Kreft i auget og strålebehandling

Episkleral brachyterapi
Augeavdelinga

Ved kreft i auget for eksempel uvealt malignt melanom, er episkleral brachyterapi ei form for strålebehandling der strålekjelda blir festa mellombels på augeeplet nær augesvulsten.

Denne behandlinga blir utført i samarbeid mellom Augeavdelinga og Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk. Episkleral brachyterapi brukast til å behandle uvealt malignt melanom og andre former for augekreft. 

Innleiing

Kreft i auget (uvealt malignt melanom)

Den hyppigaste kreftforma, med utgangspunkt i auget, er uvealt malignt melanom. Svulsten er av same type som føflekkreft i huda, og startar i augets årehinne (chorioidea), strålelegeme (corpus ciliare) eller regnbogehinne (iris). 

 
Det blir oppdaga ca. 50 nye tilfelle av uvealt malignt melanom i Noreg kvart år. Gjennomsnittleg alder ved diagnose er omkring 65 år, men sjukdommen kan finnast i alle aldersgrupper og det er ingen vesentleg forskjell mellom kjønna.
 
Bilde av uvealt malignt melanom i auget.jpg

Bilde av uvealt malignt melanom i auget.

Symptom

Symptoma ved uvealt malignt melanom er ukarakteristiske og avheng i stor grad av svulstens lokalisasjon i auget.
Generelt kan ein seie at svulstar som ligg fortil i auget ofte veks seg store før dei gir symptom, mens svulstar som er lokaliserte inn mot synsnerven eller skarpsynssenteret (macula) kan gi synsforstyrringar på eit tidlegare stadium.

Malignt melanom i auget fører ofte til ein skygge i synsfeltet eller ei fordreiing av synsbildet. Svulsten kan også føre til forhøga augetrykk og smerter.

Sjekkliste for tilvisning - Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

  1. Pasienter med intraokulær tumor som kan være aktuell for episkleral brachyterapi (uvealt malignt melanom og i enkelte tilfeller også chorioidalt hemangiom, metastase eller annen uavklart tumor), skal henvises til den flerregionale behandlingstjenesten ved øyeavdelingen på Haukeland universitetssykehus i Bergen eller Oslo universitetssykehus, Ullevål.
  2. Ved usikker diagnose er det vanligvis mest hensiktsmessig å henvise pasienten til poliklinisk undersøkelse. I tillegg til detaljerte opplysninger om anamnese og kliniske funn, skal man legge ved resultatene av nye og evt. tidligere billedundersøkelser (fundusfotografier, ultralyd B-scan med angivelse av tumorhøyde, fluorescein- og ICG-angiografi, etc.). Henvisningen må også inneholde oppdatert kontaktinformasjon med pasientens telefonnummer.
  3. Ved klinisk mistanke om uvealt malignt melanom kan man også ta direkte kontakt med en av de behandlingsansvarlige legene ved avdelingen, for å diskutere behovet for ytterligere utredning og hastegrad for innleggelse.

    Hvis det er praktisk mulig bør pasienten først utredes på hjemstedet med MR orbita/cerebrum, rtg. thorax og ultralyd abdomen, samt vanlig blodstatus inkl. leverfunksjonsprøver. Ved tidligere cancersykdom eller høy risiko for cancersykdom i form av hereditet, kliniske symptomer, etc., velges CT thorax/abdomen/bekken og supplerende blodprøver med tumormarkørene CAE, CA125, alfa-føtoprotein og PSA (hos menn).

    Svarene på alle disse undersøkelsene skal pasienten ta med seg ved innleggelsen eller de må ettersendes snarest mulig. Det samme gjelder evt. billedundersøkelser av øyet (fundusfotografier, ultralyd B-scan, fluorescein- og ICG-angiografi, etc.).
  4. I særlige tilfeller kan pasienten også innlegges som øyeblikkelig hjelp. Dette kan f.eks. gjelde i situasjoner hvor det foreligger en stor intraokulær tumor, et klinisk sikkert uvealt malignt melanom eller hvis tumor har ført til trykkstigning og/eller smerter.

