Leverkreft

Behandlingsprogram, Gastrokirurgisk avdeling

Denne kreftformen oppstår primært i leveren og må ikke forveksles med spredningsvulster (metastaser) fra kreft oppstått i andre organer. Primær leverkreft er en sjelden sykdom og mindre enn 150 nye tilfeller oppdages årlig i Norge.

 

 

Les mer om Leverkreft
Informasjon fra helsenorge.no

Leverkreft

Symptomer på kreft i leveren kan være vage i begynnelsen og bli mer tydelig først når svulsten har nådd en betydelig størrelse.

​Symptomer på leverkreft

 Symptomene er

  • stor mage
  • smerter
  • kvalme
  • nedsatt allmenntilstand
  • feber 
  • gulsott 
  • hovne ankler

Nedsatt allmenntilstand som dårlig appetitt, vekttap, slapphet/trøtthet og en generell følelse av å være syk, er et typisk sykdomstrekk ved denne diagnosen.

Smerter eller ubehag

Smerter eller diffust ubehag fra øvre del av magen på høyre side kan du føle ved at du merker leveren øverst i magen, og kanskje kjenner kuler eller en tyngdefornemmelse fra området rundt leveren. Akutte smerter og smerter i høyre skulder kan også forekomme, da den forstørrede leveren stimulerer nervene under mellomgulvet.

Gulsott

Gulsott er et symptom som kan oppstå ved leverkreft, og skyldes en avklemming av gallegangene. Dette medfører at bilirubin (som er et gallefargestoff som dannes ved nedbryting av hemoglobin i kroppen) går ut i huden og slimhinnene og farger de gule. Avføringen blir også ofte blek og fettglinsende og urinen kan bli mørk.

Stor mage

Stor mage kan skyldes at leveren i seg selv har blitt større på grunn av den voksende kreftsykdommen eller væskeansamling (ascites) i bukhulen. Grunnen til væskeansamlingen er at leveren har vokst, og dette gjør at blodårene i leveren blir klemt sammen. Presset dette medfører gjør at det lekker væske fra blodårene og over i magen. 

Ulike former for leverkreft

Den vanligste formen for kreftsykdom i leveren er spredningssvulster (metastaser) fra tykktarms- eller endetarmskreft​. Da kan sykdomsbildet være dominert av symptomer fra hovedsvulsten.

Leverkreft deles inn i Hepatocelluært karsinom og Kolangiokarsinom. Hepatocellulært karsinom utgår fra levercellene og kolangiokarsinom fra gallegangsepitel (som vil si cellevev som dekker gallegangene). Primær leverkreft forekommer sjeldent i Norge, men hepatocellulært karsinom er den vanligste kreftformen i leveren.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over tre uker, bør du ta kontakt med lege.​

Les mer om Leverkreft (helsenorge.no)

Innledning

Kjente risikofaktorer for leverkreft er: 

  • Virus hepatitt B og C
  • Kronisk alkoholkonsum 
  • Levercirrhose (skrumplever) 
  • Påvirkning av visse gifter som for eksempel aflatoksin 
  • Det er også diskutert om sykelig overvekt kan føre til utvikling av leverkreft. I land med høy forekomst av virushepatitt er leverkreft svært vanlig og i enkelte land i Asia den vanligste dødsårsak.


1. Utredning

I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Ved mistanke om kreft vil du undersøkes av lege. Det tas blodprøver samt ulike røntgenundersøkelser som CT, MR eller ultralyd. Disse undersøkelsene er nå så sikre at det i de fleste tilfeller ikke er nødvendig å bekrefte diagnosen med en vevsprøve (biopsi). Det er også vanlig å ta blodprøver for å måle markører som alpha-føtoprotein, som er forhøyet i cirka 50% av tilfellene.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil det som oftest kunne avklares om du har kreft eller ikke. Beslutning om diagnose tas. Har du ikke kreft, avsluttes pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om kreft, Helsedirektoratet. Velg primær leverkreft i oversikten.

Les meir om Blodprøve

Blodprøve

Ei blodprøve er ei undersøking av blodet for å kartlegge normale og sjukelege forhold i kroppen. Blodprøva kan og brukast for å påvise legemiddel eller giftstoff.

