HELSENORGE
Medisinsk post 5 vest - infeksjonssjukdommar

Infeksjon på hjerteklaff (Infeksiøs endokarditt)

Hjertet har fire hjerteklaffer, to på venstre og to på høyre side av hjertet. Infeksiøs endokarditt er en infeksjon som rammer en av hjerteklaffene. Sykdommen oppstår ved at pasienten av ulike årsaker har fått bakterier i blodbanen, og at disse bakteriene fester seg på de indre delene av hjertet. Infeksjonen kan gjøre stor skade på især hjerteklaffene, men kan også spres til andre deler av kroppen.

Innledning

Symptomene på infeksiøs endokarditt varierer. Noen får akutt innsettende feber og frostanfall. Andre opplever generell sykdomsfølelse med eventuell nattesvette og vekttap over en lengre periode. Enkelte pasienter kan få hjerneslag. Hvis du har kunstig hjerteventil fra tidligere, er du mer utsatt for betennelse på hjerteklaffen da bakterier tiltrekkes av såkalte «fremmedlegemer». 

Streptokokker, stafylokokker og enterokokker er de bakteriene som oftest forårsaker bakteriell endokarditt. I sjeldne tilfeller kan endokarditt være forårsaket av sopp.

Henvisning og vurdering

Du vil bli undersøkt klinisk der vi leter etter tegn på: 

a) skade av selve hjerteklaffen ved å lytte på hjertet og lunger

b) skader i tynnere blodkar dersom endokarditten har fått spre seg fra hjerteklaffen. Dette kan for eksempel ramme blodkar under fingerneglene. 




Utredning

Vi gjør en rekke undersøkelser både for å bekrefte diagnose og for å følge utviklingen. 

Les meir om Ultralyd av hjertet

Ultralyd av hjertet

Ekkokardiografi er en ultralydundersøkelse av hjertet der vi kan se på hjertets struktur og funksjon, samt deler av de store blodkarene som går til og fra hjerte.

Ved ekkokardiografi kan vi gjøre en rekke undersøkelser i hjertet ditt. Undersøkelsen tar mellom 15 og 60 minutter alt etter hva det er som skal undersøkes og vurderes i ditt tilfelle. Vi bruker ekkokardiografi som en del av utredningen ved de fleste hjertesykdommer og medfødte hjertefeil. Det brukes også for å se om annen alvorlig sykdom i andre organer eller kjemoterapi påvirker hjertet. Ultralyd av hjertet utføres ved at en lydprobe, som holdes mot brystveggen, sender høyfrekvente lydbølger mot hjertet. Når disse lydbølgene treffer strukturer i hjertet ditt sendes de tilbake til lydhode og vises som bilder på en skjerm.

Ved hjelp av ultralyd kan vi undersøke:

  • Hvordan hjertet trekker seg sammen når det pumper blod.
  • Størrelsen og veggtykkelsen i de fire hjertekamrene.
  • Hjerteklaffenes bevegelse og utseende
  • Trykkforhold og blodgjennomstrømning i hjertet
  • Om deler av hovedpulsåren er utvidet.
  • Skader på hjertemuskelen etter for eksempel et hjerteinfarkt
  • Medfødte misdannelser i hjertet
  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen spesielle forberedelser. Du kan både spise og ta dine medisiner som vanlig.

  2. Under

    Ved undersøkelsen må du ligge i sideleie på en benk. Du må kle av deg på overkroppen og vil bli tilbudt å ha på deg en pasientskjorte som åpnes i brystet. Vi holder et lite ultralydinstrument mot brystveggen din, og bruker en gel på huden din som du kjenner er litt kald.

    Opptakene blir gjennomgått nøye og beskrevet av lege med kompetanse innen hjerteultralyd.

    Undersøkelsen er smertefri. Enkelte pasienter kjenner imidlertid lett ubehag når vi holder ultralydinstrumentet mot brystveggen.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kan du reise hjem eller du skal tilbake til avdelingen. Det er vanlig å få et foreløpig resultat umiddelbart etter undersøkelsen. Vi sender skriftlig svar til henvisende avdeling, sykehus eller fastlege.

Ver merksam

Det er ingen risiko forbundet med en ekkokardiografisk undersøkelse.

Gå til Ultralyd av hjertet

Oppmøte
Du finner oss i 1. etasje i Sentralblokka.
Les meir om Ultralyd av hjertet via spiserøret

Ultralyd av hjertet via spiserøret

Denne undersøkelsen viser detaljer i hjertet ved hjelp av en ultralydsonde i spiserøret.

Denne undersøkelsen gir bedre oversikt over deler av hjertet enn det man ser ved ultralydundersøkelse fra utsiden av brystkassen (lenke kommer). Vi kommer nærmere hjertet og får skarpere bilde.

