Spinal stenose (forsnevret ryggkanal)

Behandlingsprogram,

Spinal stenose skyldes trang ryggmargskanal eller spinalkanal. Ofte er det forårsaket av forkalkninger i leddene (spondylose), dette kalles alderdoms- eller degenerative forandringer. Gjennomsnittsalderen for pasienter med spinal stenose er 65 år.

Innledning

Forkalkningen fører til at spinalkanalen blir for trang og det blir dårlig plass for ryggmarg og/eller nerverøtter. Trangheten i ryggen skyldes fortykkelse av leddbånd, forkalkninger på skivekanter, og gradvis tap av mellomvirvelskiver og fasettledd som forbinder ryggvirvlene med hverandre.

Normalt har spinalkanalen en trekantet form som gir god plass til ryggmargen. Spinal stenose betyr "trang ryggmargskanal", det vil si at det er for dårlig plass for ryggmarg og nerver på grunn av aldersforandringer
Man vet ikke med sikkerhet hvorfor den enkelte får spinal stenose i ryggen. Flere faktorer kan være av betydning. Arvelig disponering er sannsynlig den viktigste enkeltfaktor.

Aldersforandringer (slitasje, forkalkninger) eller eventuelt en prolaps kan fører til at ryggmargskanalen blir for trang og at nerverøttene kommer i klem. Smerten stråler da fra ryggen ned i hoften, låret legg og fot. Smerten kan være på en side eller begge sider. Sammen med smerten kan man også erfare nummenhetsfølelse i huden og kraftsvikt i kne eller ankel. (Putefølelse under foten). Ryggsmerte, uten utstråling til ben, blir sjelden bedre av en operativ behandling av en spinal stenose.


Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Generelt:

  • Arbeidsstatus.
  • Andre sykdommer.
  • Medikamenter.
  • Stimulantia.

Sykehistorie:

  • Varighet av symptomer.
  • Smertelokalisasjon (rygg + utstråling) og grad av smerter.
  • Funksjonsnivå inkludert gangdistanse.
  • Pareser

Klinisk status:

  • Nevrologisk status.
  • Perifer sirkulasjon.

Andre undersøkelser:

  • MR- funn, hvor og når MR er tatt.

1. Utredning

Legen stiller diagnose på bakgrunn av sykehistorie og fysisk undersøkelse av deg. Ved mistanke om spinal stenose gjøres en MR undersøkelse (magnetisk resonans).

MR-undersøking

MR-undersøking

MR er en undersøkelse hvor det ved hjelp av et kraftig magnetfelt, radiobølger og datamaskin kan fremstilles digitale bilder av kroppen i ulike plan. Det brukes ikke røntgenstråler ved denne type undersøkelse. Stort sett kan alle deler av kroppen undersøkes med MR‐teknikk.

Undersøkelsen gjennomføres for å stille diagnose, kartlegge sykdommens utbredelse eller vurdere effekten av en behandling. Den kan også brukes for anatomisk kartlegging, for eksempel før stråleterapi.

MR‐undersøkelsen gir mange bilder (snittbilder) av det anatomiske området som skal undersøkes og kan også gi en 3‐dimensjonal fremstilling av anatomien. MR‐undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

1. Før

Ved ankomst til MR‐området, vil du bli stilt en del spørsmål muntlig for kontroll. Gjenstander av metall kan bli påvirket av det kraftige magnetfeltet eller forårsake forstyrrelser i bildene. Vi trenger derfor å vite om du har:

  • Pacemaker eller pacemakerledninger
  • Innoperert høreapparat (cochleaimplantat)
  • Klips på blodkar i hodet
  • Andre innopererte gjenstander i kroppen som kan være av metall (f.eks stent, plater, proteser, shunt, graft,hjerteklaffer, coiler eller lign.)
  • Metallsplint i øyet og eventuelle tidligere operasjoner i øyet
  • Tatoveringer
  • Infusjonspumpe (f.eks insulin eller morfin) eller nevrostimulator
  • Arm‐, ben‐ eller leddproteser
  • Røykeplaster, smerteplaster

Sølvkompress og sinksalve som kan brukes på sår, kan også forstyrre bildetakingen på grunn av metallinnhold. Skal du undersøke hodet må øyenskygge fjernes, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene. Vi trenger også å vite om du er gravid (se nedenfor).