    Man bør da avklare dette med en av de behandlingsansvarlige legene ved avdelingen og sørge for at pasienten får med seg et adekvat henvisningsskriv.

Kvalitetsverktøy

  • Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne melanomer. IS-2118, 2013, Nasjonal retningslinje.
  • Krohn J, Eide N, Tranheim R, Bærland T. Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi, Intraokulære svulster, s.118-123 (rev. 2015), 2010, Nasjonal retningslinje.
  • Krohn J, Eide N. Uvealt malignt melanom. Norsk Melanom Gruppe, Veileder, kapittel 16, s. 40-42, http://www.onkologiskforum.org, 2007, Nasjonal retningslinje.
  • Kvalitetsregistre ved Haukeland universitetssjukehus og Oslo universitetssykehus hvor kliniske opplysninger og behandlings- og resultatvariabler registreres.

Før

Undersøking
Alle pasientar med synsforstyrring av ukjent årsak bør få undersøkt augebotnen. Legen vil da bruke eit såkalla oftalmoskop som gjer det mogleg å sjå inn i auget gjennom pupillen (som på førehand er utvida med augedropar).

Et malignt melanom kan ein ofte sjå som ein rund, gråbrun svulst i augebotnen. Det kan vere vanskeleg å skille eit melanom frå andre pigmenterte flekkar og godarta svulstar i auget.

Metodane som ein bruker for å stille diagnosen, er blant anna ultralydundersøking av auget og kontrastundersøking (fluoresceinangiografi) som gir informasjon om svulstens storleik, plassering og blodforsyning.

CT- og MR-undersøking blir brukt til å berekne svulstens storleik og lokalisasjon. Ved små svulstar og usikker diagnose kan det bli nødvendig å observere tilstanden over tid, for å sjå om det tilkjem vekst eller andre teikn på at dette er ein ondarta svulst. Vevsprøve (finnålsbiopsi) av tumor kan vere nødvendig for å skille mellom malignt melanom og svulstar av anna årsak.

Ved mistanke om uvealt malignt melanom må det også gjerast ei meir omfattande utgreiing med ultralydundersøking av mage og lever, røntgenbilde av brystkasse, og blodprøver for å utelukke at det føreligg spreiing til andre stader i kroppen.

 
MR-bilde
 
ultralyd-bilde av auge.jpg

MR- og ultralyd-bilde av auge med uvealt malignt melanom.

Under

Episkleral brachyterapi

I dag kan dei fleste pasientar med uvealt malign melanom strålebehandlast med såkalla episkleral brachyterapi som er ei form for strålebehandling der sjølve strålekjelda mellombels blir festa på augeeplet.

 
Denne behandlinga blir utført ved Haukeland universitetssjukehus i samarbeid mellom Augeavdelinga og Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk. På grunnlag av svulstens storleik og plassering i auget, bruker ein ulike dataprogram for å berekne den stråledosen som er nødvendig for å stoppe vidare vekst av tumor (doseplanlegging).

doseplanlegging.foto

  
doseplan.illustrasjon

Doseplanlegging av eit uvealt malignt melanom som viser utbreiing av stråledosen i auget (BEBIG Plaque Simulator).

Deretter syr ein fast ei strålekjelde med radioaktivt jod (I 125) eller radioaktivt ruthenium (Ru 106) utanpå augets senehinne (sclera), nøyaktig svarande til den staden der svulsten er lokalisert inne i auget. Denne operasjonen blir utført ved Augeavdelinga og blir vanlegvis gjort i narkose. 

Strålekjelda forblir festa til auget i 2-7 dagar, og pasienten er i denne perioden inneliggande på avdelinga. Så fjerner ein strålekjelda med ein ny operasjon, og dette inngrepet kan utførast i lokalbedøving eller narkose. Som regel tilbakedannast tumor etter bestrålinga, men komplikasjonar i form av stråleskade av netthinne og synsnerve kan skje.
 
