Malabsorpsjonssyndromer

Behandlingsprogram, Medisinsk avdeling

 

Malabsorpsjon betyr manglende evne til å ta opp næringsmidler i tarmen. Dette kan skyldes spesifikke medfødte tilstander eller komme som følge av sykdommer som affiserer mage eller tarm.

Innledning

 

Vurdering av mulighet for malabsorpsjon gjøres både ved generelle symptomer fra mage-tarm og ved tilstedeværelse av kroniske sykdommer som Crohn sykdom, cøliaki, eller sykdommer som affiserer bukspyttkjertelen. Spesiell oppmerksomhet omkring malabsorpsjon er nødvendig etter kirurgi som affiserer mage-tarm. Malabsorpsjon kan gi seg til kjenne både som generelt redusert næringsopptak med påfølgende vekttap og kraftløshet, eller som mer spesifikke mangeltilstander som for eksempel jernmangel, folatmangel, mangel på vitamin B12, D-vitamin eller andre enkeltvitaminer.

Ved enkelte tilstander som for eksempel medfødt laktoseintoleranse eller manglende fettopptak ved svikt i bukspyttkjertelfunksjonen, kan en oppleve mer generelle symptomer fra magetarmsystemet som diarè, mageknip eller luftsmerter.

Ofte vil evaluering av malabsorpsjon gjøres som ledd i generell oppfølging av kroniske sykdommer i mage-tarm. Et program vil som regel inneholde både en samtale med klinisk undersøkelse, en generell gjennomgang av kosten, blodprøver og eventuelle supplerende undersøkelser med avføringsprøver eller endoskopi nødvendige for å avdekke underliggende årsaker.

Henvisning og vurdering

 

Ofte vil fastlegene kunne gjennomføre mye av den første utredningen for malabsorpsjon. Både oversikt over matinntak og relevante blodprøver kan sendes fra fastlegekontoret.

Henvisning videre til spesialist er nødvendig der det avdekkes spesifikk sykdom som krever oppfølging i spesialisthelsetjenesten eller der en ikke finner noen klar årsak til malabsorpsjonen.

Henvisning direkte til gastroskopi eller koloskopi kan også sendes direkte fra fastlegen dersom det er klar indikasjon for dette ut fra de innledende undersøkelsene.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

 

  • Kort anamnese med vekt på tidligere sykehistorie, spesielt tidligere mage-tarm kirurgi, symptomer og klinisk undersøkelse.
  • Opplysning om ernæringstilstand; vekt, høyde, BMI, eventuelt vekttapshistorikk.
  • Svar på orienterende blodprøver: Hb, MCV, ferritin, transferrinreseptor, Kobalamin, folat, trombocytter, crp, Ca, albumin, Na, k, Mg, kreatinin
  • Svar på andre relevante supplerende undersøkelser: Cøliakiantistoffer, gentest laktose intoleranse, avføringsprøver (Parasitter, kalprotectin, elastase).
  • Opplysning om tidligere endoskopiske eller billediagnostiske undersøkelser med resultat og biopsisvar. 

1. Utredning

 

Slik utredning skjer oftest poliklinisk på sykehuset. Her vil en gjennomgå sykehistorien på nytt med vekt på tidligere sykehistorie, symptomer og klinisk undersøkelse. En vil også gjøre en gjennomgang av ernæringstilstand; vekt, høyde, BMI og vekttapshistorikk.

Følgende undersøkelser vil være aktuelle 

Les meir om Blodprøve

Blodprøve

Ei blodprøve er ei undersøking av blodet for å kartlegge normale og sjukelege forhold i kroppen. Blodprøva kan og brukast for å påvise legemiddel eller giftstoff.

Å ta blodprøve, er å tappe ei lita mengde blod for å undersøke eventuelle endringar i innhaldet til blodet. Ved dei fleste sjukdommar vil blodet, som strøymer gjennom alle organ og vev i kroppen, vise ei rekke endringar. Dette gjeld tal blodceller, utsjånad og/eller konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoff. Med ein enkel analyse kan vi få ein «spegel» av kva som skjer inne i kroppen.