Hva du IKKE kan ha med inn i selve MR‐rommet

Metallgjenstander som f.eks. briller, kulepenner, nøkler, hårnåler, smykker og mobiltelefoner kan trekkes inn mot apparatet i stor fart og må fjernes før undersøkelsen starter. Det samme gjelder høreapparater og tannproteser som kan forstyrre magnetfeltet, fordi disse kan inneholde magnetisk metall. Piercinger bør fjernes da de kan bli varme. Klokker, bank‐ og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Personalet vil sørge for at disse gjenstandene oppbevares trygt i en sikkerhetsboks.

MR av barn

Undersøkelse av barn foregår på samme måte som på voksne, men med litt forskjellig tilpassing.

Barn til MR

Children and MRI

Gravid/ammende

Ved medisinsk hast gjøres MR av gravide pasienter. Men vi er særlig tilbakeholdne med MR-undersøkelse av gravide de 3 første månedene, selv om det IKKE er påvist skadelige virkninger av magnetfeltet eller radiobølgene.

Bruk av kontrast og overgang til morsmelk: MR-kontrast passerer, men effekt på barnet forventes ikke. Den generelle anbefalingen er at kvinnen stopper å amme (kaster melken) de neste 24 timer etter kontrastundersøkelse.

Klaustrofobi eller sterke smerter

Det er viktig å ligge helt stille under undersøkelsen. Det skjer at noen pasienter opplever en klaustrofobisk følelse når de ligger i en MR‐maskin. Hvis du har sterk klaustrofobi, kan du før undersøkelsen innta avslappende medisin. Hvis du har sterke smerter, kan du innta smertestillende medisin før undersøkelsen. I god tid før undersøkelsen må du selv avtale med henvisende lege om det er nødvendig å få skrevet ut medisin i forbindelse med dette. Radiologisk avdeling har vanligvis ikke medisiner tilgjengelig.

Narkose

MR‐undersøkelser kan i enkelte tilfeller utføres under narkose. Det skal i så fall brukes spesielt narkoseutstyr. MRundersøkelser av små barn blir ofte gjort i narkose. Gjerne link til barneprosedyrer

Påkledning

Du må ta av alt ditt private tøy, unntatt truse, og du får utdelt en pasientfrakk, skjorte eller morgenkåpe til å ha på.
Verdigjenstander kan låses inn i eget skap.

Mat, drikke og medisin

Du kan vanligvis spise, drikke og ta de medisiner som du pleier før undersøkelsen. Dersom du trenger å faste før undersøkelsen, vil du bli informert om dette i innkallingsbrevet som du får fra oss.

2. Under

Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en tunnel/hull i maskinen, som er åpen i begge ender og godt opplyst. Stillingen som du skal ligge i, er avhengig av hvilket område av kroppen som skal undersøkes.

Personalet sitter i et siderom og følger med hele tiden. Du får en liten ballong (ringeklokke) som du kan klemme på hvis du vil at vi skal komme inn til deg. Du kan dessuten få kontakt med personalet via en høyttaler og en mikrofon. Det er også mulig å ha med en følgeperson inn i MR-rommet. I noen tilfeller blir du bedt om å holde pusten i kortere tid. Mens bildeopptakene pågår, hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår fordi bildene blir uskarpe ved bevegelse. Du vil få utdelt ørepropper/øreklokker som demper bankelyden, og i noen av våre MR‐maskiner kan du høre på musikk.

Undersøkelsen er ikke forbundet med smerte, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig at vi hjelper deg med å finne en stilling som er behagelig. Hvis du skal ha kontrastvæske, får du et stikk i armen som ved en blodprøve.

3. Etter

Legen som har bestilt undersøkelsen får svar fra Radiologisk avdeling. Du får vite resultatet av undersøkelsen fra din egen lege etter avtale.