Episkleral brachyterapi fører ofte til ein viss grad av synsreduksjon, men dei fleste pasientane får behalde eit funksjonsdyktig auge.

radioaktiv gullplate.foto

Radioaktiv gullplate som blir festa til augeeplet i forbindelse med episkleral brachyterapi.


 
auge med gullplate.illustrasjon

Illustrasjon av radioaktiv gullplate festa til augeeplet i forbindelse med episkleral brachyterapi.

Enukleasjon 

Hvis svulsten er for stor eller innbefatter store delar av synsnerven, anbefaler ein kirurgisk fjerning av auget (enukleasjon).

Denne operasjonen blir gjort på Augeavdelinga, og pasienten er som regel innlagd i fire-fem dagar i avdelinga i forbindelse med inngrepet. Da blir heile auget fjerna og erstatta med eit korall- eller plastimplantat. Augemusklane blir festa til dette implantatet som deretter blir dekt av augets bindehinne (conjunctiva). Utanpå bindehinna legg ein ein skålforma plast- ellass protese.
 
Protesen ("glasauget") blir spesiallaga for kvar enkelt pasient, slik at han er nøyaktig lik det andre auget, og dette gjerast få veker etter at sjølve auget er fjerna. Fordi augemusklane er festa til implantatet og fordi augeprotesen er individuelt tilpassa, oppnår ein som regel ein viss bevegelse av det kunstige auget og eit svært godt kosmetisk resultat.
 
Glassprotese.foto

Glassprotese som blir brukt etter enukleasjon.

Anna behandling

I tillegg til episkleral brachyterapi og enukleasjon finst også andre behandlingsalternativ.
 
Transpupillær termoterapi (TTT) er ei form for varmebehandling av svulsten med laserstråler, og kan brukast som ei tilleggsbehandling etter brachyterapi.
 
Andre behandlingsformer er kirurgisk fjerning av svulsten (lokal reseksjon) eller bestråling i form av såkalla protonterapi.
 
I dag er episkleral brachyterapi den behandlingsforma som er best dokumentert og mest brukt internasjonalt.

Etter

Oppfølging og prognose

Etter behandling av uvealt melanom må pasientane jamleg kontrollerast med tanke på komplikasjonar, vekst av tumor og mogleg spreiing av sjukdommen.
 
Uvealt malignt melanom er ein alvorleg sjukdom, og ein del pasientar vil etter ei tid oppleve å få spreiing (metastasar) til levra eller andre organ.
 
Dei fleste studia, deriblant den såkalla COMS studien (Collaborative Ocular Melanoma Study) frå USA, har ikkje kunne påvise nokon forskjell i overleving blant pasientar som er blitt behandla med episkleral brachyterapi eller enukleasjon.
 
Ved episkleral brachyterapi kontrollerast pasientane vanlievis etter tre veker, tre månader og seks månader. Deretter blir dei kontrollerte hvart halvår i til saman fem år, og vidare ein gong per år i meir enn ti år.
 
Ved kontrollane gjer ein oftalmoskopi, ultralydundersøking av auget og augebotnsfotografering. Ein til to gonger i året bør det også bli utført ultralydundersøking av mage og lever.
 
Etter enukleasjon kontrollerast pasientane som regel etter tre veker og tre månader i forbindelse med tilpassing av augeprotese. Deretter bør dei bli kontrollerte ein gong per år i minst ti år med blant anna ultralydundersøking av mage og lever.

 

Kontaktperson

Professor Jørgen Krohn,
Øyeavdelingen
Haukeland universitetssjukehus
Telefon 55 97 41 15
 

Kurs og opplæring

  • Addison, binyrebarksvikt, hormonsvikt for vaksne

    Kurset gir deg oppdatert kunnskap om diagnosar og behandling og kunnskap til betre meistring i livet med diagnosen.

  • Aktivitetsgruppe for born og unge

    Aktivitetsgruppen består av seks barn i alderen 9-12 år. En gang i uken møtes vi og har ca. en times lystbetont aktivitet og lek i gymsal eller basseng.

  • Aldersrelatert makula - degenerasjon - AMD

    Kurset er for personar som har fått diagnosen AMD og deira pårørande.

  • Bekhterev (Spondyloatritt)

    Kurset er for personar som har fått Spondyloatritt-diagnosen hos ein spesialist i revmatologi. Pårørande er velkomne til å delta.

