Hjarteintervensjon

Hjertesvikt

Hjertesvikt er en tilstand der hjertets pumpeevne er redusert. Symptomene er redusert pumpekraft (slitenhet, dårlig fysisk yteevne), men også at hjertet ikke «tar unna» blod fort nok, slik at lungene blir væskefylte og tunge å puste med. Kroppen reagerer med blant annet å holde tilbake væske, noe som igjen medfører hevelser. Behandlingen tar sikte på å korrigere årsaker til hjertesvikt, å avlaste hjertet slik at restfunksjonen utnyttes bedre og å behandle tilleggssykdommer.

Innledning

Behandling av hjertesvikt består av livsstilsendringer, medikamentell behandling og kirurgiske eller kateterbaserte inngrep. Har du hjertesvikt trenger du som oftest livslang behandling og oppfølging.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Hovedsymptomene ved hjertesvikt er tung pust, som har sammenheng med økte trykkforhold i hjertet og ansamling av væske i lungene, og tretthet og redusert arbeidstoleranse, som har sammenheng med redusert blodtilførsel til musklene. Tung pust og redusert arbeidstoleranse er også vanlige symptomer ved lungesykdommer, fedme, lav blodprosent og en rekke andre lidelser. En viktig del av utredningen tar sikte på å utelukke andre tilstander som gir disse symptomene. Hjertesvikt er en spesielt vanlig årsak til plagene dersom pasienten er eldre, har sukkersyke, høyt blodtrykk, eller tidligere hjertesykdom (spesielt gjennomgått hjerteinfarkt). Utredningen starter ofte på fastlegekontoret, og fortsetter som oftest på sykehus når mistanken om hjertesvikt er reist. Utredningen kan bestå i flere polikliniske besøk, eller du kan bli innlagt for en mer samlet gjennomgang.

Utredning av hjertesvikt kan være vanskelig, men er viktig å stille riktig diagnose fordi tilstanden innebærer livslang oppfølging og behandling. For å stille diagnosen hjertesvikt må tre kriterier oppfylles:

  • Det er symptomer på hjertesvikt
  • Det er typiske funn som ved hjertesvikt
  • Det er objektive holdepunkter for strukturelle eller funksjonelle forstyrrelser i hjertet

Vanlige symptomer på hjertesvikt:

  • Tung pust
  • Slapp, trett
  • Redusert arbeidstoleranse
  • Depresjon
  • Hovne ben
  • Vansker med å ligge flatt (må heve sengeenden)

EKG

EKG hører med ved mistanke om hjertesvikt. Legen ser blant annet på hjerterytme og hjertefrekvens, overledning av elektriske impulser og tegn på hjerteinfarkt (gammelt eller nytt). Det er sjelden at EKG er helt normalt ved hjertesvikt. Pasienter med spesielt brede hjertekomplekser kan nyttiggjøre seg en såkalt hjertesviktpacemaker.

Les meir om EKG

EKG

EKG er ein metode som vert brukt for å registrere den elektriske aktiviteten i hjartet. Det er særleg dei elektriske impulsane som vert fanga opp når hjartemuskelen trekk seg saman.

Ved hjelp av EKG kan vi slå fast om hjartet slår regelmessig, om det er ujamn rytme eller om det er ekstraslag.

Hastigheita og bredding av dei elektriske impulsane seier også noko om skade av hjartemuskelen og tjukkelse eller størrelse av hjartet.

EKG er ein viktig del i samband med utgreiing og kontroll av alle slags hjartelidingar.

  1. Før

    Det er viktig at huden er ren og tørr der ekg-elektrodene skal festes til huden. Unngå derfor å smøre deg inn med fuktighetskrem den dagen du skal til undersøkelse på hjerteavdelingen. Utover dette kreves det ingen spesielle forberedelser før EKG.

  2. Under

    Under EKG-takinga ligg du på ei undersøkingsbenk/i seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

    Vi fester klistrelappar med leidninger på huda, ein på kvar arm og kvar fot,  samt seks ledningar på brystet.  Ved behov vert huden barbert i det området klisterlappane skal festast. Så fester vi ledningane til EKG-apparatet som registrerer dei elektriske impulsane i hjartet ditt.

    Sjølve undersøkinga tar ca 5 minutt og er heilt smertefri. Du merker ikkje at registreringa skjer, og resultatet blir best om du ligg stille.


  3. Etter

    Når EKG-takinga er ferdig kan du dra heim eller tilbake til avdelinga.

Ver merksam

Det er ingen risiko knytt til EKG.

Gå til EKG

Avdeling
Hjarteintervensjon
Stad
Sentralblokka


Blodprøver

Blodprøver er viktige for å stille diagnose, vurdere alvorlighetsgrad og for å følge utviklingen. De omfatter vanligvis hemoglobin, hvite blodlegemer, blodplater, elektrolytter, nyre- og leverfunksjonsprøver, stoffskifteprøver, prøver for sukkeromsetning (HbA1c) og fettstoffer, inkludert kolesterol. Natriuretiske peptider som BNP/NT-proBNP produseres i hjertet, skilles ut i blodbanen og virker inn på vannhusholdningen. Nivåene av natriuretiske peptider stiger ved hjertesvikt, og ved mistanke om hjertesvikt bør du få målt BNP eller NT-proBNP. En normal konsentrasjon hos en ubehandlet pasient tilsier lav sannsynlighet for hjertesvikt, mens høye verdier tilsier videre utredning med ekkokardiografi.

Les meir om Blodprøve

Blodprøve

Ei blodprøve blir tatt for å finne normale eller sjukelege forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøva til å sjå om du har fått i deg legemiddel eller giftstoff.

Ved blodprøver tappar vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få eit bilete av kva som skjer i kroppen din. Det kan vi sjå ved å studere antal blodceller og samansettingar av ulike biokjemiske stoff.

  1. Før

    Enkelte analysar blir direkte påverka av måltid og/eller kosthald. Det er difor viktig at du følgjer retningslinene frå den som har bestilt (rekvirert) blodprøva. Dersom du har spørsmål om faste eller diett, kan du spørje legen din (tilvisande lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med deg legitimasjon og rekvisisjon frå lege dersom den ikkje er sendt laboratoriet tidlegare. Du treng ikkje bestille time for blodprøvetaking, berre møt opp i opningstida.

    Du betalar ikkje eigendel for å ta blodprøve.

    Merk at tilsette ved laboratoriet ikkje kan ta fleire prøver enn det legen som har tilvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du førebur barnet som skal ta blodprøve. Fortel barnet at det kjem eit stikk og at det går fort over. Dersom barnet er roleg, og arma blir heldt i ro, aukar sjansen for ei vellukka prøvetaking, og barnet slepp fleire forsøk. Som pårørande må du vere med inn, og det kan vere lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. Ein som tar prøva og ein som støttar arma og avleier barnet. Gråt er ein naturleg reaksjon hos nokre barn, anten fordi dei er redde, blir heldt fast, eller fordi det er vondt. Di oppgåve under prøvetakinga er å halde rundt barnet, trøyste og skryte av det. Det er viktig at du som følgjer barnet er roleg under heile prosessen. Det gjer ofte situasjonen tryggare for barnet og lettare for alle.

    Ei fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøving. Dette kan ein kjøpe på apoteket utan resept, og sette på minst ein time før blodprøvetakinga. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til framtidige prøvetakingar.

    Du kan lese meir om smertelindring i samband med blodprøvetaking her

    Verken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

    Ofte stilte spørsmål
    Korleis skal eg førebu meg?

    Analyseresultatet blir påverka av ei rekkje forhold, følg derfor instruksane om faste, diett eller fysisk aktivitet som lege/sjukepleiar gir i forkant av blodprøvetakinga.

    Kvifor skal eg sitje i 15 minutt før prøvetaking?

    Kroppsstillinga påverkar blodvolumet i kroppen. Det er ein fordel at du sit i 15 minutt før blodprøvetakinga, slik at blodvolumet blir stabilisert.

    Kva vil det seie å vere fastande?

    Å faste vil seie at du ikkje skal ete eller drikke dei siste åtte til tolv timane før blodprøvetakinga.

    Kan eg ta medisinar før blodprøvetakinga?

    Dersom du ikkje har fått andre instruksjonar, kan du ta medisinar som vanleg. Ved terapikontroll av medikament blir blodprøven vanlegvis teken rett før neste dose, men det finst unntak. Legen vil informere om det.

    Kan eg trene før blodprøvetakinga?

    Du bør unngå fysisk aktivitet utover vanleg gange før prøvetakinga, like eins hard trening og hardt kroppsarbeid i dagane før prøvetakinga.

    Tidspunkt for blodprøvetaking?

    Nokre komponentar i blodet varierer i løpet av døgnet. Følg retningslinjene du får frå legen. Dersom du har spørsmål om prøvetakingstidspunktet, kontaktar du rekvirerande lege.

    Skal eg ta med rekvisisjon?

    Dersom du har fått rekvisisjon(ar) frå legen/avdelinga, må du ta dei med til Poliklinikk for blodprøvetaking. Pasientar som er tilvist frå primærhelsetenesta (f. eks. fastlege) må ha med utfylt papirrekvisisjon dersom denne ikkje er sendt laboratoriet elektronisk. 

    Gjer det vondt?

    I dei fleste tilfelle er blodprøvetaking uproblematisk og lite smertefullt. Enkelte kan likevel føle det ubehageleg og bli uvel under blodprøvetakinga. Gi beskjed til prøvetakaren dersom det gjeld deg, slik at forholda kan leggjast til rette for ei god prøvetaking. Lokalbedøving kan nyttast til venepunksjon, men må smørjast på huda éin til to timar før blodprøvetakinga.

    Korleis går blodprøvetakinga for seg?

    Prøvetakaren spør om pasientens fulle namn og fødselsdato/fødselsnummer. Blodprøven blir vanlegvis teken i armen, og det er en fordel å ha klede som er lette å rulle opp på overarmen. Prøvetakaren strammar eit band rundt overarmen for å få fram tydelege blodårer, deretter blir kanylen ført inn i blodåra. Det blir brukt sterilt eingongsutstyr ved blodprøvetaking. Prøvetakingsrøyret blir automatisk fylt med blod når kanylen er godt plassert i blodåra. Vanlegvis blir det tappa éin til fem prøvetakingsrøyr med blod, avhengig av kor mange analysar legen har bestilt.

    Korleis går blodprøvetakinga på barn for seg?

    Det er alltid ein fordel at barnet er førebudd. Prøvetakinga kan skje ved stikk i armen (venepunksjon) eller som eit stikk i fingeren/hælen (kapillær prøvetaking). Prøvetakaren avgjer kva måte som er best for barnet ditt. Snakk gjerne med legen til barnet eller laboratoriepersonalet om eventuell bedøving av huda før venøs blodprøvetaking. Det finst smertestillande krem eller plaster som kan smørjast på huda. Kremen skal smørjast inn éin til to timar før prøvetakinga.

    Kor lang tid tek det å ta ein blodprøve?

    Sjølve blodprøvetakinga tek vanlegvis nokre få minutt. Det er tilrådd å sitje i ro i om lag 15 minutt før prøvetakinga. Glukosebelastingar og andre belastingsprøvar må avtalast på førehand og går for seg i løpet av eit par timar ved at det blir teke fleire blodprøvar i løpet av denne tida.

    Når får eg analyseresultatet?

    Analyseresultatet blir rapportert til rekvirerande lege eller avdeling. Dersom du er innlagd på sjukehuset eller tilknytt ein av poliklinikkane til sjukehuset, vil analyseresultata vere tilgjengelege elektronisk like etter analyseringa. Dei fleste analyseresultata blir ferdige same dagen, mens nokre analyseresultat tek lengre tid.

    Laboratoriet kan ikkje oppgi analyseresultatet til pasienten. Det er legen som informerer om analyseresultata. Det er berre dei komponentane som legen har bestilt, som blir analyserte.

    Skal eg betale eigendel?

    Det er ingen eigendel ved blodprøvetaking.

  2. Under

    Du blir spurt om namn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøva. Dette gjer vi for å sikre at prøvene blir riktig merka.

    Dei fleste prøvene blir tatt på innsida av olbogen.Du får eit stramt band rundt overarma slik at blodåra blir godt synleg og lett å stikke i. Vi stikk med ei tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappa på små rør.

    Sjølve blodprøvetakinga tek vanlegvis berre nokre få minutt, og blir gjort mens du sit i ein stol. Viss det er mogleg bør du sitte i ro i minst 15 minutt før du tar blodprøva. Vi tappar vanlegvis 1 - 5 små rør med blod, avhengig av kor mange analysar legen din har bestilt.

    Sei ifrå om du bli uvel

    For dei fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nåla blir stukken inn i huda, men det går fort over. Nokre kan bli uvel under prøvetakinga. Viss du veit at dette kan gjelde deg, er det fint om du seier ifrå til den som skal ta prøva.

  3. Etter

    Etter at prøva er tatt, legg vi eit lite kompress på stikkstaden. Den skal du trykke lett på for å hindre blødingar.

    Ein sjeldan gang blir blodprøva tatt frå ein arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstaden for å hindre blødingar.

    Dersom du brukar blodtynnande medisinar bør du klemme litt lenger på stikkstaden.

    Resultat av undersøkinga

    Resultat på blodprøva blir sendt til tilvisande lege, den som har bestilt prøven for deg. Det er tilvisande lege som informerer deg om prøveresultatet. Laboratoriet har diverre vanlegvis ikkje høve til å formidle prøvesvar direkte til deg.

    Det er ulikt kor lang tid det tek å analysere blodprøvene. Medan nokre resultat vil vere ferdig på få minutt, vil andre vere klar etter få timar, seinare same dag eller neste dag. For enkelte prøver kan det ta dagar før svaret føreligg. For prøver som vi må sende til andre sjukehus kan svartida variere frå dagar til veker.

    Dersom du er innlagd på sjukehuset, eller har time på ein av poliklinikkane, er mange prøveresultat klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlegen din, kan det ta nokre dagar før du får svar.

Gå til Blodprøve

Avdeling
Poliklinikk for prøvetaking
Oppmøte

Les meir om kor du kan ta blodprøvar og våre opningstider


Ultralyd av hjertet

De fleste pasienter med mistenkt hjertesvikt bør undersøkes med ultralyd av hjertet, såkalt ekkokardiografi. Dette er en undersøkelse som tar omtrent en halv time. Du ligger vanligvis på siden på en benk mens undersøkeren beveger en ultralydprobe på utsiden av brystet. Ved hjelp av den tar man levende bilder som kan brukes til å vurdere hjertets størrelse og funksjon.

Computertomografi (CT) og magnetisk resonansbilleddannelse (MR) 

Undersøkelsene kan gi verdifull tilleggsinformasjon om hjertesykdom, og brukes hos enkelte pasienter for å finne ut hva som ligger bak hjertesvikt.

Les meir om CT av hjertet

CT av hjertet

Moderne CT-maskiner kan framstille hjartets kransårer raskt og på ein trygg og enkel måte.

