Menières sykdom

Behandlingsprogram, Balanselaboratoriet

Menières sykdom er en sykdom i det indre øret som gir anfall av svimmelhet og øresymptomer i form av hørselstap, øresus og trykkfølelse. Årsaken til sykdommen er væskeansamling i det indre øret. Sykdommen er ufarlig, men ofte plagsom i perioder.

Les mer om Menières sykdom
Informasjon fra helsenorge.no

Menières sykdom

Menières sykdom er en sykdom i det indre øret, som gir anfall av svimmelhet og øresymptomer. Sykdommen er ufarlig, men ofte plagsom i perioder.

Årsaken til sykdommen er væskeansamling i det indre øret. Sykdommen er kronisk, men behandling kan redusere symptomene. Anfallene blir i de fleste tilfeller svakere og sjeldnere med tiden.

Symptomer ved Menières sykdom

De vanligste symptomene ved Menières sykdom er

  • kraftige svimmelhetsanfall som varer i minst 20 minutter
  • hørselstap
  • øresus (tinnitus)
  • trykkfølelse i øret

Du får en kraftig følelse av at alt roterer. Dette kalles karusellsvimmelhet eller rotatorisk vertigo. Svimmelhetsanfallet er ofte ledsaget av kvalme, brekninger og betydelig ustøhet. Omkring halvparten av beskriver i tillegg en følelse av tetthet (dottfornemmelse) eller trykk i øret. Mange blir også ømfintlige overfor lyder (lydskyhet). Anfallet varer fra 20 minutter til flere timer, men sjelden mer enn 12 timer.

Les mer om Menières sykdom (helsenorge.no)

Innledning

Sykdommen er kronisk, men behandling kan redusere symptomene. Det er særlig svimmelhetsanfallene som oppleves som plagsomme. Anfallene kan komme i serier avløst av perioder med mindre plager. Anfallene avtar vanligvis over tid, men hos noen kan dette ta mange år.

Henvisning og vurdering

Både fastleger og spesialistleger kan henvise deg til denne utredningen/behandlingen.

Ventetiden er vanligvis mellom 3-6 måneder avhengig av symptomer og eventuell tidligere utredning. 

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

  • Beskrivelse av svimmelheten; type, debut, forløp, ledsagende symptomer og utløsende faktorer. Ved anfall bør også hyppighet angis.
  • Medisinliste.
  • Eventuell tidligere utredning, inkludert spesialistundersøkelser og bildediagnostikk.
  • Tidligere sykdommer og funksjonsnivå
  • Nystagmusundersøkelse inkludert Dix-Hallpike-manøver
 

1. Utredning

Alle pasienter med mistanke om Menières sykdom bør utredes av øre-nese-halsspesialist for å bekrefte eller avkrefte diagnosen.

Det er viktig for legen med en grundig beskrivelse av svimmelhetsanfallene. Tenk over følgende:

  • Hvor lenge varer anfallene?
  • Hvor ofte kommer de?
  • Finnes det utløsende faktorer eller ledsagende symptomer før anfallet?

Du bør lage deg en anfallslogg der du noterer kraftige anfall som varer i minst 20 minutter.

Sykdommen gir et karakteristisk hørselstap, både i forbindelse med anfall og ved langvarig sykdom. Høreprøve kan bekrefte dette.

Primærundersøkelser:

 

Les meir om Høyreprøve

Høyreprøve

Ei høyreprøve er ein subjektiv test der vi ønskjer å finne høyreterskelen din for ulike frekvensar. Det vil seie, den lydstyrka som såvidt er høyrbar.

  1. Før

    Undersøkinga krev inga førebuing.

  2. Under

    Høyreprøva er i to hovuddelar: rentoneaudiogram og taleaudiogram.