  1. Før

    Førebuingar heime

    Enkelte analysar vert direkte påverka av måltid og/eller kosthald. Det er difor viktig at du følgjer retningslinene frå den som har bestilt (rekvirert) blodprøva. Eventuelle spørsmål om faste eller diett kan rettast til tilvisande lege.

    Barn kan ofte synest at det høyrest vondt og skummelt ut å ta blodprøve. Bioingeniørane på laboratoriet vil gjere det dei kan for at prøvetakinga ikkje skal bli ei negativ oppleving. For at det ikkje skal vere vondt å ta prøve, kan føresette kjøpe bedøvingsplaster eller krem på apoteket på førehand.
    Plasteret/kremen heiter EMLA. Den må settast på minimum 1 time før og fjernast 10 minutt før prøvetakinga.

    Førebuing på sjukehuset

    Avdelinga sin prøvetakingspoliklinikk tar i mot pasientar frå sjukehuset sine poliklinikkar og sengepostar til prøvetaking i opningstidene. Prøvetaking på pasientar utanom sjukehuset skjer først og fremst hos fastlegen, men vi kan ta imot desse pasientane om prøvetakinga byr på spesielle problem. Du må ta med deg rekvisisjon frå lege dersom dette ikkje er sendt laboratoriet tidlegare. Du treng ikkje bestille time for blodprøvetaking hos våre prøvetakingspoliklinikkar, og du betalar heller ikkje eigendel.

  2. Under

    Gjennomføring

    Den som skal ta prøva spør om namn og 11-sifra fødsel-/personnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetakar har god trening i å ta blodprøver og skal sørgje for at prøvene vert tatt på ein skånsam, effektiv og korrekt måte.

    Når ei blodprøve skal takast i ei vene, stikk ein nåla inn i ei blodåre som ligg rett under huda di, ofte på innsida av olbogen. For at blodåra skal vere lett å treffe, strammar prøvetakar eit band på overarma, slik blir blodåra ståande litt utspent og er lettare å sjå. Venene på innsida av olbogen eignar seg godt til blodprøve; dei er passe store og ligg nær hudoverflata. Vener på handryggen og på føtene kan og nyttast, men hos pasientar  med dårleg sirkulasjon og hos pasientar med diabetes unngår ein å ta blodprøve på føtene.

    Blod vert tappa i vakuumrøyr som trekk ut det blodet ein treng, ofte i fleire røyr. Toppene på røyra har ulike fargar. Kvar farge viser kva slags stoff røret er tilsett for å hindre at blodet koagulerer. Til vanleg tapper vi 1-5 røyr med blod, alt etter kor mange analyser legen din vil at vi skal gjere.

    I dei fleste tilfelle er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan vere litt ubehageleg når ein stikk gjennom huda, men det går fort over. Enkelte pasientar kan bli uvel under prøvetakinga. Dersom du veit at dette kan gjelde deg, er det fint om du seier frå til den som skal ta prøva.

    Lokalbedøvande krem, EMLA kan brukast til barn eller andre som er svært engstelege. Denne bør i så fall smørast på huda 1-2 timar før prøvetakinga (kremen fungerer ikkje ved finger-/hælstikk). Kremen skal fjernast cirka 10 minutt før prøvetakinga.
     
    Sjølve blodprøvetakinga tek vanlegvis nokre få minutt. Blodprøva vert som regel tatt i sittande stilling, og dersom det er mogleg, bør du ha vore i ro minst 15 minutt på førehand. På denne måten unngår ein at konsentrasjonen av stor-molekylære bindingar varierer som følgje av variasjonen i blod-volum.

    Etter at blodprøva er tatt må ein trykke litt på staden der stikket er med ein bomullsdott, slik at det ikkje oppstår blødingar. Enkelte gonger tek ein blodprøva frå ein blodarterie, som oftast på handleddet. Etter slik prøvetaking er det svært viktig å klemme hardt og lenge på stikkstaden for å hindre blødingar.  