  • Binyrebarksvikt hos barn og ungdom

    Kurset er for foreldre til barn som har fått diagnosen dei siste 2 åra, eller foreldre som tidligare ikkje har vore på kurs, samt til ungdom 13-17 år og deira foreldre.

  • Cochlea Implantat

    Kurset er for pasientar som står på venteliste eller har gjennomført operasjon med Cochlea Implantat ved Haukeland univeristetssjukehus og ein nærperson.

  • Cøliaki - kurs for vaksne

    Kurset er for personar som nylig har fått diagnosen cøliaki og deira pårørande, men også for deg som har levd med diagnosen ein stund og trenger oppdatering.

  • Cøliaki pårørande til barn

    Kurset er for føresette til barn som nylig har fått diagnosen cøliaki og for føresette til barn som har levd med diagnosen ein stund og treng oppdatering.

  • Demens - for deg som har fått demens diagnose

    Kurset er for deg som har fått demens diagnose.

  • Demens pårørandekurs

    Kurset er for pårørande til personar med demenssjukdom.

  • Diabetes 2

    Kurset er for pasientar med Type 2-diabetes med ulike behandlingstypar (kostregulert, tablettar, insulin) og deira pårørande.

  • Diabetes Barn og pårørande

    Tilbodet er for barn type 1 diabetes og deira næraste pårørande. Barna får kunnskap og innsikt i sjukdomen slik at dei etterkvart blir sjølvstendige i takling av situasjonen.

  • Diabetes type 1

    Kurset er for pasientar over 15 år med Diabetes type 1 og deira pårørande. Deltakarane skal lære å leve best mulig med sjukdommen.

  • Eksem - kurs for foreldre til barn med eksem

    På dette kurset er målgruppa fortrinnsvis foreldre/føresatte til barn som har fått behandlingstilbod ved Hudavdelinga i Helse Bergen det siste året. Kurset gjennomførast utan barnet.

  • Epilepsi - pårørandekurs

    Tilbodet er for pårørande/foreldre til barn med Epilepsi.

  • Epilepsikurs for ungdom

    Kurset er for ungdom med epilepsi og deira pårørande.

  • Fredagsmøte

    Annankvar fredag arrangerer vi fredagsmøte i Store auditorium på Haukeland. Fredagsmøta er ein serie førelesingar der ulike avdelingar i Helse Bergen får presentere tema av generell interesse frå si avdeling.

  • Grunnkurs for petroleumsleger

    Kurset er søkt godkjent av Helsedirektoratet og gir nødvendig kompetanse til å søke godkjenning som petroleumslege.

  • Grunnkurs for sjømannsleger

    Dette kurset er utviklet i samsvar med kompetansekravene for norsk godkjente sjømannsleger i samsvar med standardene satt av Sjøfartsdirektoratet.

  • Grunnkurs i Maritim medisin

    Grunnleggjande kurs for dei som vil bli sjømannslegar, og for andre som ynskjer ei grunnleggjande innføring i maritim medisin. Kurset gir også godkjenning som petroleumslege.

  • Grønn stær - Glaucom

    Kurs for pasientar og pårørande - Å leve med grøn stær - for tryggleik og meistring av kvardagen.

  • Helsepedagogikk

    Treng du kunnskap i korleis fremje endring og meistring?

  • Hjerneslag

    Kurset er for hjerneslagramma og deira pårørande.

  • Hjernesvulst

    Dette kurset er for deg eller dere som opplever at kvardagen er endra på grunn av diagnosen hjernesvulst. Du kan vere ferdigbehandla, leve med hjernesvulst eller vere pårørande.

  • Hofte- og kneartrose kurs

    Kurset er for pasientar med kne- og hofteartrose.

  • Hudsjukdom

    Kurset er for pasientar og pårørande med ein hudsjukdom.

  • Hypothyreose

    Kurset er for pasientar med hypothyreose og pårørande deira.

  • Høyrselskurs

    Gruppebasert opplæring av pasient og pårørende om hørsel.