    Ved rentoneaudiogram testar vi høyrselen ved frekvensar frå 125 - 8000 Hz, talefrekvensområdet er fortrinnsvis frå 500 - 4000 Hz. For kvar frekvens får du høyre forskjellige lydstyrkar (blir målt i dB = decibel) og skal signalisere ved å trykke på ein knapp kvar gong du høyrer ein lyd. På den måten finn vi fram til den svakaste lydstyrka du høyrer ved kvar frekvens, og det er uttrykk for høyreterskelen for kvar frekvens.

    Ved taleaudiogram får du høyre forskjellige taleord ved kvar lydstyrke. Vi registrerer kor mange av taleorda du gjengir rett, og får då eit prosenttal for rette svar ved kvar lydstyrke.

  3. Etter

    Ut frå høyreprøva finn vi grad av høyrselstap. Etter høyretesten kan det vere behov for oppfølging med for eksempel tilpassing av høyreapparat. Dette er avhengig av kor stort høyrselstapet er.   

Ver merksam

Det er ingen risikoforhold eller komplikasjonar forbunde med denne undersøkinga.

Gå til Høyreprøve

Avdeling
Høyresentralen
Stad
Sentralblokka
Oppmøte
Når du kommer til Haukeland Universitetssykehus, ta heis nord til 2 etasje i Sentralblokken og gå til høyre. Henvend deg i resepsjonen ved Øre-nese-halspoliklinikken, Klinikk for hode hals. Du blir der vist vei til riktig venterom.
Les mer om Kalorisk prøve

Kalorisk prøve

 

Kalorisk prøve benyttes for å undersøke funksjonen til buegangene og balansenerven i det indre øret.

 

Undersøkelsen foregår ved at øregangen oppvarmes eller nedkjøles ved hjelp av vann eller luft. Dette utløser væskestrøm i buegangene i det indre øret og kan gi en følelse av svimmelhet samtidig som øynene begynner å bevege seg på en spesiell måte (nystagmus). Disse øyebevegelsene kan måles, og resultatet kan si noe om det foreligger en skade eller sykdom i det indre øret.

  1. Før

     

    • Hvis du bruker medisin mot svimmelhet, må du ikke ta disse samme dagen som du skal til undersøkelse. 
    • Hvis du bruker medisiner, ta med en oppdatert medisinliste.
    • Undersøkelsen kan gi forbigående kvalme, det anbefales derfor å ikke spise umiddelbart før undersøkelsen.
    • Hvis du er plaget med ørevoks, kan du få dette fjernet før du kommer til undersøkelse. Dette kan du gjøre hos legen. Mye voks kan føre til feilaktige resultater.
    • Dersom du trenger ledsager til undersøkelsen, f.eks. på grunn av uttalte plager med svimmelhet eller dårlig balanse, bør du diskutere dette med fastlegen din i forkant av undersøkelsen.
    •  
    • Ikke bruk øyesminke når du kommer til undersøkelsen. Det kan gi forstyrrelse ved testen.
    • Du vil bli bedt om å fylle ut et spørreskjema før du kommer inn til timen.
    • Er du avhengig av lesebriller, må du ta disse med deg.

  2. Under

     

    Du kan få på deg videobriller som måler øyebevegelsene dine.

    Under undersøkelsen blir øregangen oppvarmet eller nedkjølt ved hjelp av vann eller luft. Dette gjøres på begge sider. Stimuleringen foregår i 30-45 sekunder på hvert øre. Deretter observeres ufrivillige øyebevegelser (nystagmus).

    Forbigående svimmelhet (1-2 minutter) er vanlig. Denne reaksjonen varierer fra person til person.

     

  3. Etter

    Etter undersøkelsen vil resultatene tolkes av lege.

    Etter undersøkelsen kan du være i aktivitet som vanlig.

Vær oppmerksom

Undersøkelsen kan medføre forbigående kvalme og svimmelhet. Smerter i øret er uvanlig, men kan forekomme forbigående under stimuleringen med vann og luft.