Undersøkelsen kan være et nødvendig tillegg til ytre undersøkelser:

  • Før operasjon på hjerteklaffer,
  • Finne årsaker til blodpropper,
  • Se etter infeksjoner eller andre strukturelle sykdommer i hjertet.
  • Undersøkelsen kan også være aktuell når det er dårlig innsyn utenfra.
  1. Før

    Pasienten må være fastende, for ikke å risikere at mageinnhold kommer opp og trekkes ned i lungene. Det betyr at du ikke skal spise, drikke eller røyke i minst 6 timer før undersøkelsen. (Merk at du kan ta tabletter med en munnfull vann inntil et par timer før undersøkelsen.) Pasienter som bruker blodfortynning med Marevan må ta INR‐kontroll i løpet av de siste 3-5 dager før undersøkelsen, og INR‐verdien skal som regel være lavere enn 3,5. INR måler du hos fastlege eller ved bruk av micro-INR måler hjemme. Fastlegen vil gjøre endringer i doseringen av Marevan før undersøkelsen om INR resultatet viser at dette er nødvendig.

    Dersom du har svelgevansker eller kjent sykdom i spiserøret er det viktig at behandler får beskjed om dette før undersøkelsen.

  2. Under

    Tiden med slange i spiserøret kan være fra 5 til 30minutter, avhengig av problemstilling Det er lege og sykepleier til stede ved undersøkelsen. Du får en venekanyle på håndryggen. Den brukes til å gi deg avslappende medisin ved behov.

    Vi gir lokalbedøvende spray i svelget. Du vil bli nummen og kan få en følelse av at du hovner opp i svelget. Dette er et godt tegn og betyr at bedøvelsen virker. Under selve undersøkelsen ligger du på siden for at spytt skal kunne renne ut. Ultralydsonden føres så ned i svelget. Ultralydsonden er en 7‐8 mm tykk slange som smøres med bedøvende gel for å gli lett ned i spiserøret. Når slangen er på plass starter ultralydundersøkelsen av hjertet ditt. Av og til supplerer vi med å sprøyte inn kontrastvæske(saltvannsbobler) i venekanylen for å vurdere spesielle forhold. Det er sjelden smerter ved undersøkelsen, men de fleste får brekningsfornemmelse når sonden føres ned forbi svelget. Ubehaget avtar når sonden er kommet på plass.

  3. Etter

    Når sonden er tatt ut hviler du i sengen noen minutter slik at vi ser at alt er i orden, før venekanylen fjernes. Dersom du har fått intravenøs avslappende medisin vil du kunne føle deg ustø på beina med det samme, så vi anbefaler at du blir sittende på venterommet en halvtimes tid. Du må ikke selv kjøre bil resten av dagen dersom du har fått beroligende medisiner.

    Fordi du har fått lokalbedøvelse i svelget, må du ikke drikke eller spise den første timen etter undersøkelsen. Etter en time kan du gjerne starte med en slurk vann for å se at svelgrefleksen er i orden, før du spiser eller drikker mer. Det kan ta noen timer før bedøvelsen gå helt ut. Foreløpig resultat av undersøkelsen får du straks den er ferdig. Fullstendig svar blir sendt henvisende lege.

Ver merksam

  • Ikke spis eller drikk den første timen etter endt undersøkelse.
  • Ikke kjør bil resten av dagen dersom du får avslappende medisin.
  • Noen kan bli litt sår i halsen etter undersøkelsen..

Gå til Ultralyd av hjertet via spiserøret

Les meir om MR av hovudet

MR av hovudet

Ved MR-undersøking ligg du i eit magnetfelt, mens MR-maskina lager bilete ved hjelp av radiobølger. MR-undersøking inneber ingen form for røntgenstråling.

MR-undersøking av hovudet gjer vi ved mistanke om sjukdom eller skade, eller ved kontroll av kjente tilstandar hovudet. Undersøkinga kan vere aktuell ved utgreiing av ei rekke tilstandar.

  1. Før

    På grunn av magnetfeltet må tilvisande lege informere i tilvisinga om du:
    • har pacemaker
    • har innoperert høyreapparat
    • har klips på blodkar i hovudet
    • har metallsplint i auge
    • er gravid
    • har anna innoperert metall og elektronikk
    Sjekkliste: Dette må bli fjerna før undersøkinga:
    • Klokker, bank- og kredittkort. Desse kan bli øydelagt av magnetfeltet.
    • Metallgjenstandar som briller, kulepennar, nøklar, hårnåler og smykke. Desse kan bli trekt inn mot apparatet i stor fart.
    • Høyreapparat. Det kan bli påverka av magnetfeltet.
    • Tannprotesar. Dei kan forstyrre i bileta og lause tannprotesar må bli tatt ut om du skal undersøke hovudet/halsområdet.
    • Augesminke. Den kan innehalde små delar av metall som kan forstyrre bileta.
    Dersom du bruker medisinar kan du ta dei på vanleg måte.
    MR-undersøking og bruk av kontrastmiddel
    I nokre tilfelle må vi sette kontrastvæske i ei blodåre. Da blir eit tynt plastrør (venekanyle) lagt inn i di blodåre. Dersom det er aktuelt å gi deg kontrastvæske i forbindelse med undersøkinga vil det i nokre tilfelle vere behov for å avklare nyrefunksjon ved hjelp av ein blodprøve. Er dette tilfelle for deg vil det stå i innkallingsbrevet ditt. MR-kontrast gir sjeldan biverknadar i form av allergiliknande reaksjonar.
    Har du klaustrofobi?
    Sjølv med litt klaustrofobi klarer dei aller fleste å gjennomføre undersøkinga. Du bør ta kontakt med avdelinga dersom du trur dette kan bli eit problem for deg. Vi har ulike måtar vi kan hjelpe deg på. Dersom du har vondt for å liggje og/eller trenger hjelp til å slappe av, må du be fastlegen om smertestillande/avslappande medikament i forkant av undersøkinga.
    Amming
    Overgang av kontrastmiddel til morsmjølk er minimal, og du kan ta MR sjølv om du ammer.