Ver merksam

Pasienter som har fått beroligende medikamenter kan ikke kjøre bil hjem selv. Dersom du skal til en undersøkelse hvor det er nødvendig å gi medisin for å dempe tarmbevegelser, vil du få informasjon i timetildelingsbrev/innkallingsbrev om selv ikke å kjøre bil hjem. Denne type medisin kan gi lette forbigående synsforstyrrelser.

Bivirkninger og komplikasjoner

Selve MR‐undersøkelsen gir ingen bivirkninger. Dersom det må gis kontrastvæske, kan dette en svært sjelden gang gi bivirkninger som f.eks. kvalme eller kløe i huden. Ta kontakt med lege dersom du får plagsomme utslett etter undersøkelsen. Pasienter med sterkt nedsatt nyrefunksjon må følges opp med blodprøve når det er gitt MR‐kontrastvæske. Det tas derfor også før undersøkelsen særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen.

Besøksadresse
Kysthospitalet i Hagevik
Sentralblokka
Voss Sjukehus

Radiologisk avdeling

Telefon
55 97 24 00
Telefaks 55 97 51 40
Mammografisenteret 55 97 40 00
Seksjon for barn 55 97 52 20 (kl. 08-14.30)
Kysthospitalet 56 56 59 40
måndag08.00-15.00
tysdag08.00-15.00
onsdag08.00-15.00
torsdag08.00-15.00
fredag08.00-15.00
MR-undersøking


2. Behandling

Mens du venter på operasjon

Aktivitet/ hvile
Det anbefales som oftest å være relativt aktiv, selv om du har en del smerter. Gjenoppta dagliglivets aktivitet og arbeid om mulig. Snakk med arbeidsgiveren din om du eventuelt kan utføre alternative arbeidsoppgaver (aktiv sykemelding). Sykemelding kan være et alternativ, men dette må du diskutere med din fastlege.

Smertestillende
Ofte kan plagene lindres med reseptfrie medisiner. Disse bør taes med jevne mellomrom, f.eks. 3-4 ganger i døgnet. Trenger du sterkere smertelindring kan du diskutere dette med din primærlege.

Resept på smertelindrende medisiner til bruk etter operasjonen bør du få ordnet hos fastlegen din før innleggelse.

Blodfortynnende medisiner
Hvis du bruker blodfortynnende medisiner (for eksempel Marevan, Albyl-E, Plavix etc.) må du avklare med kirurgen og/ eller din fastlege om du midlertidig må slutte med disse før operasjonen. Det er viktig at dette avklares i samråd med din lege minst en uke før operasjonsdagen.

Bedring i ventetiden
Dersom du erfarer en klinisk bedring i ventetiden før operasjonen bør du også ta kontakt. Hos noen forsvinner nerverotsmertene ved " at kroppen leger seg selv" og det er da sjelden behov for operativ behandling. Dersom dette er situasjonen ved innleggelse er mulighetene store for at du blir strøket fra den planlagte operasjonen. 

Praktisk informasjon i forbindelse med operasjonen

Røyking
Røyking hemmer blodsirkulasjonen. Det er vist at det blir bedre sårtilheling om du klarer å slutte å røyke noen uker før operasjonen. Røyking øker dessuten risikoen for blodpropp og luftveiskomplikasjoner i forbindelse med narkosen.

P-piller
Vi anbefaler at pasienter som opereres i narkose slutter med P-pillene senest 14 dager før operasjonen. Kombinasjonen P-piller og røyking er spesielt farlig.

Infeksjoner
Infeksjoner bør ikke foreligge ved operasjonstidspunktet pga økt risiko ved narkose. Forkjølelse gjør at operasjonen normalt bør utsettes. Spesielt gjelder dette dersom du har feber og hoste. En lettere forkjølelse på tilbakegang har normalt ingen betydning.

Kvelden før operasjonen

Før operasjoner i narkose skal man være fastende (dvs. ikke spise eller røyke) fra midnatt. Dette gjelder også drops, tyggegummi og lignende. Man kan drikke ett glass vann inntil 2 timer før operasjonen. Smykker (herunder piercing) etc. legges igjen hjemme. 

Operasjonsdagen

Før operasjonen blir det samtale med legen som skal operere deg og med narkoselege. En sykepleier eller hjelpepleier vil informere deg om nødvendige forberedelser før operasjonen. Etter operasjonen i narkose vil man måtte ligge en stund på overvåkningsavdelingen.