Gå til Kalorisk prøve

Avdeling
Balanselaboratoriet
Sted
Sentralblokka
Oppmøte
Når du kommer til Haukeland Universitetssykehus, ta heis nord til 2 etasje i Sentralblokken å gå til høyre. Henvend deg i resepsjonen ved Øre-nese-halspoliklinikken, Klinikk for hode hals. Du blir der vist vei til riktig venterom.
Les mer om Hodeimpulstest (HIT)

Hodeimpulstest (HIT)

 

Hodeimpulstest (HIT) er en enkel metode for å undersøke hvordan balanseorganet og balansenerven fungerer.

 

Øynene våre er på samme måte som moderne videokameraer, utstyrt med en billedstabiliseringsfunksjon. Når hodet dreies raskt til siden, oppfattes bevegelsen av buegangene i det indre øret, og signal går til hjernen om at øynene må bevege seg i motsatt retning. Dette skjer lynraskt, og er viktig for at vi skal kunne se skarpt samtidig som vi beveger på hodet, for eksempel når vi går eller løper. Det indre øret er altså viktig også for synet vårt.

  1. Før

     

    Det er ingen spesielle forberedelser til denne undersøkelsen.

  2. Under

     

    Undersøkelsen skjer ved at legen holder hodet ditt mellom hendene og beveger hodet med små, men raske bevegelser i forskjellige retninger. Under undersøkelsen skal du feste blikket på et punkt og øyebevegelsene dine observeres eller måles ved hjelp av høyhastighetsvideo.

    Hodeimpulstest kan gjøres som del av en legeundersøkelse. Legekonsultasjonen tar vanligvis 30-45 minutter.

    Hodeimpulstest kan utføres ved hjelp av høyhastighetsvideo. Du vil da ha på deg briller med et lite videokamera under undersøkelsen.

  3. Etter

     

    Resultatene av undersøkelsen tolkes av legen, som vil gi råd om videre tiltak.

Vær oppmerksom

 

Det er ingen spesielle risikofaktorer ved undersøkelsen. Forbigående uvelhet kan forekomme.

Gå til Hodeimpulstest (HIT)

Avdeling
Balanselaboratoriet
Sted
Sentralblokka
Oppmøte
Når du kommer til Haukeland Universitetssykehus henvender du deg i resepsjonen ved Øre-nese-halspoliklinikken, Klinikk for hode hals, i 2. etasje i Sentralblokken. Du blir der vist vei til riktig venterom.



Det er også vanlig å ta MR-undersøking av hodet. 

Les meir om MR-undersøking

MR-undersøking

MR er en undersøkelse hvor det ved hjelp av et kraftig magnetfelt, radiobølger og datamaskin kan fremstilles digitale bilder av kroppen i ulike plan. Det brukes ikke røntgenstråler ved denne type undersøkelse. Stort sett kan alle deler av kroppen undersøkes med MR‐teknikk.

Undersøkelsen gjennomføres for å stille diagnose, kartlegge sykdommens utbredelse eller vurdere effekten av en behandling. Den kan også brukes for anatomisk kartlegging, for eksempel før stråleterapi.

MR‐undersøkelsen gir mange bilder (snittbilder) av det anatomiske området som skal undersøkes og kan også gi en 3‐dimensjonal fremstilling av anatomien. MR‐undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

  1. Før

    Ved ankomst til MR‐området, vil du bli stilt en del spørsmål muntlig for kontroll. Gjenstander av metall kan bli påvirket av det kraftige magnetfeltet eller forårsake forstyrrelser i bildene. Vi trenger derfor å vite om du har:

    • Pacemaker eller pacemakerledninger
    • Innoperert høreapparat (cochleaimplantat)
    • Klips på blodkar i hodet
    • Andre innopererte gjenstander i kroppen som kan være av metall (f.eks stent, plater, proteser, shunt, graft,hjerteklaffer, coiler eller lign.)
    • Metallsplint i øyet og eventuelle tidligere operasjoner i øyet
    • Tatoveringer
    • Infusjonspumpe (f.eks insulin eller morfin) eller nevrostimulator
    • Nevrostimulator
    • Arm‐, ben‐ eller leddproteser
    • Røykeplaster, smerteplaster

    Sølvkompress og sinksalve som kan brukes på sår, kan også forstyrre bildetakingen på grunn av metallinnhold. Skal du undersøke hodet må øyenskygge fjernes, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene. Vi trenger også å vite om du er gravid (se nedenfor).