Dei fleste pasientar som vert tilvist til CT-skanning av hjarte, ønsker å få undersøkt kransårane sine. Kunnskap om hjartets kransårer er viktig for å kunne gje pasientar med brystsmerter optimal behandling og for å kunne bedømme risiko for at hjartesjukdom skal inntreffe (prognose). Teknologiske framskritt innan CT-skanning har gjort det mogleg å vise kransårane jamgodt med den tradisjonelle måten der kontrast vert satt direkte i ein kransåre etter innføring av eit kateter i ei pulsåre. CT-skanning av kransårene er ein rask og trygg teknikk med få komplikasjonar. Metoden er best egna for å påvise normale årer utan innsnevringar (stenosar). Kransåresjukdom kan avkreftast med stor sikkerhet som årsak til brystsmerter. For desse pasientane er prognosen svært god med lav risiko for alvorlege hjarterelaterte hendingar i mange år framover. Angina pectoris (‘hjartekramper’) vert forårsaka av innsnevringer som inneheld ei vekslande mengde kalsium (‘kalk’). CT- skanning er også ein god metode for å vise innsnevringer, men tyding av CT-bileter vert vanskeleg når kalsium hopar seg opp i åreveggen. For å unngå dette problemet, vert det først teke eit oversiktsbilde (skan) av kransårene utan å sette kontrast. Maskinen gjer det mogleg å kjenne att kalsium (kalk) i åreveggen og talfeste kalsiuminnhaldet. Dette kalles kalsium score. Overstig kalsium score ein fastsatt terskel, vert undersøkinga sluttført utan at kontrast vert gjeve. Andre undersøkingar kan være aktuelle for å kartlegge om det er teikn på kransåresjukdom. Nokre institusjonar tilbyr måling av kalsium score utan å vidare undersøke kransårene med kontrast. Kalsium score er bunde opp mot risiko for større hendingar forårsaka av sjukdom i kransårene som hjarteinfarkt og plutseleg hjartedød: til høgare kalsium score, til større er risikoen. Individuell vegvisning med tanke på inngripen, lar seg ikkje gjere på bakgrunn av kalsium score åleine.

  1. Før

    Faste medisinar kan takast som vanleg, ein treng heller ikkje å faste. Koffeinhaldig drikk som kaffi, cola og te auker hjartefrekvens med nedsatt billedkvalitet som resultat,  og må derfor unngåast inntil undersøking er gjennomført. Av same grunn skal ein ikkje røyke før undersøkinga.

    For CT-undersøking blir det nytta røntgenstrålar. Ved graviditet eller usikkerhet om pasienten er gravid, skal det vurderast grundig om undersøkinga kan verte utsatt eller pasienten kan ta andre undersøkingar utan røntgenstrålar.

    Ved tidligare reaksjon på kontrastvæske, vert pasienten oppmoda til å ta kontakt med avdelinga før CT-undersøkinga. For å unngå liknande reaksjon, må pasienten  bruke medisin kvelden før og om morgenen på undersøkingsdagen. Hyppigast reaksjon på kontrastvæske er eit kløande utslett, som går raskt tilbake ved hjelp av ein tablett antihistamin. I alvorlege tilfeller kan pasienten få pustebesvær eller eit betydeleg blodtrykksfall. Slike reaksjonar er svært sjeldne, og oppstår for det meste kort tid etter at kontrastvæska er gitt.  

    Det er påkrevd å ta ein blodprøve kort tid før CT-undersøkinga for å sikre at nyrefunksjonen ikkje er nedsett. Kontrastvæske kan forverre nyrefunksjonen, spesielt utsatt er pasienter med diabetes mellitus. Den skadelege effekten er avhengig av mengden kontrastvæske og utgjer sjelden ein fare ved CT-framstiling av kransårene. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon får pasienten tilført 500-1000 ml saltvann intravenøst.

    Før skanninga kan begynne, blir det satt inn eit plastrør (venflon) i ei vene (samleåre) i albogen. Tilgang til blodbanen er nødvendig for å kunne gje medikamenter og kontrastvæske.

  2. Under

    EKG-elektroder vert festa på kroppen for overvaking av hjarterytmen.

    Høg hjartefrekvens er ofte årsak til artefakter grunna rørsla. Betablokkere (t.d. Seloken,) blir satt intravenøst for å senke frekvensen. Låg hjartefrekvens sikrar lågare stråledose.

    CT-undersøking av hjarte tek ca. 20 minutt. Mesteparten av tida går med til førebuingar, sjølve skanninga tek berre nokre sekund.

  3. Etter

    Grunna moglege reaksjonar etter skanninga, må pasientar vente i 15 minutt før dei kan forlate avdelinga.

    CT-bileter vert granska kort tid etter skanninga er ferdig. Samanstilling vert ferdigstilt same dag og sendt til tilvisande lege og til pasientens fastlege. Avhengig av resultat av skanninga, vert det gjeve anbefaling om vidare utgreiing.

    Som regel vert pasienten ikkje orientert om resultat av undersøkinga, dette vert overlatt til tilvisande lege.


Gå til CT av hjertet

Avdeling
Hjarteavdelinga
Stad
Sentralblokka
Les meir om CT
Les meir om MR-undersøking

MR-undersøking

MR er en undersøkelse hvor det ved hjelp av et kraftig magnetfelt, radiobølger og datamaskin kan fremstilles digitale bilder av kroppen i ulike plan. Det brukes ikke røntgenstråler ved denne type undersøkelse. Stort sett kan alle deler av kroppen undersøkes med MR‐teknikk.

Undersøkelsen gjennomføres for å stille diagnose, kartlegge sykdommens utbredelse eller vurdere effekten av en behandling. Den kan også brukes for anatomisk kartlegging, for eksempel før stråleterapi.

MR‐undersøkelsen gir mange bilder (snittbilder) av det anatomiske området som skal undersøkes og kan også gi en 3‐dimensjonal fremstilling av anatomien. MR‐undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

  1. Før

    Ved ankomst til MR‐området, vil du bli stilt en del spørsmål muntlig for kontroll. Gjenstander av metall kan bli påvirket av det kraftige magnetfeltet eller forårsake forstyrrelser i bildene. Vi trenger derfor å vite om du har:

    • Pacemaker eller pacemakerledninger
    • Innoperert høreapparat (cochleaimplantat)
    • Klips på blodkar i hodet
    • Andre innopererte gjenstander i kroppen som kan være av metall (f.eks stent, plater, proteser, shunt, graft,hjerteklaffer, coiler eller lign.)
    • Metallsplint i øyet og eventuelle tidligere operasjoner i øyet
    • Tatoveringer
    • Infusjonspumpe (f.eks insulin eller morfin) eller nevrostimulator
    • Nevrostimulator
    • Arm‐, ben‐ eller leddproteser
    • Røykeplaster, smerteplaster

    Sølvkompress og sinksalve som kan brukes på sår, kan også forstyrre bildetakingen på grunn av metallinnhold. Skal du undersøke hodet må øyenskygge fjernes, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene. Vi trenger også å vite om du er gravid (se nedenfor).

    Hva du IKKE kan ha med inn i selve MR‐rommet

    Metallgjenstander som f.eks. briller, kulepenner, nøkler, hårnåler, smykker og mobiltelefoner kan trekkes inn mot apparatet i stor fart og må fjernes før undersøkelsen starter. Det samme gjelder høreapparater og tannproteser som kan forstyrre magnetfeltet, fordi disse kan inneholde magnetisk metall. Piercinger bør fjernes da de kan bli varme. Klokker, bank‐ og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Personalet vil sørge for at disse gjenstandene oppbevares trygt i en sikkerhetsboks.

    MR av barn

    Undersøkelse av barn foregår på samme måte som på voksne, men med litt forskjellig tilpassing.

    Barn til MR

    Children and MRI

    Klaustrofobi eller sterke smerter

    Det er viktig å ligge helt stille under undersøkelsen. Det skjer at noen pasienter opplever en klaustrofobisk følelse når de ligger i en MR‐maskin. Hvis du har sterk klaustrofobi, kan du før undersøkelsen innta avslappende medisin. Hvis du har sterke smerter, kan du innta smertestillende medisin før undersøkelsen. I god tid før undersøkelsen må du selv avtale med henvisende lege om det er nødvendig å få skrevet ut medisin i forbindelse med dette. Radiologisk avdeling har vanligvis ikke medisiner tilgjengelig.

    Gravid/ammende

    Ved medisinsk hast gjøres MR av gravide pasienter. Men vi er særlig tilbakeholdne med MR-undersøkelse av gravide de 3 første månedene, selv om det IKKE er påvist skadelige virkninger av magnetfeltet eller radiobølgene.

    Bruk av kontrast og overgang til morsmelk: MR-kontrast passerer, men effekt på barnet forventes ikke. Den generelle anbefalingen er at kvinnen stopper å amme (kaster melken) de neste 24 timer etter kontrastundersøkelse.

    Narkose

    MR‐undersøkelser kan i enkelte tilfeller utføres under narkose. Det skal i så fall brukes spesielt narkoseutstyr. MRundersøkelser av små barn blir ofte gjort i narkose. Gjerne link til barneprosedyrer

    Påkledning

    Klede med metall (til dømes BH, bukse med metallglidelås/naglar) må takast av før undersøkinga. Du vil få egna skjorte og/eller bukse. 

    Mat, drikke og medisin

    Du kan vanligvis spise, drikke og ta de medisiner som du pleier før undersøkelsen. Dersom du trenger å faste før undersøkelsen, vil du bli informert om dette i innkallingsbrevet som du får fra oss.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en tunnel/hull i maskinen, som er åpen i begge ender og godt opplyst. Stillingen som du skal ligge i, er avhengig av hvilket område av kroppen som skal undersøkes.

    Personalet sitter i et siderom og følger med hele tiden. Du får en liten ballong (ringeklokke) som du kan klemme på hvis du vil at vi skal komme inn til deg. Du kan dessuten få kontakt med personalet via en høyttaler og en mikrofon. Det er også mulig å ha med en følgeperson inn i MR-rommet. I noen tilfeller blir du bedt om å holde pusten i kortere tid. Mens bildeopptakene pågår, hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår fordi bildene blir uskarpe ved bevegelse. Du vil få utdelt ørepropper/øreklokker som demper bankelyden, og i noen av våre MR‐maskiner kan du høre på musikk.

    Undersøkelsen er ikke forbundet med smerte, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig at vi hjelper deg med å finne en stilling som er behagelig. Hvis du skal ha kontrastvæske, får du et stikk i armen som ved en blodprøve.

  3. Etter

    Legen som har bestilt undersøkelsen får svar fra Radiologisk avdeling. Du får vite resultatet av undersøkelsen fra din egen lege etter avtale.

Ver merksam

Pasienter som har fått beroligende medikamenter kan ikke kjøre bil hjem selv. Dersom du skal til en undersøkelse hvor det er nødvendig å gi medisin for å dempe tarmbevegelser, vil du få informasjon i timetildelingsbrev/innkallingsbrev om selv ikke å kjøre bil hjem. Denne type medisin kan gi lette forbigående synsforstyrrelser.

Bivirkninger og komplikasjoner

Selve MR‐undersøkelsen gir ingen bivirkninger. Dersom det må gis kontrastvæske, kan dette en svært sjelden gang gi bivirkninger som f.eks. kvalme eller kløe i huden. Ta kontakt med lege dersom du får plagsomme utslett etter undersøkelsen. I noen tilfeller vil vi be pasienten ta en blodprøve for å avklare pasientens nyrefunksjon.

Gå til MR-undersøking

Avdeling
Radiologisk avdeling, MR-seksjonen
Besøksadresse
Kysthospitalet i Hagevik
Sentralblokka
Voss sjukehus

Hjertekateterisering / koronarangiografi 

Hjertekatetisering med kransåreundersøkelse – såkalt koronarangiografi – utføres ofte for å bestemme om hjertesvikten skyldes kransåresykdom, og om dette i tilfelle skal behandles. CT kan ofte brukes i stedet for hjertekateterisering for å avklare om det er kransåresykdom. 

Andre undersøkelser

Computertomografi (CT) og magnetisk resonansbilleddannelse (MR) kan gi verdifull tilleggsinformasjon om hjertesykdom, og brukes hos enkelte pasienter for å finne ut hva som ligger bak hjertesvikten.

Les meir om CT
Les meir om MR-undersøking

MR-undersøking

MR er en undersøkelse hvor det ved hjelp av et kraftig magnetfelt, radiobølger og datamaskin kan fremstilles digitale bilder av kroppen i ulike plan. Det brukes ikke røntgenstråler ved denne type undersøkelse. Stort sett kan alle deler av kroppen undersøkes med MR‐teknikk.

Undersøkelsen gjennomføres for å stille diagnose, kartlegge sykdommens utbredelse eller vurdere effekten av en behandling. Den kan også brukes for anatomisk kartlegging, for eksempel før stråleterapi.

MR‐undersøkelsen gir mange bilder (snittbilder) av det anatomiske området som skal undersøkes og kan også gi en 3‐dimensjonal fremstilling av anatomien. MR‐undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

  1. Før

    Ved ankomst til MR‐området, vil du bli stilt en del spørsmål muntlig for kontroll. Gjenstander av metall kan bli påvirket av det kraftige magnetfeltet eller forårsake forstyrrelser i bildene. Vi trenger derfor å vite om du har:

    • Pacemaker eller pacemakerledninger
    • Innoperert høreapparat (cochleaimplantat)
    • Klips på blodkar i hodet
    • Andre innopererte gjenstander i kroppen som kan være av metall (f.eks stent, plater, proteser, shunt, graft,hjerteklaffer, coiler eller lign.)
    • Metallsplint i øyet og eventuelle tidligere operasjoner i øyet
    • Tatoveringer
    • Infusjonspumpe (f.eks insulin eller morfin) eller nevrostimulator
    • Nevrostimulator
    • Arm‐, ben‐ eller leddproteser
    • Røykeplaster, smerteplaster

    Sølvkompress og sinksalve som kan brukes på sår, kan også forstyrre bildetakingen på grunn av metallinnhold. Skal du undersøke hodet må øyenskygge fjernes, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene. Vi trenger også å vite om du er gravid (se nedenfor).

    Hva du IKKE kan ha med inn i selve MR‐rommet

    Metallgjenstander som f.eks. briller, kulepenner, nøkler, hårnåler, smykker og mobiltelefoner kan trekkes inn mot apparatet i stor fart og må fjernes før undersøkelsen starter. Det samme gjelder høreapparater og tannproteser som kan forstyrre magnetfeltet, fordi disse kan inneholde magnetisk metall. Piercinger bør fjernes da de kan bli varme. Klokker, bank‐ og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Personalet vil sørge for at disse gjenstandene oppbevares trygt i en sikkerhetsboks.

    MR av barn

    Undersøkelse av barn foregår på samme måte som på voksne, men med litt forskjellig tilpassing.

    Barn til MR

    Children and MRI

    Klaustrofobi eller sterke smerter

    Det er viktig å ligge helt stille under undersøkelsen. Det skjer at noen pasienter opplever en klaustrofobisk følelse når de ligger i en MR‐maskin. Hvis du har sterk klaustrofobi, kan du før undersøkelsen innta avslappende medisin. Hvis du har sterke smerter, kan du innta smertestillende medisin før undersøkelsen. I god tid før undersøkelsen må du selv avtale med henvisende lege om det er nødvendig å få skrevet ut medisin i forbindelse med dette. Radiologisk avdeling har vanligvis ikke medisiner tilgjengelig.

