Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Kreft i auget og strålebehandling

Kreft i auget kan ein behandle med episkleral brachyterapi. Det er ei form for strålebehandling der strålekjelda blir festa mellombels på augeeplet nær svulsten. Episkleral brachyterapi brukast til å behandle uvealt melanom, og andre former for augekreft. Behandlinga blir gjennomført i samarbeid mellom augeavdelinga og kreftavdelinga.

Kreft i auget (uvealt melanom)

Den hyppigaste kreftforma, med utgangspunkt i auget, er uvealt melanom. Svulsten er ein type føflekkreft som startar i augets årehinne (chorioidea), strålelegeme (corpus ciliare) eller regnbogehinne (iris). 
 
Det blir oppdaga cirka 60-70 nye tilfelle av uvealt melanom i Noreg kvart år. Gjennomsnittleg alder ved diagnose er omkring 65 år, men sjukdommen kan finnast i alle aldersgrupper og det er ingen vesentleg forskjell mellom kjønna.
Et nærbilde av en menneskemunn

Bilde av uvealt melanom i auget.

Symptom

Symptoma ved uvealt melanom er ukarakteristiske og avheng i stor grad av kor i auget svulsten er lokalisert.
 
Generelt kan ein seie at svulstar som ligg fortil i auget ofte veks seg store før dei gir symptom, mens svulstar som er lokaliserte inn mot synsnerven eller skarpsynssenteret (macula) kan gi synsforstyrringar på eit tidlegare stadium.

Melanom i auget fører ofte til ein skugge i synsfeltet eller ei fordreiing av synsbildet. Svulsten kan også føre til auka augetrykk og smerter.

1. Pasientar med intraokulær tumor som kan vere aktuell for episkleral brachyterapi (uvealt melanom og i enkelte tilfelle også choroidalt hemangiom, metastase eller annan uavklart tumor), skal bli tilvist til den fleirregionale behandlingstenesta ved Augeavdelinga på Haukeland universitetssjukehus i Bergen eller Oslo universitetssykehus, Ullevål.

2. Ved usikker diagnose er det vanlegvis mest hensiktsmessig å tilvise pasienten til poliklinisk undersøking. I tillegg til detaljerte opplysningar om anamnese og kliniske funn (inkludert MOLES-gradering), skal ein legge ved resultata av nye og ev. tidlegare bildeundersøkingar (fundusfotografiar, ultralyd B-scan med opplysningar om tumorhøyde, fluorescein- og ICG-angiografi, etc.). Tilvisinga må også innehalde oppdatert kontaktinformasjon med pasienten sitt telefonnummer.

3. Ved klinisk mistanke om uvealt melanom kan ein også ta direkte kontakt med ein av dei behandlingsansvarlege legane ved avdelinga, for å diskutere behovet for ytterlegare utgreiing og hastegrad for innlegging.

Dersom det er praktisk mogleg bør pasienten først greiast ut på heimstaden med MR orbita/cerebrum, CT thorax/abdomen/bekken, samt vanleg blodstatus inkl. leverfunksjonsprøver. Ved tidlegare cancersjukdom eller høg risiko for cancersjukdom i form av hereditet, kliniske symptom etc., bør det bli tatt supplerande blodprøver med tumormarkørane CAE, CA125, alfa-føtoprotein og PSA (hos menn).

Svara på alle desse undersøkingane skal pasienten ta med seg ved innlegginga eller dei må bli ettersend snarast mogleg. Det same gjeld ev. bildeundersøkingar av auget (fundusfotografiar, ultralyd B-scan, fluorescein- og ICG-angiografi, etc.).

4. I særlege tilfelle kan pasienten også innleggast som øyeblikkeleg hjelp. Dette kan f.eks. gjelde i situasjonar der det er ein stor intraokulær tumor, eit klinisk sikkert uvealt melanom eller dersom tumor har ført til trykkstigning og/eller smerter. 

Ein bør då avklare dette med ein av dei behandlingsansvarlege legane ved avdelinga og sørge for at pasienten får med seg eit adekvat tilvisingsskriv.

Kvalitetsverktøy

  • Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne melanomer. IS-2723, 2018, Nasjonal retningslinje.
  • Krohn J, Eide N, Tranheim R, Bærland T. Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi, Intraokulære svulster, s.118-123 (rev. 2015), 2010, Nasjonal retningslinje.
  • Krohn J, Eide N. Uvealt malignt melanom. Norsk Melanom Gruppe, Veileder, kapittel 16, s. 40-42, http://www.onkologiskforum.org, 2007, Nasjonal retningslinje.
  • Kvalitetsregistre ved Haukeland universitetssjukehus og Oslo universitetssykehus der kliniske opplysningar og behandlings- og resultatvariablar registrerast.

 

Undersøking

Alle pasientar med synsforstyrring av ukjent årsak bør få undersøkt augebotnen. Legen vil då bruke eit såkalla oftalmoskop som gjer det mogleg å sjå inn i auget gjennom pupillen (som på førehand er utvida med augedropar).