    Hva du IKKE kan ha med inn i selve MR‐rommet

    Metallgjenstander som f.eks. briller, kulepenner, nøkler, hårnåler, smykker og mobiltelefoner kan trekkes inn mot apparatet i stor fart og må fjernes før undersøkelsen starter. Det samme gjelder høreapparater og tannproteser som kan forstyrre magnetfeltet, fordi disse kan inneholde magnetisk metall. Piercinger bør fjernes da de kan bli varme. Klokker, bank‐ og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Personalet vil sørge for at disse gjenstandene oppbevares trygt i en sikkerhetsboks.

    MR av barn

    Undersøkelse av barn foregår på samme måte som på voksne, men med litt forskjellig tilpassing.

    Barn til MR

    Children and MRI

    Klaustrofobi eller sterke smerter

    Det er viktig å ligge helt stille under undersøkelsen. Det skjer at noen pasienter opplever en klaustrofobisk følelse når de ligger i en MR‐maskin. Hvis du har sterk klaustrofobi, kan du før undersøkelsen innta avslappende medisin. Hvis du har sterke smerter, kan du innta smertestillende medisin før undersøkelsen. I god tid før undersøkelsen må du selv avtale med henvisende lege om det er nødvendig å få skrevet ut medisin i forbindelse med dette. Radiologisk avdeling har vanligvis ikke medisiner tilgjengelig.

    Gravid/ammende

    Ved medisinsk hast gjøres MR av gravide pasienter. Men vi er særlig tilbakeholdne med MR-undersøkelse av gravide de 3 første månedene, selv om det IKKE er påvist skadelige virkninger av magnetfeltet eller radiobølgene.

    Bruk av kontrast og overgang til morsmelk: MR-kontrast passerer, men effekt på barnet forventes ikke. Den generelle anbefalingen er at kvinnen stopper å amme (kaster melken) de neste 24 timer etter kontrastundersøkelse.

    Narkose

    MR‐undersøkelser kan i enkelte tilfeller utføres under narkose. Det skal i så fall brukes spesielt narkoseutstyr. MRundersøkelser av små barn blir ofte gjort i narkose. Gjerne link til barneprosedyrer

    Påkledning

    Klede med metall (til dømes BH, bukse med metallglidelås/naglar) må takast av før undersøkinga. Du vil få egna skjorte og/eller bukse. 

    Mat, drikke og medisin

    Du kan vanligvis spise, drikke og ta de medisiner som du pleier før undersøkelsen. Dersom du trenger å faste før undersøkelsen, vil du bli informert om dette i innkallingsbrevet som du får fra oss.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en tunnel/hull i maskinen, som er åpen i begge ender og godt opplyst. Stillingen som du skal ligge i, er avhengig av hvilket område av kroppen som skal undersøkes.

    Personalet sitter i et siderom og følger med hele tiden. Du får en liten ballong (ringeklokke) som du kan klemme på hvis du vil at vi skal komme inn til deg. Du kan dessuten få kontakt med personalet via en høyttaler og en mikrofon. Det er også mulig å ha med en følgeperson inn i MR-rommet. I noen tilfeller blir du bedt om å holde pusten i kortere tid. Mens bildeopptakene pågår, hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår fordi bildene blir uskarpe ved bevegelse. Du vil få utdelt ørepropper/øreklokker som demper bankelyden, og i noen av våre MR‐maskiner kan du høre på musikk.

    Undersøkelsen er ikke forbundet med smerte, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig at vi hjelper deg med å finne en stilling som er behagelig. Hvis du skal ha kontrastvæske, får du et stikk i armen som ved en blodprøve.

