De vanligste behandlingsmetodene ved hudkreft er nevnt under. Felles for all behandling er at den som regel skjer poliklinisk.
Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.
Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?
Hudsvulst, operasjon
I samband med undersøking og behandling på sjukehuset kan det vere aktuelt å fjerne eller ta prøver av svulstar eller utslett. Det skjer ved ein liten operasjon der eit hudområde blir fjerna. Fjerning av mindre hudforandringar går raskt og påverkar vanlegvis ikkje evna til å bevege seg vanleg eller køyre bil etterpå.
-
Før
Dersom du har fått beskjed om at vi skal gjere eit kirurgisk inngrep i samband med konsultasjonen på sjukehuset, bør du vanlegvis slutte med blodtynnande medisin to dagar før. Viss du er i tvil ber vi om at du tar kontakt med sjukehuset eller fastlegen for rådgjeving.
-
Under
Huda blir bedøvd med lokalbedøving med ei sprøyte, og du vil da kjenne stikk og litt svie i huda. Bedøvinga verkar raskt og varer vanlegvis i 1-2 timar.
Sjølve inngrepet er avhengig av kva som skal fjernast.
-
Etter
Plasteret på såret kan oftast ligge på til eventuelle sting skal fjernast. Dersom plasteret blir gjennomtrekt av blod etter kort tid, tilrår vi at du skifter plaster heime. Du vil få råd om kva type plaster du kan kjøpe.
Etter behandlinga kan du kjenne litt ømheit i huda. Viss du treng smertestillande medisin tilrår vi bruk av paracetamol (t.d. Paracet, Panodil) 500-1000 mg inntil 4 gongar det første døgnet. Du bør ikkje bruke acetylsalicylsyre (t.d. Albyl, Dispril) fordi dette kan auke fara for bløding frå såret.
Du bør unngå fysisk aktivitet som fører til slag mot såret eller stor strekk av huda dei første 1-2 vekene.
Det er viktig å hugse at alle kirurgiske inngrep i huda etterlet arr.
Ver merksam
Smerter i dagane etter operasjonen kan være teikn på infeksjon. Slik infeksjon skuldas oftast hudbakteriar og er vanlegvis grei å behandle. Ved teikn på infeksjon bør du ta kontakt med hudpoliklinikken eller legevakt.
Teikn på infeksjon er:
- Bankande verk i såret
- Raud og hoven hud rundt kanten av såret eller rundt stinga
- Gul verk som flyt ut av såropninga eller rundt stinga
Gå til
Hudsvulst, operasjon
-
Oppmøte
- Du finn oss i Hudbygget på Haukeland universitetssjukehus.
Fotodynamisk behandling av hud
Fotodynamisk behandling er en behandlingsmetode for visse former for hudkreft og solskadet hud. Behandlingen er enkel å utføre og gir som regel et godt kosmetisk resultat.
-
Før
Du kan gjerne smøre på Locobase LPL på alle fortykkede og skjellete områder som skal behandles med PDT, også i ansiktet. Start smøringen 7 dager før planlagt behandling. Smør en gang daglig i fem dager, avslutt smøringen to dager før behandling. Dette gjelder ved førstegangs behandling.
For øvrig skal du møte med usminket og ren hud.
Ta med liste over eventuelle faste medisinar når du kommer til timen.
-
Under
Du bør sette av hele dagen til behandlingen. Området som skal behandles blir først skrapt og deretter påført en krem. Det dekkes så med plaster som skal ligge på i minst 3 timer. Du kan forlate poliklinikken i dette tidsrommet. Deretter belyses det i 10 minutter pr. område og sykepleier er da tilstede.
Samhandlingen mellom krem og lys gjør at celleforandringene går tilbake. Behandlingen kan oppleves smertefull mens belysingen skjer og et par timer etterpå. Graden av smerte kan variere. Smertestillende tabletter som Paracet vil som regel dempe disse plagene.
-
Etter
Den første uken må du regne med hevelse, rød farge og væske fra behandlingsområdet. Bruk plaster ved behov om det væsker myke. Du kan dusje og vaske deg som normalt. Dersom det kommer sårskorpe over behandlingsområdet bør denne være i ro til den faller av. Det kan ta to til fire uker til såret er grodd.
Vår anbefaling er at du beskytter det behandlede området mot sollys det første året. Da kan du dekke det fysisk med klær eller plaster, eller du kan smøre med solkrem faktor 30-50.