Eit uvealt melanom kan ein ofte sjå som ein rund, gråbrun svulst i augebotnen. Det kan vere vanskeleg å skille eit melanom frå andre pigmenterte flekkar og godarta svulstar i auget.

Metodane som ein bruker for å stille diagnosen, er blant anna ultralydundersøking av auget og kontrastundersøking (fluoresceinangiografi) som gir informasjon om svulstens storleik, plassering og blodforsyning.

MR-undersøking blir også brukt til å berekne svulstens storleik og lokalisasjon. Ved små svulstar og usikker diagnose kan det bli nødvendig å observere tilstanden over tid, for å sjå om det tilkjem vekst eller andre teikn på at dette er ein ondarta svulst. Vevsprøve (finnålsbiopsi) av tumor er av og til nødvendig for å skille mellom melanom og svulstar av anna årsak.

Ved mistanke om uvealt melanom må det også gjerast ei meir omfattande utgreiing med CT-undersøking av brystkasse, mage og bekken, og blodprøver for å utelukke at det føreligg spreiing til andre stader i kroppen.

MR-bilde
ultralyd-bilde av auge.jpg

MR- og ultralyd-bilde av auge med uvealt melanom.

Under

Episkleral brachyterapi

I dag kan dei fleste pasientar med uvealt melanom strålebehandlast med såkalla episkleral brachyterapi som er ei form for strålebehandling der sjølve strålekjelda mellombels blir festa på augeeplet.

Ut i frå svulsten sin storleik og plassering i auget, bruker vi ulike dataprogram for å berekne den stråledosen som er nødvendig for å stoppe vidare vekst av tumor (doseplanlegging).
doseplanlegging.foto

  
doseplan.illustrasjon

Doseplanlegging av eit uvealt melanom som viser utbreiing av stråledosen i auget (BEBIG Plaque Simulator).

Deretter syr vi fast ei strålekjelde med radioaktivt jod (I 125) eller radioaktivt ruthenium (Ru 106) utanpå augets senehinne (sclera), nøyaktig svarande til den staden der svulsten er lokalisert inne i auget. Denne operasjonen blir utført ved Augeavdelinga og blir vanlegvis gjort i narkose. 

Strålekjelda forblir festa til auget i 2-7 dagar, og pasienten er i denne perioden inneliggande på avdelinga. Så fjernar vi strålekjelda med ein ny operasjon, og også dette inngrepet utførast oftast i narkose. Som regel blir svulsten mindre eller forsvinn heilt etter bestrålinga, men komplikasjonar i form av stråleskade av netthinne og synsnerve kan skje.
 
Episkleral brachyterapi fører ofte til ein viss grad av synsreduksjon, men dei fleste pasientane får behalde eit funksjonsdyktig auge.
radioaktiv gullplate.foto

Radioaktiv gullplate som blir festa til augeeplet i forbindelse med episkleral brachyterapi.

Enukleasjon 

 
Hvis svulsten er for stor eller omfattar store delar av synsnerven, anbefaler ein kirurgisk fjerning av auget (enukleasjon).
 
Denne operasjonen blir gjort på augeavdelinga, og pasienten er som regel innlagd ei vekes tid i avdelinga i forbindelse med inngrepet. Då blir heile auget fjerna og erstatta med eit plastimplantat. Augemusklane blir festa til dette implantatet som deretter blir dekt av augets bindehinne (conjunctiva). Utanpå bindehinna blir det lagt ein skålforma plast- eller glassprotese.
 
Protesen ("glasauget") blir spesiallaga for kvar enkelt pasient, slik at den er nøyaktig lik det andre auget, og dette gjerast få veker etter at sjølve auget er fjerna. Fordi augemusklane er festa til implantatet og fordi augeprotesen er individuelt tilpassa, oppnår ein som regel ein viss bevegelse av det kunstige auget og eit godt kosmetisk resultat.
 
Glassprotese.foto

Glasprotese som blir brukt etter enukleasjon.

Anna behandling

I tillegg til episkleral brachyterapi og enukleasjon finst også andre behandlingsalternativ.
 
Transpupillær termoterapi (TTT) er ei form for varmebehandling av svulsten med laserstrålar, og kan brukast som ei tilleggsbehandling etter brachyterapi.
 
Andre behandlingsformer er kirurgisk fjerning av sjølve svulsten (lokal reseksjon) eller bestråling i form av protonterapi i utlandet.
 
I dag er episkleral brachyterapi den behandlingsforma som er best dokumentert og mest brukt internasjonalt.

 

Oppfølging og prognose

Etter behandling av uvealt melanom må pasientane jamnleg kontrollerast med tanke på komplikasjonar, vekst av tumor og mogleg spreiing av sjukdommen.
 
Uvealt melanom er ein alvorleg sjukdom, og ein del pasientar vil etter ei tid oppleve å få spreiing (metastasar) til levra eller andre organ. Alle pasienter som er blitt behandla for uvealt melanom bør derfor få utført ultralydundersøking av levra 1-2 gonger per år i minst 10 år etter behandlinga.
 
Etter episkleral brachyterapi kontrollerast pasientane vanlegvis etter 1-2 veker, 3 og 6 månader. Deretter blir dei kontrollerte kvart halvår i til saman 5 år, og vidare 1 gong per år i ytterlegare 5 år.
 