  3. Etter

    Legen som har bestilt undersøkelsen får svar fra Radiologisk avdeling. Du får vite resultatet av undersøkelsen fra din egen lege etter avtale.

Ver merksam

Pasienter som har fått beroligende medikamenter kan ikke kjøre bil hjem selv. Dersom du skal til en undersøkelse hvor det er nødvendig å gi medisin for å dempe tarmbevegelser, vil du få informasjon i timetildelingsbrev/innkallingsbrev om selv ikke å kjøre bil hjem. Denne type medisin kan gi lette forbigående synsforstyrrelser.

Bivirkninger og komplikasjoner

Selve MR‐undersøkelsen gir ingen bivirkninger. Dersom det må gis kontrastvæske, kan dette en svært sjelden gang gi bivirkninger som f.eks. kvalme eller kløe i huden. Ta kontakt med lege dersom du får plagsomme utslett etter undersøkelsen. I noen tilfeller vil vi be pasienten ta en blodprøve for å avklare pasientens nyrefunksjon.

Gå til MR-undersøking

Tilleggsundersøkelser:

Hvis det er tvil om diagnosen, kan det være nødvendig med tilleggsundersøkelser for å utelukke annen sykdom, for eksempel: 

Les mer om Balanseplattform (stabilometri, posturografi)

Balanseplattform (stabilometri, posturografi)

En balanseplattform måler hvor stødig du klarer å stå i oppreist stilling samtidig som balansen utfordres på ulike måter. Undersøkelsen kan si noe om balansen din og om risiko for å falle. Balansen påvirkes av mange faktorer, inkludert synet, balanseorganet i øret, følelegemer i sener og ledd samt funksjonen til nervesystemet og muskulatur.

 

 

Undersøkelsen gjennomføres for å kartlegge balansen hos pasienter med svimmelhet og/eller balanseproblemer. Dersom du ikke klarer å stå oppreist uten støtte, vil denne undersøkelsen utgå.

  1. Før

    • Hvis du bruker medisiner, ta gjerne med en oppdatert medisinliste
    • Hvis du bruker medisin mot svimmelhet, må du ikke ta disse samme dagen som du skal til undersøkelse. 

     

    • Du vil bli bedt om å fylle ut et spørreskjema før du kommer inn til timen. Er du avhengig av lesebriller, må du ta disse med deg.

  2. Under

     

    Du vil bli bedt om å stå så rolig som mulig på en plate (balanseplattform) som registrerer trykkforandringer. Plattformen kan være utformet på forskjellige måter.

    Du kan bli bedt om å lukke øynene eller å se på objekter som beveger seg. Noen plattformer kan også bevege seg.

    Seler eller rekkverk kan bli benyttet for å sikre deg mot fall når dette er nødvendig.

  3. Etter

     

    Etter undersøkelsen vil resultatene bli tolket av lege og eventuelt fysioterapeut. Du vil vanligvis få en legekonsultasjon for samtale, undersøkelse og behandling / rådgivning.

    Du kan være i aktivitet som vanlig etter undersøkelsen.


     

Gå til Balanseplattform (stabilometri, posturografi)

Avdeling
Balanselaboratoriet
Sted
Sentralblokka
Oppmøte
Når du kommer til Haukeland Universitetssykehus henvender du deg i resepsjonen ved Øre-nese-halspoliklinikken, Klinikk for hode hals, i 2. etasje i Sentralblokken. Du blir der vist vei til riktig venterom.


 

Les meir om Undersøkelse av øyebevegelser

Undersøkelse av øyebevegelser

Undersøkelse av øyebevegelser kan brukes til å avdekke enkelte sykdommer i lillehjernen og hjernestammen.

Undersøkelsen går ut på at du skal følge et objekt i bevegelse, mens øyebevegelsene dine måles.