    Gravid/ammende

    Ved medisinsk hast gjøres MR av gravide pasienter. Men vi er særlig tilbakeholdne med MR-undersøkelse av gravide de 3 første månedene, selv om det IKKE er påvist skadelige virkninger av magnetfeltet eller radiobølgene.

    Bruk av kontrast og overgang til morsmelk: MR-kontrast passerer, men effekt på barnet forventes ikke. Den generelle anbefalingen er at kvinnen stopper å amme (kaster melken) de neste 24 timer etter kontrastundersøkelse.

    Narkose

    MR‐undersøkelser kan i enkelte tilfeller utføres under narkose. Det skal i så fall brukes spesielt narkoseutstyr. MRundersøkelser av små barn blir ofte gjort i narkose. Gjerne link til barneprosedyrer

    Påkledning

    Klede med metall (til dømes BH, bukse med metallglidelås/naglar) må takast av før undersøkinga. Du vil få egna skjorte og/eller bukse.

    Mat, drikke og medisin

    Du kan vanligvis spise, drikke og ta de medisiner som du pleier før undersøkelsen. Dersom du trenger å faste før undersøkelsen, vil du bli informert om dette i innkallingsbrevet som du får fra oss.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en tunnel/hull i maskinen, som er åpen i begge ender og godt opplyst. Stillingen som du skal ligge i, er avhengig av hvilket område av kroppen som skal undersøkes.

    Personalet sitter i et siderom og følger med hele tiden. Du får en liten ballong (ringeklokke) som du kan klemme på hvis du vil at vi skal komme inn til deg. Du kan dessuten få kontakt med personalet via en høyttaler og en mikrofon. Det er også mulig å ha med en følgeperson inn i MR-rommet. I noen tilfeller blir du bedt om å holde pusten i kortere tid. Mens bildeopptakene pågår, hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår fordi bildene blir uskarpe ved bevegelse. Du vil få utdelt ørepropper/øreklokker som demper bankelyden, og i noen av våre MR‐maskiner kan du høre på musikk.

    Undersøkelsen er ikke forbundet med smerte, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig at vi hjelper deg med å finne en stilling som er behagelig. Hvis du skal ha kontrastvæske, får du et stikk i armen som ved en blodprøve.

  3. Etter

    Legen som har bestilt undersøkelsen får svar fra Radiologisk avdeling. Du får vite resultatet av undersøkelsen fra din egen lege etter avtale.

Ver merksam

Pasienter som har fått beroligende medikamenter kan ikke kjøre bil hjem selv. Dersom du skal til en undersøkelse hvor det er nødvendig å gi medisin for å dempe tarmbevegelser, vil du få informasjon i timetildelingsbrev/innkallingsbrev om selv ikke å kjøre bil hjem. Denne type medisin kan gi lette forbigående synsforstyrrelser.

Bivirkninger og komplikasjoner

Selve MR‐undersøkelsen gir ingen bivirkninger. Dersom det må gis kontrastvæske, kan dette en svært sjelden gang gi bivirkninger som f.eks. kvalme eller kløe i huden. Ta kontakt med lege dersom du får plagsomme utslett etter undersøkelsen. I noen tilfeller vil vi be pasienten ta en blodprøve for å avklare pasientens nyrefunksjon.

Gå til MR-undersøking

Avdeling
Radiologisk avdeling, MR-seksjonen
Besøksadresse
Kysthospitalet i Hagevik
Sentralblokka
Voss sjukehus

Arbeidsbelastning med måling av oksygenopptak er nyttig både for diagnose, vurdering av prognose og oppfølging av pasienter med hjertesvikt. Dette gjøres best på ergometersykkel eller tredemølle.

Høyresidig hjertekateterisering brukes av og til for å måle trykkforholdene i hjertet og kan kombineres med vevsprøver (biopsi) fra hjertemuskel for å finne en presis årsak til hjertesvikt.

Langtidsregistrering av hjerterytmen gjøres hos pasienter hvor legen mistenker hjerterytmeforstyrrelse. Du får satt på et EKG-apparat som du kan ha i snor rundt halsen eller i beltet, og som er koblet til elektroder på kroppen. Apparatet tas av etter ett til syv døgn.

Behandling

Behandlingen ved hjertesvikt har som siktemål å korrigere årsaker til hjertesvikt, å avlaste hjertet slik at restfunksjonen utnyttes bedre og å behandle tilleggssykdommer. Det er tre hovedtyper av behandling: Livsstilsendringer, medikamentell behandling og kirurgiske eller kateterbaserte intervensjoner. Alle bør følge livsstilsråd og de fleste bør i tillegg bruke hjertesviktmedikamenter. Kirurgiske inngrep eller kateterbaserte inngrep er aktuelt for å korrigere spesifikke årsaker til hjertesvikt, slik som klaffefeil eller tette kransårer. 

Å leve med hjertesvikt vil for mange bety begrensninger i det daglige liv og dermed redusert livskvalitet. For både pasienten og pårørende er det derfor viktig å ha kunnskap om sykdommen og om enkle prinsipper som kan redusere symptomer og plager. Du må selv ta ansvar for sykdommen og bør følge de råd som gis med tanke på egenbehandling. Dette er ofte det viktigste enkelttiltaket for å unngå hyppige sykehusinnleggelser. 

Les mer om Hjertesvikt - livsstilsbehandling

Hjertesvikt - livsstilsbehandling

Behandling av hjertesvikt består i å korrigere årsaker til hjertesvikt, og å avlaste hjertet slik at restfunksjonen utnyttes bedre, og å behandle tilleggssykdommer. Behandlingen består av livsstilsendringer, medikamentell behandling og kirurgiske eller kateterbasert inngripen. Har du hjertesvikt trenger du som oftest livslang behandling og oppfølging.

  1. Før

    Hjertesvikt kan ha mange årsaker, og ofte er det flere årsaker til hjertesvikt hos én og samme person. De vanligste årsakene til hjertesvikt er kransåresykdom (trange blodårer til hjertet) og høyt blodtrykk. Disse sykdommene er såkalte livsstilssykdommer, altså sykdommer som i stor grad kan unngås gjennom en mer gunstig livsstil. Det viktigste vi kan gjøre for å forhindre hjertesvikt er derfor å oppnå bedre livsstil i befolkningen generelt.

    De viktigste tiltakene du kan gjøre for å unngå hjertesvikt i fremtiden er å mosjonere jevnlig, holde vekten nede, spise normalt sunt med høyt inntak av grønnsaker og grove kornprodukter og lavt inntak av sukker, salt og fett, og å slutte å røyke. Du behøver ikke være totalavholdende fra alkohol, men du bør unngå et høyt alkoholinntak (mer enn 1-2 enheter per dag for kvinner og 2-3 enheter for menn).

  2. Under

    Egeninnsats er en bærebjelke i hjertesviktbehandlingen. Alle som har hjertesvikt bør følge de livsstilsrådene de får av legen, og for de fleste vil det innebære en større eller mindre omlegging av livsstilen. Selv om dette kan være vanskelig å få til, vil du få bedret livskvalitet og mindre symptomer dersom du klarer å følge rådene under.

    Vektkontroll

    Unødvendige kilo er en ekstra belastning for hjertet. Vektreduksjon ned mot idealvekten anbefales. Ved starten av hjertesviktbehandlingen vil vekten ofte gå ned på grunn av økt utskillelse av vann. I stabile faser er stabil vekt et tegn på at sykdommen er under kontroll.

    Vektoppgang kan være uttrykk for væskeansamling og behov for å øke behandling med vanndrivende medikamenter (diuretika), men vektreduksjon som ikke er planlagt, kan være utrykk for væskeunderskudd med fare påvirkning av nyrer og salter i kroppen.

    Ukentlig vektkontroll med føring av dagbok (ev. hyppigere i ustabile faser) er noe av det viktigste i egenbehandlingen. På lang sikt anbefales kontrollert vektnedgang dersom du er overvektig i utgangspunktet. Dersom du derimot er mager i utgangspunktet, bør du trene for å øke muskelmassen.

    Kosthold

    Anbefalt kosthold til deg med hjertesvikt er det samme som anbefales som sunt, hjertevennlig kosthold til befolkningen for øvrig. Har du hjertesvikt bør du unngå salt mat og du bør ikke bruke ekstra salt i matlagingen. Begrensning av væskeinntak er sjelden nødvendig i stabile faser av sykdommen, men kan være nyttig om du har hevelser i beina.

    Røykestopp

    Røyking øker innholdet av karbonoksid (kullos) i blodet. Kullos binder seg sterkere til de røde blodlegemene enn oksygen og blokkerer for oksygentransporten. Ved hjertesvikt klarer hjertet ikke å dekke alle organenes behov for oksygen. Røyking vil derfor forverre situasjonen ytterligere. Røyking medfører også at åreforkalkningsprosessen i hjertets kransårer øker. Har du hjertesvikt anbefaler vi derfor at du slutter å røyke.

    Alkoholforbruk

    Alkohol påvirker blodsirkulasjonen og har en negativ virkning på hjertemuskelcellene. Daglig alkoholinntak og større enkeltinntak av alkohol frarådes hos pasienter med hjertesvikt. Derimot innebærer et moderat forbruk av alkohol ingen risiko. Hos enkelte vil alkohol utløse/forverre tilstanden og avholdenhet kan da «kurere» sykdommen.

    Fysisk aktivitet

    Daglig fysisk aktivitet er ønskelig ved alle grader av hjertesvikt. Det er viktig at aktivitetsnivået tilpasses deg som enkeltperson, og du må være spesielt varsom dersom du har alvorlig hjertesvikt. Regelmessig trening på egenhånd er viktig.

    De fleste som har hjertesvikt bør trene slik at du bli svett og anpusten minimum tre ganger ukentlig. Trening bedrer livskvaliteten, og nyere studier viser at overlevelsen blir bedre. Det er ofte lurt at du setter deg et konkret mål, som for eksempel å gå en bestemt tur (helst med noen ordentlige oppoverbakker) tre ganger ukentlig. Noen synes det nyttig å følge med på en skritteller (de fleste moderne telefoner har slike), der du bør ligge på minst 10 000 skritt per dag. Noen få grupper av pasienter med arvelig årsak til hjertesvikt bør unngå hardtrening og større anstrengelser. Spør legen din dersom du er i tvil.

    Seksuell aktivitet

    Det er ikke holdepunkter for at det er farlig å utføre seksuell aktivitet dersom du har hjertesvikt. Mange som har hjertesvikt sliter med potensen på grunn av sykdommen i seg selv, tilleggssykdommer og medisinbruk. Du behøver ikke å være redd for å ta opp dette problemet med legen din!

    Vaksiner

    De fleste som har hjertesvikt vil tåle vanlige infeksjonssykdommer dårligere enn befolkningen for øvrig. Flertallet av de som har hjertesvikt bør derfor rutinemessig vaksinere seg mot influensavirus (hver høst) og enkelte bør også få pneumokokkvaksine. Dette må avgjøres på individuell basis. Spør legen din om du bør vaksineres.

  3. Etter

    Å leve med hjertesvikt vil for mange bety begrensninger i det daglige liv og dermed redusert livskvalitet. For den enkelte som har hjertesvikt og pårørende er det derfor viktig å ha kunnskap om sykdommen og om enkle prinsipper som kan redusere symptomer og plager. Den enkelte må ta ansvar for egen sykdom og bør følge de råd som blir gitt med tanke på egenbehandling. Dette er ofte det viktigste enkelttiltaket for å unngå hyppige sykehusinnleggelser.

    Har du hjertesvikt trenger du vanligvis livslang behandling og oppfølging. Dette gjelder i høyeste grad også livsstilsråd: En sunn og tilpasset livsstil både forbygger hjertesvikt, bedrer symptomene ved hjertesvikt og hindrer tilbakefall.

Gå til Hjertesvikt - livsstilsbehandling

Avdeling
Hjarteavdelinga
Sted
Sentralblokka

Les mer om Medikamentell behandling ved hjertesvikt

Medikamentell behandling ved hjertesvikt

Behandling av hjertesvikt består i å korrigere årsaker til hjertesvikt, og å avlaste hjertet slik at restfunksjonen utnyttes bedre, og å behandle tilleggssykdommer. Behandlingen består av livsstilsendringer, medikamentell behandling og kirurgisk eller kateterbasert inngripen. Har du hjertesvikt trenger du som oftest livslang behandling og oppfølging.

  1. Før

    Før oppstart med medisiner er det viktig å ha en presis diagnose. Hovedsymptomene ved hjertesvikt:

    • Tung pust og redusert arbeidstoleranse (er også vanlige ved lungesykdommer)
    • fedme
    • lav blodprosent

    Dersom det er annen årsak til plagene dine, vil hjertesviktmedisiner naturlig nok ikke virke. Legen må også avdekke om hjertesvikten har spesifikke årsaker som eventuelt lar seg behandle. Det er dessuten viktig å kartlegge eventuelle tilleggssykdommer, som nyresykdom, høyt blodtrykk og diabetes. Selv om behandlingsprinsippene i stor grad er like hos alle med hjertesvikt, må medikamenter og doser tilpasses hver enkelt.

  2. Under

    Medikamentell behandling av hjertesvikt kan startes på fastlegekontoret eller i sykehus. De fleste medikamentene som blir gitt ved hjertesvikt avlaster hjertet og får hjertet til å «jobbe på lavere gir». Dette kan gi forbigående følelse av forverring av symptomene, selv om resultatet blir bedre på sikt. Det er derfor viktig å trappe opp medisinene langsomt og kontrollert. Under opptrappingen må det gjøres hyppige kontroller av blodtrykk, hjerterytme, nyrefunksjon og blodsalter.

    Medisinene som bedrer overlevelsen og symptomene ved hjertesvikt gir også lavere blodtrykk. Dette er en av måtene medisinene virker på, og lavt blodtrykk behøver ikke medføre nedtrapping av medisinene dersom det ikke er uakseptable bivirkninger i form av svimmelhet eller besvimelser.

    Medikamenter med dokumentert effekt ved kronisk hjertesvikt
    Angiotensin-konvertase hemmere (ACE-hemmere)

    ACE-hemmere hemmer et hormonsystem kalt renin-angiotensin-systemet, som øker blodtrykk, holder tilbake væske i kroppen og medfører økt arbeid for hjertet. Behandling med ACE-hemmere gir bedre prognose, sykehusinnleggelser reduseres, livskvalitet og arbeidsevne øker og hjertets form og funksjon bedres.

    Alle pasienter med hjertesvikt og redusert pumpefunksjonbør behandles med ACE-hemmere såfremt de ikke har uakseptable bivirkninger. Det er viktig at medikamentdosen trappes opp til anbefalt dosering. Generelt bør man nå måldosen i løpet av 2-4 uker. ACE-hemmere kan redusere nyrefunksjonen.

    En viss stigning i kreatinin, et mål på nyrefunksjonen, er vanlig, men innebærer ikke forverret prognose. Nyrefunksjonen (spesielt hos deg med forhøyet kreatinin i utgangspunktet) bør kontrolleres 1–2 ganger i løpet av denne tiden. Senere bør kreatinin kontrolleres etter doseendringer og ved endring av vanndrivende medisin. ACE-hemmere gir tørrhoste hos 5–10 % av pasientene. Hvis hosten er svært plagsom vil det som regel være nødvendig å skifte til en angiotensinreseptorblokker.