Ved kontrollane gjer vi blant anna oftalmoskopi, ultralydundersøking av auget og augebotnsfotografering. 
 
Etter enukleasjon kjem pasienten til kontroll som regel etter 3-5 veker og etter 3-6 månader i forbindelse med tilpassing av augeprotese. Deretter bør pasienten gå til regelmessige kontrollar av augeprotesen.

 

Sist faglig oppdatert 14.09.2026

Kontakt

Augebygget Augeavdelinga

Kontakt Augeavdelinga

Oppmøtestad

Ekspedisjonen i Augebygget i 1. etasje  måndag - fredag kl. 08.00-15.30

Øyeblikkeleg hjelp: 

Vekedagar kl. 07.30-19.00:    Augebygget i 3. etasje.
Kveld etter kl. 19.00 og helg:  Akuttmottak i Sentralblokka. 

En bygning

Augebygget

Jonas Lies vei 72

5053 Bergen

Transport

​Fleire rutebussar går forbi Haukeland. I tillegg finst direkte arbeidsruter mellom bydelane og sjukehuset.
 
​​​​​​På nettsidene til Skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestader og tider
 
  • Line 5 og 6 har avgang frå Festplassen
  • Line 12 har avgang frå Bystasjonen
  • Line 16E har avgang frå Xhibition i Småstrandgaten
​Busstoppa rundt Haukeland:

  • Ulriksdal for besøkande til Ulriksdal helsepark og Glasblokkene (line 5, 6, 16E)
  • Haukeland sjukehus Nord for besøkande til Glasblokkene, Kvinneklinikken, Augebygget og Haukeland hotell (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Haukeland sjukehus Sør for besøkande til Sentralblokka og andre bygg på Haukelandsområdet (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Ibsensgate - arbeidsruter

​Nærmaste stoppestad til Haukeland er bybanestoppet Haukeland sjukehus. Banen stoppar nord for Sentralblokka, like ved Glasblokkene, på Haukelandsområdet. Det tar om lag 5 minutt å gå frå stoppet til sjukehuset. 

Sjå rutetabellar og oversikt over stoppestader på Skyss.no

​Beklageleg er det avgrensa parkering utanfor avdelinga, men det finnast handicap-parkering der og det er mogeleg å sleppe nokon av. Parkeringsplassar finnast på Haukeland universitetssjukehus sitt hovudområde.  Det er viktig at du bereknar god tid, slik at du kan finne ein parkeringsplass før timen hos oss.

Parkeringsanlegget på Haukeland er delt inn i ulike område på og i nærleiken av sjukehuset. Vi har dessverre ikkje nok plassar til alle som ønsker å parkere på sjukehuset.

​​​​​​​​Av omsyn til dei som må bruke bil, oppmoder vi derfor dei som kan, til å bruke offent​leg transport​. Det er også mogleg å parkere på Bystasjonen og ta buss/bane det siste stykket opp til Haukeland​. 

​For dei som av ulike årsakar må bruke bil, er det parkeringsplassar på ulike områder på og i nærleiken av sjukehuset.
 

Reiseutgifter
Som regel gjennomfører du reisa di på eiga hand og søker om å få dekt reiseutgiftene i etterkant.
Les meir om å få dekt ei pasientreise

Planlegging
I utgangspunktet vel du sjølv kva transportmiddel du reiser med til behandling.
Les meir om planlegging av pasientreisa di

Rettar/Rettane dine
Hovedregelen er at pasientreiser bli dekt med ein standardsats per kilometer. Ved behov kan også nødvendige tilleggsutgifter bli dekt.
Les meir om rettane dine ved pasientreiser

Tilrettelagt transport
Helseekspressen
Avdeling for pasientreiser i Helse Bergen 

Praktisk informasjon

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal for publikum. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.

Meir informasjon om sjukehusapoteket i Sentralblokka

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-17.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derfor mellom anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

 

Som inneliggande pasient vil du få matservering på avdelinga du ligg på. I tillegg kan du og besøkande kjøpe alt frå dagens middag til smårettar, bakevarer og kioskvarer på sjukehuset. I nærmiljøet finst også fleire daglegvarebutikkar.

Les meir om mattilbodet ved sjukehuset

Daglegvarebutikkar i nærområdet:

Rema1000 Haukelandsveien
Omlag 10 min gange frå Sentralblokka
Måndag - fredag: kl. 06.30 - 23.00
Laurdag: kl. 06.30 - 23.00 

Kiwi Kronstad
Omlag 10 minutts gange frå Sentralblokka
Måndag - fredag: 06.30 - 23.00
Laurdag: kl. 08.00 - 23.00

Bunnpris Møllendalsbakken
Omlag 15 minutts gange frå Sentralblokka. Søndagsåpen
Måndag - fredag: kl. 08.00 - 23.00
Laurdag: kl. 08.00 - 22.00
Søndag: kl.  08.00 - 23​.00 

​Utgreiing og behandling vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Les meir om tolketenester og dine rettar som pasient

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.

Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

 
Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.
 
Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din.