Ryggen din er ikke ustabil på noen måte, ingen ting kan "slites av" eller "gå i stykker". Du kan stå opp allerede operasjonsdagen. Det er viktig at du kommer i gang så snart som mulig. Fysioterapeut og sykepleier ved avdelingen vil veilede deg i forhold til dette. De fleste av pasientene kan reise hjem dagen etter operasjonen, men av og til er
det nødvendig med "en ekstra dag". Hjemreise samme dag som operasjonen kan også i enkelte situasjoner være aktuelt. Kirurgen utfører en klinisk vurdering av alle før utskrivelse. 

Operasjonsteknikk og operasjonsrisiko

Det benyttes som regel en mikrokirurgisk teknikk der man opererer igjennom et ca 4-5 cm hudsnitt på ryggen. Under operasjonen utvides ryggmargskanalen sentralt ved at virvelbuen fjernes helt eller delvis. Dette må av og til gjøres på flere nivå, noe som krever større hudsnitt. Man utvider også sidehullene i virvelsøylen for å skaffe bedre plass for nervene som går ned til bena. Forkalkede prolaps må av og til også fjernes. Operasjonstiden varierer men er vanligvis ca 1-2 timer. Dersom ikke situasjonen egner seg for mikrokirurgi blir vanlig åpen teknikk med større hudsnitt benyttet.

Ingen operasjon er risikofri. Blødninger og skade på nerver er sjeldne komplikasjoner, men kan forekomme. Det brukes som regel mikroskop under operasjonen for å minske risikoen. Sårinfeksjon kan forekomme som ved alle
kirurgiske inngrep. Inngrepet utføres i narkose noe som også representerer en liten risiko.

3. Oppfølging

Etter operasjonen

  • Stingene fjerner du hos fastlegen 10-12 dager etter operasjonen.
  • Du kan dusje etter 3-4 dager. Skift alltid til tørr bandasje. Vent med å bade til
    etter stingene er fjernet.
  • De fleste trenger 4-8 uker sykemelding etter en ryggoperasjon.
  • Evt. kontroll avtales med kirurgen før hjemreise. Mange kan følges opp av sin
    fastlege, mens andre kan trenge kontroll på poliklinikken 8-12 uker etter
    operasjonen.

Instrukser om oppfølgning, kontroller og aktivitetsnivå vil bli gitt av kirurg og fysioterapeut ved utreise. Selv om alt fungerer bra er det klokt å holde seg rolig de første dagene. Dersom man blir akutt uvel eller svimmel så er det viktig å legge seg flatt ned og helst legge opp beina.

Smertereaksjon

De fleste pasientene vil få en bedring av smerten etter operasjonen. Hos noen kan det drøye noen uker med avtagende smerter. Det er normalt å kjenne stivhet og sårsmerter nederst i ryggen den første tiden etter operasjonen. Denne reaksjonen er svært individuell. Smerten er som regel verst det første døgnet. Deretter blir det normalt en gradvis bedring.

Har du vært plaget med nummenhet og lammelser før operasjonen, kan disse plagene vedvare opptil måneder og år. Instrukser om smertelindrende medisinering vil bli gitt av operatør før hjemreise. 

Feber

Hvis du får feber når du kommer hjem, bør du ta kontakt med fastlegen.

Betennelse

Det er uvanlig at det blir betennelse i operasjonssåret. Du bør likevel være på vakt dersom du får økende smerter fra operasjonssåret eller stigende feber etter operasjonen.

Faresignaler

Når bør du oppsøke hjelp?

  • Når sykdomsbildet ditt forandrer seg og du føler deg utrygg på hva det kan være.
  • Smertene er sterke og smertestillende tabletter eller avlastning av ryggen ikke er nok. Smerter i seg selv er ikke farlig og sjelden uttrykk for noe alvorlig.
  • Du merker økende problem med nedsatt muskelkraft.
  • Du får problemer med vannlatingen eller blir nummen i skrittet (det kan skyldes en stor prolaps og må opereres relativt raskt).

Kontakt