    Angiotensin II-reseptor blokkere

    Angiotensinreseptorblokkere virker på det samme hormonsystemet som ACE-hemmere. De har blitt prøvd i en rekke kliniske studier ved hjertesvikt, og utgjør et alternativ til ACE-hemmer. I prinsippet er effekten jevngod med ACE-hemmere, men ACE-hemmere anbefales først pga. noe mer omfattende dokumentasjon.

    Angiotensinreseptorblokkere gir sjelden tørrhoste, og er særlig aktuelt hos de pasientene som får tørrhoste av ACE-hemmere. Som ved ACE-hemmere bør dosen trappes opp til måldose i løpet av noen uker. Legen bør sjekke blodtrykk, blodsalter og nyrefunksjon 1–2 uker etter oppstart og ved doseendring.

    ARNI (angiotensin reseptor neprilysin inhibitor)

    Angiotensin reseptor neprilysin hemmere (ARNI) er en ny klasse medikamenter som både hemmer renin-angiotensin systemet og forhindrer nedbryting av gunstige hormoner. De er nå på vei inn på markedet og vil hos enkelte kunne erstatte ACE-hemmere eller angiotensinreseptorblokkere. 

    Betablokkere

    Betablokkere er sammen med ACE-hemmere førstehåndsmedikamenter ved hjertesvikt med redusert hjertepumpefunksjon. Betablokkerbehandling gir bedret hjertefunksjon, mindre symptomer, bedret livskvalitet og arbeidstoleranse, færre sykehusinnleggelser og økt overlevelse. Start med en lav dose og titrere langsomt opp (f.eks. dobling av dose hver annen uke) med sikte på å nå måldose. Betablokkere reduserer av og til blodtrykket og kan gi symptomer på lavt blodtrykk. Dette er oftest forbigående, men kan kreve midlertidig reduksjon av ACE-hemmer dosen og eventuelle vanndrivende medisiner.

    Reduksjon av hjertefrekvens er en tilsiktet virkning og gir vanligvis ingen symptomer. Ved svært lav hjertefrekvens (< 50 slag/min) og symptomer som svimmelhet og omtåkethet bør det tas EKG og dosen ev. justeres. Det kan være nødvendig å slutte med andre medikamenter som påvirker hjertefrekvensen (rytmestabiliserende medisiner).

    Bivirkninger og praktiske tips

    Det finnes en rekke betablokkere på markedet, men man bør velge en med dokumentet effekt ved hjertesvikt, starte med en lav dose og titrere seg langsom opp (f.eks. dobling av dose hver annen uke) med sikte på å måldose (Tabell).

    • Lavt blodtrykk. Betablokkere reduserer blodtrykket og kan gi symptomer på lavt blodtrykk. Dette er oftest forbigående, men kan kreve midlertidig reduksjon av ACE-hemmer dosen og ev. av diuretika dosen. Gjør dette før du slutter med betablokkeren.
    • Væskeretensjon og forverret svikt forekommer i oppstartsfasen. Dette kan som regel unngås med lav startdose og ved at en gir seg god tid med opptrappingen. Du bør veie deg daglig og ved vektøkning kan dosen av vanndrivende økes.
    • Lav hjertefrekvens og hjerteblokk. Reduksjon av hjertefrekvens er en tilsiktet virkning og gir vanligvis ingen symptomer. Ved svært lav hjertefrekvens (< 50 slag/min) og symptomer som svimmelhet og omtåkethet bør det tas EKG og dosen ev. justeres. Det kan være nødvendig å slutte med andre medikamenter som påvirker hjertefrekvensen (digitalis, antiarytmika).
    • Noen tåler ikke full dose (svimmelhet, svært lav puls), og har ofte en økt følsomhet for betablokkere. Det viktige her er at vi forsøker å oppnå høyest mulig dose uten bivirkninger.
    • Bivirkninger som tretthet, svimmelhet og økt tungpust (dyspné) kan oppstå i starten, men forhindrer ikke langtidsbruk. Vi ser ofte en bedring først etter flere ukers bruk. Hos noen kan det gå opptil 2 til 3 måneder.
    • Selv om bedring av symptomer er beskjeden hos enkelte pasienter, utelukker ikke dette gunstig effekt på videreutvikling av sykdommen, antall sykehusinnleggelser og dødsfall.

    Det er viktig med et skikkelig kontrollopplegg med hyppige konsultasjoner de første  månedene, senere anbefaler vi kontroll hver 3. måned.

    Aldosteronantagonister

    Medikamenter som blokkerer virkning av aldosteron (spironolakton og eplerenon) har god effekt hos pasienter med hjertesvikt og redusert pumpefunksjon. I praksis legger vi til et slikt medikament dersom du ikke har tilstrekkelig effekt av ACE-hemmer og betablokkere. Bruk av aldosteronantagonister krever nøye oppfølging med måling av blodsalter og nyrefunksjon.

    Praktiske tips

    • Unngå å starte med Aldosteronantagonister dersom eGFR < 30 ml/min eller S-K > 5,0 mmol/l
    • Hold dosen lav: Spironolacton 12,5–25 mg x 1, eplerenone 25–50 mg x 1.
    • Bruk av aldosteronblokkere krever nøyaktig monitorering av S-K og eGFR 3 og 7 dager etter oppstart, etter 1 og 3 måneder, og deretter hver 3. måned resten av livet.
    • Som tillegg til ACE-hemmer bør det ikke gis både ARB og aldosteronantagonist samtidig på grunn av risiko for hyperkalemi og nyresvikt.
    • Unngå samtidig bruk av betennelses dempende medikamenter. Snakk med lege om dette. Slutt med eller reduser samtidig K-tilskudd.
    Vanndrivende medisiner

    Mange av symptomene ved hjertesvikt skyldes væskeopphopning i kroppen. Vanndrivende medisiner har ofte god effekt på tung pust og hovne ben, men anbefales ikke brukt alene og bør alltid kombineres med ACE-hemmere/angiotensinreseptorblokkere og betablokker.

    Furosemid er det mest brukte vanndrivende medikamentet ved behandling av hjertesvikt. Vanlig startdose er 20–40 mg x 1. Vanndrivende gir fare for forstyrrelser i saltbalanse (spesielt kalium og magnesium), og legen din bør derfor måle disse før og etter oppstart av behandling.

    Større døgndose enn 60–80 mg bør deles i to, siste dose kan gis kl.14 for å unngå vannlating om natten. I noen tilfeller kan allikevel dosering om kvelden være riktig, fordi du ellers kan utvikle tung pust og redusert søvnkvalitet om natten. Vanndrivende medisiner har vanligvis en hurtig innsettende effekt på symptomene.

    Doseringen behøver ikke være den samme fra dag til dag. Dersom du for eksempel skal i butikken, kan du ta medisinen etter at du kommer hjem. Dosen kan også økes og minskes fra dag til dag ettersom kroppsvekten går opp eller ned eller du merker endring i f.eks. hevelser eller tung pust. Mange stabile pasienter klarer seg uten vanndrivende og tar disse kun ved behov.

     
    Medikament som har nytte hos enkeltpersoner
    Digitalis

    Digitalis, digoksin, har lang tradisjon i behandlingen av hjertesvikt. Det er ikke dokumentert at digitalis fører til bedret overlevelse Digitalis er spesielt nyttig ved forkammerflimmer (atrieflimmer) der betablokkere ikke gir tilstrekkelig kontroll av hjertefrekvensen. Bruker du digitalis, bør du få sjekket konsentrasjonen i blodet, som det er viktig at ikke kommer for høyt. Overdosering av digitalis er svært farlig. Nyere anbefalinger går ut på at dosen (og konsentrasjonen i blodet) skal være lavere enn tidligere anbefalt.

    Warfarin og nye antikoagulasjonsmedikamenter

    Warfarin (Marevan) og nye orale antikoagulasjonsmedikamenter, som dabigatran, rivaroxaban og apixaban, virker inn på blodets evne til å danne blodpropp. I utgangspunktet bør alle hjertesviktpasienter som også har atrieflimmer, ha et slikt medikament. Vi foretrekker warfarin dersom du har mekaniske hjerteklaffer. 

    Statiner

    Kolesterolsenkende midler har vist forebyggende effekt på utvikling av hjertesvikt hos pasienter med angina pectoris eller hjerteinfarkt. Imidlertid viser nyere undersøkelser ingen generell gevinst av denne medikamentgruppen ved hjertesvikt. Kolesterolsenkende medikamenter gir vi derfor på individuell vurdering, først og fremst ved karsykdom eller høy risiko for å utvikle dette.

     
    Medikamenter uten dokumentert effekt og som kan være skadelig

    Like viktig som å gi adekvat medikamentell behandling er det å unngå eller slutte med medikamenter som kan være uheldige. Det gjelder en del betennelsesdempende og smertestillende medikamenter, noen midler som brukes for hjerterytmeforstyrrelser (unntatt betablokker og amiodaron), mange kalsiumkanalblokkere (verapamil, diltiazem og nifedepin), og enkelte medisiner for diabetes. Hør med legen din dersom du er i tvil.

  3. Etter

    Hjertesvikt krever oftest livslang egeninnsats, behandling og oppfølging. Mange med hjertesvikt blir stabilt symptomfrie eller nesten symptomfrie på behandling og kan følges av fastlegen. Blodtrykk, hjerterytme, vekt, langtidsblodsukker, nyrefunksjon og saltverdier i blodet bør kontrolleres regelmessig. Er du stabil og med lette symptomer kan de fleste gå til kontroll hvert halve år. Dersom du har vedvarende symptomer eller ustabil sykdom med gjentatte tilbakefall, bør du kontrolleres oftere. Da blir du ofte fulgt opp på en hjertesviktpoliklinikk på lokalsykehuset.

Gå til Medikamentell behandling ved hjertesvikt

Avdeling
Hjarteavdelinga
Sted
Sentralblokka

Kirurgisk og kateterbasert behandling

Kirurgisk og kateterbasert behandling er aktuelt for utvalgte pasienter der det er en spesifikk (del)årsak til hjertesvikten som lar seg korrigere, eller der symptomene og prognosen er svært dårlig uten hjertekirurgi, innsetting av hjertestarter eller hjertesviktpacemaker eller hjertepumpe. Hos et fåtall pasienter med hjertesvikt i endestadiet kan hjertetransplantasjon bli aktuelt.

Hjertesviktpacemaker

Hjertesviktpacemakere eller såkalte biventrikulære pacemakere tar sikte på å synkronisere sammentrekning av hjertet, og man bruker derfor tre ledninger, en til høyre forkammer, og en til hvert av hjertekamrene. De som er aktuelle for dette er vedvarende symptomer tross adekvat medikamentell behandling, betydelig redusert pumpefunksjon og brede hjertekomplekser.

Les meir om Pacemaker

Pacemaker

Ein pacemaker er eit lite apparat (ca 5 x 5 cm x1 cm) som vert operert inn under huda øverst på venstre sida av brystkassen. Den inneheld ein liten datamaskin med batteri og er kobla til 1, 2 eller 3 ledningar som går ned til hjartet. Ein kan justere pacemakeren slik at den passar best mogleg til den enkelte sitt behov. Pacemakeren overvaker hjarterytmen kontinuerleg og gjev pasienten behandling dersom eigen hjarterytme er for langsom. Den vil då gje elektriske signal til hjartet slik at det kjem eit nytt slag. Desse signala kjenner ein ikkje.

Det vert nytta forskjellige typar pacemakere, alt etter kva som er årsaka til at ein treng pacemaker. Hjartet kan slå for langsomt eller ha pausar mellom hjarteslaga. Dette kan føra til svimmelhet og ein kan svime av om hjernen ikkje får nok blod. Daglegdagse aktivitetar vil då kunne gjere deg kortpusta og slapp. Kva type pacemaker som vert valt til deg er avhengig kva hjarterytmeforstyrring du har.

Den vanlegaste typen pacemaker har 2 ledningar, 1 til høgre forkammer og 1 til høgre hovudkammer. Nokre pasientar treng berre 1 ledning til høgre hovudkammer.

Ein hjartestartar eller ICD har på same måte som ein pacemaker 1 ledning til høgre hovudkammer og nokre gongar også 1 ledning til høgre forkammer.

Ein biventrikulær pacemaker, som også vert kalla hjartesviktpacemaker har 3 ledningar; 1 i høgre forkammer, 1 til høgre hovudkammer og 1som ligg utanfor venstre hovudkammer. Denne kan også kombinerast med ein hjartestartar.

  1. Før

    Du blir kalla inn til sjukehuset dagen før operasjonen, eller tidleg samme dag. Det vert då tatt blodprøver og det vert samtale med sjukepleiar og lege. I nokre tilfeller kan det vere nødvendig med undersøkingar som for eksempel røntgenbilete av hjartet og lunger, eller ultralyd av hjartet. Ta med toalettsaker til sjukehuset, vanlegvis overnatter du ei natt på sjukehus etter operasjonen. Det kan vere lurt å legge smykker og verdisaker heime, då avdelinga ikkje har høve til å ta vare på dette medan pasienten er til operasjon.

    På operasjonsdagen skal du faste frå midnatt, det vil seie ikkje spise, drikke, røyke eller snuse. Du vil få dusje med spesialsåpe (Hibiscrub) kvelden før og om morgonen og få ei rein seng. 

    Du vil få ein venekanyle, eit tynt plastrør, inn i ei blodåre til å få antibiotika og eventuelt andre medisinar gjennom. 

  2. Under

    Sjølve operasjonen foregår i lokalbedøving, slik at pasienten er vaken under operasjonen. Pasienten får tilbod om avslappande og smertestillande medisin under operasjonen.

    Førebuingar og sjølve operasjonen vil vare omlag 1-2 timar, ein hjartesvikt pacemaker med 3 ledningar tek lengre tid, omlag 1-3 timar.

    Etter at lokalbedøving er satt, lagar legen eit snitt i huda på ca 5-6 cm. Deretter finn ein ei blodåre som kan brukast til å føre ledningen ned til hjartet. Ledningane vert ført gjennom vena under kragebeinet via den store hulvena og til høgre hovudkammer eller til høgre forkammer. Den tredje ledningen til ein hjartesviktpacemaker blir lagt i ei vene som ligg på utsida av venstre hovedkammer.

    Når ledningen er i rett posisjon, ligg ledningsspissen mot den indre veggen i hjartet. Posisjonen vert kontrollert med elektriske målingar og røntgengjennomlysning. Ledningen vert festa med ein liten skrue i hjarteveggen og vil etterkvart gro fast til hjarteveggen. Pacemaker-batteriet vert plassert under huda øverst på venstre side, nokre cm under kragebeinet, og kobla til ledningane.

  3. Etter

    Etter operasjonen kjem du tilbake til sengeposten. Der skal du halde senga i 2-4 timer, dette for å førebygge blødning frå operasjonssåret. Du kan få mat og drikke når du er i form til det.

