Keratoconus

Behandlingsprogram, Augeavdelinga

Keratokonus er en gradvis utposing av hornhinnen som oppstår pga. redusert styrke i hornhinnevevet. Dette innebærer forandring i hornhinnens form og kan være opphav til store brytningsfeil, noe som igjen fører til økende synssvekkelse. Vanligvis oppstår keratokonus i tenårene, men kan også oppdages eller forverres etter hornhinnekirurgi (som LASIK) eller i forbindelse med graviditet.

Innledning

De første tegnene på keratokonus er at man ser uskarpt og begynner å myse med øynene. Briller vil i første omgang kunne bedre synet, men  brillestyrken vil kunne forandre seg relativt raskt, særlig det som har med skjevhet (astigmatisme) i hornhinnen å gjøre. Noen har en tendens til å klø seg mer enn vanlig i øyeregionen, og muligens kan dette fremskynde sykdommen. Selv om riktige briller bedrer synet tidlig i utviklingen av keratokonusen, vil noen merke at det de ser på blir litt "skjevt" og at lys i mørke ofte får en uvant og sjenerende strålekrans rundt seg, f.eks fra møtende billys.

Hva forårsaker sykdommen?

Man kjenner ikke årsaken til at noen får keratokonus. Arv spiller en rolle hos noen og man mener også at de som gnir seg mye i øynene, som allergikere, får sykdommen oftere. Keratokonus er ca. 5 ganger vanligere hos menn enn hos kvinner.

 

1. Utredning

Tidlig i utviklingen av sykdommen får man behov for briller med korreksjon for skjev hornhinne. Dersom skjevheten i hornhinnen er stor, øker eller er "irregulær", vil man få mistanke om sykdommen. Hos noen kan optiker eller øyelege se karakteristiske forandringer i hornhinnen som gir diagnosen keratoconus. Hos andre er det nødvendig med avansert diagnostisk utstyr (topografi) for å stille diagnosen.

2. Behandling

For å bedre synet bør man få tilpasset kontaktlinser eller briller hos optiker. Vanligvis vil du få best syn med spesialtilpassede eller harde kontaktlinser. Utviklingen av sykdommen kan behandles med kollagen kryss-binding(på engelsk collagen cross-linking, forkortet CXL). Dersom man ikke får kontaktlinser til å passe, kan man endre hornhinnens form med ringer inne i hornhinnen (f.eks. INTACS). Dersom utviklingen har kommet langt kan det bli aktuelt med en hornhinnetransplantasjon.

Les mer om  Keratoconus - kollagen kryssbinding

Keratoconus - kollagen kryssbinding

Kollagen kryss-binding benyttes oftest ved keratokonus. Dette er en tilstand der hornhinnen har en mer spiss form enn vanlig. I tilfeller hvor tilstanden tiltar (progredierer), kan kryss-binding ofte stoppe videre utvikling.

Kollagen kryss-binding (på engelsk Collagen cross-linking, forkortes CXL) er en "herding" av hornhinnen.

Kollagen kryssbinding utføres ved endring av hornhinnens form (progressiv keratoektasi) som er vanligst hos yngre pasienter med keratokonus (under ca. 30 år). Under behandlingen "herdes" hornhinnen, slik at sykdommen ikke utvikler seg videre. En forventer derfor at synet forblir det samme som før behandlingen, og en kan ikke forvente noe bedring av synet etter behandlingen.

 

1. Før

Dersom du bruker kontaktlinser bør du ikke bruke disse samme dagen som du skal få CXL. Etter behandlingen kan du reise hjem. Dersom du har mer enn en time reisevei vil det være en fordel å bli kjørt av noen du kjenner.

2. Under

Behandlingen utføres på en opersasjonsstue med bedøvende øyedråper og er smertefri. Du får en bandasje-linse på øyet (en myk kontaktlinse) som skal sitte på i 4-6 dager. Du får også resept på øyedråper og smertestillende tabletter etter behandlingen.

Behandlingen består av:
  1. fjerning av hornhinnens overflatelag (epitel),
  2. metting av hornhinnen med vitamin B2 (riboflavin) og til slutt
  3. bestråling med UVA-lys.

Gjør det vondt?

Operasjonen skal ikke gjøre vondt. Hvis du synes det er ubehagelig, kan du si fra til kirurgen som kan gi deg mere bedøvelse. 

Hvor lenge varer behandlingen?

Behandlingen varer i vel en time, men det tar vel et par timer fra du ankommer til du kan reise fra sykehuset.

3. Etter

Etter behandlingen henter du medisiner på apoteket før du reiser hjem (eventuelt til sykehotellet).

Hjemme igjen

Fra 1-2 timer etter behandlingen og i 1-2 dager vil du ha sterke smerter i øyet, selv om du har tatt medisiner. Når du har smerter bør du være i ro og holde øynene lukket for å redusere smertene, god musikk eller radio vil da gi god avkobling. Synet vil være noe uklart dagene etter behandlingen for gradvis å klarne opp.