Å ta blodprøve, er å tappe ei lita mengde blod for å undersøke eventuelle endringar i innhaldet til blodet. Ved dei fleste sjukdommar vil blodet, som strøymer gjennom alle organ og vev i kroppen, vise ei rekke endringar. Dette gjeld tal blodceller, utsjånad og/eller konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoff. Med ein enkel analyse kan vi få ein «spegel» av kva som skjer inne i kroppen.

  1. Før

    Førebuingar heime

    Enkelte analysar vert direkte påverka av måltid og/eller kosthald. Det er difor viktig at du følgjer retningslinene frå den som har bestilt (rekvirert) blodprøva. Eventuelle spørsmål om faste eller diett kan rettast til tilvisande lege.

    Barn kan ofte synest at det høyrest vondt og skummelt ut å ta blodprøve. Bioingeniørane på laboratoriet vil gjere det dei kan for at prøvetakinga ikkje skal bli ei negativ oppleving. For at det ikkje skal vere vondt å ta prøve, kan føresette kjøpe bedøvingsplaster eller krem på apoteket på førehand.
    Plasteret/kremen heiter EMLA. Den må settast på minimum 1 time før og fjernast 10 minutt før prøvetakinga.

    Førebuing på sjukehuset

    Avdelinga sin prøvetakingspoliklinikk tar i mot pasientar frå sjukehuset sine poliklinikkar og sengepostar til prøvetaking i opningstidene. Prøvetaking på pasientar utanom sjukehuset skjer først og fremst hos fastlegen, men vi kan ta imot desse pasientane om prøvetakinga byr på spesielle problem. Du må ta med deg rekvisisjon frå lege dersom dette ikkje er sendt laboratoriet tidlegare. Du treng ikkje bestille time for blodprøvetaking hos våre prøvetakingspoliklinikkar, og du betalar heller ikkje eigendel.

  2. Under

    Gjennomføring

    Den som skal ta prøva spør om namn og 11-sifra fødsel-/personnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetakar har god trening i å ta blodprøver og skal sørgje for at prøvene vert tatt på ein skånsam, effektiv og korrekt måte.

    Når ei blodprøve skal takast i ei vene, stikk ein nåla inn i ei blodåre som ligg rett under huda di, ofte på innsida av olbogen. For at blodåra skal vere lett å treffe, strammar prøvetakar eit band på overarma, slik blir blodåra ståande litt utspent og er lettare å sjå. Venene på innsida av olbogen eignar seg godt til blodprøve; dei er passe store og ligg nær hudoverflata. Vener på handryggen og på føtene kan og nyttast, men hos pasientar  med dårleg sirkulasjon og hos pasientar med diabetes unngår ein å ta blodprøve på føtene.

    Blod vert tappa i vakuumrøyr som trekk ut det blodet ein treng, ofte i fleire røyr. Toppene på røyra har ulike fargar. Kvar farge viser kva slags stoff røret er tilsett for å hindre at blodet koagulerer. Til vanleg tapper vi 1-5 røyr med blod, alt etter kor mange analyser legen din vil at vi skal gjere.

    I dei fleste tilfelle er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan vere litt ubehageleg når ein stikk gjennom huda, men det går fort over. Enkelte pasientar kan bli uvel under prøvetakinga. Dersom du veit at dette kan gjelde deg, er det fint om du seier frå til den som skal ta prøva.

    Lokalbedøvande krem, EMLA kan brukast til barn eller andre som er svært engstelege. Denne bør i så fall smørast på huda 1-2 timar før prøvetakinga (kremen fungerer ikkje ved finger-/hælstikk). Kremen skal fjernast cirka 10 minutt før prøvetakinga.
     
    Sjølve blodprøvetakinga tek vanlegvis nokre få minutt. Blodprøva vert som regel tatt i sittande stilling, og dersom det er mogleg, bør du ha vore i ro minst 15 minutt på førehand. På denne måten unngår ein at konsentrasjonen av stor-molekylære bindingar varierer som følgje av variasjonen i blod-volum.