  3. Etter

    Resultat av undersøkinga

    Resultat på blodprøvene vil bli rapportert til lege/avdeling. Det er ulikt kor lang tid det tek å analysere blodprøvene. Dersom du er innlagd på sjukehuset eller går poliklinisk til lege på sjukehuset, vil prøvesvara vere elektronisk tilgjengeleg like etter analysen er utført. Nokre prøvesvar vil vere ferdig etter nokre minutt, andre etter få timar, seinare same dag eller neste dag. Enkelte prøvesvar kan det ta dagar før svaret føreligg.

    Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har diverre vanlegvis ikkje høve til å formidle prøvesvar direkte til deg.

Les meir om Blodprøve

Les meir om Gastroskopi

Gastroskopi

Med gastroskopi undersøker ein spiserøyret, magesekken og tolvfingertarmen ved hjelp av eit gastroscop. 

Føremålet med gastroskopi er å påvise sjukdommar i spiserøyret, magesekken og tolvfingertarmen, for eksempel betennelse, sår eller godarta/ondarta svulstar. Ein kan ta vevsprøver frå slimhinna, og einskilde tilstandar kan behandlast. 

Gastroskopi er ei undersøking av spiserøyret, magesekken og tolvfingertarmen ved hjelp av eit gastroskop. Eit gastroskop er ein bøyeleg slange som kan overføre fargebilde frå kroppens indre til ein TV-skjerm.
Gastroskopi er ei undersøking som blir utført ofte, og på dei fleste sjukehus. Dei fleste undersøkingane blir gjort polikliniske, det vil seie utan at du blir innlagt på sjukehuset. Enkelte spesialistar gjer undersøkinga også i privatpraksis.

  1. Før

    Prosedyrar kan variere noko frå stad til stad, men vanlegvis gjeld følgande:

    • Du må møte fastande til undersøkinga. Det vil seie at du ikkje må ete, drikke eller røyke etter kl. 24:00 kvelden før undersøkinga - eller seinast 6 timar før undersøkinga.

    • Dersom du brukar Marevan eller andre blodfortynnande medisinar, følg anførte råd i innkallingsbrevet eller ta kontakt med fastlege. Hensikta er å unngå alvorleg blødning i forbindelse med undersøkinga. Brukar du insulin må du kontakte fastlegen din slik at medisinen kan justerast.

    • Det kan vere at du blir gitt ein beroligande medisin i forbindelse med undersøkinga. I så fall bør du ikkje køyre bil før det har gått 24 timar. 

    • Om du brukar Albyl-E, som einaste blodfortynnade medisin, treng du ikkje stoppe med denne.

  2. Under

    Umiddelbart før undersøkinga kan du få spraya lokalbedøving i svelget. Denne verkar i omtrent ein halvtime. Det kan også bli gitt ei sprøyte med eit beroligande middel. Du vil få plassert ein plastring mellom tennene for å hindre at du biter i skopet. Eventuelle lause tenner må tas ut før undersøkinga tek til.

    Gastroskopet er ein fingertjukk bøyeleg slange. Det er tynnare enn mykje av den maten du svelger ned. Gastroskopet blir ført inn gjennom munnen, nedover spiserøyret og vidare ned i magesekken og tolvfingertarmen. Luft blir blåst inn for å utvide området slik at undersøkaren får best mogleg oversikt. Når undersøkinga pågår, ligg du på venstre side på ein benk. Brekningstendens, trykkfornemmelse og oppblåsthet er vanlege ubehag. Undersøkinga tek vanlegvis mellom 10 og 30 minutt.

  3. Etter

    Det forekjem nesten aldri skadar på spiserøyret, magesekken eller tolvfingertarmen av sjølve skopet. Hvis det blir fjerna polyppar, kan det imidlertid ein sjeldan gong oppstå blødningar og det kan då bli nødvendig at du blir på sjukehuset til observasjon.

    Vidare oppfølging

    Legen fortel deg om resultatet av undersøkinga. Fastlegen din får ein rapport om undersøkinga, og resultat av eventuelle vevsprøver i løpet av 1-4 veker. Dersom prøvene viser forandringar som krev spesiell kontroll, eller anna oppfølging, som for eksempel tilvising til operasjon, blir dette ordna av legen som undersøkte deg eller fastlegen din.


