HELSENORGE
Velg språk
Hudavdelinga

Hudkreft

Hudkreft er en samlebetegnelse og omfatter flere undergrupper. Denne informasjonen omtaler de vanligste formene for hudkreft; Basalcellekreft og plateepitelkreft. Føflekkreft er også en type hudkreft, men omtales separat.

Innledning

Basalcellekreft er den vanligste kreftform hos hvite. Spinocellulært carcinom (SCC), også kalt plateepitelkreft, er en annen relativ vanlig form for hudkreft hos eldre mennesker. 

Valg av behandling avhenger av hvilken undergruppe hudkreft det dreier seg om, men også av hvor på kroppen svulsten sitter, samt av en generell vurdering.

Henvisning og vurdering

Små kreftforandringer kan som regel fjernes kirurgisk hos primærlege. Der det ikke er mulig, henvises pasienter med hudkreft til spesialist. Hvis det er mulig skal henvisende lege ta en vevsprøve før henvisning

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen må inneholde informasjon om tumors debut, varighet, utvikling og symptomer. Videre er lokalisasjon, størrelse og makroskopisk beskrivelse viktig og informasjon om bruk av immunsuppresjon, antikoagulantia og annen medikasjon som kan ha betydning for terapivalg. I de fleste tilfeller vil utredning med biopsi av lesjonen kunne gjennomføres før henvisning.        

Utredning

Hudlegen vil undersøke deg for å avgjøre hvilken behandling som passer best i ditt tilfelle. Hvis det ikke allerede er tatt, kan det være aktuelt med biopsi (vevsprøve) fra svulsten.

Les mer om Hudbiopsi

Hudbiopsi

 

Ved hudbiopsi tas en liten vevsprøve fra huden. Prøven sendes til nærmeste patologilaboratorium for mikroskopisk undersøkelse.

Ved stansebiopsi fjerner vi en liten del av huden ved bruk av en liten (2-8 mm), rund kniv. Stansebiopsi er aktuelt som ledd i utredning av ulike hudsykdommer og hudsvulster.

  1. Før

    Det er vanligvis ikke nødvendig med spesielle forberedelser før stansebiopsi. Barn som skal ta stansebiopsi kan få forbehandling med bedøvende krem (Emla) 1 time før prosedyren. Hvis du tidligere har reagert på lokalbedøvelse/tannlegebedøvelse, må du melde fra til oss om det på forhånd.

  2. Under

    Du får lokalbedøvelse der vi skal ta biopsien. Når bedøvelsen virker tar vi ut en liten vevsbit (2- 8 mm). Det er ofte ikke nødvendig å sy ved de minste stansebiopsiene, men ved litt større biopsier (6-8 mm) får du 1-2 sting. Såret dekkes av plaster som kan sitte på til det danner seg skorpe.

  3. Etter

    Såret gror i løpet av et par uker. Du vil få et lite arr etter biopsien.

    Prøven som vi har tatt sendes til videre undersøkelse hos patolog. Legen som har tatt prøven er ansvarlig for at du får informasjon når prøvesvar foreligger og for at videre tiltak iverksettes dersom det er aktuelt.

Vær oppmerksom

Det er sjeldent med komplikasjoner etter stansebiopsi, men hudinfeksjon kan forekomme. Dersom huden omkring biopsistedet blir rød, varm, hoven og smertefull i dagene etter prøven må du kontakte lege, enten legen som har tatt prøven eller fastlege/legevakt.

Gå til Hudbiopsi

Oppmøte
Du finn oss i Hudbygget på Haukeland universitetssjukehus.


​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekket dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​

Les mer på helsenorge.no: ​



Behandling

De vanligste behandlingsmetodene ved hudkreft er nevnt under. Felles for all behandling er at den som regel skjer poliklinisk.

Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har. 

Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?
Les meir om Hudsvulst, operasjon

Hudsvulst, operasjon

I samband med undersøking og behandling på sjukehuset kan det vere aktuelt å fjerne eller ta prøver av svulstar eller utslett. Det skjer ved ein liten operasjon der eit hudområde blir fjerna. Fjerning av mindre hudforandringar går raskt og påverkar vanlegvis ikkje evna til å bevege seg vanleg eller køyre bil etterpå.

  1. Før

    Dersom du har fått beskjed om at vi skal gjere eit kirurgisk inngrep i samband med konsultasjonen på sjukehuset, bør du vanlegvis slutte med blodtynnande medisin to dagar før. Viss du er i tvil ber vi om at du tar kontakt med sjukehuset eller fastlegen for rådgjeving.

