HELSENORGE
Velg språk
Nevrokirurgisk avdeling

Nakkeprolaps

Mellom nakkevirvlene er det støtputer (mellomvirvelskiver). Skivene har en bløt kjerne og en kapsel. Med alderen endres skiven, og den ytre kapselen kan sprekke helt eller delvis og gi prolaps.


Nakkeprolaps og forkalkninger kan gi en smerte i nakken som stråler ut i én eller begge armene. Smerteintensiteten kan variere alt etter hvilken stilling du holder hodet i. Noen vil også merke nedsatt hudfølelse og redusert kraft i armen, såkalte nevrologiske utfall.


Hvilke bevegelser som svekkes, og hvilke områder av armen som får nedsatt følelse, avhenger av hvilken nerverot som blir påvirket. Av og til kan det være trykk mot selve ryggmargen, noe som kan gi gangvansker, nummenhet og prikkinger i armer og ben.


Ventetider

Innledning

De fleste prolapsene vil bli mindre i løpet av de første ukene, slik at symptomene gradvis forsvinner. Rundt 2 av 10 pasienter med nakkeprolaps vil ha behov for vurdering for kirurgi.

De fleste operasjonene blir gjennomført 3-6 måneder etter prolapsen oppstod. Operasjon er aktuelt dersom du har vedvarende utstrålende smerter eller funksjonsnedsettelse i den ene eller begge armene. Hensikten med operasjonen er å avlaste trykket på nervene for å gi smertelindring i armen, og øke sjansen for å gjenvinne muskelkraft og hudfølelse. Dersom du har store smerter eller nedsatt kraft i én eller begge armene, kan fastlegen henvise for akutt operasjon. 


nakkeprolaps.jpgnakkeprolaps2.jpg

Henvisning og vurdering

Du må ha henvisning fra fastlege etter at du har tatt MR av nakken som viser prolaps, eller annen tranghet (stenoser) for nervene, som kan forklare plagene dine. Etter vurderingen av søknad og funn på MR, får du poliklinisk vurderingstime.

Dersom MR undersøkelsen er tatt ved andre sykehus eller ved privat røntgeninstitutt, kan det ta noe tid for oss å få innhentet bildene.

Les meir om MR-undersøking

MR-undersøking

MR er en undersøkelse hvor det ved hjelp av et kraftig magnetfelt, radiobølger og datamaskin kan fremstilles digitale bilder av kroppen i ulike plan. Det brukes ikke røntgenstråler ved denne type undersøkelse. Stort sett kan alle deler av kroppen undersøkes med MR‐teknikk.

Undersøkelsen gjennomføres for å stille diagnose, kartlegge sykdommens utbredelse eller vurdere effekten av en behandling. Den kan også brukes for anatomisk kartlegging, for eksempel før stråleterapi.

MR‐undersøkelsen gir mange bilder (snittbilder) av det anatomiske området som skal undersøkes og kan også gi en 3‐dimensjonal fremstilling av anatomien. MR‐undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

  1. Før

    Ved ankomst til MR‐området, vil du bli stilt en del spørsmål muntlig for kontroll. Gjenstander av metall kan bli påvirket av det kraftige magnetfeltet eller forårsake forstyrrelser i bildene. Vi trenger derfor å vite om du har:

    • Pacemaker eller pacemakerledninger
    • Innoperert høreapparat (cochleaimplantat)
    • Klips på blodkar i hodet
    • Andre innopererte gjenstander i kroppen som kan være av metall (f.eks stent, plater, proteser, shunt, graft,hjerteklaffer, coiler eller lign.)
    • Metallsplint i øyet og eventuelle tidligere operasjoner i øyet
    • Tatoveringer
    • Infusjonspumpe (f.eks insulin eller morfin) eller nevrostimulator
    • Nevrostimulator
    • Arm‐, ben‐ eller leddproteser
    • Røykeplaster, smerteplaster

    Sølvkompress og sinksalve som kan brukes på sår, kan også forstyrre bildetakingen på grunn av metallinnhold. Skal du undersøke hodet må øyenskygge fjernes, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene. Vi trenger også å vite om du er gravid (se nedenfor).

    Hva du IKKE kan ha med inn i selve MR‐rommet

    Metallgjenstander som f.eks. briller, kulepenner, nøkler, hårnåler, smykker og mobiltelefoner kan trekkes inn mot apparatet i stor fart og må fjernes før undersøkelsen starter. Det samme gjelder høreapparater og tannproteser som kan forstyrre magnetfeltet, fordi disse kan inneholde magnetisk metall. Piercinger bør fjernes da de kan bli varme. Klokker, bank‐ og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Personalet vil sørge for at disse gjenstandene oppbevares trygt i en sikkerhetsboks.

