HELSENORGE
Bryst- og endokrinkirurgi

Skjoldbruskkjertelkreft

Skjoldbruskkjertelen (glandula thyreoidea) ligger på forsiden av halsen like nedenfor strupehodet og har form som en sommerfugl, med en midtlapp og to sidelapper. Kreft i skjoldbruskkjertelen starter oftest som en knute på halsen i en av kjertelens lapper. De fleste knutene i skjoldbruskkjertelen er ikke kreft, de er godartede. 

Innleiing

Hva gjør skjoldbruskkjertelen? 

Skjoldbruskkjertelens viktigste funksjon er å produsere thyreoideahormonene - thyroxin og trijodtyronin, også kalt T4 og T3. Jod er en viktig bestanddel av disse hormonene som virker inn på de aller fleste cellene i kroppen og er med i reguleringen av en lang rekke funksjoner. Hvis du har for lite thyreoideahormon i blodet, går de fleste funksjonene tregere. Vi snakker da om at stoffskiftet er for lavt (hypotyreose). Hvis du derimot har for mye thyreoideahormon i blodet, vil kroppen gå på høygir, du har for høyt stoffskifte (hypertyreose). Normalt er mengden hormoner som skilles ut fra skjoldbruskkjertelen nøye regulert av det thyreoideastimulerende hormon (TSH) som lages i hypofysen. Har man lavt nivå av thyreoideahormoner i blodet skilles det ut mye TSH mens høyt nivå fører til at utskillelsen av TSH blir undertrykket (supprimert). Normalt får man som følge av denne mekanismen en jevn konsentrasjon av hormoner i blodet.

Hva er skjoldbruskkjertelkreft? 

Skjoldbruskkjertelkreft kan deles inn i ulike typer. De vanligste formene for skjoldbruskkjertelkreft er de såkalte høyt differensierte, det vil si at vevet er svært likt normalt skjoldbruskkjertelvev. Høyt differensiert skjoldbruskkjertelkreft utgår fra follikelcellene (som utgjør mesteparten av kjertelen) og kan deles inn i:

  • Papillær skjoldbruskkjertelkreft (ca. 70% av tilfellene)
  • Follikulær skjoldbruskkjertelkreft (ca. 15 % av tilfellene)
Andre typer skjoldbruskkjertelkreft er: 

  • Medullær skjoldbruskkjertelkreft utgår fra de såkalte C‐cellene som produserer kalsitonin (ca. 5‐10% av tilfellene)
  • Anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft er en hurtigvoksende og hissig krefttype som heldigvis er sjelden (ca. 1‐3 % av tilfellene).

Hva er årsaken til skjoldbruskkjertelkreft? 

Vanligvis kan man ikke peke på noen sikker årsak. Vi vet imidlertid at personer som tidligere har fått strålebehandling mot halsen eller har vært utsatt for radioaktiv stråling, har større risiko for å få skjoldbruskkjertelkreft. Forekomsten av kreft i skjoldbruskkjertelen økte for eksempel drastisk hos barn og unge i Hviterussland etter kjernekraftulykken i Tsjernobyl i 1986. Det er ikke påvist noen økning i forekomsten i Norge som følge av denne ulykken.

Vanlige røntgenundersøkelser av hals og munn (for eksempel hos tannlegen) gir ikke økt risiko. Bruk av radioaktive stoffer til undersøkelser og behandling av sykdom i skjoldbruskkjertelen gir heller ikke økt risiko. 

Noen kreftformer er arvelig. Dette gjelder bl.a. en undergruppe av medullær skjoldbruskkjertelkreft som skyldes en mutasjon i et spesielt gen.

Tilvising og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organisering av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider. 

Formålet med Pakkeforløp for kreft er at pasienter skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendig ikke-medisinsk begrunnet forsinkelse i utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Med utgangspunkt i pakkeforløpet skal et individuelt forløp tilrettelegges for hver enkelt pasient. Forløpstidene er normerende og er ikke en pasientrettighet. Av og til vil det av faglige grunner være noen pasienter som ikke kan utredes ferdig innen normert forløpstid for oppstart av første behandling.

Helsepersonell

Sjekkliste for tilvisning - Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Helsepersonell

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning.


