I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkingar av deg for å avklare om du har kreft eller ikkje. Ved mistanke om kreft vil du bli undersøkt av lege. Det blir tatt blodprøver og røntgenundersøkingar med CT og eventuelt MR.

Dette dannar grunnlaget for vidare utgreiing i form av bildediagnostikk kor fleire ulike typar radiologiske undersøkingar er relevante.

For beinsarkom kan vanleg røntgen gi mykje informasjon, men CT og MR, ofte med tillegg av PET/CT gir viktig tilleggsinformasjon om kvar svulsten ligg, størrelse, omfang og nærleik til andre organ.

For blautvevssvulstar er MR den mest nyttige undersøkinga. I mange tilfelle blir det gjennomført radiologisk diagnostikk av for eksempel lunger og skjelett, for å kartlegge eventuell spreiing.

Det viktigaste verktøyet for å stille diagnosen sarkom er vevsprøve frå sjølve svulsten. Dette kan utførast i form av ein såkalla finnålsprøve, eller at ein tar ut ein liten vevssylinder (biopsi). Val av teknikk for vevsprøve/biopsi skal alltid takast i samarbeid med kvalifisert sarkomkirurg. Vevsprøven gjennomgår ei rekke spesialundersøkingar, ofte i fleire rundar, før diagnosen kan stillast. Det kan derfor ta fleire veker før det endelege svaret er klart. 

Godarta bein- og blautvevsvulstar førekjem hyppig (minst 200-300 gongar så vanleg som primær bein- eller blautvevskreft) og kan lett forvekslast med sarkom.

Når resultata frå undersøkingane og prøvene er klare, vil det som oftast kunne avklarast om du har kreft eller ikkje og det blir tatt ei avgjerd om diagnose. Har du ikkje kreft, blir pakkeforløpet avslutta.

Pasientinformasjon - Utgreiing ved mistanke om sarkom (helsedirektoratet.no)

​​​Pakkeforløp heim​

Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i Pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekt dine individuelle behov for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.

Les meir på helsenorge.no:

Pakkeforløp heim for kreft (helsenorge.no)​

Har du kreft, planleggjast no kva behandling som er best for deg. I samråd med deg vil vi ta ei avgjerd om behandling, som oftast basert på vurdering i eit tverrfagleg team-møte.

For pasientar med sarkom vil som regel behandlinga vere operasjon, eventuelt medikamentell behandling eller strålebehandling.

Oversikt over behandlingstypar 

Kirurgisk behandling

Kirurgisk behandling må planleggast nøye i forhold til svulsten og omliggande anatomiske strukturar. Ein strevar etter å fjerne ein brem av normalt vev rundt svulsten på alle kantar, og helst ei bindevevshinne som er urørt. Vevet som omgir sarkomsvulstar vil ofte gi inntrykk av ein slags kapsel, men må ikkje brukast som margin.

Ved ekstremitetslokaliserte sarkom kan ein i dei fleste tilfelle unngå amputasjon, og funksjonstapet for pasienten er oftast avgrensa. I mange tilfelle registrerer ikkje pasientane funksjonstap sjølv om musklar er fjerna. I Skandinavia har vi eit internettbasert forum der røntgenbilde og operasjonsmetodar blir diskutert. Ved kompleks kirurgi samarbeider kirurgane internasjonalt for å oppnå best mogleg resultat. 

Cellegiftbehandling

Cellegiftbehandling / kjemoterapi blir brukt i tillegg til kirurgisk behandling av høggradige (dvs. hurtigvoksande) svulstar i både blautvev og beinvev. Kjemoterapi har auka andelen av  overlevande betydeleg for pasientar med osteosarkom eller Ewing’s sarkom kor alle blir behandla med cellegift.

For blautvevssvulstar blir det lagt visse risikokriterier til grunn for om cellegift skal anbefalast i tillegg til kirurgi ved lokalisert sjukdom. Faktorar som verkar inn er for eksempel størrelse på svulsten, infiltrerande vekstmønster, nekrose/celledød, og innvekst i blodårar.