     

Ver merksam

Dersom det oppstår spesielle problem etter undersøkinga, som oppkast av blod, svart og tjæreaktig avføring eller kraftige magesmerter, kan du ta kontakt med sjukehuset direkte.

Les meir om Gastroskopi

Avdeling
Medisinsk undersøking - fordøyingssjukdommar
Stad
Sentralblokka
Oppmøte
Meld deg i luka i 1. etasje i Sentralblokka, Medisinsk undersøkelse
Les meir om Koloskopi

Koloskopi

Med koloskopi vert tjukktarmen din undersøkt. Dette blir gjort for å kunne påvise sjukdommar i tjukktarmen og nedste del av tynntarmen, som for eksempel betennelse eller sår. Vi kan ta vevsprøve (biopsi) frå slimhinna og utføre terapi.

Med kolonoskopi blir tjukktarmen din undersøkt. Utstyret liknar ein slange, omtrent like tjukk som peikefingeren, og det inneheld eit videokamera. 

  1. Før

    Det er svært viktig å lese godt det som står om førebuing i innkallingsbrevet.

    TARMTØMMINGA ER AVGJERANDE FOR RESULTATET.

    Det er viktig å stoppe med blodfortynnande medisinar som anført i innkallingsbrevet. 

    • Om du brukar blodfortynnande sprøyter, kontakt fastlege.

    • Om du brukar viktige medisinar om morgonen (t.d.hjarte eller lungemedisin) skal du ta desse saman med vatn slik du elles brukar gjere.

    • Om du har diabetes, skal du ikkje ta morgonmedisin (Insulin eller diabetestablettar) før undersøkinga er utført. Ta med deg mat slik at du har noko å ete 1 time etter undersøkinga. Vi prioriterer at du blir undersøkt tidleg på dagen, for å unngå unødige svingingar i blodsukkeret.

    7 dagar før undersøkinga må du stoppe med Plavix/Clopidogrel/Brilique og liknande, viss ikkje spesielle forhold tilseier noko anna.

    3 dagar før undersøkinga må du stoppe med Marevan. Du må ta INR hos fastlegen din dagen før kolonoskopien. ALTERNATIVT må du kome minst 1 time før undersøkinga for å ta INR. Prøvetakinga skjer på laboratoriet i 1. etasje. NB! Kontrollprøve for INR gjeld berre dei som brukar MAREVAN eller (Dikumarol). Ta alltid med Marevan-kortet ditt.

    Viss ikkje anna er sagt er det ikkje nødvendig å stoppe bruken av Albyl-E før undersøkinga.

    Viss ikkje anna står i innkallinga di skal du stoppe all bruk av jerntablettar/mikstur, multivitamin tablettar, romoppfyllande middel (til dømes loppefrø, linfrø, Visiblin, Lunelax), brød og frukostblandingar med heile korn, frørik frukt og grønsaker (druer, vannmelon, kiwi, multe, karve, bringebær) 5 dagar før kolonoskopien.  Dette fordi desse produkta blir liggande att i tarmen, sjølv etter ei tømming.

    Førebuing på sjukehuset

    Meld deg i luka når du kjem til poliklinikken. Nokre gongar gir vi avslappande og/eller smertelindrande medisinar. Gi beskjed når du melder deg viss du trur du treng medisinar. 

    Du må sitte litt på venterommet til ein sjukepleiar hentar deg. Du blir tatt med inn på eit undersøkingsrom der du  byter til pysjamasbukse som du får låne av oss.

    Ha med deg følgje, det kan vere lurt.

  2. Under

     

    Ei vellukka undersøking krev samarbeid mellom deg, sjukepleiar og lege. 

    Undersøkinga startar vanlegvis med at du ligg på undersøkingsbenken på di venstre side, etter ei stund legg du deg på ryggen. Det er viktig at du konstrerer deg om å puste normalt og ikkje stramme musklane i buken.

    Tarmen buktar seg. Når kolonokopet blir ført forbi svingar kan du kortvarig kjenne knipliknande smerte. Sjukepleiar held ofte eit trykk på magen din for å minske ubehaget.