  2. Under

    Under undersøkinga ligger du på ein benk som blir ført inn i ei røyrforma maskin som er open i begge endar. Du ligger med hovudet eller beina først avhengig av kva for område på kroppen du skal undersøke. Det vi skal undersøke må ligge midt i magnetfeltet. Det er viktig at du ligger heilt stille for at kvaliteten på bileta skal bli bra. Ved MR-undersøkinga blir hovudet plassert i ein form, med mogelegheit til å sjå ut. Denne er nødvendig for å kunne lage MR bileta.
    Mens fotograferinga skjer høyrer du ein rekke bankelyder i maskinen. Du får øyreproppar eller øyreklokker som dempar bankelyden.
    Undersøkinga tar omlag 15 til 60 minutt, avhengig av kva din lege har etterspurt. Du får nærmare informasjon om dette frå personalet når du kommer på avdelinga.
    Når bileta blir tatt går personalet ut av rommet. Dei ser deg gjennom eit vindauge. Du får ein alarm i handa, for å kunne kontakte personalet. Dei kan snakke med deg via ein mikrofon, og evt. komme inn i rommet kor du ligger.
    Føler du behov for å ha med pårørande, kan dei sitte inne med deg under sjølve undersøkinga. MR sjekklista gjelder også for pårørande som skal vere i rommet.
    Gjer det vondt?
    Undersøkinga gjer ikkje vondt i seg sjølv, men det kan vere vanskeleg å ligge stille. Det er derfor viktig å finne ei stilling som er komfortabel. Du får puter og anna støtte slik at du klarer å ligge stille.
    Man kan oppleve å bli varm under undersøkinga. Dette er ikkje vondt eller farleg. Denne følelsen gir seg når undersøkinga er over.

  3. Etter

    Dersom du er innlagt på sjukehuset kjem du tilbake til avdelinga. Dersom du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutt. Viss ikkje kan du reise rett heim når du er ferdig. Har du brukt avslappande medikament bør du ikkje køyre bil sjølve.
    Resultatet av undersøkinga
    Bileta blir granska av ein radiolog (overlege) som lager ein skriftleg rapport av kva bileta viser. Rapporten blir sendt til legen som tilviste deg. Bileta og rapporten blir lagra i datasystemet vårt.

Gå til MR av hovudet

Les meir om
Behandlinga eller undersøkinga gjerast fleire stader

Ofte er dårlig tannhelse inngangsport til infeksjon. Derfor må du til undersøkelse hos tannlege/kjevekirurg. I enkelte tilfeller må tannlegen trekke tenner for å få bukt med infeksjonen.

Vi vurderer fortløpende om det er behov for andre undersøkelser.

Behandling

Den viktigste behandlingen mot endokarditt er antibiotika. Antibiotikaen gir vi direkte inn i blodet (intravenøst) gjennom en venekanyle. Du vil få antibiotika flere ganger i løpet av døgnet. Mange pasienter vil ha behov for intravenøs antibiotika 4-6 ganger i døgnet i flere uker, ofte så lenge som 4-6 uker. 
Valg av antibiotika avhenger av hvilken bakterie som påvises. Noen ganger lar det seg ikke gjøre å påvise hvilken bakterie som har forårsaket infeksjonen. Man velger antibiotika utifra hvilken bakterie som mest trolig har forårsaket endokarditten. 
På sykehuset måler vi det jevnlig blodtrykk, puls, pustefrekvens og temperatur. Vi tar blodprøver flere dager i uken. Noen pasienter blir tilkoblet et system for hjerterytmeovervåking de første dagene av behandlingen. Du kan bli anbefalt å redusere aktivitetsnivået litt for å unngå høy puls.
Dersom skaden på hjerteklaffen er stor, kan det bli nødvendig med kirurgisk behandling i tillegg til antibiotika. Dette innebærer åpen hjertekirurgi; altså at brystkassen blir åpnet, infisert vev blir fjernet og den ødelagte hjerteklaffen blir erstattet med en ny kunstig klaff. 
Les meir om Hjarteklaffoperasjon

Hjarteklaffoperasjon

Denne operasjonen blir utført dersom ei forsnevring eller ein lekkasje i ein hjarteklaff truar med å overbelaste hjartet.