  • IBS - Å leve med irritabel tarm

    Kurset er for personar med IBS/og eller pårørande.

  • ICD - Å leve med hjertestartar

    Kurset er for pasientar og deira pårørande.

  • Juvenil Idiopatisk Artritt ungdom

    Ein dag beregna på ungdom og deira nærmaste pårørande. Vi legger opp til litt felles informasjon/ diskusjon og ein god del der informasjon/diskusjon foregår i gruppar, ungdom for seg og pårørande for seg.

  • Kreft: Kurs for deg som vil fokusere på sunt kosthald

    Har du vore gjennom kreftbehandling og ønsker å få inspirasjon og informasjon om eit sunt kosthald?

  • Kurs for medisinstudenter - Høyde og dykkemedisin

    Lurer du på hvordan kroppen påvirkes av endringer i omgivelsestrykk som ved dykking eller fjellklatring?

  • Kurs for medisinstudenter - Maritim medisin

    Lurer du på hvilke helseutfordringer sjøfolk møter på jobben?

  • Kurs i traumesjukepleie (KITS)

    Målet med kurset er å gi alle sjukepleiarane og andre medlemmer av traumeteamet grunnleggande kunnskap som skal gjere dei i stand til å ta hand om traumepasientar på ein profesjonell måte.

  • Leddgikt RA

    Kurset er for personar med leddgikt og deira pårørande. Med auka kunnskap får du betre føresetnader for å leve med sjukdommen i kvardagen.

  • Lungekreft

    Kurset er for personar med lungekreft og deira pårørande. Her vil du få auka kunnskap som styrker tryggleik til meistring av kvardagen.

  • Lynch-syndrom

    Kurs til personer med påvist genfeil som gir økt risiko for tarm- og livmorkreft (Lynch syndrom).

  • MAP - Møte med AggresjonsProblematikk

    MAP (Møte med AggresjonsProblematikk) er eit samla opplæringsprogram i forståing, førebygging, handtering og oppfølging av aggresjon- og valdsproblematikk.

  • Miljøarbeid ved alvorlege psykiske lidingar hos personar med utviklingshemming

    Personar med utviklingshemming er meir utsette for å utvikle psykiske lidingar enn resten av befolkninga.

  • Miljøarbeid ved angst og depresjon hos personar med utviklingshemming

    Personar med utviklingshemming er meir utset for å utvikle psykiske lidingar enn resten av befolkninga. Det kan vere utfordrande å skilje symptom på angst og depresjon frå kvardagsvanskar og veremåte som er knytt til utviklingshemming.

  • Morbus Crohn

    Kurset er for personar med Morbus Crohn og deira pårørande.

  • MS - Kurs for nydiagnostiserte og pårørande

    Kurs til dei som nettopp har fått diagnosen Multippel Sklerose ved Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus, og deira pårørande.

  • MS – Oppdateringskurs

    Kurs for dere som har levd lenge med sin MS-sykdomme i 10 år eller meir. Kurset gjennomføres en gang i året.

  • Myelomatose

    Pasientar med diagnosen Myelomatose og deira pårørande.

  • Nyresvikt

    Kurset er for personar med diagnosen nyresvikt og deira pårørande. Kunnskap skal bidra til auka tryggleik og meistring i kvardagen.

  • OSAS - Søvnapné

    Kurset er for personar som har fått søvnapné og deira pårørande.

  • Osteoporose

    Kurset er for personar, og eventuelt deira pårørande, som har fått stilt diagnosen Osteoporose (beinskjørheit) hos spesialist i revmatologi.

  • Parkinson sjukdom. For deg som har levd med sjukdomen over tid og dine pårørande.

    Kurset er for pasientar med parkinson og deira pårørande.

  • Parkinson sjukdom. For nydiagnostiserte pasientar og deira pårørande.

  • PHARC

    Kurset er for pasientar med diagnosen PHARC og deira pårørande.

  • Psoriasisartritt

    Kurset er for personar som har fått diagnosen psoriasisartritt og deira pårørande. Gjennom undervisning og erfaringsutveksling auker kunnskapen om sjukdom og du får betre føresetnaden for å leve med sjukdommen i kvardagen.