  2. Under

    Huda blir bedøvd med lokalbedøving med ei sprøyte, og du vil da kjenne stikk og litt svie i huda. Bedøvinga verkar raskt og varer vanlegvis i 1-2 timar.

    Sjølve inngrepet er avhengig av kva som skal fjernast.

  3. Etter

    Plasteret på såret kan oftast ligge på til eventuelle sting skal fjernast. Dersom plasteret blir gjennomtrekt av blod etter kort tid, tilrår vi at du skifter plaster heime. Du vil få råd om kva type plaster du kan kjøpe.

    Etter behandlinga kan du kjenne litt ømheit i huda. Viss du treng smertestillande medisin tilrår vi bruk av paracetamol (t.d. Paracet, Panodil) 500-1000 mg inntil 4 gongar det første døgnet. Du bør ikkje bruke acetylsalicylsyre (t.d. Albyl, Dispril) fordi dette kan auke fara for bløding frå såret.

    Du bør unngå fysisk aktivitet som fører til slag mot såret eller stor strekk av huda dei første 1-2 vekene.

    Det er viktig å hugse at alle kirurgiske inngrep i huda etterlet arr.

Ver merksam

Smerter i dagane etter operasjonen kan være teikn på infeksjon. Slik infeksjon skuldas oftast hudbakteriar og er vanlegvis grei å behandle. Ved teikn på infeksjon bør du ta kontakt med hudpoliklinikken eller legevakt.

Teikn på infeksjon er:

  • Bankande verk i såret
  • Raud og hoven hud rundt kanten av såret eller rundt stinga
  • Gul verk som flyt ut av såropninga eller rundt stinga

Gå til Hudsvulst, operasjon

Oppmøte
Du finn oss i Hudbygget på Haukeland universitetssjukehus.
Les mer om Fotodynamisk behandling av hud

Fotodynamisk behandling av hud

Fotodynamisk behandling er en behandlingsmetode for visse former for hudkreft og solskadet hud. Behandlingen er enkel å utføre og gir som regel et godt kosmetisk resultat. 

  1. Før

    Du kan gjerne smøre på Locobase LPL på alle fortykkede og skjellete områder som skal behandles med PDT, også i ansiktet. Start smøringen 7 dager før planlagt behandling. Smør en gang daglig i fem dager, avslutt smøringen to dager før behandling. Dette gjelder ved førstegangs behandling.

    For øvrig skal du møte med usminket og ren hud.

    Ta med liste over eventuelle faste medisinar når du kommer til timen.

  2. Under

    Du bør sette av hele dagen til behandlingen. Området som skal behandles blir først skrapt og deretter påført en krem. Det dekkes så med plaster som skal ligge på i minst 3 timer. Du kan forlate poliklinikken i dette tidsrommet. Deretter belyses det i 10 minutter pr. område og sykepleier er da tilstede.

    Samhandlingen mellom krem og lys gjør at celleforandringene går tilbake. Behandlingen kan oppleves smertefull mens belysingen skjer og et par timer etterpå. Graden av smerte kan variere. Smertestillende tabletter som Paracet vil som regel dempe disse plagene.

  3. Etter

    Den første uken må du regne med hevelse, rød farge og væske fra behandlingsområdet. Bruk plaster ved behov om det væsker myke. Du kan dusje og vaske deg som normalt. Dersom det kommer sårskorpe over behandlingsområdet bør denne være i ro til den faller av. Det kan ta to til fire uker til såret er grodd.
    Vår anbefaling er at du beskytter det behandlede området mot sollys det første året. Da kan du dekke det fysisk med klær eller plaster, eller du kan smøre med solkrem faktor 30-50.

Gå til Fotodynamisk behandling av hud

Oppmøte
Du finner oss i Hudbygget på Haukeland universitetssjukehus.
Les meir om Frysebehandling av hud

Frysebehandling av hud

Frysebehandling eller kryobehandling er ein metode hudlegane bruker til behandling av hudsjukdommar som vorter, pigmentflekker, enkelte hudkrefttypar og forstadium til hudkreft. 

  1. Før

    Behandlinga krev inga førebuing.

  2. Under

    Behandlinga skjer utan lokalbedøving. Flytande nitrogen (temperatur ÷196° Celsius) blir spraya på eller smurt på huda med bomullspinnar. Målet med frysebehandlinga er å framkalle ei avgrensa frostskade på den sjuke huda (for eksempel vorta).