Utgreiing

De fleste svulstene eller knutene i skjoldbruskkjertelen er ikke kreft, men godartede forandringer. Det er svært vanlig å ha større eller mindre knuter i skjoldbruskkjertelen. Ved mistanke om kreft vil du undersøkes av lege. Standard for utredning av knuter er:

  • Klinisk vurdering (der legen kjenner på halsen) med anamnese/familieanamnese
  • Analyse av spesielle blodprøver
  • Ultralyd hvor det ofte også tas en liten prøve av eventuelle knuter. Ofte gjøres undersøkelsen både på bryst- og endokrinkirurgisk poliklinikk og ved senter for nukleærmedisin og PET
  • Celleprøve (ultralydveiledet finnålscytologi): Legen trekker ut celler fra knuten med hjelp av en tynn nål.
Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil det som oftest kunne avklares om du har kreft eller ikke.

Ved påvist skjoldbruskkjertelkreft er det ofte aktuelt med ytterligere undersøkelser for å kartlegge sykdommens utbredelse både på halsen og ellers i kroppen. 

Behandling

Beslutning om din behandling tas i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig møte. Skjoldbruskkjertelkreft behandles som oftest med operasjon.  

Ved differensiert kreft i skjoldbruskkjertelen kan det være aktuelt med behandling med radioaktivt jod i tillegg til kirurgi. Behandlingen av medullær skjoldbruskkjertelkreft er operasjon, mens behandling av anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft er mer sammensatt og blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

Kirurgi 

Ved kirurgi for kreft i skjoldbruskkjertelen blir halve eller hele kjertelen fjernet. Kirurgen vil bestemme hvilken type kirurgi som er riktig behandling i din situasjon. 

Under operasjonen vil kirurgen ofte fjerne lymfeknuter som ligger i nærheten av skjoldbruskkjertelen. Dette gjøres for å få informasjon om sykdommen har spredd seg videre til lymfeknutene og er med på å bestemme om du skal ha behandling med radioaktivt jod etterpå. Radiojodbehandling vil kun være aktuelt dersom hele kjertelen er fjernet. 

Alvorlige komplikasjoner etter skjoldbruskkjerteloperasjoner er heldigvis sjeldne. En komplikasjon som dessverre kan forekomme, er skade av stemmebåndsnerven (nervus laryngeus recurrens) som er en tynn nerve som går kloss i skjoldbruskkjertelkapselen og kan derfor bli skadet ved operasjonen. Denne nerven gir impulser til små muskler som regulerer strammingen av stemmebåndet og ved skade kan pasienten bli svært hes. Komplikasjonen er sjelden, og oftest forbigående,  forekomst er mindre enn 1% og oftest forbigående. 

En annen komplikasjon som kan oppstå hvis man får fjernet hele kjertelen, er at man får for lavt kalsiumnivå i blodet etter operasjonen, fordi biskjoldbruskkjertlene blir skadet eller får nedsatt blodtilførsel. Disse kjertlene lager et hormon (PTH) som er viktig for reguleringen av kalsiumnivået i blodet. Hvis kalsiumnivået blir lavt kan man få plagsomme bivirkninger bl.a. i form av prikninger rundt munnen, i fingre, tær og nesetipp og en følelse av uro i kroppen. Man må ta kalsiumtabletter og noen må også spise D‐vitamintabletter for å få et riktig kalsiumnivå. Som oftest er dette forbigående plager. Vi regner med at ca.10 % trenger å bruke tablettene for resten av livet som følge av permanent nedsatt funksjon i biskjoldbruskkjertlene etter operasjonen. Som etter alle operasjoner kan det også oppstå blødning eller infeksjon i operasjonssåret men dette er også svært sjeldent.

Les mer om Skjoldbruskkjertelkreft - kirurgisk behandling

Skjoldbruskkjertelkreft - kirurgisk behandling

Ved kirurgi for kreft i skjoldbruskkjertelen blir halve eller hele kjertelen fjernet. Kirurgen vil bestemme hvilken type kirurgi som er riktig behandling i din situasjon. 



  1. Før

    De fleste pasienter møter dagen før operasjon til forberedelse. Du vil få snakke med kirurg, sykepleier, narkoselege om operasjonen og tiden etterpå. Det blir tatt blodprøver og en undersøkelse av stemmebåndene dine. Du kan reise hjem eller til hotellet når du er ferdig.