  1. Før

    • Ikke bruk øyesminke når du kommer til undersøkelsen. Det kan gi forstyrrelse ved testen.
    • Du vil bli bedt om å fylle ut et spørreskjema før du kommer inn til timen. Er du avhengig av lesebriller, må du ta disse med deg. 
    • Det er vanlig at det blir foretatt en høreprøve i forbindelsen med denne undersøkelsen. Du får beskjed hvis dette er aktuelt.
    • Hvis du bruker medisin mot svimmelhet, må du ikke ta disse den samme dagen som du skal til undersøkelse
      • Hvis du bruker medisiner, ta med en oppdatert medisinliste

     

     

  2. Under

    Du kan få videobriller på deg før undersøkelsen starter. Vanligvis sitter du i en stol.

    Under testen skal du følge et objekt fremfor deg med blikket uten å bevege på hodet.

    Undersøkelsen er delt inn i to deltester.

    Følgetest går ut på at du skal følge et objekt som beveger seg jevnt fra side til side.

    Sakkadetest går ut på at du følger et objekt som flytter seg raskt fra sted til sted.

    Det er viktig at du konsentrerer deg og fokuserer på objektet. Dine øyebevegelser blir målt av en maskin.

    Det er vanlig at denne undersøkelsen blir utført som et ledd i utredningen sammen med andre tester av for eksempel hørsel- og balanseorgan.

  3. Etter

    Legen vil tolke resultatene. Du kan være i aktivitet som vanlig etter undersøkelsen.

Gå til Undersøkelse av øyebevegelser

Avdeling
Balanselaboratoriet
Stad
Sentralblokka
Oppmøte

Når du kommer til Haukeland Universitetssykehus, ta heis nord til 2 etasje i Sentralblokken og gå til høyre. Henvend deg i resepsjonen ved Øre-nese-halspoliklinikken, Klinikk for hode hals. Du blir der vist vei til riktig venterom.


 

Les meir om Undersøkelse av posisjonsnystagmus

Undersøkelse av posisjonsnystagmus

Undersøkelsen gjennomføres for blant annet å påvise krystallsyke.

Dette er en test som utføres for å undersøke om pasienten har ufrivillige øyebevegelser og svimmelhet knyttet til stillingsendringer.

  1. Før

    • Hvis du bruker medisin mot svimmelhet, må du ikke ta disse den samme dagen som du skal til undersøkelse. 
    • Hvis du bruker medisiner, ta med en oppdatert medisinliste.

     

     

    • Ikke bruk øyesminke når du kommer til undersøkelsen. Det kan gi forstyrrelse ved testen.
    • Du vil bli bedt om å fylle ut et spørreskjema før du kommer inn til timen. Er du avhengig av lesebriller, må du ta disse med deg. 
    • Det er vanlig at det blir foretatt en høreprøve i forbindelsen med denne undersøkelsen. Du får beskjed hvis dette er aktuelt.

  2. Under

    Du får videobriller på deg før undersøkelsen starter. Vanligvis ligger du rolig i seng eller stol mens undersøkelsen pågår.

    Et deksel plasseres over brillene dine.

    Under testen skal du i liggende stilling snu på hode. Høyre, venstre og fremover. Øyebevegelsene dine blir målt i 40 sekunder etter hver stillingsforandring. Det er viktig at du holder øyene dine åpne og blunker så lite som mulig mens øyebevegelsene dine blir målt.

    Forbigående svimmelhet kan forekomme.

    Det er vanlig at denne undersøkelsen fungerer som et ledd i utredningen og utføres sammen med andre tester av balanseorganet.

  3. Etter

    Legen vil tolke resultatene. Du kan være i aktivitet som vanlig etter undersøkelsen.

Gå til Undersøkelse av posisjonsnystagmus

Avdeling
Balanselaboratoriet
Stad
Sentralblokka
Oppmøte
Når du kommer til Haukeland Universitetssykehus henvender du deg i resepsjonen ved Øre-nese-halspoliklinikken, Klinikk for hode hals, i 2. etasje i Sentralblokken. Du blir der vist vei til riktig venterom.


 

2. Behandling

De fleste pasienter kan behandles utenfor sykehus. Ved langvarige og uttalte plager, kan noen pasienter ha nytte av medisinsk og kirurgisk behandling.