Det er ofte klaffen mellom venstre hjartekammer og hovudpulsåra (aortaklaffen) som er skadd. Den sjuke aortaklaffen blir oftast erstatta med ein kunstig klaff/ventil. Det nest vanlegaste er at klaffen mellom venstre forkammer og venstre hjartekammer (mitralklaffen) krev operasjon. Dei fleste mitralklaffefeil lar seg reparere. I enkelte tilfelle med lekkasje reparerer vi også aortaklaffar.

Av kunstige ventilar finst to hovudtypar: Mekaniske og biologiske.

Mekaniske klaffar

Mekaniske klaffar er nærmast uslitelege, men du må rekne med å bruke blodtynnande medisin resten av livet. Når mekaniske klaffar opnar og lukkar seg inne i hjartet oppstår svake klikkelydar som du sjølv kan høyre om du har normal høyrsel. Sidan denne klaffen ikkje er laga av organisk materiale, er det auka fare for blodpropp (trombose) i sjølve ventilen, og du må derfor bruke blodtynnande medisin (Marevan®) resten av livet.

Biologiske klaffar

Biologiske klaffar er mindre haldbare og mindre eigna hos yngre personar. Internasjonale retningsliner seier at desse klaffane blir anbefalt hos pasientar over 65 år der ein kan forvente at ventilen vil fungere fint resten av livet.
  1. Før

    Førebuingar heime
    Medisinar
    Les innkallingsbrevet godt. Der vil det vere informasjon om kva medisinar du må slutte med nokre dagar før innlegginga. Desse er nemnt ved medikamentnamn. Dette gjeld i hovudsak blodtynnande medisinar for å redusere faren for bldning ved operasjon. Du skal vanlegvis bruke dei faste medisinane dine fram til innlegging. Det gjeld også medisin som inneheld acetylsalisylsyre (f.eks. Albyl-E, Dispril, Globentyl, Magnyl eller Novid). Dersom du brukar blodtynnande medisin av type Plavix, Brilique eller Effient skal du slutte med denne medisinen 5-7 dagar før du blir lagt inn, dersom lege ikkje har forordna anna. Marevan skal du ikkje ta siste dagen før innlegging.
    Tannhelse
    Dersom du har medfødd hjartefeil eller klaffesjukdom, er det viktig at du ha vore til tannlege for kontroll og eventuell behandling før du skal leggjast inn. God tannhelse reduserer risikoen for infeksjonar etter operasjonen.
    Generell helse
    Det er viktig at helsetilstanden din er så god som mogleg før operasjonen. Dersom du skulle bli forkjøla eller at menstruasjon er venta på det aktuelle tidspunktet, må operasjonen bli utsett. Dersom plagene dine blir verre i ventetida, bør du oppsøke fastlegen din eller ta kontakt med Hjarteavdelinga post 4.
    Reisa til sjukehuset
    Det er ditt lokale helseføretak som har ansvaret for pasientreiser og som dekker utgiftene til reisa. Hovudregelen er at du får dekka den rimelegaste reisemåte til behandlingsstad. Dersom helsa gjer at du ikkje kan reise med rutegåande transport, eller det manglar eit rutegåande transporttilbod, kan du ha rett på å få dekka dyrare transport. Du søker om å få dekka reisa på eige skjema. Krav om å få dekka utgifter til pasientreiser må sendast inn seinast 6 månader etter at reisa er gjort. Nettsida www.pasientreiser.no gir deg informasjon om bestilling av reise, reiseutgifter og dine rettigheiter. Du kan også ringje Pasientreiser på telefon 05515 for meir informasjon.
    Ta med deg
    Dine eigne faste medisinar og helst også ei liste over dei. Dette er viktig for at vi kan føre opp i journalen din kva medisinar du brukar. Vi har heller ikkje alltid alle typar medisinar på lager. Dei fleste får justert medisinar etter operasjonen.
    Ta også med toalettsaker, tøflar/lette sko, undertøy, ein lett bomullsgenser og bukse (treningstøy). For kvinner med stor byste: Ta med ein BH som har opning framme. Ta med deg minst mogleg kontantar eller verdisaker til sjukehuset.
    Dagen du blir innlagt
    Møt først opp på Laboratorium for klinisk biokjemi 2. etasje i Sentralblokka. Her får du ta blodprøvar. Etterpå går du til Hjarteavdelinga sengepost 4 i Sentralblokka, 6. etasje. Vi organiserer vidare undersøkingar du skal gjennom som røntgen og ekg. Nokon må også ta utvida lungeprøver (spirometri) og undersøking av blodårene på halsen (doppler hals kar).
    Du får også samtale med ulike fagpersonar i løpet av denne dagen. Kirurg, anestesilege, sjukepleiar/hjelpepleiar og fysioterapeut snakkar med deg om førebuingar og fortel meir om sjølve operasjonen du skal gjennom og tida etterpå. Du kan rekne med ein del ventetid den dagen du blir lagt inn. Ta gjerne med lesestoff, handarbeid eller datamaskin. Det er gratis trådlaust internett på sjukehuset. Operasjonen vil vanlegvis gjerast dagen etter innlegging. Dersom du blir lagt inn på ein fredag, er planen at du blir operert måndag eller fyrste virkedag etter helg. Du må då overnatte heime eller evt. på sjukehotellet. Operasjonen kan bli utsett ved redusert kapasitet eller grunna medisinske forhold.
    Kvelden før operasjonen
    Det er nødvendig å fjerne hår på bryst, mage, beina og lyskane. Dette blir gjort av personalet. På grunn av infeksjonsfare og behandlingsutstyr, må skjegg fjernast før operasjonen (dette kan ein gjere på eiga hand). Du skal dusje og vaske håret like før du legger deg. Etter dusjen blir du vaska med spesialklutar. Alle ringar, smykkar, øredobbar og piercing må av. Neglelakk på fingrar og tær må fjernas. Ein må faste frå kl. 24.00, det vil si du skal ikkje ete, drikke, røyke, bruke snus, suge på tablettar eller tygge tyggis.
    Om morgonen operasjonsdagen
    Det vil bli tatt fastande vekt, blodtrykk, puls, oksygenopptak i blodet og temperatur om morgonen operasjonsdagen. Du vil bli vaska med spesialklutar og får reint sengetøy. Like før operasjonen får en avslappande medisin (premedikasjon). Eventuelle tannprotesar tas ut like før du blir kjørt inn på operasjonsstua. Sjukepleiar køyrer deg til operasjonsavdelinga. Her blir du tatt imot av ein anestesisjukepleiar, og kort tid etter får du narkose.