    MR av barn

    Undersøkelse av barn foregår på samme måte som på voksne, men med litt forskjellig tilpassing.

    Barn til MR

    Children and MRI

    Klaustrofobi eller sterke smerter

    Det er viktig å ligge helt stille under undersøkelsen. Det skjer at noen pasienter opplever en klaustrofobisk følelse når de ligger i en MR‐maskin. Hvis du har sterk klaustrofobi, kan du før undersøkelsen innta avslappende medisin. Hvis du har sterke smerter, kan du innta smertestillende medisin før undersøkelsen. I god tid før undersøkelsen må du selv avtale med henvisende lege om det er nødvendig å få skrevet ut medisin i forbindelse med dette. Radiologisk avdeling har vanligvis ikke medisiner tilgjengelig.

    Gravid/ammende

    Ved medisinsk hast gjøres MR av gravide pasienter. Men vi er særlig tilbakeholdne med MR-undersøkelse av gravide de 3 første månedene, selv om det IKKE er påvist skadelige virkninger av magnetfeltet eller radiobølgene.

    Bruk av kontrast og overgang til morsmelk: MR-kontrast passerer, men effekt på barnet forventes ikke. Den generelle anbefalingen er at kvinnen stopper å amme (kaster melken) de neste 24 timer etter kontrastundersøkelse.

    Narkose

    MR‐undersøkelser kan i enkelte tilfeller utføres under narkose. Det skal i så fall brukes spesielt narkoseutstyr. MRundersøkelser av små barn blir ofte gjort i narkose. Gjerne link til barneprosedyrer

    Påkledning

    Klede med metall (til dømes BH, bukse med metallglidelås/naglar) må takast av før undersøkinga. Du vil få egna skjorte og/eller bukse. 

    Mat, drikke og medisin

    Du kan vanligvis spise, drikke og ta de medisiner som du pleier før undersøkelsen. Dersom du trenger å faste før undersøkelsen, vil du bli informert om dette i innkallingsbrevet som du får fra oss.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en tunnel/hull i maskinen, som er åpen i begge ender og godt opplyst. Stillingen som du skal ligge i, er avhengig av hvilket område av kroppen som skal undersøkes.

    Personalet sitter i et siderom og følger med hele tiden. Du får en liten ballong (ringeklokke) som du kan klemme på hvis du vil at vi skal komme inn til deg. Du kan dessuten få kontakt med personalet via en høyttaler og en mikrofon. Det er også mulig å ha med en følgeperson inn i MR-rommet. I noen tilfeller blir du bedt om å holde pusten i kortere tid. Mens bildeopptakene pågår, hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår fordi bildene blir uskarpe ved bevegelse. Du vil få utdelt ørepropper/øreklokker som demper bankelyden, og i noen av våre MR‐maskiner kan du høre på musikk.

    Undersøkelsen er ikke forbundet med smerte, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig at vi hjelper deg med å finne en stilling som er behagelig. Hvis du skal ha kontrastvæske, får du et stikk i armen som ved en blodprøve.

  3. Etter

    Legen som har bestilt undersøkelsen får svar fra Radiologisk avdeling. Du får vite resultatet av undersøkelsen fra din egen lege etter avtale.

Ver merksam

Pasienter som har fått beroligende medikamenter kan ikke kjøre bil hjem selv. Dersom du skal til en undersøkelse hvor det er nødvendig å gi medisin for å dempe tarmbevegelser, vil du få informasjon i timetildelingsbrev/innkallingsbrev om selv ikke å kjøre bil hjem. Denne type medisin kan gi lette forbigående synsforstyrrelser.

Bivirkninger og komplikasjoner

Selve MR‐undersøkelsen gir ingen bivirkninger. Dersom det må gis kontrastvæske, kan dette en svært sjelden gang gi bivirkninger som f.eks. kvalme eller kløe i huden. Ta kontakt med lege dersom du får plagsomme utslett etter undersøkelsen. I noen tilfeller vil vi be pasienten ta en blodprøve for å avklare pasientens nyrefunksjon.

Gå til MR-undersøking

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen skal inneholde:

  • Symptomer og varighet av disse
  • Smertelokalisasjon og ev. utstråling 
  • Utvikling av plagene, aktivitet som forverrer plagene
  • Gjennomgått behandling og eventuelt effekt av denne
  • Viktige faste medikamenter
  • Tidligere sykdommer
  • Resultat av MR undersøkelse

 

Før

Den polikliniske timen vil vanligvis vare i 30 minutter og skal munne ut i videre behandlingsplan; enten operasjon eller fortsatt medisinsk eller fysikalsk behandling. Ved undersøkelsen vil legen se på bevegelser i nakken, teste kraften i armer og hender, teste hudfølelse og reflekser.

