Kjevekirurgisk avdeling

Kjeveanomali

Ortognatisk kirurgi er en behandlingsform som benyttes for å endre kjevenes vinkling og/eller plassering, for eksempel ved over- eller underbitt der tannregulering alene ikke vil gi optimalt resultat. Forflytning eller endring av kjevenes posisjon vil kunne gi bedre bite- og tyggefunksjon, men vil også kunne påvirke utseende og luftveier. Tannregulering er som regel nødvendig både før og etter operasjonen. 

Innledning

Ulike former for bittavvik er svært vanlig, og bortimot en tredjedel av alle barn i Norge behandles med tannregulering grunnet avvik i tannstillingen.

Noen bittavvik skyldes ikke bare tannstilingen: Kjevene kan ha ulik størrelse, og relasjonene til andre deler av ansiktsskjelettet kan være ugunstige. Dette vil kunne gi nedsatt bite- og tyggefunksjon, og hos noen kan det være skjemmende rent utseendemessig. Slike kjevestillingsfeil er ofte arvelige, men kan også skyldes forstyrrelser i vekst etter f. eks. skade, ved barneleddgikt eller ved leppe-kjeve-ganespalte. Slike kjevestillingsfeil kan være vanskelige å behandle optimalt med regulering alene, og en operasjon på kjevene kan da være aktuelt.

Behandlingen er alltid et samarbeid mellom reguleringstannlege (kjeveortoped) og kjevekirurg (oralkirurg eller maxillofacialkirurg) på sykehus. For at kjevene skal passe sammen etter operasjonen reguleres tennene på forhånd, men det er ofte behov for litt korrigeringer også etter operasjonen. Tannreguleringen foregår utenfor sykehus, mens du blir innlagt i forbindelse med operasjonen.

 

Henvisning og vurdering

Henvisningen kommer som regel fra egen reguleringstannlege (kjeveortoped) eller i noen tilfeller fra allmennpraktiserende tannlege eller lege. De ulike helseforetakene organiserer utredningen litt ulikt, og ventetidene for utredning er varierende.

I følge prioriteringsveilederen for spesialisthelsetjenesten skal behandling normalt være påbegynt innen ett år, men ved de fleste helseforetak går dette vesentlig raskere.

 

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Sykehistorie og anamnestiske opplysninger, samt pasientens spesifikke plager og motivasjon for behandling er ønskelig.

Dersom henvisning ikke kommer fra kjeveortoped bør samarbeidende kjeveortoped navngis.

 

Utredning

I Bergen koordineres all behandling hos egen kjeveortoped (koordinerende kjeveortoped) ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Alle pasienter blir undersøkt der først, med unntak av leppe-kjeve-ganespaltepasienter der koordinerende kjeveortoped tilhører Den offentlige tannhelsetjenestens kompetansesenter Vest.

Pasienter med lang reisevei undersøkes samme dag ved Kjevekirurgisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus. Lokale pasienter får gjerne time på sykehuset senere, når røntgen og foto er ferdig analysert. Når alle undersøkelser er ferdige har vi et møte der vi foreslår en behandlingsplan som sendes til lokal kjeveortoped som starter forberedende tannregulering.

Du vil bli undersøkt av både koordinerende kjeveortoped og kirurg ved sykehuset, men ikke nødvendigvis samtidig eller ved samme konsultasjon. Det blir tatt røntgenbilder og foto, og avtrykk av tenner og kjever. Dette blir analysert og sammenholdt med kliniske funn og opplysninger. Din faste kjeveortoped vil få informasjon og vil starte behandlingen med tannregulering.

Fra undersøkelse til beslutning om behandling tar det normalt 1-3 måneder. Da kan egen kjeveortoped begynne med tannregulering, som gjerne tar et års tid før operasjon kan utføres.

Operasjon:

Du blir undersøkt og lagt inn på sykehuset dagen før operasjonen. Det blir tatt blodprøver. Operasjonen foregår i narkose, så du må ikke spise eller drikke minimum 6 timer før planlagt operasjon.

Behandling

Under opersjonen vil man løsne og flytte kjevene eller deler av kjevene. Man kan operere over- eller underkjeve eller begge kjever samtidig, avhengig av hva man ønsker å korrigere. Når den planlagte forflytningen er gjort festes som regel kjevene med små plater og skruer. Disse vil man normalt hverken kunne se eller kjenne etter operasjonen. I noen tilfeller velger man å låse kjevene mens kjeven gror, og sikrer på den måten at posisjonen blir korrekt. Ved noen operasjonstyper legger man små snitt i ansiktshuden for å komme til, men for det meste opererer man fra innsiden av munnen.

Du vil normalt være innlagt på sykehuset i 1-3 døgn etter operasjonen, avhengig av hvilken operasjon som er utført og hvordan forløpet har vært.