  2. Under

    På operasjonsavdelinga

    Når du kommer til operasjonsavdelinga blir du tatt i mot av den legen og sjukepleiaren som skal gi deg narkosen. Det blir innlagt ei kanyle (lite, tynt plastrør) i ein blodåre på handa di, og det blir gitt medisinar som gjer at du sovnar.

    Når du sovnar vil anestesipersonalet legge eit rør ned i luftrøret ditt. Dette gjerast fordi du under operasjonen blir tilkopla ein pustemaskin (respirator), som hjelper deg med å puste. I tillegg vert det lagt inn eit urinkateter i urinblæra.

    Operasjonen begynner med at brystbeinet vert delt i to slik at brystbein og ribbein kan brettast til side for å komme til hjartet. Under inngrepet er det vanleg at to kirurgar samarbeider.

    På slutten av operasjonen legg kirurgen inn ein slange (thoraxdren) for å drenere væske frå operasjonssåret. Brystbeinet vert lukka med fleire ståltrådar som blir verande i kroppen etter operasjonen.

    Operasjonen varer vanlegvis 2-3 timer, men dette kan variere.

  3. Etter

    Du vaknar etter operasjonen på Thoraxkirurgisk intensiv og oppvakingsseksjon (TIO) i sentralblokka. Her ligg du på eit overvakingsrom med fleire sengeplassar, og er tilkopla mykje utstyr. I denne første fasen er det helsepersonell rundt deg heile tida som passar på deg.