  • Psykisk Helse Temakveld

  • Psykiske lidingar hos vaksne med utviklingshemming

    Personar med utviklingshemming er meir utset for å utvikle psykiske lidingar enn resten av befolkninga.

  • Pårørandeseminar om spiseforstyrringar

    Velkommen til seminar med informasjon og samtalar om spiseforstyrringar. Seminaret rettar seg til foreldre, søsken eller andre nærståande til personar med ei spiseforstyrring.

  • Repetisjonskurs for dykkerleger

    Kurset er laget for godkjente dykkeleger. For å opprettholde godkjenning som dykkerlege (som gis av Fylkesmannen i Rogaland, Helse og sosialavdelinga) så må du gjennomgå oppdateringskurs hvert 3. år.

  • Repetisjonskurs for sjømannsleger

    For å få fornyet godkjenning (resertifisering) som Sjømannslege kreves det at sjømannslegen gjennomfører et obligatorisk oppdateringskurs og består eksamen.

  • Resertifisering av petroleumsleger

    For å få fornyet godkjenning (resertifisering) som petroleumslege kreves det at petroleumslegen gjennomfører et obligatorisk oppdateringskurs og består eksamen.

  • Sjøgren

    Kurset er for personar som har fått sjøgren hos ein spesialist i revmatologi. Pårørande er velkomne til å delta.

  • Skoliose

    Kurs for pasientar med skoliose (aldersgruppe 18 - 30 år) og deira pårørande

  • Starthjelp - om familie og meistring

    Kurset er for foreldre som har fått barn med nedsatt funksjonsevne eller langvarig sjukdom.

  • Svulst på balansenerven

    Kurset er for personar med følgeplagar av svulst på balansenerven og pårørande. Med økt kunnskap får du betre føresetnad for å leve med sjukdommen i kvardagen. Her møter du også andre i same situasjon.

  • Tinnitus

    Kurset er for personar med Tinnitus og deira pårørande.

  • Tinnitus - oppfølging

    Kurset er for personar med tinnitus som har deltatt på Pasientopplæring om Tinnitus del 1.

  • Tommy`s bordtennisskole

    Har du lyst å prøve deg på bordtennis?

  • Uavklarte smerter i kjeve, ansikt (TMD)

    Kurs for pasienter med uavklarte smerter i kjeve/ ansiktet og deres pårørende.

  • Ulcerøs colitt

    Kurset er for personar med Ulcerøs colitt og deira pårørande. Du vil få kunnskap om sjukdommen som kan bidra til aukt tryggleik og meistring i kvardagen.

  • Urinsyregikt

    Kurset er for personar med urinsyregikt og deira pårørande.

Eksterne kurs

Kontaktinformasjon

slik kjem du til augebygget

Buss

​Fleire rutebussar går forbi Haukeland. I tillegg finst direkte arbeidsruter mellom bydelane og sjukehuset.

Nord for sjukehuset, sør for Haukeland​, Ibsensgate og Haukelandsveien.

Bybane

​Nærmaste stoppestad til Haukeland er Kronstad bybanestopp. Det tar om lag ti minutt å gå frå stoppet til sjukehuset. 

Flybuss

Det går flybuss frå Bergen Lufthavn Flesland til Haukeland Hotel/Pasienthotellet kvar time mellom kl. 09.00 og kl. 15.00 alle kvardagar, med avgang fem over kvar heile time. 

Du nyttar vanleg flybuss frå Flesland til Bystasjonen. På Bystasjonen byttar du over til ein minibuss godt merka med flybuss-logo. Denne bussen køyrer deg til Haukeland hotell. 

Frå Haukeland hotell/Pasienthotellet går det minibuss fem over kvar heile time mellom kl. 09.00 og kl. 15.00 for å ta med reisande som skal til flyplassen. Bussen kjører til Bystasjonen, der er det overgang til den ordinære flybussen. Turen frå Haukeland til Flesland tar totalt 45 minutt.

Siste avgang frå Haukeland hotell er klokka 15.05.

