Skriv ut Kreft i auget og strålebehandling

Vel utskrift fra denne sida

Vel alt

Kreft i auget og strålebehandling

Episkleral brachyterapi
Augeavdelinga

Ved kreft i auget for eksempel uvealt malignt melanom, er episkleral brachyterapi ei form for strålebehandling der strålekjelda blir festa mellombels på augeeplet nær augesvulsten.

Denne behandlinga blir utført ved Haukeland universitetssjukehus i samarbeid mellom Augeavdelinga og Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk. Episkleral brachyterapi brukast til å behandle uvealt malignt melanom og andre former for augekreft.

Innleiing

Kreft i auget (uvealt malignt melanom)

Den hyppigaste kreftforma, med utgangspunkt i auget, er uvealt malignt melanom. Svulsten er av same type som føflekkreft i huda, og startar i augets årehinne (chorioidea), strålelegeme (corpus ciliare) eller regnbogehinne (iris).

Det blir oppdaga ca. 50 nye tilfelle av uvealt malignt melanom i Noreg kvart år. Gjennomsnittleg alder ved diagnose er omkring 65 år, men sjukdommen kan finnast i alle aldersgrupper og det er ingen vesentleg forskjell mellom kjønna.

Bilde av uvealt malignt melanom i auget.

Symptom

Symptoma ved uvealt malignt melanom er ukarakteristiske og avheng i stor grad av svulstens lokalisasjon i auget.

Generelt kan ein seie at svulstar som ligg fortil i auget ofte veks seg store før dei gir symptom, mens svulstar som er lokaliserte inn mot synsnerven eller skarpsynssenteret (macula) kan gi synsforstyrringar på eit tidlegare stadium.

Malignt melanom i auget fører ofte til ein skygge i synsfeltet eller ei fordreiing av synsbildet. Svulsten kan også føre til forhøga augetrykk og smerter.

Sjekkliste for tilvisning - Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Pasienter med intraokulær tumor som kan være aktuell for episkleral brachyterapi (uvealt malignt melanom og i enkelte tilfeller også chorioidalt hemangiom, metastase eller annen uavklart tumor), skal henvises til den flerregionale behandlingstjenesten ved øyeavdelingen på Haukeland universitetssykehus i Bergen eller Oslo universitetssykehus, Ullevål.
Ved usikker diagnose er det vanligvis mest hensiktsmessig å henvise pasienten til poliklinisk undersøkelse. I tillegg til detaljerte opplysninger om anamnese og kliniske funn, skal man legge ved resultatene av nye og evt. tidligere billedundersøkelser (fundusfotografier, ultralyd B-scan med angivelse av tumorhøyde, fluorescein- og ICG-angiografi, etc.). Henvisningen må også inneholde oppdatert kontaktinformasjon med pasientens telefonnummer.
Ved klinisk mistanke om uvealt malignt melanom kan man også ta direkte kontakt med en av de behandlingsansvarlige legene ved avdelingen, for å diskutere behovet for ytterligere utredning og hastegrad for innleggelse.

Hvis det er praktisk mulig bør pasienten først utredes på hjemstedet med MR orbita/cerebrum, rtg. thorax og ultralyd abdomen, samt vanlig blodstatus inkl. leverfunksjonsprøver. Ved tidligere cancersykdom eller høy risiko for cancersykdom i form av hereditet, kliniske symptomer, etc., velges CT thorax/abdomen/bekken og supplerende blodprøver med tumormarkørene CAE, CA125, alfa-føtoprotein og PSA (hos menn).

Svarene på alle disse undersøkelsene skal pasienten ta med seg ved innleggelsen eller de må ettersendes snarest mulig. Det samme gjelder evt. billedundersøkelser av øyet (fundusfotografier, ultralyd B-scan, fluorescein- og ICG-angiografi, etc.).
I særlige tilfeller kan pasienten også innlegges som øyeblikkelig hjelp. Dette kan f.eks. gjelde i situasjoner hvor det foreligger en stor intraokulær tumor, et klinisk sikkert uvealt malignt melanom eller hvis tumor har ført til trykkstigning og/eller smerter.

Man bør da avklare dette med en av de behandlingsansvarlige legene ved avdelingen og sørge for at pasienten får med seg et adekvat henvisningsskriv.

1. Før

Undersøking

Alle pasientar med synsforstyrring av ukjent årsak bør få undersøkt augebotnen. Legen vil da bruke eit såkalla oftalmoskop som gjer det mogleg å sjå inn i auget gjennom pupillen (som på førehand er utvida med augedropar).