  3. Etter

    Etter frysinga blir huda sår og det blir danna skorpe som fell av etter ei til to veker. Ved kraftig frysing kan det oppstå væsking og blemmer. Ei tørr sårskorpe treng inga behandling. Såret toler både såpe og vatn. Fuktige skorper og opne sår kan vaskast dagleg med bakteriedrepande middel.. Normalt er det ikkje behov for sårsalver. Blemmer kan du stikke hol på. Blemmetaket (huda over blemma) bør vanlegvis ikkje fjernast, så framt det ikkje er smerter (spreng) i blemma eller infeksjon. Dersom plasteret er gjennomtrekt av sårvæske, bør det bytast. Paracetamol kan brukast som smertestillande.

    Er kontroll nødvendig?

    Det er avhengig av kva tilstand som blir behandla. Dette vurderer legen i kvart enkelt tilfelle.

Ver merksam

Sjølve frysinga er litt smertefull. Huda blir kald og det kan svi, men dette går som regel over i løpet av ein dag. Hevelse er vanleg, spesielt når du blir behandla i nærleiken av auget. Bleiking av huda (pigmenttap) kan vere ein varig biverknad. Kraftig frysing kan gi arr.

Gå til Frysebehandling av hud

Oppmøte
Behandlinga vert utført i Hudbygget på sjukehusområdet på Haukeland.
Les mer om Kurretage (skraping)

Kurretage (skraping)

Curettage betyr skraping og er en metode som brukes til å fjerne svulster i hud. Metoden kombineres ofte med brenning av sårflaten (elektrokoagulasjon).

Curettage og evt. brenning er en av behandlingsmulighetene ved visse typer hudkreft, særlig basalcellekreft. Hudlegen vil etter undersøkelse av svulsten avgjøre om dette er en metode som er aktuell for deg.

  1. Før

    Behandlingen krever vanligvis ikke spesielle forberedelser.

  2. Under

    Huden blir lokalbedøvd før legen skraper bort det syke vevet ved bruk av et skarpt instrument. Etter skrapingen blir såret ofte brent med strøm slik at alle kreftceller ødelegges og såret slutter å blø. Deretter dekkes såret med sårkrem og tørr bandasje, som kan sitte på et par dager.

    Behandlingen skjer poliklinisk og tar vanligvis ca. 30 minutter.

  3. Etter

    Etter bandasjering de første dagene, gror såret best hvis det ikke dekkes til med plaster eller lignende. Hvis det skulle blø litt fra såret de første dagene, kan du trykke med en kompress. Det vil danne seg en skorpe som du forsiktig kan forsøke å fjerne etter 2-3 uker. Huden vil da se rød og tynn ut, men dette bedrer seg over tid. Kurretage med eller uten brenning gir lite arrdannelse, men lyserøde eller bleke merker etter behandlingen er vanlig. Det aktuelle området må beskyttes mot sol i tiden etter behandlingen.

Vær oppmerksom

Det er sjeldent med komplikasjoner etter curettage, men hudinfeksjon kan forekomme. Dersom såret eller huden omkring blir rød, varm, hoven og smertefull i dagene etter prosedyren må du kontakte lege, enten legen som behandlet deg eller fastlege/legevakt.

Gå til Kurretage (skraping)

Oppmøte
Du finner oss i Hudbygget på Haukeland universitetssjukehus.

Den reseptbelagte kremen Imiquimod (Aldara®) blir også brukt. I sjeldne tilfeller er det aktuelt med strålebehandling.

Hvor lang tid tar normalt behandlingen:

Behandlingen foregår i all hovedsak poliklinisk og tar vanligvis kort tid (30 min - 90 min). Imiquimod krem brukes hjemme i ca. 6 uker.

Oppfølging

De aller fleste er helbredet etter behandling. Det anbefales likevel kontroller hos lege de første par årene etter behandling.

Det vil også være fornuftig å beskytte seg mot overdreven soling i fremtiden. Bruk av solhatt, parasoll og solbeskyttelseskremer tilrådes. Dette vil være med på å redusere faren for nye krefttilfeller.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal for publikum. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derfor blant anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Besøk på sjukehuset

Når du skal på besøk eller følgje ein pasient på sjukehuset, må du gjere deg kjent med gjeldande rutinar.

​Les meir om besøkstider og -reglar på sjukehuset​

Betaling

Du betaler ikkje noko når du er innlagt på dagpost / hotell eller sengepost ved avdelinga.

For polikliniske undersøkingar blir pasienten belasta med eigendel, og dette beløpet inngår i eigendelstaket. Det er gratis for barn under 16 år.