Behandling ved svimmelhetsanfall:

Et akutt Menière-anfall medfører ofte en kraftig følelse av svimmelhet og symptomer som uvelhet, svetting, kvalme og oppkast. Disse symptomene forsterkes ved hodebevegelser og dempes ved å ligge helt i ro med øynene lukket. Kvalmestillende medikamenter kan ha effekt ved anfall, men skal ikke brukes hver dag som fast medisin.

Behandling for å forebygge svimmelhetsanfall:

Flere behandlinger kan forsøkes for å forebygge svimmelhetsanfall. Det er usikkerhet om hvilke som fungerer best og hvilke pasienter som kan ha nytte av de ulike behandlingene. Derfor er det viktig at du diskuterer med legen hvilke som kan være aktuelle i ditt tilfelle. Det er også viktig at du registrerer anfallene dine før og etter oppstart av behandling, helst med anfallslogg der du også registrerer symptomene. Etter hvert som tiden går pleier de fleste å få færre anfall med svimmelhet.

Følgende behandlinger kan være aktuelle:

  • Redusert inntak av salt og kaffe

  • Vanndrivende medisiner

  • Betahistin (Betaserc)

  • Et ventilasjonsrør (også kalt dren) kan opereres inn i ørets trommehinne for å endre trykkforholdet i mellomøret. Dette er et lite inngrep som gjøres i lokalbedøvelse. Ventilasjonsrøret er omtrent like tykt som en fyrstikk og gjør at det er fri passasje av luft mellom innsiden og utsiden av trommehinnen. Som oftest blir dette ventilasjonsrøret liggende inne inntil det faller ut av seg selv, oftest etter ca 1-2år. Trommehinnen gror da som regel fint av seg selv. Man kan få inn et nytt dren dersom det er behov.

  • Behandling med ventilasjonsrør kan eventuelt kombineres med en trykkpulsgenerator (Meniett®) som plasseres i øregangen etter at ventilasjonsrør er lagt inn.

  • For et fåtall av pasienter som har invalidiserende anfall med svimmelhet kan operasjoner som ødelegger noe av funksjonen i balanseorganet være aktuelt. Den mest brukte metoden er innsprøyting av et antibiotikum (gentamycin/streptomycin) i mellomøret. Dette antibiotikumet ødelegger blant annet sanseceller i balanseorganet. Ca 80% av pasientene får god kontroll på svimmelhetsanfallene etter denne behandlingen. Behandlingen medfører vanligvis forbigående økt svimmelhet. Det svært viktig med opptrening i etterkant for å bli bra igjen. Ca. 20 % av pasientene får økt hørselstap på det behandlede øret, og noen får også økt øresus etter inngrepet. 

     

Funksjonen i balanseorganet kan bli dårligere over tid. Det er derfor viktig at man trener balansen og holder seg i aktivitet.

Etter hvert som sykdommen utvikler seg vil de fleste få nedsatt hørsel. I starten vil ofte hørselen variere. Da kan det for en del pasienter være vanskelig å bruke høreapparat.

Med tiden vil hørselen som oftes stabilises, noe som gjør at det blir mer aktuelt å bruke høreapparat. 

Øresus/tinnitus



 

3. Oppfølging

De fleste pasienter kan følges opp av fastlege i samarbeid med øre-nese-halsspesialist. Kronisk ustøhet og fysisk inaktivitet som følge av en vestibulær svimmelhet kan motvirkes ved trening. De fleste pasienter kan trene selvstendig i stor grad, men noen trenger mer hyppig oppfølgning med fysikalsk behandling.

Både fastlegen og spesialisthelsetjenesten kan henvise deg til fysioterapi. Du kan også snakke med legen om å søke opphold ved en opptreningsinstitusjon.