Et malignt melanom kan ein ofte sjå som ein rund, gråbrun svulst i augebotnen. Det kan vere vanskeleg å skille eit melanom frå andre pigmenterte flekkar og godarta svulstar i auget.

Metodane som ein bruker for å stille diagnosen, er blant anna ultralydundersøking av auget og kontrastundersøking (fluoresceinangiografi) som gir informasjon om svulstens storleik, plassering og blodforsyning.

CT- og MR-undersøking blir brukt til å berekne svulstens storleik og lokalisasjon. Ved små svulstar og usikker diagnose kan det bli nødvendig å observere tilstanden over tid, for å sjå om det tilkjem vekst eller andre teikn på at dette er ein ondarta svulst. Vevsprøve (finnålsbiopsi) av tumor kan vere nødvendig for å skille mellom malignt melanom og svulstar av anna årsak.

Ved mistanke om uvealt malignt melanom må det også gjerast ei meir omfattande utgreiing med ultralydundersøking av mage og lever, røntgenbilde av brystkasse, og blodprøver for å utelukke at det føreligg spreiing til andre stader i kroppen.

MR- og ultralyd-bilde av auge med uvealt malignt melanom.

2. Under

Episkleral brachyterapi

I dag kan dei fleste pasientar med uvealt malign melanom strålebehandlast med såkalla episkleral brachyterapi som er ei form for strålebehandling der sjølve strålekjelda mellombels blir festa på augeeplet.

Denne behandlinga blir utført ved Haukeland universitetssjukehus i samarbeid mellom Augeavdelinga og Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk. På grunnlag av svulstens storleik og plassering i auget, bruker ein ulike dataprogram for å berekne den stråledosen som er nødvendig for å stoppe vidare vekst av tumor (doseplanlegging).

Doseplanlegging av eit uvealt malignt melanom som viser utbreiing av stråledosen i auget (BEBIG Plaque Simulator).

Deretter syr ein fast ei strålekjelde med radioaktivt jod (I 125) eller radioaktivt ruthenium (Ru 106) utanpå augets senehinne (sclera), nøyaktig svarande til den staden der svulsten er lokalisert inne i auget. Denne operasjonen blir utført ved Augeavdelinga og blir vanlegvis gjort i narkose.

Strålekjelda forblir festa til auget i 2-7 dagar, og pasienten er i denne perioden inneliggande på avdelinga. Så fjerner ein strålekjelda med ein ny operasjon, og dette inngrepet kan utførast i lokalbedøving eller narkose. Som regel tilbakedannast tumor etter bestrålinga, men komplikasjonar i form av stråleskade av netthinne og synsnerve kan skje.

Episkleral brachyterapi fører ofte til ein viss grad av synsreduksjon, men dei fleste pasientane får behalde eit funksjonsdyktig auge.

Radioaktiv gullplate som blir festa til augeeplet i forbindelse med episkleral brachyterapi.

Enukleasjon

Hvis svulsten er for stor eller innbefatter store delar av synsnerven, anbefaler ein kirurgisk fjerning av auget (enukleasjon).

Denne operasjonen blir gjort på Augeavdelinga, og pasienten er som regel innlagd i fire-fem dagar i avdelinga i forbindelse med inngrepet. Da blir heile auget fjerna og erstatta med eit korall- eller plastimplantat. Augemusklane blir festa til dette implantatet som deretter blir dekt av augets bindehinne (conjunctiva). Utanpå bindehinna legg ein ein skålforma plast- ellass protese.

Protesen ("glasauget") blir spesiallaga for kvar enkelt pasient, slik at han er nøyaktig lik det andre auget, og dette gjerast få veker etter at sjølve auget er fjerna. Fordi augemusklane er festa til implantatet og fordi augeprotesen er individuelt tilpassa, oppnår ein som regel ein viss bevegelse av det kunstige auget og eit svært godt kosmetisk resultat.

Glassprotese som blir brukt etter enukleasjon

Anna behandling

I tillegg til episkleral brachyterapi og enukleasjon finst også andre behandlingsalternativ.

Transpupillær termoterapi (TTT) er ei form for varmebehandling av svulsten med laserstråler, og kan brukast som ei tilleggsbehandling etter brachyterapi.

Andre behandlingsformer er kirurgisk fjerning av svulsten (lokal reseksjon) eller bestråling i form av såkalla protonterapi.

I dag er episkleral brachyterapi den behandlingsforma som er best dokumentert og mest brukt internasjonalt.

