Perikardtapping
Tapping av væske i hjerteposen
Hjertet er omgitt av en tynn hinne som blir kalt hjerteposen (perikard). Ved enkelte tilstander (f.eks betennelser, hjerteinfarkt eller skader på hjerteposen) kan væskemengden i hjerteposen øke. Økt væskemengde i hjerteposen kan føre til at hjertet får for liten plass. Det kan være behov for å tappe væsken, enten for å kartlegge årsaken til økt væskedannelse eller for å lindre symptomer.
Før
Hinnen består av to lag. Et indre lag som er festet til hjertemuskelen og et ytre lag. Mellom disse lagene er det et hulrom som danner perikardhulen. Her er det normalt 10- 50 ml væske som gjør at disse to lagene glir lett mot hverandre, og hjertet kan bevege seg friksjonsfritt i brysthulen.
I noen tilfeller øker mengden væske (perikardvæske) rundt hjertet. Årsaken til at dette skjer kan være ulike typer sykdom, traume/skade mot brystet eller en komplikasjon etter operasjon i hjertet.
Den økte mengden perikardvæske fører til økt trykk mot hjertet. Blir dette trykket for stort, kan det i verste fall overgå trykket inn i hjertet slik at det ikke får beveget seg normalt. Dette kalles tamponade og er en akutt situasjon.
Perikardtapping gjøres for å avlaste hjertet og hindre en utvikling av tamponade. Det kan også være aktuelt og gjøre en perikardtapping for å ta prøver av perikardvæsken selv om ikke hjertet er vesentlig påvirket av væsken som foreligger.
Undersøkelse
Før perikardtappingen vil det bli gjort en ultralyd av hjertet for å sikre diagnose og se på perikardvæsken sin påvirkning på hjertet. Ultralydbildene sammen med pasientens symptomer som tung pust, lavt blodtrykk, økt hjerterytme eller smerter fra brystet er avgjørende for om pleuratapping blir utført.
Ved behov kan det bli gitt beroligende medisiner før undersøkelsen starter.
Hinnen består av to lag. Et indre lag som er festet til hjertemuskelen og et ytre lag. Mellom disse lagene er det et hulrom som danner perikardhulen. Her er det normalt 10- 50 ml væske som gjør at disse to lagene glir lett mot hverandre, og hjertet kan bevege seg friksjonsfritt i brysthulen.
I noen tilfeller øker mengden væske (perikardvæske) rundt hjertet. Årsaken til at dette skjer kan være ulike typer sykdom, traume/skade mot brystet eller en komplikasjon etter operasjon i hjertet.
Den økte mengden perikardvæske fører til økt trykk mot hjertet. Blir dette trykket for stort, kan det i verste fall overgå trykket inn i hjertet slik at det ikke får beveget seg normalt. Dette kalles tamponade og er en akutt situasjon.
Perikardtapping gjøres for å avlaste hjertet og hindre en utvikling av tamponade. Det kan også være aktuelt og gjøre en perikardtapping for å ta prøver av perikardvæsken selv om ikke hjertet er vesentlig påvirket av væsken som foreligger.
Undersøkelse
Før perikardtappingen vil det bli gjort en ultralyd av hjertet for å sikre diagnose og se på perikardvæsken sin påvirkning på hjertet. Ultralydbildene sammen med pasientens symptomer som tung pust, lavt blodtrykk, økt hjerterytme eller smerter fra brystet er avgjørende for om pleuratapping blir utført.
Ved behov kan det bli gitt beroligende medisiner før undersøkelsen starter.
Under
Undersøkelsen utføres mens du ligger i en seng. Du får en venekanyle i den ene armen. Den blir brukt til å gi væske og smertestillende direkte i blodet ditt ved behov. På brystet plasseres det elektroder slik at vi kan overvåke hjerterytmen og pulsen din under hele undersøkelsen. Vi vil også passe på blodtrykket og oksygennivået i blodet ditt underveis i undersøkelsen.
Perikardtapping er en steril prosedyre. Huden i området hvor innstikkstedet for tappingen er, blir derfor desinfisert. Vanligvis er innstikket mellom ribbeina like under venstre bryst, men dette vil variere noe ut i fra hvor i hjerteposen det er mest væske.
Du vil så bli dekket med et sterilt klede slik at bare hode, hals og det desinfiserte området er bart.
Legen starter så med å gi deg en sprøyte med lokalbedøvelse. Når bedøvelsen har fått litt tid til å virke legges det inn en tynn slange i hjerteposen og væsken tappes gradvis ut.
Det blir kontrollert med ultralyd at tilstrekkelig væske er tappet før slangen trekkes ut. For å unngå at det skal blø presser legen litt mot innstikkstedet før det settes på en plasterlapp.
Etter
Etter undesøkelsen skal du observeres i minst 1- 3 timer. Dette skjer på sengepost eller på et overvåkningsrom hos oss.
Du må holde sengen og faste i 1 time etter tappingen.
Ved behov tas det prøver av væsken som tappes og disse sendes til laboratoriet for analyse.
Ver merksam
Det er vanlig å kjenne et ubehag når lokalbedøvelsen settes.
Noen opplever at det er smertefullt under og etter tapping av perikardvæske og vi gir da smertestillende etter behov. Det er derfor viktig at du sier ifra om du opplever smerter.
Risikoen for komplikasjoner er lav ved planlagt prosedyre. De alvorligste komplikasjonene er hjerterytme forstyrrelser, blødning og skade på lunge hinnen. Det er derfor du i etterkant skal overvåkes minst 1-3 timer på sykehuset. Det kan også være aktuelt å ta røntgen av brystkassen din og overvåke hjerterytmen for å utelukke komplikasjoner.
Kontakt
Sentralblokka
Hjartepoliklinikken
Oppmøtestad
Du finn oss i 1. etasje i Sentralblokka.
Sentralblokka
Haukelandsveien 22
5021 Bergen