Det er ingen forberedelser til denne undersøkelsen.

Under

Dersom du skal opereres vil ventetiden for operasjon først og fremst vurderes ut i fra symptomer, og risiko for varig funksjonsnedsettelse.

Forberedelse før operasjon

Røyking og daglig inntak av alkohol gir en økt risiko for komplikasjoner etter operasjonen. Røyking forsinker heling av operasjonssåret. Vi anbefaler derfor at du holder opp med å røyke og inntar minst mulig alkohol før operasjonen.

Du vil få nærmere beskjed om hvilke av dine faste medisiner du skal ta på operasjonsdagen. Hvis du bruker blodfortynnende medisiner (for eksempel Marevan, Albyl-E, Plavix) må du avklare med kirurgen og/ eller din fastlege om du midlertidig må slutte med disse før operasjonen og eventuelt når. Det er viktig at dette avklares i samråd med din lege minst en uke før operasjonsdagen. 

De fleste pasienter legges inn på sykehuset dagen før operasjonen skal gjennomføres. 

På innleggelsesdagen blir du tatt i mot av sykepleier som gir deg informasjon og svarer på spørsmål. Deretter får du snakke med lege og får tilsyn av anestesilege. Kirurgen som skal operere deg vil også gi deg informasjon om inngrepet.

På operasjonsdagen skal du være fastende. Det vil si ikke ha spist etter midnatt. Du kan drikke vann inntil to timer før operasjonen, men ikke røyke, snuse, bruke tyggegummi, morgenkaffe og lignende. 

Ta de tablettene som det er avtalt du skal ta. 

Operasjon av prolaps i nakken

Den vanligste operasjonen for nakkeprolaps er fremre cervikal diskektomi med bur (fremre dekompresjon).
Operasjonene gjøres i full narkose og varer i 1-2 timer.

Mesteparten av operasjonen gjøres under mikroskop. Det lages et lite hudsnitt på halsen. Spiserøret og luftrøret skyves forsiktig til siden slik at fremre del av nakkevirvlene avdekkes. Mellomvirvelskiven (støtputen) blir fjernet sammen med det som presser på nervene eller ryggmargen. Skiven blir vanligvis erstattet med et implantat (propp) laget av plast eller titan.

Etter

Etter operasjonen vil du være noen timer på overvåkningsavdelingen. Nakken din er stabil etter operasjonen, men du skal unngå store bevegelser i nakken, som å bøye hodet kraftig bakover de første 2 ukene etter operasjonen.
Senere samme dag eller dagen etter operasjonen reiser du hjem.

Du kan dusje 2 dager etter operasjonen. Bandasjen skiftes etter dusjing. Dersom såret er sydd med vanlige sting i huden, blir disse fjernet hos fastlegen din 10-12 dager etter operasjonen.

Vanligvis får du sykemelding for 4-6 uker. Denne tiden blir tilpasset yrket ditt. 

For å unngå muskelspenninger kan du gjøre øvelser flere ganger daglig den første tiden etter operasjonen:

  • Trekk skuldrene opp mot ørene - senk langsomt.
  • Roter skuldrene i sirkel med armene langs siden.
  • Trekk skulderbladene sammen - slapp av (5-10 repetisjoner per øvelse). 

Vanlige plager og komplikasjoner


Det er vanlig at du har vondt i halsen noen dager etter operasjonen.
Blødninger kan forekomme de første timene etter operasjonen. Ved blødning, kan det være nødvendig med reoperasjon.

Du kan oppleve forbigående problem med å svelge og noe endret styrke og tonebredde på stemmen. Det er sjeldent at dette blir varig plager.

Mer sjeldne plager er skade på ryggmarg eller på nervene som går ut i armene.
Dersom du får infeksjon i såret, kan dette i de fleste tilfeller behandles med antibiotika

Vær oppmerksom

Får du symptomer som økende hevelse, smerter, rødhet og/eller feber, må du ta kontakt med avdelingen snarest. Ved tegn på mindre komplikasjoner som væskedannelse og småsår i arrene, kan du kontakte fastlegen.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal for publikum. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derfor mellom anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Besøkstider ved Nevrokirurgisk overvakingsavsnitt (NOVA)

​På NOVA har vi ikkje fastsette besøkstid. Det er ønskeleg at besøket varer kortast mulig og maks to personer om gangen, av omsyn til pasienten og andre pasientar. Det er viktig å huske på at overvakingspasientar oftast treng mest mulig ro.