    Slik forbereder du deg til operasjonen:

    Hygiene :  Du skal dusje og vaske håret hjemme om morgenen på operasjonsdagen. Du skal ikke bruke neglelakk, sminke, parfyme, bodylotion eller smykker (inkl. piercing). Ta på deg komfortable klær som ikke strammer over operasjonsstedet (ikke strammer i halsen).

    Faste:  Du må ikke spise fast føde, drikke melk, røyke, bruke snus, tyggegummi eller pastiller/drops etter kl.24:00 kvelden før operasjonen. Du kan drikke klare væsker fram til kl. 6:00 operasjonsdagen med mindre du får annen beskjed. Tannpuss utfører du som vanlig.

    Medisiner: Dersom du bruker medisiner vennligst ta med deg medisinliste. Avklar med narkoselegen hvilken medikamenter du skal ta operasjonsdagen. Bruker du blodfortynnende medisiner må du ta kontakt med sykehuset for å avtale evt. nedtrapping. 



  2. Under

    Operasjonen foregår i full narkose enten på sentral operasjon eller på dagkirurgisk seksjon.

    Det legges et snitt i halsgropen og skjoldbruskkjertelen eller deler av denne fjernes som planlagt. Noen ganger legges det også inn et dren i sårhulen. Til slutt sys såret igjen og såret bandasjeres.


  3. Etter

    De første timene etter operasjonen ligger du på postoperativ avdeling til observasjon før overflytning til vanlig sengepost eller til sykehushotellet. Kirurgen vil komme og snakke med deg etter operasjonen.

    Tilførsel av stoffskiftehormon er nødvendig når hele skjoldbruskkjertelen fjernes. Dette får du i form av tabletter med thyroxin (Levaxin®). Vanligvis begynner du med thyroxin dagen etter operasjonen. Dette er tabletter som må tas hver dag og er livslang behandling. 

    Behandling med thyroxin etter kirurgi
    Når du har fått fjernet hele skjoldbruskkjertel må du ha tilførsel stoffskiftehormonet thyroxin (Levaxin®) resten av livet. Thyroxin erstatter thyreoideahormonene som kroppen ikke lenger lager og som er livsnødvendige. Riktig dose bestemmes ved å måle nivået av stoffskiftehormon i blodet. Etter en operasjon for kreft i skjoldbruskkjertelen, anbefaler man hos noen pasienter litt høye verdier av stoffskiftehormoner i blodet for å redusere risikoen for tilbakefall av sykdommen

    Vanligvis kan du reise hjem 2-3 dager etter operasjonen. Hvis vi har fjernet bare halve skjoldbruskkjertelen kan du dra hjem som oftest dagen etter operasjon.

    Dersom du har hatt lavt kalsiumnivå i blodet etter operasjonen vil du instrueres i å ta kalsium tyggetabletter dersom du videre kjenner tegn på lavt kalsium. Det er viktig at du kontakter sykehuset dersom disse plagene ikke bedres etter inntak av kalsium.

    Du bør ta det med ro en til to uker etter operasjonen. Du kan gå tur og leve som normalt, men unngå tunge løft og styrketrening de første 14 dagene.

    Sykmelding får du det på sykehuset.


Gå til Skjoldbruskkjertelkreft - kirurgisk behandling


Behandling med radioaktivt jod (131l) 
Alle pasienter trenger ikke behandling med radioaktivt jod. Det gjøres her en individuell vurdering, dette vil si at pasienter med tidlig oppdaget kreft og lav risiko ikke nødvendigvis trenger dette. Dette er kun aktuelt hos pasienter som har fjernet hele skjoldbruskkjertelen. Kirurgen vil i så tilfelle henvise deg til dette. Av og til vil det være nødvendig med flere behandlinger med radioaktivt jod med 6‐9 måneders mellomrom. Radiojodbehandling kan også være aktuelt ved tilbakefall av sykdom. 

Radiojodbehandling kan ikke gis til gravide eller ammende kvinner. Dersom du er gravid eller ammende vil derfor denne behandlingen utsettes. 

For at radiojodbehandlingen skal være så effektiv som mulig, er det viktig at skjoldbruskkjertelcellene forbigående er tilstrekkelig stimulert av et høyt TSH‐nivå. En tilstrekkelig TSH‐stimulering oppnås etter 4‐5 uker uten tyroksin. Her er det vanlig at man bruker kunstig TSH (Thyrogen®) over 2 dager som et alternativ til 5 uker uten thyroxin.