Noen sykehus har i dag lærings- og mestringstilbud som kan være aktuelle for deg. Ettersom tilstanden kan innebære ulike utfordringer i arbeid og daglig funksjon, kan du i samarbeid med arbeidsgiver, fastlegen og NAV vurdere arbeidssituasjonen din. Du kan også be legen om henvisning til profesjonell hjelp for uro og nedstemthet. Kontakt med folk som har egne erfaringer med sykdommen, kan være viktig støtte fra et tidlig tidspunkt. Du finner et likemannstilbud i Hørselshemmedes Landsforening (HLF), som er en interesseorganisasjon for blant annet personer med Menières sykdom.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Balanselaboratoriet
Kontaktinformasjon
Når du kommer til Haukeland Universitetssykehus henvender du deg i resepsjonen ved Øre-nese-halspoliklinikken, Klinikk for hode hals, i 2. etasje i Sentralblokken. Du blir der vist vei til riktig venterom.
Telefon
55972700
mandag 08.00-15.30
tirsdag 08.00-15.30
og 16.00-19.00
onsdag - fredag 08.00-15.30
Sentralblokka
Besøksadresse
Haukelandsveien 22(Google maps)
5021 Bergen
Telefon
55975000

Praktisk informasjon

Resepsjon

I tillegg til resepsjonen i foajeen i Sentralblokka (bildet), har alle poliklinikkane på sjukehuset eigen resepsjon. Her kan du få hjelp med alt frå betaling til bestilling av transport.

​​​​​​​​Besøke pasientar
Skal du besøke ein pasient? Vi kan gi deg informasjon om kvar du finn dei ulike avdelingane og sengepostane på sjukehusområdet.

Betale eigendel
Du kan betale eigendel for polikliniske konsultasjonar i resepsjonen mellom klokka 07.00 og 21.00. Ver merksam på at poliklinikkane berre tar imot betaling med kort.

Bestille drosje
Om du ønskjer det, hjelper vi deg gjerne med å bestille drosje. Berre ta kontakt i resepsjonen.

Leitar du etter ei avdeling?
Sjå avdelingsoversikta


Resepsjonen i foajeen i Sentralblokka er døgnbemanna og hjelper deg i tillegg med:

Lån av rullestol
Resepsjonen låner ut rullestolar til bruk på sjukehuset. For lån av rullestol er det 200 kroner i depositum. ​

Følgeteneste
Vi tilbyr følgeteneste, der ein tilsett kan følge deg til og frå poliklinikkane, til røntgen og til Laboratorium for klinisk biokjemi. Vi har også rullestol om du treng det.

Følgeteneste har vi frå klokka 07.00 til 15.00. Direkte telefonnummer til følgetenesta er 55 97 20 06.

Oppbevaringsboksar
Vi har oppbevaringsboksar, om du treng dette. Avhengig av storleik på boksen, kostar dette 20 eller 30 kr. per døgn.

Hittegods
Vi tar imot hittegods, og leverer ut hittegods dersom dette er levert same dag eller same helg. Etter dette blir hittegodset levert til Drift/teknisk kundesenter.​​

Trådlaust internett

​Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sjukehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Opne nettlesaren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer, Edge etc.) og du får opp ei påloggingsside.

Ny brukar

  • Du må registrere deg.
  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og aksepter vilkåra for bruk av gjestenettet.
  • Du vil motta ein SMS og blir automatisk sendt til påloggingssida. No kan du logge inn med mobilnummeret og skrive inn passordet du har mottatt på SMS.

Tilgangen du får til internett varer i 31 dagar. Etter dette må du registrere deg på ny.  

Om du forlet sjukehusområdet og kjem tilbake innan 31 dagar etter du registrerte deg, kjem du rett inn på gjestenettet utan å registrere deg på ny.

Du kan bruke same pålogginga på anna PC / nettbrett / telefon ved å trykke på lenka «logge inn her» på velkomstsida utan å måtte opprette ekstra konto.

Sikkerheit
Årsaka til at du må logge inn er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket. Sjukehuset nyttar same type løysing som finst på flyplassar og hotell. ​

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.