Ved legevisitt, vaktskifter og stell eller ved spesifikke undersøkingar og behandlingar, blir besøkande vist til å gå ut på gangen grunna teieplikta og skjerming av andre pasientar/pasienten.

Det er ønskeleg at besøkjande stenger av lyd på telefoner og annan elektroniskutrustning mens de oppheld seg på avdelinga.

Besøkstider ved Nevrokirurgisk sengepost

​Besøkstida på sengeposten er mellom kl. 17.00 og 20.00. Pårørande kan også koma på besøk utanom besøkstida. Av omsyn til andre pasientar er det fint om de går ut av rommet til for eksempel buffeen eller andre fellesområde.

Kreft- og forløpskoordinator ved Nevroklinikken

​

Kvinnelig ansatt i uniform foran PC. Foto 

På avdelinga har vi ein forløpskoordinator/kreftkoordinator som du kan ta kontakt med om du er tilvist eller er under utgreiing for hjernekreft eller har fått påvist hjernekreft.
Ved spørsmål om utgreiinga di er du velkommen til å ta kontakt.

Forløpskoordinatoren vil rettleia deg gjennom utgreiinga og vera kontaktpersonen din på Haukeland universitetssjukehus. Du kan treffe forløpskoordinatoren din på dagtid.

Din forløpskoordinator
Om du har spørsmål om hjernekreft kan du ringe Nevrosjukepleiar / koordinator Annbjørg Hausken på telefon 55 97 56 38 eller 94 83 70 94. Du kan også sende en e-post til forlopskoordinatornevro@helse-bergen.no

Pasientinformasjon

Les meir om

Logopedtenesta

​​Vi tek i mot tilvisingar frå alle avdelingar på sjukehusa som har vaksne pasientar med språk- og kommunikasjonsvanskar, stemmevanskar og svelgevanskar som har oppstått etter sjukdom eller skade.
 
Logopedtenesta skal sjå til at pasientar skal får ei optimal oppfølging for vanskane sine, og logopedane tek del i det tverrfaglege teamarbeidet rundt aktuelle pasientar.
 
Vi skal også bidra til at pasientane får eit godt rehabiliteringstilbod etter utskriving ved å formidla behov og rettar til ansvarlege instansar i kommunane.

Mattilbod ved Nevrokirurgisk avdeling

Som pasient vil du få matservering på avdelinga eller du må sjølv gå ut i spisetova, som ligg i anslutning til avdelinga. I tillegg kan du kjøpa alt frå dagens middag til småretter, bakervarer og kioskvarer på sjukehuset. I nærmiljøet finn du også fleire daglegvarebutikkar.
På avdeling blir det servert fire måltid kvar dag:
Frukost,  kl. 08.00-09.00
Lunsj, kl. 12.00-13.00
Middag, kl. 16.00-17.00
Kveldsmat, kl. 20.00-21.00

 

Menyen varierer frå veke til veke. Du vil få meir informasjon om vekas meny på avdelinga. Denne matserveringa gjeld pasientar som er innlagde. Pårørande og besøkande kan nytte seg av kantine, kiosk eller kafè. Er du forelder til barn under 16 år som er innlagt ved avdelinga, har ein av foreldra rett på mat frå avdelinga.

 

Spisestova
Spisestova som ligg i enden av avdelinga tilbyr matservering ved kvart måltid. Her blir freistande mat servert i ein hyggeleg atmosfære. Spisestova er bemanna med eige kjøkkenpersonell.

 

Spesielle matbehov
Om du som pasient ønskjer annan mat, tilbyr vi menyar til alle typar diettar og spesialkost. Nokre eksempel er allergitilpassa mat, vegetar og halal. Gi beskjed om dette til personalet ved avdelinga.

 

Mattilbod på pasienthotellet
Pasienthotellet vårt, Haukeland hotell, har eige kjøken og matsal, kafé og døgnopen kiosk for pasientar og besøkande.

Stillerom

I 3. etasje i Sentralblokka på Haukeland ligger det to stillerom. På dei to stilleromma kan du vere for deg sjølv med tankane og bønene dine. Romma​ er alltid ope, og er opne for alle. ​

Les meir om stilleromma

Tolk

​Utgreiing og behandling vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Les meir om tolketenester og dine rettar som pasient

Vardesenteret

​​Vardesenteret er ein fristad for deg som er kreftramma og dine pårørande. Her kan du ta ein pause, utveksle erfaringar med andre, og få råd og hjelp. 

Senteret er eit samarbeid mellom Haukeland universitetssjukehus og Kreftforeningen, og du finn senteret i Ibsens gate 118, i ein gamal trevilla like nedanfor Pasienthotellet på Haukeland.

Les meir om Vardesenteret

Sist oppdatert 21.09.2020
Fann du det du leita etter?