3. Etter

Oppfølging og prognose

Etter behandling av uvealt melanom må pasientane jamleg kontrollerast med tanke på komplikasjonar, vekst av tumor og mogleg spreiing av sjukdommen.

Uvealt malignt melanom er ein alvorleg sjukdom, og ein del pasientar vil etter ei tid oppleve å få spreiing (metastasar) til levra eller andre organ.

Dei fleste studia, deriblant den såkalla COMS studien (Collaborative Ocular Melanoma Study) frå USA, har ikkje kunne påvise nokon forskjell i overleving blant pasientar som er blitt behandla med episkleral brachyterapi eller enukleasjon.

Ved episkleral brachyterapi kontrollerast pasientane vanlievis etter tre veker, tre månader og seks månader. Deretter blir dei kontrollerte hvart halvår i til saman fem år, og vidare ein gong per år i meir enn ti år.

Ved kontrollane gjer ein oftalmoskopi, ultralydundersøking av auget og augebotnsfotografering. Ein til to gonger i året bør det også bli utført ultralydundersøking av mage og lever.

Etter enukleasjon kontrollerast pasientane som regel etter tre veker og tre månader i forbindelse med tilpassing av augeprotese. Deretter bør dei bli kontrollerte ein gong per år i minst ti år med blant anna ultralydundersøking av mage og lever.

Kontaktperson

Professor Jørgen Krohn,
Øyeavdelingen
Haukeland universitetssjukehus
Telefon 55 97 41 15

Kontakt

Augeavdelinga

Telefon

55974100

måndag - fredag

Kl. 08.00-15.30

Augebygget
Besøksadresse: Jonas Lies vei 72, vis-a-vis Kvinneklinikken(Google maps); 5053 Bergen
Telefon: 55975000
E-post: postmottak@helse-bergen.no

slik kjem du til augebygget

Buss

Fleire rutebussar går forbi Haukeland. I tillegg finst direkte arbeidsruter mellom bydelane og sjukehuset.

Skyss har eit eige linjekart for Haukeland (PDF) der du kan finne ut kva for bussar som går forbi sjukehuset. På nettsidene til Skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestader og tider.

Busstoppa rundt Haukeland:

Nord for sjukehuset, sør for Haukeland, Ibsensgate og Haukelandsveien.

Bybane

Nærmaste stoppestad til Haukeland er Kronstad bybanestopp. Det tar om lag ti minutt å gå frå stoppen til sjukehuset.

Sjå rutetabellar og oversikt over stoppestader på Skyss.no

Flybuss

Sjekk nettsida til Flybussen for meir informasjon om ruter og prisar

Det går flybuss frå Bergen Lufthavn Flesland til Haukeland Hotel/Pasienthotellet kvar time mellom kl. 09.00 og kl. 15.00 alle kvardagar, med avgang fem over kvar heile time.

Du nyttar vanleg flybuss frå Flesland til Bystasjonen. På Bystasjonen byttar du over til ein minibuss godt merka med flybuss-logo. Denne bussen køyrer deg til Haukeland hotell.

Frå Haukeland hotell/Pasienthotellet går det minibuss fem over kvar heile time mellom kl. 09.00 og kl. 15.00 for å ta med reisande som skal til flyplassen. Bussen kjører til Bystasjonen, der er det overgang til den ordinære flybussen. Turen frå Haukeland til Flesland tar totalt 45 minutt.

Siste avgang frå Haukeland hotell er klokka 15.05.

Klokka 09.50 og klokka 13.50 startar flybussen ved drosjehaldeplassen i Sentralblokka. Bussen står då ei kort stund på dei reserverte plassane til helsebussane (rett ved drosjehaldeplassen i Sentralblokka) for av- og påstiging før han køyrer vidare til Haukeland hotell for avgang fem over.

Flybussen har både barnesete, rullestolplass og heis. Om du treng ekstra hjelp til å bytte frå minibussen til flybussen, får du det av sjåføren.

Parkering Haukeland

Parkeringsanlegget på Haukeland er delt inn i ulike område på og i nærleiken av sjukehuset. Vi har dessverre ikkje nok plassar til alle som ønsker å parkere på sjukehuset.

Av omsyn til dei som må bruke bil, oppmoder vi derfor dei som kan, til å bruke offentleg transport. Det er også mogleg å parkere på Bystasjonen og ta buss det siste stykket opp til Haukeland.

For dei som av ulike årsakar må bruke bil, er det parkeringsplassar på ulike områder på og i nærleiken av sjukehuset.

Fann du det du leita etter?

Tilbakemeldinga vil ikkje bli svart på. Ikkje send personleg informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.

Ja Nei