I motsetning til dei vanlegaste krefttypane som oppstår i spesifikke organ (brystkreft, tarmkreft, prostatakreft) kan sarkomsvulstar oppstå overalt i kroppen, og utgjer eit breitt spekter av biologiske undertypar og vekstmønster.
I Noreg oppstår omlag 40-50 nye tilfelle av beinsarkom og omlag 250 nye tilfelle av blautvevssarkom kvart år.
Blautvevsarkom
Blautvevsarkom kan oppstå i alle typar bindevev som utgjer kroppens støttevev (hud/underhud, musklar, sener/seneskjedar, feittvev, nerveskjedar) samt i bindevevsceller integrerte i ulike organ i kroppen (buk-og bekkenorgan som mage/tarmsystemet, livmor, urinblære, nyrer og lever, samt brystkjertelvev og hovud- og halsområdet).
Det finst over 50 ulike undertypar blautvevssarkom, oftast oppkalla etter vevstypen cellene liknar mest på. Dei hyppigast førekommande er gastrointestinal stromal tumor (GIST), ondarta feittvevssvulst (liposarkom), udifferenisert pleomorft sarkom, glattmuskel-svulst (leiomyosarkom), og nerveskjedesvulstar (malign perifer nerveskjedetumor). Hos yngre pasientar er synovialt sarkom og rhabdomyosarkom vanlege subtypar. Andre typar ondarta blautvevssvulstar er til dømes fibrosarkom, angiosarkom, epithelioid sarkom, alveolært blautvevssarkom og klarcella sarkom. Ewing’s sarkom og myxoid kondrosarkom kan i sjeldne tilfelle oppstå i blautvev.
Symptom / funn ved blautvevskreft er oftast ein palpabel kul (ein kul ein kan kjenne med handa) av varierande storleik. Det kan og vere førekomst av smerte, heving, lokal varme og svekka funksjon.
Beinsarkom
Beinsarkom oppstår i skjelettet. Osteosarkom og Ewing’s sarkom rammar som oftast barn og unge vaksne.
Pasientar som får diagnosen kondrosarkom er oftast middelaldrande. Eksempel på andre kreftsvulstar som kan oppstå i beinvev er kordom, udifferensiert pleomorft sarkom, fibrosarkom, angiosarkom, leiomyosarkom, liposarkom og adamantinom. Alle desse er svært uvanlege og for å få ein påliteleg diagnose, må den stillast ved eit sarkomsenter.
Dei vanlegaste symptoma ved sarkom i bein er smerte, eventuelt heving og redusert funksjon.
Den klart vanligaste svulst som blir påvist i skjelettet er ein metastase frå kreft ein annan stad i kroppen. Dersom krefttypen er kjent tilvises pasienten til den kirurgiske avdelinga som behandlar krefttypen. Er utgangspunktet ukjent blir pasienten tilvist til Kreftavdelinga sin origo incerta gruppe.
Godarta svulstar i bein og blautvev
Godarta bein- og blautvevsvulstar oppstår hyppig (minst 200-300 gonger så vanleg som primær bein- eller blautvevskreft) og kan lett bli forveksla med sarkom.
Eksempel er godarta feittkular (lipomer), bindevevsknutar (fibromer), karsvulstar (hemangiomer), muskelknutar (myomer) og godarta nerveskjedesvulstar (nevrofibrom/Schwannom).
I skjelettet er både brusk- og beinutvekstar, osteoid osteom, enkondrom, fibrom, hemangiom, simpel beincyste, fibrøs dysplasi og aneurysmal beincyste mykje vanlegare enn sarkom.
Utgreiinga av slike svulstar kan også gå føre seg i regi av Sarkomsenteret om lokale radiologar eller patologar er i tvil. Dersom ein godarta tilstand i blautvev blir konklusjonen på utgreiinga, kan pasienten ofte behandlast vidare ved det lokale sjukehuset.
Svulstar som inneber komplisert kirurgi eller spesielle svulstar som kjempecelletumor i bein og aggressiv fibromatose (desmoid), bør behandlast ved Sarkomsenter fordi både kirurgisk tilnærming og eventuell medikamentell behandling er høgspesialisert.