    Undersøkinga varer frå 15-45 minutt.

  3. Etter

     

    Vanlegvis reiser du frå sjukehuset rett etter undersøkinga. Bilkøyring kan du tidlegast utføre neste dag viss du har fått smertestillande.

    Har du fått medisinar og det eventelt er utført terapi vil vi ofte at du skal vere igjen til observasjon 1-2 timar.

    Etter undersøkinga vil det vere litt CO2-gass att i tarmane dine, derfor kan du kjenne deg litt oppblåst eller få litt mageknip etter undersøkinga.

    Resultatet av undersøkinga

    Resultatet av undersøkinga, forslag til vidare utgreiing og/eller behandling får du oftast vite med ein gong. 

    Legen som undersøker deg sender også brev til fastlegen din, med resultatet av undersøkinga.

    Dersom du er innlagt på sjukehuset og blir undersøkt med kolonoskopi vil du få oppfølging på den avdelinga du høyrer til. Skriftleg rapport blir sendt til avdelinga di rett etter undersøkinga.

    Dersom det er tatt vevsprøve i forbindelse med undersøkinga blir desse sendt til til nærare undersøking i mikroskop.

    Oppfølging

    Oppfølging hos fastlege.

Ver merksam

 

Skadar på tjukktarmen av sjølve instrumentet skjer nesten aldri. 

Faren for komplikasjonar er størst viss det blir utført terapi, for eksempel viss ein fjernar polyppar eller blokkar tronge parti. Observasjon 1-2 timar etter prosedyren er ofte vanleg.

Kva skal du passe på?

Viss du får magesmerter som aukar på, eller teikn på bløding, må du raskt ta kontakt med sjukehuset. Bløding fører typisk til bekfarga, svart avføring, men av og til meir raudfarga.

Les meir om Koloskopi

Avdeling
Medisinsk undersøking - fordøyingssjukdommar
Stad
Sentralblokka
Oppmøte
Meld deg i luka i 1. etasje ved Medisinsk undersøkelse.


 

Det kan også være aktuelt med mer spesifikke undersøkelser relatert til årsak: Cøliakiantistoffer, gentest laktose intoleranse, avføringsprøver (Parasitter, kalprotectin, elastase).

Supplerende billeddiagnostikk kan også være relevant: 

Les meir om Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse

Ultralyd er høgfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som eit ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, blir noko av lyden reflektert tilbake som ekko. Denne lyden vert fanga opp av eit lydhovud og lydbølgene omdanna til bilete i ultralydmaskinen.

Ultralydundersøking vert gjort for å stille diagnose, kartlegge utbreiinga av ein sjukdom eller for å vurdere effekt av ei behandling. Ultralyd slik den blir nytta her er ikkje skadeleg for kroppen. 

  1. Før

    Førebuing til ei ultralydundersøking varierer ut frå kva som skal undersøkast.

    • Ved undersøking av mageregionen må du vere fastande dei siste fire timane før undersøkinga.
    • Ved undersøking av urinblæra skal du møte med full urinblære.
    • For andre ultralydundersøkingar er det inga førebuing.

    Informasjon om førebuing til undersøkinga blir gitt i innkallinga du mottar i posten eller ved avdelinga når time blir avtalt.

     

  2. Under

    Vanlegvis ligg du på ein benk under undersøkinga. Det området av kroppen som skal undersøkast må vere avkledd. For å kunne lage bilete må det vere god kontakt mellom huda og lydhovudet. Det vert nytta ein gelé  på huda, som kan kjennest litt kald med ein gong. Lydhovudet blir flytta fram og tilbake over det aktuelle området medan ein tek ein serie av bilete.

    Undersøkinga gjer ikkje vondt.  Av og til må den som undersøker deg trykke litt ekstra på lydhovudet for å få betre innsyn. Det kan opplevast litt ubehageleg, spesielt viss du har smerter eller er øm i området.

    I nokre få tilfelle er det aktuelt å gi kontrast i blodåra di (mikro-gassbobler). Ein legg inn ei plastnål i olbogen eller handryggen. Nåla vert fjerna etter undersøkinga.

