste, der ein tilsett kan følge deg til og frå poliklinikkane, til røntgen og til Laboratorium for klinisk biokjemi. Vi har også rullestol om du treng det.

Følgeteneste har vi frå klokka 07.00 til 15.00. Direkte telefonnummer til følgetenesta er 55 97 20 06.

Oppbevaringsboksar
Vi har oppbevaringsboksar, om du treng dette. Avhengig av storleik på boksen, kostar dette 20 eller 30 kr. per døgn.

Hittegods
Vi tar imot hittegods, og leverer ut hittegods dersom dette er levert same dag eller same helg. Etter dette blir hittegodset levert til Drift/teknisk kundesenter.

Stillerom

I 3. etasje i Sentralblokka på Haukeland ligger det to stillerom. På dei to stilleromma kan du vere for deg sjølv med tankane og bønene dine. Romma er alltid ope, og er opne for alle.

Les meir om stilleromma

Tolk

Utgreiing og behandling vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Les meir om tolketenester og dine rettar som pasient

Trådlaust internett

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.

Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar.

Trøbbel med å kople til trådlaust internett?

Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.

Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din. Les meir om kva du kan gjere her

Vardesenteret

Vardesenteret er ein fristad for deg som er kreftramma og dine pårørande. Her kan du ta ein pause, utveksle erfaringar med andre, og få råd og hjelp.

Senteret er eit samarbeid mellom Haukeland universitetssjukehus og Kreftforeningen, og du finn senteret i Ibsens gate 118, i ein gamal trevilla like nedanfor Pasienthotellet på Haukeland.

Les meir om Vardesenteret