Når man behandles med radioaktivt jod, må noen pasienter være innlagt på sykehus. Av strålevernshensyn vil pasienten ligge på isolat 1‐3 dager, og det vil være begrensninger i besøk den første tiden etter behandlingen. Ved lave doser radioaktivt jod kan "hjemmeisolering" eller hotellopphold være tilstrekkelig. 

Les mer om Skjoldbruskkjertelkreft - Behandling med radioaktivt jod

Skjoldbruskkjertelkreft - Behandling med radioaktivt jod

Skjoldbruskkjertelen ligger på forsiden av halsen og er det eneste organet som aktivt tar opp jod. Radioaktivt jod er en tilleggsbehandling som gis etter at kjertelen er fjernet ved kirurgi. Hensikten med behandlingen er først og fremst å fjerne restvev som kan være igjen etter operasjonen. Dette gjøres for å redusere risikoen for tilbakefall av sykdommen. Av og til er det nødvendig med mer enn en behandlingsrunde. Behandlingen er ikke forbundet med alvorlige bivirkninger eller vesentlig ubehag.

Jodholdige kontrastmidler vil hemme opptaket av radioaktivt jod i et par måneder etter at røntgenundersøkelsen er tatt. Hjertemedisinen Cordarone vil også kunne hemme jodopptaket i flere måneder etter at du sluttet med tabletten. Du må derfor gi beskjed til behandlende lege dersom du har vært til slike røntgenundersøkelser eller bruker/har brukt Cordarone. 

Du skal ikke være gravid når du får radioaktivt jod. Radioaktivt jod går også over i brystmelk. For å redusere opptaket i brystvevet må du som ammer slutte med dette 8 uker før du får behandlingsdosen.

  1. Før

    Du vil få skriftlig informasjon om behandlingen og hvilke forholdsregler du skal ta før og etter at du har fått radioaktivt jod.

    For en mest mulig vellykket behandling, er det viktig at du spiser jodfattig kost i 2 uker før behandlingen. I store trekk betyr dette at du må unngå saltet mat, fisk og sjømat samt at maten skal inneholde lite melk og ost.

    To dager før du får radiojoddosen skal du:

    • Ta blodprøver
    • Snakke med lege
    • Få en sprøyte

    Dagen før radiojoddosen skal du:

    • Få en sprøyte

    Dagen du får radiojoddosen skal du:

    • Faste 4 timer før du får dosen (det vil si ikke spise, drikke eller tygge tyggegummi/pastill)
    • Ta blodprøver

  2. Under

    Behandlingen består av å svelge en kapsel sammen med litt vann.

    Radioaktivt jod kan hefte seg på enkelte typer protesemateriale. Gebiss må derfor fjernes fra munnen mens radiojoddosen tas.

    For å hindre at andre skal bli utsatt for radioaktivitet må du oppholde deg på et isolat på sykehuset i inntil 3 dager. Radioaktivitet skilles ut via kroppsvæsker. Du må derfor være nøye med personlig hygiene og skylle ned to ganger når du har vært på do.

    Du må faste to timer etter at du har fått radioaktivt jod.

  3. Etter

    To dager etter at du har fått behandlingsdosen kan du begynne å spise normal kost.

    3-7 dager etter behandlingen skal du ta en bildeundersøkelse.

    Bivirkninger forekommer sjeldent, og oppstår oftest når det er gitt høye doser eller flere behandlinger. De vanligste bivirkningene er lett kvalme, lett ømhet på halsen i operasjonsområdet og ømme spyttkjertler.

    Før du forlater sykehuset vil du få time til neste kontroll. 1-2 uker før du skal til kontroll skal du ta en blodprøve (du vil få en ferdig utfylt blodprøverekvisisjon).

    For å unngå unødvendig strålebelastning av mennesker rundt deg, er avstand og tid viktige faktorer. Hold avstand så godt som praktisk mulig den første uken, og unngå nærkontakt (mindre enn 1 meter), spesielt over tid. Du bør vente 6 måneder før du forsøker å få barn.

Vær oppmerksom



Gå til Skjoldbruskkjertelkreft - Behandling med radioaktivt jod


Oppfølging

Etter behandling for skjoldbruskkjertelkreft vil behandlende lege vurdere behov og omfang av kontroll og oppfølging. Dette vil være individuelt tilpasset. Behandlingsresultatene ved kreft i skjoldbruskkjertelen er generelt svært gode. Dette gjelder særlig for papillær og follikulær skjoldbruskkjertelkreft.