    Du vil på førehand bli spurt om eventuelle tidlegare reaksjonar på kontrast, om allergiar eller astma og diabetes. Kontrasten medfører svært sjeldan ubehag.

    I andre tilfelle er det aktuelt å måle stivheit i organ for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkinga varer 3-5 min og har ingen biverknader.

    Undersøkinga varer frå 10 til 30 minutt, alt etter kva for eit område som skal sjekkast.

  3. Etter

    Inneliggande pasientar kan gå tilbake til avdelinga med det same.

    Andre pasientar kan reise heim etter undersøkinga. 

    Ved ultralydundersøking der kontrast blir gitt intravenøst, vil vi be deg vente på avdelinga ei lita stund etter at kontrasten er sett inn.

    Resultatet av undersøkinga

    Bileta blir granska av ein lege som lagar ei beskriving av kva bileta viser. Beskrivinga blir sendt legen som tilviste deg, normalt innan ei veke.
    Bileta og beskrivinga blir lagra i datasystemet vårt.

    Enkelte gongar kan ein få svar direkte etter undersøkinga, men som oftast får du svaret frå legen som tilviste deg. 

    Pasientar som er innlagde på sjukehuset får som regel svar neste dag. 

Les meir om Ultralydundersøkelse

Les meir om CT av bukhulen (abdomen)

CT av bukhulen (abdomen)

 

 

Mangel på andre vitaminer eller sporstoffer krever vanligvis ikke spesifikk utredning dersom ikke symptomer gir mistanke om annen sykdom.

Hvor lang tid tar normalt utredningsfasen:

Ventetid for utredning av malabsorpsjon vil variere mye. Alarmsymptomer som alvorlig vekttap, jernmangel med anemi, mye smerter eller nyoppstått kronisk diarè vil få en prioritet på 4-6 uker. Ved fravær av alarmsymptomer vil en malabsorpsjonsutreding typisk få prioritet 3-4 mnd.

2. Behandling

 

Behandling av malabsorpsjon vil avhenge av hvilken mangeltilstand som foreligger og hva som er årsaken. Oftest vil behandling foregå poliklinisk og i samarbeid med fastlegen.

Behandlingstid vil avhenge av årsak. Ofte kan mangeltilstander suppleres ganske raskt. De bakenforliggende tilstander er ofte kroniske og krever behandling som er tilpasset den enkelte tilstand.

 

Les mer om utredning og behandling av spesifikke tilstander:

Cøliaki

Cystisk fibrose

Laktoseintoleranse

Jernmangel

I tillegg er følgende tilstander aktuelle;

  • Crohn sykdom
  • Bukspyttkjertelsvikt 
  • Kort-tarm
  • B12 mangel
  • Folatmangel
  • D-vitaminmangel

3. Oppfølging

 

Oppfølging av mangeltilstander som følge av malabsorpsjon vil avhenge av avdekket årsak. Ofte vil dette være et samarbeid mellom spesialist poliklinikken og fastlegen.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Kontaktinformasjon

Utredningen foregår på gastromedisinsk poliklinikk i 2. etg i hovedblokken på Haukeland universitetssykehus.
Endoskopiske undersøkelser foregår på medisinsk undersøkelse i 1. etg i hovedblokken på Haukeland universitetssykehus.

Medisinsk avdeling
Telefon
55973000
Open 08.00 - 15.00
Sentralblokka
Besøksadresse
Haukelandsveien 22(Google maps)
5021 Bergen
Telefon
55975000

Praktisk informasjon

Apotek

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal. Dei gjer klar resepten din medan du ventar.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Resepsjon

I tillegg til resepsjonen i foajeen i Sentralblokka (bildet), har alle poliklinikkane på sjukehuset eigen resepsjon. Her kan du få hjelp med alt frå betaling til bestilling av transport.

​​​​​​​​Besøke pasientar
Skal du besøke ein pasient? Vi kan gi deg informasjon om kvar du finn dei ulike avdelingane og sengepostane på sjukehusområdet.