Du må betale eigendel for desse behandlingane utført av sjukepleiarar:

  • lysbehandling
  • sårskift
  • grensestrålebehandling
  • iontoforese
  • smøre- og badebehandling (inkl. behandling av hovudbotn)
  • eksem-skule / handeksem-skule

I tillegg til eigendelen kan du bli belasta for pasientbetaling på kr 75,- for eventuelle bandasjar, bedøving, biopsiar og anna materiell som blir nytta ved undersøkinga / behandlinga. Denne pasientbehandlinga er ikkje omfatta av eigendelsordninga.

Du kan betale med kort i vår bankterminal eller få med giro. Vi tar dessverre ikkje imot kontantar.

Om du ikkje møter til avtalt time eller avbestillar seinare enn 24 timar før avtalt tid, vil du bli belasta med ein eigendel (uavhengig om du har frikort eller ikkje).

Les meir om eigendelar og betaling på sjukehus og poliklinikk på helsenorge.no

Førebuingar

  • Ta med ei oversikt over medikamenta du eventuelt bruker
  • Ver vennleg å opplyse om kven som er fastlegen din når du møter til undersøking / behandling hos oss
  • Har du frikort, ber vi om at du tar dette med og viser det til helsesekretæren i ekspedisjonen om du skal til poliklinisk undersøking

Innlegging i avdelinga

Det er lov til å bruke eigen mobiltelefon under opphaldet, men vi ber om at du viser omsyn til andre pasientar som ein deler rom med. Om du ønsker, kan du ta med eigen berbar PC som du kan kople til vårt gjestenett.

Skal du innleggast på sengepost eller pasienthotell må du ta med deg toalettsaker, klede, innesko o.l. Sjukehuset kan ikkje ta ansvar for verdisaker, så vi ber om at du ikkje tar med deg dette ved innlegging.

Du må gjerne ha med deg pårørande til utskrivingssamtale.

Servicetilbod i nærområdet til Haukeland

Daglegvarebutikkar i nærområdet:

Rema1000 Haukelandsveien
Omlag 10 min gange frå Sentralblokka
Måndag - fredag: kl. 07.00-22.00
Laurdag: kl. 08.00 - 20.00 

Kiwi Kronstad
Omlag 10 minutts gange frå Sentralblokka
Måndag - fredag: 06.30 - 23.00
Laurdag: kl. 09.00 - 23.00

Bunnpris Møllendalsbakken
Omlag 15 minutts gange frå Sentralblokka. Søndagsåpen
Måndag - fredag: kl. 08.00 - 22.00
Laurdag: kl. 08.00 - 21.00
Søndag: kl.  10.00 - 22.00 

Sjølvbetent innsjekk og betaling

Fleire og fleire avdelingar på sjukehuset får nå ny digital løysing for korleis du som pasient registrerer deg og betalar. Denne avdelinga har nå tatt i bruk denne nye løysinga. 

Du registrerer at du er komen til sjukehuset enten via tekstmeldinga du får frå oss eller på ein sjølvbeteningsautomat. Om du skal ta blodprøve kan du også registrere dette sjølv i dei avdelingane kor det er utplassert automater. Du kan framleis få hjelp i resepsjonen om du ønskjer det.


Skal du betale etter timen vil du få ei tekstmelding med betalingsinformasjon. Du kan velje å betale med Vipps eller få tilsendt faktura, gebyrfritt/utan ekstra kostnader for deg. Du kan òg betale med kort på ein sjølvbeteningsautomat eller i resepsjonen.

Les meir om innsjekk og betaling​

Tilvising

​For å bli utgreidd / behandla ved Hudavdelinga må ein bli tilvist av lege. Når avdelinga har mottatt tilvising blir denne vurdert av seksjonsoverlege hos oss, og innan 10 verkedagar vil vi sende ut brev om ventetid og om det er aktuelt med poliklinisk undersøking eller opphald på dagpost / hotell eller sengepost.

Tolk

​Utgreiing og behandling vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Les meir om tolketenester og dine rettar som pasient

Trådlaust internett

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.

Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din. Les meir om kva du kan gjere her

Ventetid

Ventetida varierer ut frå kor alvorleg sjukdommen er eller hastegrad, og vil variere frå pasient til pasient.

Om sjukdommen blir forverra i ventetida, er det viktig at du kontaktar fastlege / tilvisande lege. Fastlege / tilvisande lege må då sende utfyllande opplysningar til avdelinga som vil avgjere om ventetida skal endrast.

Sist oppdatert 03.10.2022
Fann du det du leita etter?