Klokka 09.50 og klokka 13.50 startar flybussen ved drosjehaldeplassen i Sentralblokka. Bussen står då ei kort stund på dei reserverte plassane til helsebussane (rett ved drosjehaldeplassen i Sentralblokka) for av- og påstiging før han køyrer vidare til Haukeland hotell for avgang fem over. 

Flybussen har både barnesete, rullestolplass og heis. Om du treng ekstra hjelp til å bytte frå minibussen til flybussen, får du det av sjåføren. 

Grunna Koronavirus får pasientar midlertidig dekka køyring med eigen bil

Grunna koronavirus-utbrotet blei det 12. mars innført ei midlertidig endring i rettane for pasientreiser som gjer at pasientar no får dekt reise med eigen bil med tilleggsutgifter. Dette gjeld for alle reiser over 10 kilometer kvar veg.
Dette er både for å forhindre smitte av koronavirus via offentleg og rekvirert transport, men også for å kunne stille tilrettelagt transport til rådvelde for dei brukarane som treng dette mest i tida framover.

Om reisa er under 10 kilometer kvar veg, må bruk av privat bil dokumenterast av behandlar som nødvendig av medisinske årsaker, som tidlegare. Det same gjeld behov for følgje på reisa.

Pasientar kan søke om å få dekt reiseutgiftene sine digitalt på helsenorge.no, eller ved å sende søknad på papir. Hugs å leggje ved kvitteringar.

Parkering Augebygget

​Beklageleg er det avgrensa parkering utanfor avdelinga, men det finnast handicap-parkering der og det er mogeleg å sleppe nokon av. Parkeringsplassar finnast på Haukeland universitetssjukehus sitt hovudområde.  Det er viktig at du bereknar god tid, slik at du kan finne ein parkeringsplass før timen hos oss.

Parkering Haukeland

Parkeringsanlegget på Haukeland er delt inn i ulike område på og i nærleiken av sjukehuset. Vi har dessverre ikkje nok plassar til alle som ønsker å parkere på sjukehuset.
​​​​​​​​Av omsyn til dei som må bruke bil, oppmoder vi derfor dei som kan, til å bruke offent​leg transport​. Det er også mogleg å parkere på Bystasjonen og ta buss det siste stykket opp til Haukeland​. 

​For dei som av ulike årsakar må bruke bil, er det parkeringsplassar på ulike områder på og i nærleiken av sjukehuset.

Praktisk informasjon

Apotek

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal. Dei gjer klar resepten din medan du ventar.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derforblant anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Servicetilbod i nærområdet til Haukeland

Daglegvarebutikkar i nærområdet:

Rema1000 Haukelandsveien
Omlag 10 min gange frå Sentralblokka
Måndag - fredag: kl. 07.00-22.00
Laurdag: kl. 08.00 - 20.00 

Kiwi Kronstad
Omlag 10 minutts gange frå Sentralblokka
Måndag - fredag: 06:30 - 23:00
Laurdag: kl. 09:00 - 23:0019

Bunnpris Møllendalsbakken
Omlag 15 minutts gange frå Sentralblokka. Søndagsåpen
Måndag - fredag: kl. 08.00 - 22.00
Laurdag: kl. 08.00 - 21.00
Søndag: kl.  10.00 - 22.00 

Tolk

​Utgreiinga vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Visittid

Den vanlege visittida på sjukehuset er mellom kl. 17.00 og 20.00.
På dei aller fleste avdelingane kan pasientar ta imot besøk også utanom visittida. Viss pasienten deler rom med nokon, er det av omsyn til den/dei andre fint om de går ut av rommet, for eksempel til ei av daglegstovene.
Om pasienten ikkje er frisk nok til å forlate rommet, vil vi gjerne at de avtaler besøk utanom vanleg visittid med personalet på avdelinga.
Det er hyggeleg med blomar, men på grunn av liten plass, allergiar, nyopererte pasientar og liknande er det ønskeleg at dette vert begrensa. Det kan jo vere vel så kjekt å få ein blom etter at ein har komme heim.
Fann du det du leita etter?
Sist oppdatert 14.01.2020