Betale eigendel
Du kan betale eigendel for polikliniske konsultasjonar i resepsjonen mellom klokka 07.00 og 21.00. Ver merksam på at poliklinikkane berre tar imot betaling med kort.

Bestille drosje
Om du ønskjer det, hjelper vi deg gjerne med å bestille drosje. Berre ta kontakt i resepsjonen.

Leitar du etter ei avdeling?
Sjå avdelingsoversikta


Resepsjonen i foajeen i Sentralblokka er døgnbemanna og hjelper deg i tillegg med:

Lån av rullestol
Resepsjonen låner ut rullestolar til bruk på sjukehuset. For lån av rullestol er det 200 kroner i depositum. ​

Følgeteneste
Vi tilbyr følgeteneste, der ein tilsett kan følge deg til og frå poliklinikkane, til røntgen og til Laboratorium for klinisk biokjemi. Vi har også rullestol om du treng det.

Følgeteneste har vi frå klokka 07.00 til 15.00. Direkte telefonnummer til følgetenesta er 55 97 20 06.

Oppbevaringsboksar
Vi har oppbevaringsboksar, om du treng dette. Avhengig av storleik på boksen, kostar dette 20 eller 30 kr. per døgn.

Hittegods
Vi tar imot hittegods, og leverer ut hittegods dersom dette er levert same dag eller same helg. Etter dette blir hittegodset levert til Drift/teknisk kundesenter.​​

Servicetilbod i nærområdet til Haukeland

Daglegvarebutikkar i nærområdet:

Rema1000 Haukelandsveien
Omlag 10 min gange frå Sentralblokka
Måndag - fredag: kl. 07.00-22.00
Laurdag: kl. 08.00 - 20.00 

Kiwi Kronstad
Omlag 10 minutts gange frå Sentralblokka
Måndag - fredag: 06:30 - 23:00
Laurdag: kl. 09:00 - 23:0019

Bunnpris Møllendalsbakken
Omlag 15 minutts gange frå Sentralblokka. Søndagsåpen
Måndag - fredag: kl. 08.00 - 22.00
Laurdag: kl. 08.00 - 21.00
Søndag: kl.  10.00 - 22.00 

Stillerom

I 3. etasje i Sentralblokka på Haukeland ligger det to stillerom. På dei to stilleromma kan du vere for deg sjølv med tankane og bønene dine. Romma​ er alltid ope, og er ope for alle. ​

Les meir om stilleromma

Tolk

​Utgreiinga vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Trådlaust internett

​Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sjukehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Opne nettlesaren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer, Edge etc.) og du får opp ei påloggingsside.

Ny brukar

  • Du må registrere deg.
  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og aksepter vilkåra for bruk av gjestenettet.
  • Du vil motta ein SMS og blir automatisk sendt til påloggingssida. No kan du logge inn med mobilnummeret og skrive inn passordet du har mottatt på SMS.

Tilgangen du får til internett varer i 31 dagar. Etter dette må du registrere deg på ny.  

Om du forlet sjukehusområdet og kjem tilbake innan 31 dagar etter du registrerte deg, kjem du rett inn på gjestenettet utan å registrere deg på ny.

Du kan bruke same pålogginga på anna PC / nettbrett / telefon ved å trykke på lenka «logge inn her» på velkomstsida utan å måtte opprette ekstra konto.

Sikkerheit
Årsaka til at du må logge inn er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket. Sjukehuset nyttar same type løysing som finst på flyplassar og hotell. ​

Visittid

Den vanlege visittida på sjukehuset er mellom kl. 17.00 og 20.00.
​​​​På dei aller fleste avdelingane kan pasientar ta i mot besøk også utanom visittida. Av omsyn til andre pasientar, er det fint om de går ut av rommet, for eksempel til ei av daglegstovene.
 
Om pasienten ikkje er frisk nok til å forlate rommet, vil vi gjerne at de avtalar besøk utanom vanleg visittid med personalet på avdelinga.​
 
Det er hyggeleg med blomar, men på grunn av liten plass, allergiar, nyopererte pasienter og lignander er det ønskelig at dette vert begrensa. Det kan jo være vel så kjekt å få en blome etter at ein er komen heim.
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.