Oftast blir det brukt ein kombinasjon av to eller fleire cellegifter i form av gjentekne kurar, vanlegvis med 3 vekers intervall over fleire månadar. Behandlinga kan bli gitt før og / eller etter operasjon. I Norge har vi eit tett samarbeid med Skandinavisk Sarkomgruppe (SSG), og internasjonale sarkomspesialistar, og oftast blir behandlinga gjennomført i samsvar med internasjonale protokollar.

På grunn av sarkomas sjeldne førekomst og biologiske variasjon er internasjonalt samarbeid avgjerande for å optimalisere det vitskaplege fundamentet for diagnostikk og behandling. 

Strålebehandling

Strålebehandling blir nytta i dei fleste tilfelle av høggradige blautvevssarkom som tilleggsbehandling til kirurgi. Strålebehandlinga kan bli gitt både før og etter operasjonen, og reduserer risikoen for lokalt tilbakefall.

Ved Ewing’s sarkom er strålebehandling svært effektivt, og blir ofte brukt som supplement til kirurgi, eller kan i spesielle tilfelle heilt erstatte den kirurgiske behandlinga. Vanleg behandlingstid er om lag 5 veker med dagleg strålebehandling (måndag – fredag).

I ein Skandinavisk protokoll for høgrisiko-blautvevssarkom blir det nytta såkalla akselerert strålebehandling i form av to strålefraksjonar dagleg i ein periode på 2 – 2 1/2 veke inn i mellom cellegiftkurar. Ved behov tilviser vi pasientar til internasjonale samarbeidspartnarar dersom spesielle behandlingsmetodar er å anbefale (t.d. protonbehandling eller brachyterapi).

Varmebehandling (hypertermi)

Ved avanserte svulstar som kan vere vanskelege å fjerne kirurgisk, kan pasientar få tilbod om regional varmebehandling i kombinasjon med cellegift og strålebehandling ved Haukeland universitetssjukehus.

Varmebehandling (hypertermi) skjer ved at svulstvevet ved hjelp av mikrobølgjer blir varma opp til om lag 42 grader i om lag 60 minutt. Hypertermi har i ein europeisk studie kor Sarkomsenteret i Bergen deltok, vist å betre prognosen ved høg-risiko blautvevssarkom. Haukeland universitetssjukehus er det einaste senteret i Skandinavia som kan tilby slik regional varmebehandling, og tek derfor imot pasientar frå fleire skandinaviske land.  

Alle pasientar som er behandla ved Sarkomsenteret blir følgt opp med regelmessige kontrollar i vanlegvis 10 år etter fullført behandling. I samband med kontrollane blir eventuelle seineffektar av kreftbehandlinga kartlagt, og det blir utført kliniske og radiologiske undersøkingar for å fange opp eit eventuelt tilbakefall, slik at behandling i slike tilfelle kan komme tidlig i gang.

Prognose ved sarkom

Heldigvis blir majoriteten av pasientar som får diagnosen sarkom heilt friske. Det kan vere ein risiko for tilbakefall etter fullført kurativ behandling, og moglegheita for tilbakefall er mellom anna relatert til graden av aggressivitet og størrelse på svulsten. 

Den kirurgiske marginen (størrelsen og kvaliteten av sikkerheit omkring svulsten som blir tatt med når svulsten blir fjerna kirurgisk) har innverknad på risikoen for lokalt tilbakefall (svulsten kjem tilbake i same område den blei fjerna frå). 

Behandling som cellegift og stråling blir ofte brukt i tillegg til kirurgi, for å redusere risikoen for lokalt tilbakefall (strålebehandling) eller fjernspreiing (cellegift).

Rehabilitering og meistring ved kreftsjukdom

Det finst ei rekkje tilbod som kan vere til hjelp til å kome tilbake til kvardagen under og etter kreftsjukdom. Derfor er det viktig å tenkje rehabilitering og meistring av sjukdomen heilt frå starten av behandlinga. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsjukdom, med så god livskvalitet som mogleg.