Forholdsregler

God, normal hygiene er tilstrekkelig og det er viktig å unngå omgivelser med mye støv uken etter behandlingen. Ellers kan man leve omtrent som normalt. Det er vanligvis tilstrekkelig å være hjemme fra jobb/ studier i to dager etter behandlingen.

Oppfølging

4-6 dager etter behandlingen skal du fjerne bandasje-linsen i forbindelse med en kontroll hos øyelege på hjemstedet. Man skal da sjekke om overflatelaget på hornhinnen har grodd og at det ikke er noen tegn til infeksjon.
 

Vær oppmerksom

Opptil 10% får en liten arrdannelse etterpå, hvor de fleste ikke merker dette på synet. Disse forandringene går vanligvis tilbake i løpet av ca. 1 år. Dersom ikke hornhinnens overflatelag har grodd til kontrollen etter 4-6 dager blir det nødvendig med en ny kontroll. Dersom det oppstår en infeksjon må denne behandles, vanligvis med øyedråper.

Augebygget
Besøksadresse
Jonas Lies vei 72, vis-a-vis Kvinneklinikken (Google maps)
5053 Bergen
Augeavdelinga
Telefon
55 97 41 00
måndag - fredag Kl. 08.00-15.30

 

Les meir om  Hornhinnetransplantasjon, gjennomgåande

Hornhinnetransplantasjon, gjennomgåande

Ved gjennomgåande hornhinnetransplantasjon byter ein hornhinna ut i full tjukkleik. Ein stansar ut omlag åtte millimeter av hornhinna og syr på tilsvarande frå ei givarhornhinne.

Dei vanlegaste årsakene til denne operasjonen er arr etter skadar eller infeksjonar, uttalt keratokonus (spiss hornhinne) og hornhinneødem (for mykje væske i hornhinna) som gir tåkesyn og eventuelle smerter.

Hornhinna blir sydd fast med 24 lykkjer av samanhengande sting eller 16 enkeltståande sting. Stinga fjernast normalt etter ca. 18 månader.

1. Før

Vanlegvis er ein innlagd på pasienthotellet 4-7 dagar. Om ein ikkje klarer seg sjølv kan ein eventuelt vere innlagd på sengeposten.

Første dagen på sjukehuset blir ein skriven inn, undersøkt og har samtale med sjukepleiar, vakthavande lege og kirurg. Ein får utlevert nokre medisinar og augedropar som ein skal ta før operasjon. 

2. Under

Dag to er det operasjon og sjølve operasjonen tar rundt to timar. Dei aller fleste blir opererte med lokalbedøving, nokre få med narkose.

Pasienten får beroligande medisin på førehand og har venflon i armen, slik at det er lett å supplere med medisin undervegs ved behov. Augemusklane er bedøvde og auget blir halde ope med trådar i augelokka, slik at pasienten ikkje treng tenke på å halde auget ope eller i riktig posisjon.

Ved avslutning av operasjonen syr ein augelokka igjen med dei same trådane, slik at augelokka kan fungere som inste bandasje inntil overflatesåret på hornhinna er grodd, vanlegvis ca. tre dagar. I tillegg får ein bandasje utanpå auget og eit plastskjold ytst. 

Det er normalt med litt sårheit, ruskkjensle og lett svie etter operasjonen, men det pleier ikkje vere mykje smerter. Nokre pasientar får trykksmerter i auget i løpet av første døgnet. Det kjennest som press i auget, hovudverk på den aktuelle sida og eventuelt kvalme. Da er det viktig å gi beskjed til sjukepleiar slik at ein kan få senka trykket med medisinar.

Ein kan vere oppe etter operasjonen og gå tilbake til hotellet. Pasienten får dagleg legeundersøking, og kjem morgon og kveld innom sengeposten for å få salve på auget og medisinar.

3. Etter

Når ein blir utskrive blir ein sjukemeld i minst ei veke fram i tid, lenger ved for eksempel støvete handverk. Til å begynne med skal ein dryppe auget seks gonger dagleg, med nedtrapping over ni månader. Første månaden bruker ein også salve om kvelden og prednisolontablettar.

Normalt er det kontroll hos eigen augelege månadleg det første halvåret og sidan annankvar månad fram til stinga blir fjerna. Stinga kan bli fjerna hos eigen augelege eller ved Augeavdelinga. Ein månad etter at stinga er fjerna, kan ein få tilpassa hard kontaktlinse hos ein optikar med mykje erfaring med harde linser. Vidare oppfølging hos optikaren, ved ukomplisert forløp er det ikkje nødvendig med augelegekontrollar.

Synet er vanlegvis svært tåkete til å begynne med og klarnar litt i løpet av den første månaden. Men det vil fortsatt vere dårleg skarpsyn, fordi det blir mykje hornhinneskeivheit når ein syr på eit transplantat. Brukbart skarpsyn kan ein ikkje vente før ein eventuelt har fått tilpassa hard kontaktlinse.