Regelmessige kontroller 

Kontrollopplegget og hvor kontrollene skal foregå (ved thyroideasenter eller hos fastlege), avhenger av utbredelse og type (histologi) ved primærbehandling, og resultatet av primærbehandlingen.

Ved kontroller er følgende undersøkelser aktuelle:

  • Klinisk undersøkelse der legen undersøker halsen
  • Blodprøver for å se om du får riktig dose tyroksin. Det er viktig at du ikke tar tyroksintabletter like før du tar blodprøven. Vent med dagens dose til blodprøven er tatt.
  • For å oppdage tilbakefall eller spredning, er måling av tyreoglobulin i blodet nyttig. Tyreoglobulin er et protein som bare produseres i skjoldbruskkjertelceller, både i normale celler og i kreftceller. Hvis tyreoglobulin påvises i en blodprøve, betyr det at det er skjoldbruskkjertelvev eller kreftceller et eller annet sted i kroppen. Da kan det være aktuelt med tilleggsundersøkelser. Ved medullær thyreoidea cancer vil vi måle Calcitonin og CEA som gir oss informasjon om mulig tilbakefall. 
  • Ultralyd av halsen

Å leve med sykdommen

Etter at skjoldbruskkjertelen med kreften er fjernet og tyroksinbehandling startet normaliseres livet igjen, selv om man følelsesmessig kan trenge hjelp til å takle diagnosen.
 
Som regel har kreft i skjoldbruskkjertelen et langt snillere forløp enn de aller fleste andre kreftformer og de aller fleste blir helbredet. Det er viktig at du følger anbefalte kontroller etterpå, slik at eventuelle tilbakefall kan oppdages og behandles. Du vil snart venne deg til å ta den daglige tyroksindosen og ikke merke store forskjellen fra før du ble operert. Noen kan imidlertid ha plager som enten skyldes behandlingen eller at tyroksindoseringen ikke er riktig (som oftest resulterer dette i hjertebank og indre uro). Ta da kontakt med legen som har ansvar for behandlingen, slik at du kan få hjelp til å evt. endre dosen.
 
Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.
 
Vardesenteret på Haukeland        

Skjoldbruskkjertelkreft og graviditet

Ved nyoppdaget skjoldbruskkjertelkreft anbefaler vi kvinnene å vente med å bli gravide til all behandling er avsluttet, både operasjon og eventuelle behandlinger etterpå.

Radioaktivt jod må ikke gis til en gravid eller ammende, for da vil skjoldbruskkjertelen hos barnet bli ødelagt, og det er også risiko for generell fosterskade. Etter radiojodbehandling anbefaler vi at det skal gå minst 6 måneder før kvinnen blir gravid.

En kvinne som er ferdigbehandlet og som bruker thyroxin, må si ifra til legen sin så snart hun er blitt gravid. Som oftest er det nødvendig å øke tyroksindosen under svangerskapet. For mye eller for lite tyroksin kan være uheldig både for mor og for barn. Det er derfor viktig å bli fulgt opp av en spesialist gjennom hele svangerskapet. Etter fødsel er det også viktig å justere tyroksindosen. Selv om du bruker tyroksin, kan barnet ammes. Verken helkroppsscintigrafi, måling av thyreoglobulin i hypotyreot fase etter seponering av tyroksin eller med stimulering av Thyrogen® skal gjøres hos gravide eller ammende. Graviditet må utelukkes før disse undersøkelsene gjøres.
 

Menn som har fått behandling med radioaktivt jod, må ikke befrukte en kvinne før det har gått minst 6 måneder siden siste behandling med radioaktivt jod. Tyroksinbehandlingen påvirker ikke sædcellene.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal for publikum. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derfor blant anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Besøk på sjukehuset

Når du skal på besøk eller følgje ein pasient på sjukehuset, må du gjere deg kjent med gjeldande rutinar.

Les meir om besøksreglar på sjukehuset

Tolk

​Utgreiing og behandling vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Les meir om tolketenester og dine rettar som pasient

Trådlaust internett

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.

Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din. Les meir om kva du kan gjere her

Fann du det du leita etter?