    Vanlegvis blir du til neste dag. Du kjem sannsynlegvis ikkje til å hugse noko særleg frå denne tida på grunn av narkosen og andre smertestillande medisinar.
    Dei fleste pasientar blir flytta til hjarteavdelinga post 4 dagen etter operasjonen. På sengepos­ten blir du liggande på eit overvakingsrom det første døgeret. Etterpå blir du flytta til vanleg sengerom. Dei første dagane treng du mykje ro og berre nokre få personar bør kome på besøk.
    Besøk operasjonsdagen
    Det er ikkje vanleg at pårørande kjem på besøk til Postoperativ thorax seksjon. Næraste familie kan ringje dit for å høyre korleis pasienten har det.
    Tilstander som kan oppstå
    Det er vanlig med blødning det første døgeret etter operasjonen. Nokre pasientar må gjennom ei kirurgisk opning av operasjonssåret for å stoppe blødninga.
    • Det kan oppstå infeksjon etter operasjonen.
    • Det kan oppstå mindre forstyrringar i hjarterytmen i form av atrieflimmer. Det brukar å normalisere seg etter behandling.
    • Ved hjartekirurgi kan leidningssystemet i hjartet bli skadd. Det kan vere forbigåande, men hos enkelte kan det være nødvendig å legge inn ein permanent pacemaker.
    • Ein kan oppleve psykiske problem av ulik karakter og eventuelt akutt forvirring (eldre er meir utsett enn yngre pasientar) problema er som regel forbigåande.
    Tidleg aktivitet
    Etter operasjonen er det viktig å komme i aktivitet. Din eigeninnsats er veldig viktig for vellykka rehabilitering etter hjarteoperasjonen. Ved hjelp av enkle øvingar kan du redusere faren for komplikasjonar. Fysioterapeuten vil informere deg om øvingane før operasjonen.
    Øvingar som betrar blodsirkulasjonen og minskar faren for blod­propp:
    1. Bøy og strekk begge anklar 10 - 20 gonger
    2. Bøy og strekk eit bein om gongen, 10 gonger med kvart bein
    3. Stram og slapp av setemusklar og lår 10 gonger
    Øvingar som betrar lungefunksjonen og gjer det lettare å hoste opp slim:
    1. Strekk armane over hovudet, og ta dei ned igjen 10 gonger. Ta gjerne ein arm i gongen.
    2. Legg hendene på magen. Pust så djupt inn at magen hevar seg og slapp deretter av. Gjenta 5 gonger.
    3. Du vil få eit munnstykke (PEP-ventil) som gir motstand når du pustar ut slik at dei små luftvegane blir utvida. Når du brukar PEP-ventil vil du lettare hoste opp slim som kan ha samla seg i luftvegane. Blås om lag 10 gonger, gjenta øvinga to til tre gonger med ein liten pause mellom kvar runde. Når du kjenner du må hoste kan du støtte ei pute mot brystet, då gjer det mindre vondt når du hostar.
    Den første dagen etter operasjonen vil du få hjelp til å komme opp på sengekanten og trakke nokre skritt ved senga. Treninga blir tilpassa den enkelte for kvar dag. Vi set opp ein plan for kor mykje du skal vere oppe dei første dagane etter operasjonen.
    Her ser du eit vanleg aktivitetsprogram for mange av våre pasientar:
    • Dag 1: Sitte i stol minst ½ time ved kvart måltid. Bruke pep-ventil/pustehjelpemiddel minst 10 blås om lag kvar time.
    • Dag 2: Sitte i stol minst 1 time ved kvart måltid. Gå på rommet eller i kor­ridoren med følgje. Bruke PEP-ventil minst 10 blås om lag kvar time
    • Frå dag 3: Vere mest mogleg oppe, kvile ved behov. Gå turar i korridoren. Bruke pep-ventil minst 10 blås om lag kvar time.
    Vi hjelper deg med det du måtte trenge for å gjennomføre aktivitetane. På slutten av opphaldet er det viktig å bli meir sjølvhjelpen for å gjere overgangen til heimesituasjonen lettare. Du må ikkje forlate avdelinga utan å gi beskjed til oss.
    Brystbeinet gror i løpet av ca. 6-8 veler (litt avhengig av alder). I denne tida er det viktig at du ikkje løfter tungt. Som nyoperert skal du fortrinnsvis la bein/setemusklar bære kroppsvekt når du skal ut/inn av seng, opp av stol og forflytte deg i senga.
    Puls
    Dei første dagane etter operasjonen har du på deg berbart overvakingsutstyr (telemetriapparat). På vaktrommet kan vi følgje med på hjarterytmen din. Mange får uregelmessig eller hurtig puls i periodar. Det kan kjennast ut som hjartebank. Som oftast er det forbigåande og ufarleg. Det kan bli behandla med rytmeregulerande medisin.
    Dersom du får uregelmessig puls etter utreise skal du finne ei god kvilestilling. Du skal ha det mest mogleg komfortabelt til pulsen blir rolegare. Det kan også hjelpe å ta ein smertestillande tablett. Uregelmessig puls glir oftast over av seg sjølv og du kan då vere aktiv som normalt. Får du langvarig hurtig puls eller hjartebank og føler deg tungpusta, ta kontakt med lege.
    Smerter
    Du kan forvente å trenge smertestillande medisin regelmessig den første tida. God smertebehandling vil både gjere det lettare å vere i aktivitet og å få hosta opp slim. I tillegg til smertene i brystet vil mange oppleve stivheit i nakke og skuldrer.
    Her er nokre øvingar som hjelper mot stiv nakke og skuldrerHovudet skal ikkje bøyast bakover når du gjer desse øvingane. Gjer øvingane 5-10 gonger.
    • Løft skuldrene opp mot hovudet og slipp dei roleg ned igjen.
    • Legg fingertuppane på skuldrene. Lag store sirklar med olbogane.
    • Plasser hendene i nakken, før olbogane bakover medan du held ryggen rett. Hold stillinga og slapp så av.
    • Drei hovudet rolig til sida og hold eit augeblikk. Sjå rett fram. Drei hovudet til den andre sida.
    • Bøy hovudet roleg til sida og hold nokre sekund. Rett hovudet opp og bøy til andre sida. Desse øvingane kan du fint fortsette med når du er komen heim.
    Pust
    Etter operasjonen er lungene «stivare» enn tidlegare, og du kan bli meir kortpusta enn du er vant til. Det kan ta opptil eit par månader før lungefunksjonen blir normal. Å være oppe og i aktivitet er viktig for rask betring.
    Temperatur
    Det er normalt med litt høgare kroppstemperatur enn ellers dei første dagane etter operasjonen.
    Blodprosent
    Ein hjarteoperasjon krev normalt ingen behandling med jarntilskot. Det er som regel tilstrekkeleg å ete sunn og variert mat.
    Blodtrykk
    Dersom blodtrykket ditt har vore høgt før operasjonen, er det sannsynleg at det kjem tilbake til dei same verdiane nokre månader etter operasjonen. Vanlegvis held du fram med blodtrykksmedisin og du skal oppretthalde kontrollar hos fastlegen din.
    Væske i kroppen
    Det er normalt med opphoping av væske i kroppen den første tida. Dei første dagane får du derfor medisin som driv vatnet ut av kroppen igjen. Det tar litt tid før blodsirkulasjonen i beina normaliserer seg etter operasjonen. Beina hovnar lett opp så du får elastiske strømper som du skal bruke i 1-2 månader. Hevelsen vil gå ned etter kvart.