    Det vil kunne vere smerter frå operasjonssåret dei første dagane. Du kan eventuelt bruke smertestillande som paracetamol for sårsmertene. I løpet av kvelden eller formiddagen dagen etter vert det tatt røntgen-bilete av brystkassen for å sjekke at ledningane fortsatt ligg på plass. Det blir også gjort ein kontroll av pacemakeren for å sjå at denne fungerer som planlagt før du drar heim. Vanlegvis treng du ei overnatting på sjukehus etter operasjonen før du kan dra heim.

    Du kan bruke armane normalt etter operasjon. Hald såret tørt og reint i 12 dagar til du fjernar sting hos eigen lege. Unngå å dusje rett på såret, bruk handdusj. Unngå hard fysisk aktivitet som gjer deg svett under bandasjen til stinga er fjerna. Dette for å hindre infeksjon. Når det er gått 4 veke etter operasjonen skal ein ikkje lenger trenge å tenkje på at ein har ein pacemaker og ein kan leve livet som vanleg.

    Kontrollar

    Pacemakeren skal kontrollerast jamnleg, enten her på Haukeland eller på ditt lokalsjukehus. Første kontroll er vanlegvis 1-3 månader etter operasjonen, deretter kvart halvår, årleg eller annakvart år. Kontrollen vert gjort ved hjartepoliklinikken og tek ca 30 min. Du får innkalling i posten.

    På kontrollane vil ein kunne sjekke batteriets tilstand, funksjonen til ledningane og sjå korleis hjarterytmen har vore. Nokre pasientar kan få heimekontrollar via telenettet, slik at ein kan sende informasjon frå pacemakeren eller hjartestartaren til sjukehuset der ein lækjar eller sjukepleiar ser på målingane. Dette vil veksle med oppmøtekontrollar ved sjukehuset.

    Pacemaker batteriet har ei levetid på 5-15 år, avhengig av type, funksjon og kor mykje den er i bruk. Ved bytte av batteri vert ein kalla inn til sjukehuset om morgonen, operert i løpet av dagen og kan dra heim samme dag. Vanligvis vert berre batteriet bytta, medan ledningane kan nyttast vidare. Etter et batteribytte er det viktig å halde såret tørt og reint til fjerning av sting hos eigen lege etter 12 dager. Det er ingen restriksjonar i forhold til armbevegelsar dersom du ikkje har fått nye ledningar, men vere varsom den fyrste veka slik at såret får gro.

Ver merksam

Forholdsreglar for pacemakerpasienter:
  • Ein skal alltid informere lege/helsepersonell om at ein har pacemaker
  • Du får tilsendt eit internasjonalt pacemaker kort i posten etter ca 3 veker. Dette kortet bør ein alltid ha med seg. Kortet er ditt bevis på at du har pacemaker og inneheld informasjon om batteri og ledningar. Ein skal vise det fram ved andre sjukehus og i tryggleikskontrollar på flyplassar.
  • MR undersøkingar er no mogleg med visse typar pacemaker og hjartestartar. Det må gå minst 6 veker etter pacemaker operasjonen før ein tek MR undersøking og det må gjerast omprogrammering før og etter MR.

Komplikasjonar til operasjon er uvanleg. Det som gjev grunn til bekymring er følgande:

  • Blødning i operasjonssåret
  • Aukande hevelse eller smerte fra operasjonssåret
  • Feber
  • Svimmelhet eller besvimelse

Dersom noko av dette skulle oppstå innan dei første 14 dagene skal du ta kontakt med sjukehuset som opererte deg. Utover dette må du ta kontakt med fastlege/legevakt for vurdering.

Pacemaker utan ledning

Det er utvikla ein ny og svært liten pacemaker der heile pacemakeren ligg inne i hjartet. Den vert lagt inn gjennom vene i høgre lyske. Sidan denne pacemakeren berre stimulerer i høgre hovudkammer er den mest nytta til pasientar med kronisk forkammerflimmer. Heile pacemakeren er ca 2 cm lang og vert festa direkte i hjarteveggen med mothaker. Førebuingane til operasjon av ledningslaus pacemaker er stort sett dei samme som til andre pacemakeroperasjonar. Pasienten får lokalbedøving i høgre lyske under operasjonen og får også tilbod om avslappande medisin. Etter operasjonen må pasienten ligge i seng til dagen etter, dette på grunn av blødningsfare frå innstikk i lyske. Det vert tatt røntgenbilde av brystkassa etter pacemakeroperasjonen for å kontrollere plassering av pacemakeren.

Då denne pacemakeren ikkje har ledningar, kan ein fritt bevege armen etter operasjonen og det er berre eit sting i høgre lyske som skal fjernast etter 10 -14 dagar. Ein skal vere forsiktig med tunge løft til fjerning av sting i lyske, dette for at det ikkje skal begynne å blø. Pasienten kjem til kontroll ved hjartepoliklinikk som vanleg. Denne pacemakeren har ei levetid på ca 10 år. Det er dei samme forholdsreglane for pasientar med pacemaker utan ledningar som for andre pacemaker pasientar.

Gå til Pacemaker

Avdeling
Hjarteavdelinga post 1 og 2
Stad
Sentralblokka
Oppmøte
Hjartepost 1 held til i 6. etasje i Sentralblokka.


Hjertestarter

En implanterbar defibrillator (ICD) – hjertestarter – er en pacemaker som kan avgi støt med høy energi (30-40 Joules) slik at en alvorlig hjerterytmeforstyrrelse avbrytes. ICD er således en «forsikring» som kan benyttes hos pasienter med høy risiko for å utvikle slike hjerterytmeforstyrrelser.

Les meir om Hjartestartar

Hjartestartar

Ein hjartestarar er eit lite apparat som vert operert inn under huda øverst på venstre sida av brystkassa og er kobla til ledningar som går ned til hjartet. Ein hjartestartar registrerer hjarterytmen kontinuerleg og kan gje støt dersom det tilkjem ein hjartestans. Ein hjartestarter har også alltid samme funksjon som ein pacemaker og vil gje elektriske signal som får hjartet til å slå dersom det er problem med for langsom hjartefrekvens.

Ein nyttar ofte den engelske forkortinga ICD (Implantable Cardioverter Defibrillator) for ein hjartetstartar.

Det vert nytta forskjellige typar hjartestartar, alt etter kva sjukdom pasienten har. Batteriboksen vert kobla til 1, 2 eller 3 ledningar. Mange pasientar treng berre 1 ledning til høgre hovudkammer, men nokre vil ha nytte av å også ha ledning til høgre forkammer.

Ein biventrikulær pacemaker, som også vert kalla hjartesviktpacemaker kan også kombinerast med ein hjartestartar og hjartestartaren vil då har 3 ledningar; 1 til høgre forkammer, 1 til høgre hovudkammer og 1 ledning som ligg i ei vene utanfor venstre hovudkammer.

  1. Før

    Du blir kalla inn til sjukehuset dagen før operasjonen, eller tidleg samme dag. Det vert då tatt blodprøver og det vert samtale med sjukepleiar og lege. I nokre tilfeller kan det vere nødvendig med undersøkingar som for eksempel røntgenbilete av hjartet og lunger, eller ultralyd av hjartet. Ta med toalettsaker til sjukehuset, vanlegvis overnatter du ei natt på sjukehus etter operasjonen. Det kan vere lurt å legge smykker og verdisaker heime, då avdelinga ikkje har høve til å ta vare på dette medan pasienten er til operasjon.

    På operasjonsdagen skal du faste frå midnatt, det vil seie ikkje spise, drikke, røyke eller snuse. Du vil få dusje med spesialsåpe (Hibiscrub) kvelden før og om morgonen og få ei rein seng. Du vil få ein venekanyle, eit tynt plastrør, inn i ei blodåre til å få antibiotika og eventuelt andre medisinar gjennom.

  2. Under

    Sjølve operasjonen foregår i lokalbedøving, slik at pasienten er vaken under operasjonen. Pasienten får tilbod om avslappande og smertestillande medisin under operasjonen.

    Førebuingar og sjølve operasjonen vil vare omlag 1-2 timar. Om ein skal operere inn ein hjartestartar som er kombinerte med ein hjartesviktpacemaker med 3 ledningar, tek lengre tid, omlag 1-3 timar.

    Etter at lokalbedøving er satt, lagar legen eit snitt i huda på ca 5-6 cm. Deretter finn ein ei blodåre som kan brukast til å føre ledningar ned til hjartet. Ledningane vert ført gjennom vena under kragebeinet via den store hulvena og til høgre hovudkammer eller til høgre forkammer. Når ledningen er i rett posisjon, ligg ledningsspissen mot den indre veggen i hjartet. Posisjonen vert kontrollert med elektriske målingar og røntgengjennomlysning. Ledningen vert festa med ein liten skrue i hjarteveggen og vil etterkvart gro fast til hjarteveggen. Hjartestartarbatteriet vert plassert under huda øverst på venstre side, nokre cm under kragebeinet, og kobla til ledningane.

  3. Etter

    Etter operasjonen kjem du tilbake til sengeposten. Der skal du halde senga i 2-4 timer, dette for å førebygge blødning frå operasjonssåret. Du kan få mat og drikke når du er i form til det.

    Det vil kunne vere smerter frå operasjonssåret dei første dagane. Du kan eventuelt bruke smertestillande som paracetamol for sårsmertene. I løpet av kvelden eller formiddagen dagen etter vert det tatt røntgen-bilete av brystkassen for å sjekke at ledningane fortsatt ligg på plass. Det blir også gjort ein kontroll av hjartestartaren for å sjå at denne fungerer som planlagt før du drar heim. Vanlegvis treng du ei overnatting på sjukehus etter operasjonen før du kan dra heim.

    Du kan bruke armane normalt etter operasjon. Hald såret tørt og reint i 12 dagar til du fjernar sting hos eigen lege. Unngå å dusje rett på såret, bruk handdusj. Unngå hard fysisk aktivitet som gjer deg svett under bandasjen til stinga er fjerna. Dette for å hindre infeksjon. Når det er gått 4 veker skal ein ikkje lenger trenge å tenkje på at ein har ein hjartestartar og ein kan leve livet som vanleg.

    Kontrollar

    Hjartestartaren skal kontrollerast jamnleg, enten her på Haukeland eller på lokalsjukehus. Første kontroll er vanlegvis 1-3 månader etter operasjonen, deretter kvart halvår eller årleg. Kontrollen vert gjort ved hjartepoliklinikken og tek ca 30 min. Du får innkalling i posten.På kontrollane vil ein kunne sjekke batteriets tilstand, funksjonen til ledningane og sjå korleis hjarterytmen har vore. Nokre pasientar kan og få heimekontrollar via telenettet, slik at ein kan sende informasjon frå hjartestartaren til sjukehuset der ein lækjar eller sjukepleiar ser på målingane. Dette vil veksle med oppmøtekontrollar ved sjukehuset.

    Hjartestartarbatteriet har ei levetid på 5-10 år, avhengig av type, funksjon og kor ofte den er i bruk. Ved bytte av batteri vert ein kalla inn til sjukehuset om morgonen, operert i løpet av dagen og kan dra heim samme dag. Vanligvis vert berre batteriet bytta, medan ledningane kan nyttast vidare. Etter et batteribytte er det viktig å halde såret tørt og reint til fjerning av sting hos eigen lege etter 12 dager. Det er ingen restriksjonar i forhold til armbevegelsar dersom du ikkje har fått nye ledningar, men vere varsom den fyrste veka slik at såret får gro.

Ver merksam

Forholdsreglar for hjartestartarpasienter:

  • Ein skal alltid informere lege/helsepersonell om at ein har ein hjartestartar
  • Du får tilsendt eit internasjonalt hjertestarter/pacemaker kort i posten etter ca 3 veker. Dette kortet bør ein alltid ha med seg. Kortet er ditt bevis på at du har hjartestartar og inneheld informasjon om batteri og ledningar. Ein skal vise det fram ved andre sjukehus og i tryggleikskontrollar på flyplassar.
  • Hald minst 15 cm avstand frå hjartestartaren til mobiltelefon. Me anbefaler at ein ikkje har mobiltelefon i brystlomma på skjorta.
  • Hald minst 15 cm avstand frå hjartestartar til induksjonskomfyr/plater.
  • Unngå bruk av TENS- apparat. (elektrisk nervestimulerings apparat)
  • Unngå bruk av sveiseapparat og slagbor.
  • MR undersøkingar er no mogleg med visse typar pacemaker og hjartestartar. Det må gå minst 6 veker etter operasjonen før ein tek MR undersøking og det må gjerast omprogrammering før og etter MR.

Komplikasjonar til operasjonen er uvanleg. Det som gjev grunn til bekymring er følgande:

  • Blødning i operasjonssåret
  • Aukande hevelse eller smerte fra operasjonssåret
  • Feber
  • Svimmelhet eller besvimelse

Dersom noko av dette skulle oppstå innan dei første 14 dagene skal du ta kontakt med sjukehuset som opererte deg. Utover dette må du ta kontakt med fastlege/legevakt for vurdering.

Gå til Hjartestartar

Avdeling
Hjarteavdelinga post 1 og 2
Stad
Sentralblokka
Oppmøte
Hjartepost 1 held til i 6. etasje i Sentralblokka.


Behandling av trange kransårer

Dersom utredningen viser trange eller tette kransårer, kan det bli aktuelt med «utblokking» av disse årene (PCI) eller kransårekirurgi (by-pass-operasjon). Hvilket av disse alternativene som er best i ditt tilfelle, blir bestemt i et hjerte-team bestående av hjerteleger, hjertekirurger og annet relevant personell. Noen ganger beslutter legene at behandling av kransårene ikke er tilrådelig fordi forventet nytte er liten eller risikoen er høy. 

Les meir om Percutan coronar intervensjon (PCI) ved Hjarteintervensjon

Percutan coronar intervensjon (PCI) ved Hjarteintervensjon

Hjartet er ein muskel som sørger for at alle organ i kroppen får oksygenrikt blod. Hjartet får tilført oksygen gjennom kransarteriene (koronararteriene) som ligg utanpå hjartet. Angina Pectoris kjem som regel av forsnevringar eller tilstopping av kransarteriene. For å undersøke forholda i hjartet, utfører vi  koronar angiografi. Dersom det ligg til rette for utblokking (PCI) blir det som regel utført samtidig med koronar angiografi.

 
  1. Før

    • Dusj kvelden før, eller same morgon som undersøkinga, om tilstanden din tillèt det
    • Du må fjerne neglelakk og sminke og ta av klokke, ringar og smykke.
    • Du skal ikkje drikke koffeinhalding drikke etter midnatt.
    • Du kan ete små porsjonar til alle måltid før undersøkinga dersom du ikkje får beskjed om noko anna.
    • Du skal ta dine faste morgonmedisinar, unntatt
      • diuretika (vanndrivande)
      • blodtynnande medisinar som Marevan®, Klexane®, Eliquis®, Xarelto®, Pradaxa®, Arixtra®.
      • Metformin®, Glucophage®, Janumet® (diabetesmedisin)
    • Du har på deg pasientskjorte under undersøkinga.
    • Du får ein venekanyle i armen og det blir kopla til intravenøs væske.
    • Dersom du har nedsett nyrefunksjon, får du ei ekstra mengde intravenøs væske, du skal og passe på å drikke litt godt kvelden før.
    • Du skal late vatnet før undersøkinga
     

  2. Under

    Du får lokalbedøvelse ved innstikkstaden (lysken eller håndleddet) før vi fører et kateter opp gjennom pulsåra og til hjartet. Kontrastvæske blir sett inn gjennom kateteret, og forsnevringer i kransarteriene blir synlige på røntgen.