Risiko ved inngrepet

Skarpsynet kan ein ikkje forvente vil bli betre enn 0,1 («10 prosent») utan hard kontaktlinse. Eldre pasientar eller pasientar som ikkje er så stødige på handa, kan ikkje forvente å klare å lære seg handtering av kontaktlinser. Då blir synsutbyttet begrensa.

Risikoen for transplantatreaksjon er 18 prosent. Dersom det har vekse blodkar inn i hornhinna aukar risikoen for transplantatreaksjon, fordi transplantatet kjem i kontakt med mottakarens blodceller og kroppen kan identifisere transplantatet som «framand». 

Under operasjonen er det ein minimal risiko for spontan, kraftig bløding i auget, som i verste fall kan føre til at ein blir blind.

Om ein har hatt herpesvirusbetennelse i det aktuelle auget er det risiko for at slik betennelse kan komme igjen og resultere i uklart transplantat. 

Så lenge det er sting i hornhinna er det også auka risiko for hornhinnebetennelse.

Eit transplantat kan bli uklart etter kvart med eventuelt behov for å transplantere på nytt. Prognosen blir dårlegare for kvar gong ein retransplanterer.

Ver merksam

Dersom synet brått blir meir tåkete og / eller auget blir raudt, er det viktig å ta raskt kontakt med eigen augelege, fordi det kan vere transplantatreaksjon i utvikling. Dersom ein får starta behandling i løpet av ein dag eller to, er det håp om å redde transplantatet. Dersom det oppstår ruskkjensle er det også viktig å ta kontakt med eigen augelege straks, fordi det kan vere lause sting.

Slag mot auget er den største trusselen etter transplantasjon, fordi stinga alltid vil vere eit svakt punkt og sjølv lette dask av ei barnehand eller ein hagekvist kan vere katastrofale. Det er derfor nødvendig å beskytte seg med briller om ein blir eksponert for noko som kan gi den minste risiko for augetraume. Ballspel er klokast å unngå, eller ein må i hvert fall ha solide vernebriller med strikk i nakken.

På grunn av risiko for hornhinnebetennelse er det ikkje klokt å bade i basseng eller sjø, så lenge stinga sit i hornhinna. Det er ikkje noko avgrensing i fysisk aktivitet etter utskriving frå sjukehuset.

Augebygget
Besøksadresse
Jonas Lies vei 72, vis-a-vis Kvinneklinikken (Google maps)
5053 Bergen
Augeavdelinga
Telefon
55 97 41 00
måndag - fredag Kl. 08.00-15.30

Keratokonus har alle grader av forløp, fra mild grad hvor diagnosen blir tilfeldig oppdaget og den ikke utvikler seg til alvorlig grad hvor man trenger en hornhinnetransplantasjon. Utviklingen går som regel raskere når man er i tenårene, og har vanligvis stoppet opp ved 30-års alder.

I milde tilfeller trenger man verken briller eller kontaktlinser, mens i moderat og uttalt grad trenger man briller og/ eller kontaktlinser. Dersom man oppdager keratokonus i mild til moderat grad og finner at den er i utvikling kan den stabiliseres med kollagen kryss-binding (CXL).

3. Oppfølging

Å leve med sykdommen

De fleste lever helt normalt med keratokonus. Når man oppdager sykkommen bør man konferere med øyelege angående yrkesvalg, da enkelte yrker (for eksempel flyvere) har særlig strenge krav til syn.

 

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Augeavdelinga
Telefon
55 97 41 00
mandag - fredag Kl. 08.00-15.30

Praktisk informasjon

Apotek

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal. Dei gjer klar resepten din medan du ventar.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

Servicetilbod i nærområdet til Haukeland

Daglegvarebutikkar i nærområdet:

Rema1000 Haukelandsveien
Omlag 10 min gange frå Sentralblokka
Måndag - fredag: kl. 07.00-22.00
Laurdag: kl. 08.00 - 20.00 

Kiwi Kronstad
Omlag 10 minutts gange frå Sentralblokka
Måndag - fredag: 06:30 - 23:00
Laurdag: kl. 09:00 - 23:0019

Bunnpris Møllendalsbakken
Omlag 15 minutts gange frå Sentralblokka. Søndagsåpen
Måndag - fredag: kl. 08.00 - 22.00
Laurdag: kl. 08.00 - 21.00
Søndag: kl.  10.00 - 22.00 

Tolk

​Utgreiinga vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Visittid

Den vanlege visittida på sjukehuset er mellom kl. 17.00 og 20.00.
​​​​På dei aller fleste avdelingane kan pasientar ta i mot besøk også utanom visittida. Av omsyn til andre pasientar, er det fint om de går ut av rommet, for eksempel til ei av daglegstovene.
 
Om pasienten ikkje er frisk nok til å forlate rommet, vil vi gjerne at de avtalar besøk utanom vanleg visittid med personalet på avdelinga.​
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.