    Dren
    Det blir lagt inn minst to dren under operasjonen for å drenere sårvæske. Drena blir fjerna etter 1-2 dagar og huda blir lukka med eit sting eller tape. Stinga skal sitje på 12-14 dagar etter operasjonen.
    Pacemaker
    Under operasjonen legg kirurgen inn to eller fleire tynne leidningar til hjartet. Leidningane kan koplast til ein pacemaker ved enkelte typar hjarterytmeforstyrring. Pacemakerleidningane blir fjerna før du reiser heim.
    Operasjonssåret
    For å operere i hjartet er det vanleg å opne brystbeinet på langs. Det blir sydd saman igjen med ståltråd, som blir verande permanent. Såret på brystet er sydd igjen med ståltråd, som blir verande permanent. Såret på brystet er sydd med innvendige sting som ikkje skal fjernast. Du må rekne med nedsett følelse i huda og ubehag ei tid framover. Dersom det er brukt ei blodåre frå brystveggen, er det gjerne huda til venstre for brystbeinet som kan ha redusert følelse. Årsaka er at nokre nervar i huda er blitt skadd. Du kan også få blåmerke i huda, dei forsvinne gradvis.
    Det er vanleg med litt hevelse i området rundt operasjonssåret og at det blir litt raudt. Dette brukar vanlegvis å gå fort tilbake. Dersom det kjem væske frå såra etter at du er komen heim må du straks ta kontakt med fastlegen din. Har såra på beina ikkje grodd etter to til tre veker, eller viser teikn til infeksjon må du også ta kontakt med fastlegen.
    Hygiene
    Du kan dusje få dagar etter operasjonen. Ein sjukepleiar vil vise deg korleis du skal gå fram. Det er viktig å skylje operasjonssåra fri for såperestar.
    Soling
    Så lenge arra er raudleg og ikkje kvite skal du smøre på solkrem med høg solfaktor når du er barhuda i fint ver og sol.
    Fordøying
    Dei fleste får problem med treg mage på grunn av nedsett aktivitet og medisinbruk den første tida. Ved behov gir vi eit lett flytande avføringsmiddel. Det er viktig at du drikk rikeleg. Fysisk aktivitet stimulerer fordøyinga. Magen vil begynne å fungere som tidlegare når du kjem tilbake til eigne faste rutinar.
    Medisinar etter operasjonen
    Pasientar som er bypassoperert får Albyl-E ein gong dagleg. Denne medisinen reduserer risikoen for at dei nye årene skal gå tett. Dersom du nyleg har hatt magesår skal du ikkje bruke Albyl-E. Dette vurderer legen saman med deg. Dei fleste held fram med, eller startar med, kolesterolsenkande medisin.
    Søvn og kvile
    Du kan forvente at nattesøvnen blir forstyrra i ein periode etter operasjonen. Nokre er i tillegg plaga av hallusinasjonar, som er ein etterverknad av narkosen. Derfor er vi restriktive med å gi sovemedisin til alle nyopererte. Vi anbefaler deg etterkvart å halde deg vaken på dagtid (middagskvil er lov) for å betre kvaliteten på natte- søvnen.
    Humør og konsentrasjon
    Det er vanleg med humørsvingingar etter operasjonen, også for personar som normalt er rolege og har godt humør. Mange kan kjenne seg deprimert, blir lettare irritert og tar til tårene utan grunn. Det er også vanleg å oppleve ein viss grad av svikt i hukommelsen og konsentrasjonsvanskar. Dette er som regel førebels, og vil gradvis normalisere seg.
    Opphald og heimreise
    Vanleg liggetid er 4-8 dagar etter operasjonen. For deg som har anna lokalsjukehus er det vanleg å bli flytta over dit etter 3-7 dagar. Transporten kan gå føre seg med drosje, helsebuss, ambulanse, rutefly eller ambulansefly.
    Blodtynnande medisin
    Pasientar som får operert inn kunstig hjarteklaff må ta blodtynnande medisin for å unngå blodpropp, såkalla antikoagulasjonsbehandling. Medisinen vi bruker heiter Marevan® .
    INR
    Blodet si evne til å levre seg blir målt med ein blodprøve kalla INR (International Normalised Ratio).
    • Hos personar som ikkje tar Marevan viser denne prøven verdiar på 0,8 - 1.1.
    • INR bør vere mellom 2,5 og 3,5 for at behandling med Marevan skal vere effektiv.
    • Ved INR verdi over 3,5 er det risiko for blødingar.
    • Ved INR under 2 er behandlinga ikkje effektiv nok.
    Innan du reiser frå sjukehuset vil dosen din med Marevan vanlegvis vere bra regulert. Du får med deg eit doseringskort for blodtynnande medisin ved utreise. Legen noterer siste INR-verdi, når du skal måle INR neste gong og kor mange tablettar Marevan du skal ta dagleg. Ved neste INR-kontroll følgjer vi den same framgangsmåten. Når INR-verdien er stabilt regulert, er det nok med INR kontroll kvar 2. - 4. veke.
    Hugs å gjere fastlegen din merksam på at du tar Marevan dersom du skal starte med nye medisinar eller ved graviditet. Har du hatt oppkast eller diaré nokre dagar, bør du få kontrollert INR verdien. Meir informasjon om Marevan får du ved utskriving frå sjukehuset.
    Resept
    Dersom du reiser direkte heim frå Haukeland universitetsjukehus, skriv lege på Hjarteavdelinga ut reseptar til deg. Blir du flytta til eit lokalsjukehus vil legane der skrive ut reseptar.
    Sjukemelding
    Alle som er hjarteopererte må rekne med 2 - 3 månaders sjuke-melding, avhengig av yrke. Dersom du har eit fysisk lett arbeid og ønskjer å starte tidlegare, kan du snakke om dette med legen.
    Bilkøyring
    Du bør ikkje køyre bil dei første 5-6 vekene etter operasjonen. Grunnen er faren for uregelmessig puls og moglege konsentrasjonsproblem som kan ha innverknad på køyre- og vurderingsevna di. Du må bruke bilbelte sjølv om det kan vere litt ubehageleg den første tida.
    Tankar og refleksjonar
    Ein del av pasientane våre opplever å gå gjennom ei krise. Sjukdommen, ventetida, operasjonen og rekonvalesensperioden kan påverke deg både psykisk og fysisk. Kropp og sinn reagerer på det du går gjennom og treng tid for å normalisere seg. I rekonvalesensperioden er det lurt å bearbeide reaksjonar som oppstår på godt og vondt. Snakk gjerne med andre.
    Rehabilitering
    Dersom du trur det kan bli vanskeleg å kome rett heim frå sjukehuset, kan du ta dette opp med personalet same dag du blir lagt inn. Vi kan formidle kontakt og sende søknad for deg til rehabilitering. I Hordaland er det to rehabiliteringstilbod for hjartepasientar:
    • Ravneberghaugen opptreningssenter, 5217 Hagavik, tlf: 56 57 04 00
    • Åstveit Helsesenter AS, 5083 Øvre Ervik, tlf: 55 53 97 00
    Du finn meir informasjon om våre rehabiliteringstilbod på Helse Vest sine nettsider
    Du kan også ringje informasjons-telefonen for Rehabilitering: 800 300 61.Treng du informasjon og råd i høve til økonomi og trygderettar kan vår avdeling sette deg i kontakt med ein av våre sosionomar.