    Eit kateter med ballong blir ført opp til det trange området i kransåra. Her blåser vi opp ballongen og utvider området. For å halde kransarterien open legg vi inn ein forsterking, ein såkalla stent; eit metallgitter forma som ein sylinder.


    Under inngrepet kan du merke forbigåande ubehag

    • Du kan oppleve ubehag i arm ved innføring av kateteret.
    • Du kan oppleve lett varmefølelse når du får kontrastvæske.
    • Brystsmerter og tungpust
    • Du kan merke smerte når vi blåser opp ballongen for utblokking av åra
    • Du får smertestillande og avslappande medikament ved behov
    • Det er viktig at du gjev beskjed til personalet om eventuelle ubehag eller smerter.

  3. Etter

    • Etter prosedyren blir innføringskanylen fjerna.
    • Vi måler blodtrykk og puls
    • Du kan ete og drikke etter ein time.
    • Kor lenge du må halde senga, er avhengig av om vi har gått inn i lysken eller handleddet.
    • Du blir utskriven frå sjukehuset etter 1-2 døgn.
     
    Dette må du ta hensyn til etter inngrepet:
    • Følg nøye med innstikkstaden. Meld frå om du merkar teikn til bløding, hevelse eller om du får smerter.
    • Det er vanlig med blåmerker rundt innstikkstaden. Det kan vera litt ømt dei første dagane.
    • Du kan dusje som vanlig dagen etter behandlinga. Skift bandasje for å unngå forureining av innstikkstaden.
    • Du skal ikkje løfte tungt dei to første dagane uansett innstikkstad.
    • Du skal vera forsiktig med fysisk aktivitet dei første to dagane etter innstikk i lysken.
    • Kontakt fastlegen din eller legevakt om du opplever komplikasjonar eller problem etter at du er utskriven.
    Medisinar
    Vær merksam på at du skal bruke to typar blodtynnande medikament i samband med behandlinga. Beskjed om dette får du av legen.
    Acetylsalisylsyre (for eksempel Albyl-E®). Denne førebyggjer blodpropp. Tabletten skal du vanlegvis fortsetje å bruke i fleire år og som regel livet ut. Denne medisinen skal du ta dagen før og om morgonen behandlingsdagen.

    I tillegg får du Plavix®, Brilique® eller Efient®. Ein av desse medisinane blir brukt i fleire månader etter utført PCI med innlegging av ”stent” og må startast opp før inngrepet. Medisinen førebyggjer blodpropp.

    Dei aller fleste som har fått påvist sjukdom i kransårene, må bruke blodtynnande og kolesterolsenkande medisinar. Desse reduserer faren for at det blir danna nye innsnevringar eller at det oppstår akutte hjarteinfarkt. Andre medikament kan vere beta-blokkarar, nitroglycerinpreparat og blodtrykksmedisinar. Legen vil snakke om desse dersom det skulle vere aktuelt for deg.
     
    Sjukmelding
    Har du fått utført PCI (utblokking), er det vanlig med full eller delvis sjukmelding. Dette vurderer vi individuelt.
     
    Bilkjøring
    Du kan ikkje køyre bil same dagen som hjartekateterisering/PCI. Dette er på grunn av blødingsfare og fordi du kan få medikament som kan påverke merksemda di. 
    Ved andre typar førarkort enn førarkortgruppe 1, gjeld eigne reglar om midlertidig kjøreforbod. Legen orienterer deg om dette.
     
    Seksualliv
    Den fysiske belastninga av samleie er liten. Du kan ta opp igjen seksuallivet så snart du føler du er klar for det.
     
    Psykiske reaksjonar
    Det er normalt med kjenslemessige reaksjonar i forbindelse med hjartesjukdom. Du kan oppleve angst, irritasjon eller vera generelt nedstemt. Tillat deg å vise kjensler. Frisk luft, dagslys, aktivitet og sosial kontakt hjelper ofte på humøret.
     
    Aktivitet
    Det er viktig at du held deg i aktivitet på eige hand når du har kome heim.
    Det er viktig å varme godt opp, og å ta det med ro i starten. Du skal ta pause dersom du får angina ved aktivitet. 

    Har du fått utført PCI (utblokking) i forbindelse med hjerteinfarkt eller ustabil angina, bør du unngå hard fysisk belastning dei to første vekene. I denne perioden er det anbefalt turgåing i rolig tempo i relativt flatt terreng; du skal vera i stand til å prate mens du går. Unngå tunge aktiviteter som å måke snø, slå plen, vedhogst og liknande.
    Forsking viser at det er svært gunstig for hjertet at du er fysisk aktiv. Det er mange måtar å oppnå dette på. Alt frå turar i skog og mark til hard intervall-trening på treningsstudio er nyttig.
     
    Oppfølging og trening
    Mange sjukehus i landet har tilbod om trening til pasientar som har gjennomgått hjerteinfarkt og/eller PCI (hjarterehabilitering). Du som er i denne pasientgruppa har rett til gratis trening hos fysioterapeut i seks månader. Ein oppmodar til at du deltek på hjarterehabilitering. Du får tilvising frå spesialist, spør etter dette før du vert utskriven frå sjukehuset.
     
    Oppfølging av medisinske spørsmål
    Vidare oppfølging etter et hjerteinfarkt vil avhenge av tilbodet i ditt nærområde
    Ved spørsmål om vidare oppfølging kan du ta kontakt med fastlegen din eller den hjartespesialisten du har vore til tidlegare. 
    Røyking
    Dine levevanar har også mykje å seie for korleis din hjartesjukdom/ angina pectoris utviklar seg. Røyking skadar hjarte- og lungefunksjonen. Derfor er det svært viktig at du ikkje røyker. Dersom du røyker, men klarar å slutte no, halverer du risikoen for å døy eller få hjarteinfarkt dei neste åra. Røyking skadar åreveggen og fører til at det lettare kan oppstå nye innsnevringar i årene. Vidare aukar røyking risikoen for blodpropp, blant anna fordi blodplatene blir meir klisne og kan danne proppar i årene. Røyking er desidert den viktigaste faktoren ein sjølv kan gjere noko med. 

    Kosthald
    Kosthaldet har mykje å seie for korleis sjukdomen utviklar seg. Generelt bør du redusere inntaket av animalsk fett, raffinert sukker og salt, og auke inntaket av grønsaker og fiskeprodukt. For nærare informasjon, sjå kosthaldsråd frå Helsedirektoratet på: www.helsedirektoratet.no/ernaering/kostholdsrad/ 

Ver merksam

Moglege komplikasjonar etter PCI 

Risikoen for komplikasjonar ved utblokking (PCI) er liten. Den vanligaste komplikasjonen er bløding frå innstikkstaden. Kateteret kan komme borti flak av åreforkalking som kan løsne. I sjeldne tilfelle kan dette utløyse eit hjarteinfarkt eller eit hjerneslag. 

Den samla risikoen for alvorlige komplikasjonar er ca. 0,5 prosent.

Gå til Percutan coronar intervensjon (PCI)

Avdeling
Hjarteintervensjon
Les mer om Hjerteoperasjon, bypass

Hjerteoperasjon, bypass

Bypassoperasjon for angina pectoris (hjartekrampe) inneber at det blir sett inn nye årer forbi tronge eller tette parti i kransårene på hjartet. Blodårene blir tatt frå leggen din, og vanlegvis blir det også tatt ei blodåre frå innsida av brystkassa. Hensikta med operasjonen er å betre blodtilførselen til hjartemuskelen.  Operasjonen kan lindre hjartekrampene, hindre hjarteinfarkt og betre leveutsiktene.

Å bli hjarteoperert reduserer ikkje tendensen til at kransårene på hjartet blir tilstoppa. Det er derfor viktig at du har ein sunn livsstil etter operasjonen. Vi vil råde alle som er hjarteoperert til å: 

  • slutte å røyke 
  • vere fysisk aktiv
  • følgje anbefalingar om sunt kosthald
  • ta dei medisinane som er anbefalt av legen: Spesielt blodtynnande (f.eks Albyl-E®) og kolesterolsenkande medisinar
  1. Før

    Viktige førebuingar før operasjonen 

    Medikamenter

    Les innkallingsbrevet godt. Der vil det vere informasjon om hvilke medisiner du må slutte med noen dager før innleggelsen. Du skal vanlegvis bruke dei faste medisinane dine fram til innlegging. Det gjeld også medisin som inneheld acetylsalisylsyre (f.eks. Albyl-E,  Dispril, Globentyl, Magnyl eller Novid). Dersom du brukar blodtynnande medisin av type Plavix, Brilique eller Effient skal du slutte med denne medisinen 5-7 dager før du blir lagt inn, dersom lege ikkje har forordna anna. Marevan skal du ikkje ta siste dagen før innlegging.

    Generell helse

    Det er viktig at helsetilstanden din er så god som mogleg før opera-sjonen. Dersom du skulle bli forkjøla eller at menstruasjon er venta på det aktuelle tidspunktet, må operasjonen bli utsett. Dersom plagene dine blir verre i ventetida, bør du oppsøke fastlegen din eller ta kontakt med Hjarteavdelinga post 4.   

    Reisa til sjukehuset

    Det er ditt lokale helseføretak som har ansvaret for pasientreiser og som dekker utgiftene til reisa. Hovudregelen er at du får dekka den rimelegaste reisemåte til behandlingsstad. Dersom helsa gjer at du ikkje kan reise med rutegåande transport, eller det manglar eit rutegåande transporttilbod, kan du ha rett på å få dekka dyrare transport. 

    Les meir på pasientreiser sine nettsider

    Ta med deg 

    Dine eigne faste medisinar og helst også ei liste over dei. Dette er viktig for at vi kan føre opp i journalen din kva medisinar du brukar. Vi har heller ikkje alltid alle typar medisinar på lager. Dei fleste får justert medisinar etter operasjonen.

    Ta også med toalettsaker, tøflar/lette sko, undertøy, ein lett bomullsgenser og bukse (treningstøy). For kvinner med stor byste: Ta med ein BH som har opning framme. Ta med deg minst mogleg kontantar eller verdisaker til sjukehuset.                                                                                                

    Dagen du blir innlagt
    • Møt først opp på Poliklinikk for prøvetaking, 2. etasje i Sentralblokka. Her får du ta blodprøvar. Etterpå går du til Hjarteavdelinga sengepost 4 i Sentralblokka, 6. etasje. Vi organiserer vidare undersøkingar du skal gjennom som røntgen og ekg. Nokon må også ta utvida lungeprøver (spirometri) og undersøking av blodårene på halsen (doppler hals kar).
    • Du får også samtale med ulike fagpersonar i løpet av denne dagen. Kirurg, anestesilege, sjukepleiar/hjelpepleiar og fysioterapeut snakkar med deg om førebuingar og fortel meir om sjølve operasjonen du skal gjennom og tida etterpå.
    • Du kan rekne med ein del ventetid den dagen du blir lagt inn. Ta gjerne med lesestoff, handarbeid eller datamaskin. Det er gratis trådlaust internett på sjukehuset. Operasjonen vil vanlegvis gjerast dagen etter innlegging. Dersom du blir lagt inn på ein fredag, er planen at du blir operert måndag eller fyrste virkedag etter helg. Du må då overnatte heime eller evt. på sjukehotellet. 
    • Vær merksam på at operasjonen kan bli utsett ved redusert kapasitet eller grunna medisinske forhold (som øyeblikkelig hjelp). 
    Kvelden før operasjonen
    • Det er nødvendig å fjerne hår på bryst, mage, beina og lyskane. Dette blir gjort av personalet. På grunn av infeksjonsfare og behandlingsutstyr, må skjegg trimmas godt før operasjonen (dette kan ein gjere på eiga hand).  
    • Du skal dusje og vaske håret like før du legger deg.  Etter dusjen blir du vaska med spesialklutar.Alle ringar, smykkar, øredobbar og piercing må av.
    • Neglelakk på fingrar og tær må fjernas.
    • Ein må faste frå kl. 24.00, det vil si du skal ikkjeete, drikke, røyke, bruke snus, suge på tablettar eller tygge tyggis. 
    Om morgonen operasjonsdagen
    • Det vil bli tatt fastande vekt, blodtrykk, puls, oksygenopptak i blodet og temperatur om morgonen operasjonsdagen.
    • Du vil bli vaska med spesialklutar og få reint sengetøy.
    • Like før operasjonen får en avslappende medisin (premedikasjon). Eventuelle tannproteser tas ut like før du blir kjørt inn på operasjonsstua.
    • Sjukepleiar køyrer deg til operasjonsavdelinga. Her blir du tatt imot av ein anestesisjukepleiar, og kort tid etter får du narkose. 

  2. Under

    På operasjonsavdelingen:

    Når du kommer til operasjonsavdelingen blir du tatt i mot av legen og sykepleieren som skal gi deg narkosen. Du får en kanyle (lite, tynt plastrør) i en blodåre på hånden din og medisiner som gjør at du sovner.             

    Når du sovner legger anestesipersonalet et rør ned i luftrøret ditt. Dette gjør vi fordi du under operasjonen blir tilkoblet en pustemaskin (respirator), som hjelper deg med å puste. I tillegg legger vi inn et urinkateter urinblæra.                                                                                  

    Operasjonen begynner med at brystbenet deles i to slik at brystben og ribben kan brettes til side for å komme til hjertet. Under inngrepet er det vanlig at to kirurger samarbeider. En spalter brystkassen og opererer ut en blodåre fra innsiden av brystkassen og gjør klar for selve by-pass inngrepet.

    Den andre kirurgen opererer ut en blodåre fra leggen og gjør denne klar til bruk på hjertet. Deretter blir du koblet til hjerte/lungemaskin som overvåkes nøye mens kirurgen arbeider med hjertet.

    Kirurgene samarbeider om å sy de nye blodårene inn i hovedpulsåren (aorta) og inn i kransåren utenfor det trange partiet. I mange tilfeller er det nødvendig med 3 - 5 slike nye årer. Under den delen av operasjonen hvor de nye blodårene sys på plass, stanses hjertet, og hjerte-lungemaskinen sikrer nå blodomløpet til kroppen. På slutten av operasjonen legger kirurgen inn en slange (thoraxdren) for å drenere væske fra operasjonssåret. Brystbenet lukkes med flere ståltråder som forblir i kroppen etter operasjonen. 

    Operasjonen varer vanligvis 2-3 timer, men dette kan variere.

  3. Etter

    Du vaknar etter operasjonen på Thoraxkirurgisk intensiv og oppvakingsseksjon (TIO) i sentralblokka. Her ligg du på eit overvakingsrom med fleire sengeplassar, og er tilkobla mykje utstyr. I denne første fasen er det helsepersonell rundt deg heile tida som passar på deg.

    Vanlegvis blir du til neste dag. Du kjem sansynlegvis ikkje til å hugse noko særleg frå denne tida på grunn av narkosen og andre smertestillande medisinar.