    Etter at blodprøva er tatt må ein trykke litt på staden der stikket er med ein bomullsdott, slik at det ikkje oppstår blødingar. Enkelte gonger tek ein blodprøva frå ein blodarterie, som oftast på handleddet. Etter slik prøvetaking er det svært viktig å klemme hardt og lenge på stikkstaden for å hindre blødingar.  

  3. Etter

    Resultat av undersøkinga

    Resultat på blodprøvene vil bli rapportert til lege/avdeling. Det er ulikt kor lang tid det tek å analysere blodprøvene. Dersom du er innlagd på sjukehuset eller går poliklinisk til lege på sjukehuset, vil prøvesvara vere elektronisk tilgjengeleg like etter analysen er utført. Nokre prøvesvar vil vere ferdig etter nokre minutt, andre etter få timar, seinare same dag eller neste dag. Enkelte prøvesvar kan det ta dagar før svaret føreligg.

    Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har diverre vanlegvis ikkje høve til å formidle prøvesvar direkte til deg.

Gå til Blodprøve

Avdeling
Poliklinikk for prøvetaking
Besøksadresse
Gamle hovedbygg
Kvinneklinikken
Laboratoriebygget
Marie Joys' hus
Parkbygget
Sentralblokka
Oppmøte

MBF - Poliklinikk for prøvetaking, 2. etasje i Sentralblokka. Måndag 08.00-14.45, tysdag – fredag 07.45-14.45

MBF - Barne- og ungdomsklinikken, etasje 01i Marie Joys' husMån-fre kl. 08.00-15.00

MBF - Kvinneklinikken, underetasjen på KvinneklinikkenMån-fre kl. 08.00-15.30

Nevro-revma-laboratoriet, 2. etasje i Gamle Hovudbygg Mån-fre kl. 07.45-14.30

Laboratoriet Kreftpoliklinikk, 2. etasje i Parkbygget Mån-fre kl. 07.45-15.00

Medisinsk genetisk poliklinikk, 2. etasje LaboratoriebyggetMån-fre kl. 08.30-15.30

Les meir om Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse

Ultralyd er høgfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som eit ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, blir noko av lyden reflektert tilbake som ekko. Denne lyden vert fanga opp av eit lydhovud og lydbølgene omdanna til bilete i ultralydmaskinen.

Ultralydundersøking vert gjort for å stille diagnose, kartlegge utbreiinga av ein sjukdom eller for å vurdere effekt av ei behandling. Ultralyd slik den blir nytta her er ikkje skadeleg for kroppen. 

  1. Før

    Førebuing til ei ultralydundersøking varierer ut frå kva som skal undersøkast.

    • Ved undersøking av mageregionen må du vere fastande dei siste fire timane før undersøkinga.
    • Ved undersøking av urinblæra skal du møte med full urinblære.
    • For andre ultralydundersøkingar er det inga førebuing.

    Informasjon om førebuing til undersøkinga blir gitt i innkallinga du mottar i posten eller ved avdelinga når time blir avtalt.

     

  2. Under

    Vanlegvis ligg du på ein benk under undersøkinga. Det området av kroppen som skal undersøkast må vere avkledd. For å kunne lage bilete må det vere god kontakt mellom huda og lydhovudet. Det vert nytta ein gelé  på huda, som kan kjennest litt kald med ein gong. Lydhovudet blir flytta fram og tilbake over det aktuelle området medan ein tek ein serie av bilete.

    Undersøkinga gjer ikkje vondt.  Av og til må den som undersøker deg trykke litt ekstra på lydhovudet for å få betre innsyn. Det kan opplevast litt ubehageleg, spesielt viss du har smerter eller er øm i området.

    I nokre få tilfelle er det aktuelt å gi kontrast i blodåra di (mikro-gassbobler). Ein legg inn ei plastnål i olbogen eller handryggen. Nåla vert fjerna etter undersøkinga.

    Du vil på førehand bli spurt om eventuelle tidlegare reaksjonar på kontrast, om allergiar eller astma og diabetes. Kontrasten medfører svært sjeldan ubehag.

    I andre tilfelle er det aktuelt å måle stivheit i organ for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkinga varer 3-5 min og har ingen biverknader.

    Undersøkinga varer frå 10 til 30 minutt, alt etter kva for eit område som skal sjekkast.