Ver merksam

Kontakt avdelinga dersom du får nokre av disse plagene:
  • Tung pust
  • Bløding i såret
  • Væske fra såret
  • Aukande hevelse, raude eller smerte frå såret
  • Aukande hevelse i eit eller begge bein
  • Sjukdomskjensle/nedsett allmenntilstand
  • Svimmelheit eller svime
  • Feber
Blir du akutt sjuk, ring 113.

Gå til Hjarteklaffoperasjon

Oppmøte
Du skal møte på Hjartepost 4, i Sentralblokka, 6.etasje. Telefonnummer  er 55973630 / -32. Pasientar som ventar på operasjon/innlegging kan kontakte innleggingskontoret dersom ein har spørsmål vedrørande innlegginga. Telefon 55972190, telefontid 09.00-11.00 og 12.30-14.00.
Vurdering av hvem som trenger hjertekirurgi, gjøres fortløpende og i tett samarbeid med hjerteleger og hjertekirurger. Det kan være behov for ytterligere undersøkelser før en eventuell operasjon. Du vil få intravenøs antibiotikabehandling både før og etter en eventuell operasjon. 

Oppfølging

Etter behandlingen kan du leve som normalt og gå tilbake til ditt tidligere aktivitetsnivå.  Noen pasienter følges videre i poliklinikk på sykehuset, andre følges av sin fastlege. Dette får du informasjon om før utreise fra sykehuset. 

Pasienter som tidligere har hatt endokarditt, vil ha en noe høyere risiko for å få en ny endokarditt senere i livet. Det er viktig med god daglig tannhygiene og regelmessig kontroll og eventuell behandling hos tannlege.

Husk alltid å informere tannlege om at du har hatt endokarditt tidligere, og ta også med vedlagte informasjonskort i forbindelse med andre legebesøk. 

Noen medisinske undersøkelser gir økt risiko for forekomst av bakterier i blodet og det 
er dermed også anbefalt med antibiotika i forkant av disse inngrepene. Dette gjelder spesielt trekking av tenner og andre tannkirurgiske inngrep og tannlegeprosedyrer der det er forventet blødning



Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Fann du det du leita etter?