Gå til
Fotodynamisk behandling av hud
-
Oppmøte
- Du finner oss i Hudbygget på Haukeland universitetssjukehus.
Frysebehandling av hud
Frysebehandling eller kryobehandling er ein metode hudlegane bruker til behandling av hudsjukdommar som vorter, pigmentflekker, enkelte hudkrefttypar og forstadium til hudkreft.
-
Før
Behandlinga krev inga førebuing.
-
Under
Behandlinga skjer utan lokalbedøving. Flytande nitrogen (temperatur ÷196° Celsius) blir spraya på eller smurt på huda med bomullspinnar. Målet med frysebehandlinga er å framkalle ei avgrensa frostskade på den sjuke huda (for eksempel vorta).
-
Etter
Etter frysinga blir huda sår og det blir danna skorpe som fell av etter ei til to veker. Ved kraftig frysing kan det oppstå væsking og blemmer. Ei tørr sårskorpe treng inga behandling. Såret toler både såpe og vatn. Fuktige skorper og opne sår kan vaskast dagleg med bakteriedrepande middel.. Normalt er det ikkje behov for sårsalver. Blemmer kan du stikke hol på. Blemmetaket (huda over blemma) bør vanlegvis ikkje fjernast, så framt det ikkje er smerter (spreng) i blemma eller infeksjon. Dersom plasteret er gjennomtrekt av sårvæske, bør det bytast. Paracetamol kan brukast som smertestillande.
Er kontroll nødvendig?
Det er avhengig av kva tilstand som blir behandla. Dette vurderer legen i kvart enkelt tilfelle.
Ver merksam
Sjølve frysinga er litt smertefull. Huda blir kald og det kan svi, men dette går som regel over i løpet av ein dag. Hevelse er vanleg, spesielt når du blir behandla i nærleiken av auget. Bleiking av huda (pigmenttap) kan vere ein varig biverknad. Kraftig frysing kan gi arr.
Gå til
Frysebehandling av hud
-
Oppmøte
- Behandlinga vert utført i Hudbygget på sjukehusområdet på Haukeland.
Kurretage (skraping)
Curettage betyr skraping og er en metode som brukes til å fjerne svulster i hud. Metoden kombineres ofte med brenning av sårflaten (elektrokoagulasjon).
Curettage og evt. brenning er en av behandlingsmulighetene ved visse typer hudkreft, særlig basalcellekreft. Hudlegen vil etter undersøkelse av svulsten avgjøre om dette er en metode som er aktuell for deg.
-
Før
Behandlingen krever vanligvis ikke spesielle forberedelser.
-
Under
Huden blir lokalbedøvd før legen skraper bort det syke vevet ved bruk av et skarpt instrument. Etter skrapingen blir såret ofte brent med strøm slik at alle kreftceller ødelegges og såret slutter å blø. Deretter dekkes såret med sårkrem og tørr bandasje, som kan sitte på et par dager.
Behandlingen skjer poliklinisk og tar vanligvis ca. 30 minutter.
-
Etter
Etter bandasjering de første dagene, gror såret best hvis det ikke dekkes til med plaster eller lignende. Hvis det skulle blø litt fra såret de første dagene, kan du trykke med en kompress. Det vil danne seg en skorpe som du forsiktig kan forsøke å fjerne etter 2-3 uker. Huden vil da se rød og tynn ut, men dette bedrer seg over tid. Kurretage med eller uten brenning gir lite arrdannelse, men lyserøde eller bleke merker etter behandlingen er vanlig. Det aktuelle området må beskyttes mot sol i tiden etter behandlingen.
Vær oppmerksom
Det er sjeldent med komplikasjoner etter curettage, men hudinfeksjon kan forekomme. Dersom såret eller huden omkring blir rød, varm, hoven og smertefull i dagene etter prosedyren må du kontakte lege, enten legen som behandlet deg eller fastlege/legevakt.
Gå til
Kurretage (skraping)
-
Oppmøte
- Du finner oss i Hudbygget på Haukeland universitetssjukehus.
Den reseptbelagte kremen Imiquimod (Aldara®) blir også brukt. I sjeldne tilfeller er det aktuelt med strålebehandling.
Hvor lang tid tar normalt behandlingen:
Behandlingen foregår i all hovedsak poliklinisk og tar vanligvis kort tid (30 min - 90 min). Imiquimod krem brukes hjemme i ca. 6 uker.