  3. Etter

    Inneliggande pasientar kan gå tilbake til avdelinga med det same.

    Andre pasientar kan reise heim etter undersøkinga. 

    Ved ultralydundersøking der kontrast blir gitt intravenøst, vil vi be deg vente på avdelinga ei lita stund etter at kontrasten er sett inn.

    Resultatet av undersøkinga

    Bileta blir granska av ein lege som lagar ei beskriving av kva bileta viser. Beskrivinga blir sendt legen som tilviste deg, normalt innan ei veke.
    Bileta og beskrivinga blir lagra i datasystemet vårt.

    Enkelte gongar kan ein få svar direkte etter undersøkinga, men som oftast får du svaret frå legen som tilviste deg. 

    Pasientar som er innlagde på sjukehuset får som regel svar neste dag. 

Gå til Ultralydundersøkelse

Les meir om CT
Les meir om MR-undersøking

MR-undersøking

MR er en undersøkelse hvor det ved hjelp av et kraftig magnetfelt, radiobølger og datamaskin kan fremstilles digitale bilder av kroppen i ulike plan. Det brukes ikke røntgenstråler ved denne type undersøkelse. Stort sett kan alle deler av kroppen undersøkes med MR‐teknikk.

Undersøkelsen gjennomføres for å stille diagnose, kartlegge sykdommens utbredelse eller vurdere effekten av en behandling. Den kan også brukes for anatomisk kartlegging, for eksempel før stråleterapi.

MR‐undersøkelsen gir mange bilder (snittbilder) av det anatomiske området som skal undersøkes og kan også gi en 3‐dimensjonal fremstilling av anatomien. MR‐undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

  1. Før

    Ved ankomst til MR‐området, vil du bli stilt en del spørsmål muntlig for kontroll. Gjenstander av metall kan bli påvirket av det kraftige magnetfeltet eller forårsake forstyrrelser i bildene. Vi trenger derfor å vite om du har:

    • Pacemaker eller pacemakerledninger
    • Innoperert høreapparat (cochleaimplantat)
    • Klips på blodkar i hodet
    • Andre innopererte gjenstander i kroppen som kan være av metall (f.eks stent, plater, proteser, shunt, graft,hjerteklaffer, coiler eller lign.)
    • Metallsplint i øyet og eventuelle tidligere operasjoner i øyet
    • Tatoveringer
    • Infusjonspumpe (f.eks insulin eller morfin) eller nevrostimulator
    • Nevrostimulator
    • Arm‐, ben‐ eller leddproteser
    • Røykeplaster, smerteplaster

    Sølvkompress og sinksalve som kan brukes på sår, kan også forstyrre bildetakingen på grunn av metallinnhold. Skal du undersøke hodet må øyenskygge fjernes, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene. Vi trenger også å vite om du er gravid (se nedenfor).

    Hva du IKKE kan ha med inn i selve MR‐rommet

    Metallgjenstander som f.eks. briller, kulepenner, nøkler, hårnåler, smykker og mobiltelefoner kan trekkes inn mot apparatet i stor fart og må fjernes før undersøkelsen starter. Det samme gjelder høreapparater og tannproteser som kan forstyrre magnetfeltet, fordi disse kan inneholde magnetisk metall. Piercinger bør fjernes da de kan bli varme. Klokker, bank‐ og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Personalet vil sørge for at disse gjenstandene oppbevares trygt i en sikkerhetsboks.

    MR av barn

    Undersøkelse av barn foregår på samme måte som på voksne, men med litt forskjellig tilpassing.

    Barn til MR

    Children and MRI

    Klaustrofobi eller sterke smerter

    Det er viktig å ligge helt stille under undersøkelsen. Det skjer at noen pasienter opplever en klaustrofobisk følelse når de ligger i en MR‐maskin. Hvis du har sterk klaustrofobi, kan du før undersøkelsen innta avslappende medisin. Hvis du har sterke smerter, kan du innta smertestillende medisin før undersøkelsen. I god tid før undersøkelsen må du selv avtale med henvisende lege om det er nødvendig å få skrevet ut medisin i forbindelse med dette. Radiologisk avdeling har vanligvis ikke medisiner tilgjengelig.