Selve operasjonen tar normalt mellom en og tre timer. Ved store inngrep og vanskelige forhold kan det gå lengre tid, og motsatt ved mindre operasjoner. I tillegg går det tid i forbindelse med narkose, oppdekking, vekking osv.

Oppfølging

Etter operasjonen vil du være hoven og ha noe smerter. Dette er som regel ganske raskt forbigående, men avhenger av hvor omfattende operasjonen har vært. Du vil sannsynligvis ha behov for smertestillende tabletter etter utskriving fra sykehus.

Det er viktig at du ikke belaster kjeven og holder deg til myk mat i den nærmeste tiden etter operasjonen.

Pasienter som får kjevelås må alltid ha en saks tilgjengelig for å kunne klippe opp låsen i nødsfall. Denne får du sammen med nødvendig informasjon på sykehuset.

Operasjoner i overkjeven kan gi kraftige neseblødninger rett etter operasjonen. Dette er ubehagelig, men sjelden noe stort problem. For bestemte typer underkjeveoperasjoner kan det være risiko for nedsatt følelse i leppen etter operasjon.

Etter utskrivning går du til kontroller hos egen kjeveortoped eller ved sykehusavdelingen. Her passer man på at bittet er stabilt og undersøker for mulige senkomplikasjoner som f. eks. infeksjoner og løsning av kjevelås og/eller skruer. Som regel er det veldig få slike komplikasjoner etter ortognatisk kirurgi, men du bør ta kontakt med behandler ved plutselige bittforandringer eller tiltagende smerte og hevelse etter utskriving.


 

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal. Dei gjer klar resepten din medan du ventar.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derforblant anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Besøk på sjukehuset i koronaperioden

Under smittesituasjonen med koronaviruset har vi avgrensa talet på besøkande til sjukehuset. 

 

Resepsjon

I tillegg til resepsjonen i foajeen i Sentralblokka, har alle poliklinikkane på sjukehuset eigen resepsjon. Her kan du få hjelp med alt frå betaling til bestilling av transport.

​​​​​​​​Besøke pasientar
Skal du besøke ein pasient? Vi kan gi deg informasjon om kvar du finn dei ulike avdelingane og sengepostane på sjukehusområdet.

Betale eigendel
Du kan betale eigendel for polikliniske konsultasjonar i resepsjonen mellom klokka 07.00 og 21.00. Ver merksam på at poliklinikkane berre tar imot betaling med kort.

Bestille drosje
Om du ønskjer det, hjelper vi deg gjerne med å bestille drosje. Berre ta kontakt i resepsjonen.

Leitar du etter ei avdeling?
Sjå avdelingsoversikta


Resepsjonen i foajeen i Sentralblokka er døgnbemanna og hjelper deg i tillegg med:

Lån av rullestol
Resepsjonen låner ut rullestolar til bruk på sjukehuset. For lån av rullestol er det 200 kroner i depositum. ​

Følgeteneste
Vi tilbyr følgeteneste, der ein tilsett kan følge deg til og frå poliklinikkane, til røntgen og til Laboratorium for klinisk biokjemi. Vi har også rullestol om du treng det.

Følgeteneste har vi frå klokka 07.00 til 15.00. Direkte telefonnummer til følgetenesta er 55 97 20 06.

Oppbevaringsboksar
Vi har oppbevaringsboksar, om du treng dette. Avhengig av storleik på boksen, kostar dette 20 eller 30 kr. per døgn.

Hittegods
Vi tar imot hittegods, og leverer ut hittegods dersom dette er levert same dag eller same helg. Etter dette blir hittegodset levert til Drift/teknisk kundesenter.​​

Stillerom

I 3. etasje i Sentralblokka på Haukeland ligger det to stillerom. På dei to stilleromma kan du vere for deg sjølv med tankane og bønene dine. Romma​ er alltid ope, og er opne for alle. ​

Les meir om stilleromma

Tolk

​Utgreiinga vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Trådlaust internett

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
  3. Les nøye gjennom vilkåra.
  4. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar.

Visittid

Den vanlege visittida på sjukehuset er mellom kl. 17.00 og 20.00.
På dei aller fleste avdelingane kan pasientar ta imot besøk også utanom visittida. Viss pasienten deler rom med nokon, er det av omsyn til den/dei andre fint om de går ut av rommet, for eksempel til ei av daglegstovene.
Om pasienten ikkje er frisk nok til å forlate rommet, vil vi gjerne at de avtaler besøk utanom vanleg visittid med personalet på avdelinga.
Det er hyggeleg med blomar, men på grunn av liten plass, allergiar, nyopererte pasientar og liknande er det ønskeleg at dette vert begrensa. Det kan jo vere vel så kjekt å få ein blom etter at ein har komme heim.
Fann du det du leita etter?