    Dei fleste pasientar blir blir flytta til hjarteavdelinga post 4 dagen etter operasjonen. På sengepos­ten blir du liggande på eit overvakingsrom det første døgeret. Etterpå blir du flytta til vanleg sengerom.
    Besøk etter operasjonen
    Det er ikkje vanleg at pårørande kjem på besøk til TIO. Næraste familie kan ringje dit for å høyre korleis pasienten har det. Dei første dagane treng du mykje ro og berre nokre få personar bør kome på besøk. 
    Tilstander som kan oppstå 
    • Det er vanlig med blødning det første døgeret etter operasjonen. Nokre pasientar må gjennom ei kirurgisk opning av operasjonssåret for å stoppe blødninga.
    • Det kan oppstå infeksjon etter operasjonen.
    • Det kan oppstå mindre forstyrringar i hjarterytmen i form av atrieflimmer. Det brukar å normalisere seg etter behandling.
    • Ved hjartekirurgi kan leidningssystemet i hjartet bli skadd. Det kan vereforbigåande, men hos enkelte kan det være nødvendig å legge inn ein permanent pacemaker.
    • Ein kan oppleve psykiske problem av ulik karakter og eventuelt akutt forvirring (eldre er meir utsettt enn yngre pasientar) problema er som regel forbigåande.
    Tidleg aktivitet
    Etter operasjonen er det viktig å komme i aktivitet. Din eigeninnsats er veldig viktig for vellykka rehabilitering etter hjarteoperasjonen. Ved hjelp av enkle øvingar kan du redusere faren for komplikasjonar. Fysioterapeuten vil informere deg om øvingane før operasjonen.

    Øvingar som betrar blodsirkulasjonen og minskar faren for blod­propp:

    • Bøy og strekk begge anklar 10 - 20 gonger
    • Bøy og strekk ett bein om gongen, 10 gonger med kvart bein
    • Stram og slapp av setemusklar og lår 10 gonger
    Øvingar som betrar lungefunksjonen og gjer det lettare å hoste opp slim:

    • Strekk armane over hovudet, og ta dei ned igjen 10 gonger. Ta gjerne ein arm i gongen.
    • Legg hendene på magen. Pust så djupt inn at magen hevar seg og slapp deretter av. Gjenta 5 gonger.
    • Du vil få eit munnstykke (PEP-ventil) som gir motstand når du pustar ut slik at dei små luftvegane blir utvida. Når du brukar PEP-ventil vil du lettare hoste opp slim som kan ha samla seg i luftvegane. Blås om lag 10 gonger, gjenta øvinga to til tre gonger med ein liten pause mellom kvar runde. Når du kjenner du må hoste kan du støtte ei pute mot brystet, då gjer det mindre vondt når du hostar.
    Den første dagen etter operasjonen vil du få hjelp til å komme opp på sengekanten og trakke nokre skritt ved senga. Treninga blir tilpassa den enkelte for kvar dag. Vi set opp ein plan for kor mykje du skal vere oppe dei første dagane etter operasjonen. 

    Her er ser du eit vanleg aktivitetsprogram for mange av våre pasientar:

    • Dag 1: Sitte i stol minst ½ time ved kvart måltid. Bruke pep-ventil/pustehjelpemiddel minst 10 blås om lag kvar time.
    • Dag 2: Sitte i stol minst 1 time ved kvert måltid. Gå på rommet eller i kor­ridoren med følgje. Bruke PEP-ventil minst 10 blås om lag kvar time.
    • Frå dag 3: Vere mest mogleg oppe, kvile ved behov. Gå turar i korridoren. Bruke pep-ventil minst 10 blås om lag kvar time.
    Vi hjelper deg med det du måtte trenge for å gjennomføre aktivitetane. På slutten av opphaldet er det viktig å bli meir sjølvhjelpen for å gjere overgangen til heimesituasjonen lettare. Du må ikkje forlate avdelinga utan å gi beskjed til oss.
    Puls
    Dei første dagane etter operasjonen har du på deg berbart overvakingsutstyr (telemetriapparat). På vaktrommet kan vi følgje med på hjarterytmen din. Mange får uregelmessig eller hurtig puls i periodar. Det kan kjennast ut som hjartebank. Som oftast er det forbigåande og ufarleg. Det kan bli behandla med rytmeregulerande medisin.

    Dersom du får uregelmessig puls etter utreise skal du finne ei god kvilestilling. Du skal ha det mest mogleg komfortabelt til pulsen blir rolegare. Det kan også hjelpe å ta ein smertestillande tablett. Uregelmessig puls glir oftast over av seg sjølv og du kan då vere aktiv som normalt. Får du langvarig hurtig puls eller hjartebank og føler deg tungpusta, ta kontakt med lege.
    Smerter
    Du kan forvente å trenge smertestillande medisin regelmessig den føste tida. God smertebehandling vil både gjere det lettare å vere i aktivitet og å få hosta opp slim. I tillegg til smertene i brystet vil mange oppleve stivheit i nakke og skuldrer.

    Her er nokre øvingar som hjelper mot stiv nakke og skuldrer

    Hovudet skal ikkje bøyast bakover når du gjer desse øvingane. Gjer øvingane 5-10 gonger.

    • Løft skuldrene opp mot hovudet og slipp dei roleg ned igjen.
    • Legg fingertuppane på skuldrene. Lag store sirklar med olbogane.
    • Plasser hendene i nakken, før olbogane bakover medan du held ryggen rett. Hold stillinga og slapp så av.
    • Drei hovudet rolig til sida og hold eit augeblikk. Sjå rett fram. Drei hovudet til den andre sida.
    • Bøy hovudet roleg til sida og hold nokre sekund. Rett hovudet opp og bøy til andre sida. Desse øvingane kan du fint fortsette med når du er komen heim.
    Pust
    Etter operasjonen er lungene «stivare» enn tidlegare, og du kan bli meir kortpusta enn du er vant til. Det kan ta opp til eit par månader før lungefunksjonen blir normal. Å være oppe og i aktivitet er viktig for rask bedring.
    Temperatur
    Det er normalt med litt høgare kroppstemperatur enn elles dei første dagane etter operasjonen. 
    Blodprosent 
    Ein hjarteoperasjon krev normalt ingan behandling med jarntilskot. Det er som regel tilstrekkeleg å ete sunn og variert mat.
    Blodtrykk 
    Dersom blodtrykket ditt har vore høgt før operasjonen, er det sannsynleg at det kjem tilbake til dei same verdiane nokre månader etter operasjonen. Vanlegvis held du fram med blodtrykksmedisin og du skal oppretthalde kontrollar hos fastlegen din.
    Væske i kroppen 
    Det er normalt med opphoping av væske i kroppen den første tida. Dei første dagane får du derfor medisin som driv vatnet ut av kroppen igjen. Det tar litt tid før blodsirkulasjonen i beina normaliserer seg etter operasjonen. Beina hovnar lett opp så du får elastiske strømper som du skal bruke i 1-2 månader. Hevelsen vil gå ned etter kvart.
    Dren 
    Det blir lagt inn minst to dren under operasjonen for å drenere sårvæske. Drena blir fjerna etter 1-2 dagar og huda blir lukka med eit sting eller tape. Stinga skal sitje på 12-14 dagar etter operasjonen.
    Pacemaker
    Under operasjonen legg kirurgen inn to eller fleire tynne leidningar til hjartet. Leidningane kan koplast til ein pacemaker ved enkelte typar hjarterytmeforstyrring. Pacemakerleidningane blir fjerna før du reiser heim.
    Operasjonssåret
    For å operere i hjartet er det vanleg å opne brystbeinet på langs. Det blir sydd saman igjen med ståltråd, som blir verande permanent. Såret på brystet er sydd igjen med ståltråd, som blir verande permanent. Såret på brystet er sydd med innvendige sting som ikkje skal fjernast. Du må rekne med nedsett følelse i huda og ubehag ei tid framover. Dersom det er brukt ei blodåre frå brystveggen, er det gjerne huda til venstre for brystbeinet som kan ha redusert følelse. Årsaka er at nokre nervar i huda er blitt skadd. Du kan også få blåmerke i huda, dei forsvinne gradvis.

    Det er vanleg med litt hevelse i området rundt operasjonssåret og at det blir litt raudt. Dette brukar vanlegvis å gå fort tilbake. Dersom det kjem væske frå såra etter at du er komen heim må du straks ta kontakt med fastlegen din. Har såra på beina ikkje grodd etter to til tre veker, eller viser teikn til infeksjon må du også ta kontakt med fastlegen.

    Hygiene
    Du kan dusje få dagar etter operasjonen. Ein sjukepleiar vil vise deg korleis du skal gå fram. Det er viktig å skylje operasjonssåra fri for såperestar.
    Soling
    Så lenge arra er raudleg og ikkje kvite skal du smøre på solkrem med høg solfaktor når du er barhuda i fint ver og sol.
    Fordøying
    Dei fleste får problem med treg mage på grunn av nedsatt aktivitet og medisinbruk den første tida. Ved behov gir vi eit lett flytande avføringsmiddel. Det er viktig at du drikk rikeleg. Fysisk aktivitet stimulerer fordøyinga. Magen vil begynne å fungere som tidlegare når du kjem tilbake til eigne faste rutinar.
    Medisinar etter operasjonen
    Pasientar som er bypassoperert får Albyl-E ein gong dagleg. Denne medisinen reduserer risikoen for at dei nye årene skal gå tett. Dersom du nyleg har hatt magesår skal du ikkje bruke Albyl-E. Dette vurderer legen saman med deg. Dei fleste held fram med, eller startar med, kolesterolsenkande medisin.
    Søvn og kvile
    Du kan forvente at nattesøvnen blir forstyrra i ein periode etter operasjonen. Nokre er i tillegg plaga av hallusinasjonar, som er ein etterverknad av narkosen. Derfor er vi restriktive med å gi sovemedisin til alle nyopererte. Vi anbefaler deg etterkvart å halde deg vaken på dagtid (middagskvil er lov) for å betre kvaliteten på natte- søvnen.
    Humør og konsentrasjon
    Det er vanleg med humørsvigningar etter operasjonen, også for personar som normalt er rolege og har godt humør. Mange kan kjenne seg deprimert, blir lettare irritert og tar til tårene utan grunn. Det er også vanleg å oppleve ein viss grad av svikt i hukommelsen og konsentrasjonsvanskar. Dette er som regel førebels, og vil gradvis normalisere seg.

    Råd for å unngå ny hjartesjukdom 

    Fysisk aktivitet

    Når du kjem heim er det viktig å vere i aktivitet og kome i best mogleg fysisk form. Å gå ein tur er glimrande trening. Du kan gå i trapper eller sykle på ergometersykkel dersom du har det. Hugs at du skal føledeg vel etter trening: Varm, sliten, litt andpusten, men ikkje utsliten. Når du startar ein aktivitet/trening er det viktig at du aukar tempoet gradvis og forsiktig. Likeeins roer du gradvis ned når du skal avslutte. Etterpå tøyer du ut musklane.

    Brystbeinet treng ca. 8 veker for å gro saman igjen. Unngå å løfte eller bere meir enn eit par kilo i denne perioden. Her er nokre aktivitetar du ikkje skal gjere i denne perioden: støvsuge, vaske golv, hogge ved, lufte store hundar, måke snø, løfte små barn, sykle på vanleg sykkel eller ro.

    Du kan ta opp at seksuell aktivitet når du måtte ønske. Dei første 8 vekene er det viktig at du unngår stillingar som gir stor belastning på armane, sidan det også gir stor belastning på brystbeinet.

    Gruppetrening

    Fysioterapiavdelinga har tilbod om gruppetrening på Haukeland. Det har også andre lokalsjukehus og ulike pasientorganisasjonar. For å søke om plass på treningstilbod kan du kontakte oss på avdelinga før du blir utskriven frå sjukehuset. LHL klinikkane Bergen og LHL klinikkane Nærland har kurs i rehabilitering for hjarteopererte i Hordaland og Rogaland. Pasientar frå andre fylke kan delta på dette. Det er særleg aktuelt for dei som har gjennomgått bypassoperasjon.

    Kosthald

    I vekene før og etter operasjoner det viktig å ete godt og drikke rikeleg. Vi anbefaler at du drikk minst 2 liter væske kvar dag og gjerne væske rik på energi. Energi- og proteinrik kost er viktig for at sår skal gro og at muskulaturen skal bli sterk.

    Riktig og sunn kost gjer at du raskare kjem til hektene igjen. I tida på sjukehuset anbefaler vi tre til fire måltid. Sidan appetitten din kan vere mindre etter operasjonen tilbyr vi mat på sjukehuset med høgare innhald av fett og protein enn du får til vanleg. Det er også viktig med god tannhygiene.

    Mat som gjer godt for hjarte

    Når du kjem heim anbefaler vi at du etter 14 dagar går over til hjartevennlig kost. Hugs å handle riktig mat når du er i butikken. Det er lettare å ete hjartevennleg når kjøleskapet inneheld den rette maten.

    Her er nokre gode val:

    • Meir fisk, frukt, grønsaker og grove kornprodukter
    • Magre meieri- og kjøtprodukt
    • Oljer, mjuk margarin, nøtter avokado og oliven som gir umetta feitt
    • Ver forsiktig med sukker og alkohol. Dette er ekstra viktig dersom du er overvektig, har diabetes eller har høge verdiar av triglycerid (feittstoff) i blodet.

    Alkohol

    Du er meir følsam og toler mindre alkohol enn vanleg i rekonvalesensperioden. Dersom du bruker Marevan, kan INR-verdien din bli påverka av alkohol. Eit dagleg alkohol forbruk på over 1-2 glas vin eller tilsvarande er uheldig for menn, og 1 glas vin eller tilsvarande for kvinner.

    Tobakk

    Røyking er ein risikofaktor for tiltetting av blodårene, og er svært uheldig for hjerte og lunger. Derfor er det svært viktig å la være.


    Opphald og heimreise
    Vanleg liggetid er 4-8 dagar etter operasjonen. For deg som har anna lokalsjukehus er det vanleg å bli flytta over dit etter 3-7 dagar. Transporten kan gå føre seg med drosje, helsebuss, ambulanse, rutefly eller ambulansefly.
    Resept
    Dersom du reiser direkte heim frå Haukeland universitetsjukehus, skriv lege på Hjarteavdelinga ut reseptar til deg. Blir du flytta til eit lokalsjukehus vil legane der skrive ut reseptar.
    Sjukmelding
    Alle som er hjarteopererte må rekne med 2 - 3 månaders sjukemelding, avhengig av yrke. Dersom du har eit fysisk lett arbeid og ønskjer å starte tidlegare, kan du snakke om dette med legen.
    Bilkøyring
    Du bør ikkje køyre bil dei første 5-6 vekene etter operasjonen. Grunnen er faren for uregelmessig puls og moglege konsentrasjonsproblem som kan ha innverknad på køyre- og vurderingsevna di. Du må bruke bilbelte sjølv om det kan vere litt ubehageleg den første tida.
    Tankar og refleksjonar
    Ein del av pasientane våre opplever å gå gjennom ei krise. Sjukdommen, ventetida, operasjonen og rekonvalesensperioden kan påverke deg både psykisk og fysisk. Kropp og sinn reagerer på det du går gjennom og treng tid for å normalisere seg. I rekonvalesensperioden er det lurt å bearbeide reaksjonar som oppstår på godt og vondt. Snakk gjerne med andre.
    Rehabilitering
    Dersom du trur det kan bli vanskeleg å kome rett heim frå sjukehuset, kan du ta dette opp med personalet same dag du blir lagt inn. Vi kan formidle kontakt og sende søknad for deg til rehabilitering. I Hordaland er det to rehabiliteringstilbod for hjartepasientar:

    • Ravneberghaugen opptreningssenter, 5217 Hagavik, tlf: 56 57 04 00
    • Åstveit Helsesenter AS, 5083 Øvre Ervik, tlf: 55 53 97 00
    Du finn meir informasjon om våre rehabiliteringstilbod på Helse Vest sine nettsider 

    Du kan også ringje informasjonstelefonen for Rehabilitering: 800 300 61.