    Gravid/ammende

    Ved medisinsk hast gjøres MR av gravide pasienter. Men vi er særlig tilbakeholdne med MR-undersøkelse av gravide de 3 første månedene, selv om det IKKE er påvist skadelige virkninger av magnetfeltet eller radiobølgene.

    Bruk av kontrast og overgang til morsmelk: MR-kontrast passerer, men effekt på barnet forventes ikke. Den generelle anbefalingen er at kvinnen stopper å amme (kaster melken) de neste 24 timer etter kontrastundersøkelse.

    Narkose

    MR‐undersøkelser kan i enkelte tilfeller utføres under narkose. Det skal i så fall brukes spesielt narkoseutstyr. MRundersøkelser av små barn blir ofte gjort i narkose. Gjerne link til barneprosedyrer

    Påkledning

    Klede med metall (til dømes BH, bukse med metallglidelås/naglar) må takast av før undersøkinga. Du vil få egna skjorte og/eller bukse. 

    Mat, drikke og medisin

    Du kan vanligvis spise, drikke og ta de medisiner som du pleier før undersøkelsen. Dersom du trenger å faste før undersøkelsen, vil du bli informert om dette i innkallingsbrevet som du får fra oss.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en tunnel/hull i maskinen, som er åpen i begge ender og godt opplyst. Stillingen som du skal ligge i, er avhengig av hvilket område av kroppen som skal undersøkes.

    Personalet sitter i et siderom og følger med hele tiden. Du får en liten ballong (ringeklokke) som du kan klemme på hvis du vil at vi skal komme inn til deg. Du kan dessuten få kontakt med personalet via en høyttaler og en mikrofon. Det er også mulig å ha med en følgeperson inn i MR-rommet. I noen tilfeller blir du bedt om å holde pusten i kortere tid. Mens bildeopptakene pågår, hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår fordi bildene blir uskarpe ved bevegelse. Du vil få utdelt ørepropper/øreklokker som demper bankelyden, og i noen av våre MR‐maskiner kan du høre på musikk.

    Undersøkelsen er ikke forbundet med smerte, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig at vi hjelper deg med å finne en stilling som er behagelig. Hvis du skal ha kontrastvæske, får du et stikk i armen som ved en blodprøve.

  3. Etter

    Legen som har bestilt undersøkelsen får svar fra Radiologisk avdeling. Du får vite resultatet av undersøkelsen fra din egen lege etter avtale.

Ver merksam

Pasienter som har fått beroligende medikamenter kan ikke kjøre bil hjem selv. Dersom du skal til en undersøkelse hvor det er nødvendig å gi medisin for å dempe tarmbevegelser, vil du få informasjon i timetildelingsbrev/innkallingsbrev om selv ikke å kjøre bil hjem. Denne type medisin kan gi lette forbigående synsforstyrrelser.

Bivirkninger og komplikasjoner

Selve MR‐undersøkelsen gir ingen bivirkninger. Dersom det må gis kontrastvæske, kan dette en svært sjelden gang gi bivirkninger som f.eks. kvalme eller kløe i huden. Ta kontakt med lege dersom du får plagsomme utslett etter undersøkelsen. I noen tilfeller vil vi be pasienten ta en blodprøve for å avklare pasientens nyrefunksjon.

Gå til MR-undersøking

 


2. Behandling

Alle tilfeller av leverkreft blir drøftet i et tverrfaglig team der behandlingsopplegget for hver enkelte pasient blir nøye vurdert. Teamet består av kreftleger, radiologer og kirurger.

Leverkreft er en alvorlig sykdom.  Først vil det bli foretatt en vurdering om svulsten(e) kan fjernes ved operasjon eller transplantasjon.

Hvis ikke svulsten(e) kan fjernes ved kirurgi, kan det være aktuelt å utføre kjemoembolisering. Ved denne behandlingen føres et kateter fra lysken via hovedpulsåren og leverpulsåren til de områdene hvor svulsten(e) sitter. Behandlingen kalles for TACE (transarteriell kjemoembolisering).


Hos noen pasienter kan RFA (radiofrekvensablasjon) være aktuelt. Ved denne teknikken brennes svulsten bort. Dette forutsetter at svulsten ikke er over 4 cm. 

I noen tilfeller vil bare cellegift være aktuelt.


3. Oppfølging

Avhengig av hvor langt sykdommen er kommet, vil overlevelsen etter at behandlingen har startet, variere for den enkelte pasient. For mange kan 5-års  overlevelse være godt over 50%, mens ved avansert sykdom vil leveutsiktene være begrenset.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

 
 
 
 
 


fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Som regel gir leverkreft til å begynne med få symptomer. Av og til oppdages forhøyete leverfunksjonsprøver ved rutineundersøkelser og fører til at man påviser  svulst i leveren. Symptomer kommer oftest senere. Disse kan først være mer allmenne, som dårlig matlyst, vekttap og redusert allmenntilstand. Ubehag under høyre costalbue (ribbensbue) eller i epigastriet (delen av buken mellom navlen, brystbeinet, og ribbensbuene), eventuelt en følbar kul i øvre del av buken kan også forekomme.


Kontakt

Gastrokirurgisk avdeling
Kontaktinformasjon
Forløpskoordinator: Lene Lønnheim, telefon 55 97 06 99

Telefon
Poliklinikk - 55972842
mandag - fredag 08.30-15.00
E-post
Sentralblokka
Besøksadresse
Haukelandsveien 22(Google maps)
5021 Bergen
Telefon
55975000

Praktisk informasjon

Resepsjon

I tillegg til resepsjonen i foajeen i Sentralblokka (bildet), har alle poliklinikkane på sjukehuset eigen resepsjon. Her kan du få hjelp med alt frå betaling til bestilling av transport.

​​​​​​​​Besøke pasientar
Skal du besøke ein pasient? Vi kan gi deg informasjon om kvar du finn dei ulike avdelingane og sengepostane på sjukehusområdet.

Betale eigendel
Du kan betale eigendel for polikliniske konsultasjonar i resepsjonen mellom klokka 07.00 og 21.00. Ver merksam på at poliklinikkane berre tar imot betaling med kort.

Bestille drosje
Om du ønskjer det, hjelper vi deg gjerne med å bestille drosje. Berre ta kontakt i resepsjonen.

Leitar du etter ei avdeling?
Sjå avdelingsoversikta


Resepsjonen i foajeen i Sentralblokka er døgnbemanna og hjelper deg i tillegg med:

Lån av rullestol
Resepsjonen låner ut rullestolar til bruk på sjukehuset. For lån av rullestol er det 200 kroner i depositum. ​

Følgeteneste
Vi tilbyr følgeteneste, der ein tilsett kan følge deg til og frå poliklinikkane, til røntgen og til Laboratorium for klinisk biokjemi. Vi har også rullestol om du treng det.

Følgeteneste har vi frå klokka 07.00 til 15.00. Direkte telefonnummer til følgetenesta er 55 97 20 06.

Oppbevaringsboksar
Vi har oppbevaringsboksar, om du treng dette. Avhengig av storleik på boksen, kostar dette 20 eller 30 kr. per døgn.

Hittegods
Vi tar imot hittegods, og leverer ut hittegods dersom dette er levert same dag eller same helg. Etter dette blir hittegodset levert til Drift/teknisk kundesenter.​​

Trådlaust internett

​Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sjukehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Opne nettlesaren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer, Edge etc.) og du får opp ei påloggingsside.

Ny brukar

  • Du må registrere deg.
  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og aksepter vilkåra for bruk av gjestenettet.
  • Du vil motta ein SMS og blir automatisk sendt til påloggingssida. No kan du logge inn med mobilnummeret og skrive inn passordet du har mottatt på SMS.

Tilgangen du får til internett varer i 31 dagar. Etter dette må du registrere deg på ny.  

Om du forlet sjukehusområdet og kjem tilbake innan 31 dagar etter du registrerte deg, kjem du rett inn på gjestenettet utan å registrere deg på ny.

Du kan bruke same pålogginga på anna PC / nettbrett / telefon ved å trykke på lenka «logge inn her» på velkomstsida utan å måtte opprette ekstra konto.

Sikkerheit
Årsaka til at du må logge inn er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket. Sjukehuset nyttar same type løysing som finst på flyplassar og hotell. ​

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.