    Treng du informasjon og råd i høve til økonomi og trygderettar kan vår avdeling sette deg i kontakt med ein av våre sosionomar.

Gå til Hjerteoperasjon, bypass

Avdeling
Hjarteavdelinga post 4
Sted
Sentralblokka
Oppmøte

Pasientane som skal opererast møter på Hjertepost 4, i Sentralblokka, 6. etasje på Haukeland universitetssykehus. Telefonnummer 55 97 36 30 / - 32 Pasientar som venter på operasjon/innlegging kan kontakte innleggingskontoret hvis ein har spørsmål vedrørande innlegginga. Telefon 55 97 21 90, telefontid 09.00 - 11.00 og 12.30 – 14.00


Behandling av trange eller lekke hjerteklaffer

Dersom klaffesykdom er en viktig årsak til hjertesvikten din eller klaffelidelsen bidrar til symptomer, kan det bli aktuelt å behandle klaffesykdommen. Dette må ofte gjøres som åpen hjertekirurgi i full narkose. I de siste årene har man også kunnet reparere klaffer med kateterbasert teknikk hos utvalgte pasienter. Det gjelder særlig ved behandling av trang hovedpulsåre (arotastenose), der en sammenleggbar, kunstig klaff føres gjennom pulsåren fra lysken til klaffestedet (TAVI). Det kan også være aktuelt å reparere en lekkasje i klaffen mellom venstre for- og hjertekammer, mitralklaffen, med kateterteknikk (Mitraclip)

Les meir om Hjarteklaffoperasjon

Hjarteklaffoperasjon

Denne operasjonen blir utført dersom ei forsnevring eller ein lekkasje i ein hjarteklaff truar med å overbelaste hjartet.

Det er ofte klaffen mellom venstre hjartekammer og hovudpulsåra (aortaklaffen) som er skadd. Den sjuke aortaklaffen blir oftast erstatta med ein kunstig klaff/ventil. Det nest vanlegaste er at klaffen mellom venstre forkammer og venstre hjartekammer (mitralklaffen) krev operasjon. Dei fleste mitralklaffefeil lar seg reparere. I enkelte tilfelle med lekkasje reparerer vi også aortaklaffar. 

Av kunstige ventilar finst to hovudtypar: Mekaniske og biologiske.

Mekaniske klaffar

Mekaniske klaffar er nærmast uslitelege, men du må rekne med å bruke blodtynnande medisin resten av livet. Når mekaniske klaffar opnar og lukkar seg inne i hjartet oppstår svake klikkelydar som du sjølv kan høyre om du har normal høyrsel. Sidan denne klaffen ikkje er laga av organisk materiale, er det auka fare for blodpropp (trombose) i sjølve ventilen, og du må derfor bruke blodtynnande medisin (Marevan®) resten av livet.

Biologiske klaffar

Biologiske klaffar er mindre haldbare og mindre eigna hos yngre personar. Internasjonale retningsliner seier at desse klaffane blir anbefalt hos pasientar over 65 år der ein kan forvente at ventilen vil fungere fint resten av livet.
  1. Før

    Førebuingar heime 
    Medisinar 
    Les innkallingsbrevet godt. Der vil det vere informasjon om kva medisinar du må slutte med nokre dagar før innlegginga. Desse er nemnt ved medikamentnamn. Dette gjeld i hovudsak blodtynnande medisinar for å redusere faren for bldning ved operasjon. Du skal vanlegvis bruke dei faste medisinane dine fram til innlegging. Det gjeld også medisin som inneheld acetylsalisylsyre (f.eks. Albyl-E, Dispril, Globentyl, Magnyl eller Novid). Dersom du brukar blodtynnande medisin av type Plavix, Brilique eller Effient skal du slutte med denne medisinen 5-7 dagar før du blir lagt inn, dersom lege ikkje har forordna anna. Marevan skal du ikkje ta siste dagen før innlegging. 
    Tannhelse 
    Dersom du har medfødd hjartefeil eller klaffesjukdom, er det viktig at du ha vore til tannlege for kontroll og eventuell behandling før du skal leggjast inn. God tannhelse reduserer risikoen for infeksjonar etter operasjonen.
    Generell helse
    Det er viktig at helsetilstanden din er så god som mogleg før operasjonen. Dersom du skulle bli forkjøla eller at menstruasjon er venta på det aktuelle tidspunktet, må operasjonen bli utsett. Dersom plagene dine blir verre i ventetida, bør du oppsøke fastlegen din eller ta kontakt med Hjarteavdelinga post 4. 
    Reisa til sjukehuset 
    Det er ditt lokale helseføretak som har ansvaret for pasientreiser og som dekker utgiftene til reisa. Hovudregelen er at du får dekka den rimelegaste reisemåte til behandlingsstad. Dersom helsa gjer at du ikkje kan reise med rutegåande transport, eller det manglar eit rutegåande transporttilbod, kan du ha rett på å få dekka dyrare transport. Du søker om å få dekka reisa på eige skjema. Krav om å få dekka utgifter til pasientreiser må sendast inn seinast 6 månader etter at reisa er gjort. Nettsida www.pasientreiser.no gir deg informasjon om bestilling av reise, reiseutgifter og dine rettigheiter. Du kan også ringje Pasientreiser på telefon 05515 for meir informasjon. 
    Ta med deg 
    Dine eigne faste medisinar og helst også ei liste over dei. Dette er viktig for at vi kan føre opp i journalen din kva medisinar du brukar. Vi har heller ikkje alltid alle typar medisinar på lager. Dei fleste får justert medisinar etter operasjonen. 
    Ta også med toalettsaker, tøflar/lette sko, undertøy, ein lett bomullsgenser og bukse (treningstøy). For kvinner med stor byste: Ta med ein BH som har opning framme. Ta med deg minst mogleg kontantar eller verdisaker til sjukehuset. 
    Dagen du blir innlagt 
    Møt først opp på Laboratorium for klinisk biokjemi 2. etasje i Sentralblokka. Her får du ta blodprøvar. Etterpå går du til Hjarteavdelinga sengepost 4 i Sentralblokka, 6. etasje. Vi organiserer vidare undersøkingar du skal gjennom som røntgen og ekg. Nokon må også ta utvida lungeprøver (spirometri) og undersøking av blodårene på halsen (doppler hals kar). 
    Du får også samtale med ulike fagpersonar i løpet av denne dagen. Kirurg, anestesilege, sjukepleiar/hjelpepleiar og fysioterapeut snakkar med deg om førebuingar og fortel meir om sjølve operasjonen du skal gjennom og tida etterpå. Du kan rekne med ein del ventetid den dagen du blir lagt inn. Ta gjerne med lesestoff, handarbeid eller datamaskin. Det er gratis trådlaust internett på sjukehuset. Operasjonen vil vanlegvis gjerast dagen etter innlegging. Dersom du blir lagt inn på ein fredag, er planen at du blir operert måndag eller fyrste virkedag etter helg. Du må då overnatte heime eller evt. på sjukehotellet. Operasjonen kan bli utsett ved redusert kapasitet eller grunna medisinske forhold. 
    Kvelden før operasjonen 
    Det er nødvendig å fjerne hår på bryst, mage, beina og lyskane. Dette blir gjort av personalet. På grunn av infeksjonsfare og behandlingsutstyr, må skjegg fjernast før operasjonen (dette kan ein gjere på eiga hand). Du skal dusje og vaske håret like før du legger deg. Etter dusjen blir du vaska med spesialklutar. Alle ringar, smykkar, øredobbar og piercing må av. Neglelakk på fingrar og tær må fjernas. Ein må faste frå kl. 24.00, det vil si du skal ikkje ete, drikke, røyke, bruke snus, suge på tablettar eller tygge tyggis.  
    Om morgonen operasjonsdagen 
    Det vil bli tatt fastande vekt, blodtrykk, puls, oksygenopptak i blodet og temperatur om morgonen operasjonsdagen. Du vil bli vaska med spesialklutar og får reint sengetøy. Like før operasjonen får en avslappande medisin (premedikasjon). Eventuelle tannprotesar tas ut like før du blir kjørt inn på operasjonsstua. Sjukepleiar køyrer deg til operasjonsavdelinga. Her blir du tatt imot av ein anestesisjukepleiar, og kort tid etter får du narkose.

  2. Under

    På operasjonsavdelinga

    Når du kommer til operasjonsavdelinga blir du tatt i mot av den legen og sjukepleiaren som skal gi deg narkosen. Det blir innlagt ei kanyle (lite, tynt plastrør) i ein blodåre på handa di, og det blir gitt medisinar som gjer at du sovnar.                                                                                  

    Når du sovnar vil anestesipersonalet legge eit rør ned i luftrøret ditt. Dette gjerast fordi du under operasjonen blir tilkopla ein pustemaskin (respirator), som hjelper deg med å puste. I tillegg vert det lagt inn eit urinkateter i urinblæra.                                                                                  

    Operasjonen begynner med at brystbeinet vert delt i to slik at brystbein og ribbein kan brettast til side for å komme til hjartet. Under inngrepet er det vanleg at to kirurgar samarbeider.

    På slutten av operasjonen legg kirurgen inn ein slange (thoraxdren) for å drenere væske frå operasjonssåret. Brystbeinet vert lukka med fleire ståltrådar som blir verande i kroppen etter operasjonen. 

    Operasjonen varer vanlegvis 2-3 timer, men dette kan variere.


  3. Etter

    Du vaknar etter operasjonen på Thoraxkirurgisk intensiv og oppvakingsseksjon (TIO) i sentralblokka. Her ligg du på eit overvakingsrom med fleire sengeplassar, og er tilkopla mykje utstyr. I denne første fasen er det helsepersonell rundt deg heile tida som passar på deg.

    Vanlegvis blir du til neste dag. Du kjem sannsynlegvis ikkje til å hugse noko særleg frå denne tida på grunn av narkosen og andre smertestillande medisinar.

    Dei fleste pasientar blir flytta til hjarteavdelinga post 4 dagen etter operasjonen. På sengepos­ten blir du liggande på eit overvakingsrom det første døgeret. Etterpå blir du flytta til vanleg sengerom. Dei første dagane treng du mykje ro og berre nokre få personar bør kome på besøk.

    Besøk operasjonsdagen
    Det er ikkje vanleg at pårørande kjem på besøk til Postoperativ thorax seksjon. Næraste familie kan ringje dit for å høyre korleis pasienten har det.

    Tilstander som kan oppstå
    Det er vanlig med blødning det første døgeret etter operasjonen. Nokre pasientar må gjennom ei kirurgisk opning av operasjonssåret for å stoppe blødninga.

    • Det kan oppstå infeksjon etter operasjonen.
    • Det kan oppstå mindre forstyrringar i hjarterytmen i form av atrieflimmer. Det brukar å normalisere seg etter behandling.
    • Ved hjartekirurgi kan leidningssystemet i hjartet bli skadd. Det kan vere forbigåande, men hos enkelte kan det være nødvendig å legge inn ein permanent pacemaker.
    • Ein kan oppleve psykiske problem av ulik karakter og eventuelt akutt forvirring (eldre er meir utsett enn yngre pasientar) problema er som regel forbigåande.
    Tidleg aktivitet
    Etter operasjonen er det viktig å komme i aktivitet. Din eigeninnsats er veldig viktig for vellykka rehabilitering etter hjarteoperasjonen. Ved hjelp av enkle øvingar kan du redusere faren for komplikasjonar. Fysioterapeuten vil informere deg om øvingane før operasjonen.

    Øvingar som betrar blodsirkulasjonen og minskar faren for blod­propp:
    1. Bøy og strekk begge anklar 10 - 20 gonger
    2. Bøy og strekk eit bein om gongen, 10 gonger med kvart bein
    3. Stram og slapp av setemusklar og lår 10 gonger
    Øvingar som betrar lungefunksjonen og gjer det lettare å hoste opp slim:

    1. Strekk armane over hovudet, og ta dei ned igjen 10 gonger. Ta gjerne ein arm i gongen.
    2. Legg hendene på magen. Pust så djupt inn at magen hevar seg og slapp deretter av. Gjenta 5 gonger.
    3. Du vil få eit munnstykke (PEP-ventil) som gir motstand når du pustar ut slik at dei små luftvegane blir utvida. Når du brukar PEP-ventil vil du lettare hoste opp slim som kan ha samla seg i luftvegane. Blås om lag 10 gonger, gjenta øvinga to til tre gonger med ein liten pause mellom kvar runde. Når du kjenner du må hoste kan du støtte ei pute mot brystet, då gjer det mindre vondt når du hostar.
    Den første dagen etter operasjonen vil du få hjelp til å komme opp på sengekanten og trakke nokre skritt ved senga. Treninga blir tilpassa den enkelte for kvar dag. Vi set opp ein plan for kor mykje du skal vere oppe dei første dagane etter operasjonen.

    Her ser du eit vanleg aktivitetsprogram for mange av våre pasientar:
    • Dag 1: Sitte i stol minst ½ time ved kvart måltid. Bruke pep-ventil/pustehjelpemiddel minst 10 blås om lag kvar time. 
    • Dag 2: Sitte i stol minst 1 time ved kvart måltid. Gå på rommet eller i kor­ridoren med følgje. Bruke PEP-ventil minst 10 blås om lag kvar time
    • Frå dag 3: Vere mest mogleg oppe, kvile ved behov. Gå turar i korridoren. Bruke pep-ventil minst 10 blås om lag kvar time.
    Vi hjelper deg med det du måtte trenge for å gjennomføre aktivitetane. På slutten av opphaldet er det viktig å bli meir sjølvhjelpen for å gjere overgangen til heimesituasjonen lettare. Du må ikkje forlate avdelinga utan å gi beskjed til oss.

    Brystbeinet gror i løpet av ca. 6-8 veler (litt avhengig av alder). I denne tida er det viktig at du ikkje løfter tungt. Som nyoperert skal du fortrinnsvis la bein/setemusklar bære kroppsvekt når du skal ut/inn av seng, opp av stol og forflytte deg i senga.

    Puls
    Dei første dagane etter operasjonen har du på deg berbart overvakingsutstyr (telemetriapparat). På vaktrommet kan vi følgje med på hjarterytmen din. Mange får uregelmessig eller hurtig puls i periodar. Det kan kjennast ut som hjartebank. Som oftast er det forbigåande og ufarleg. Det kan bli behandla med rytmeregulerande medisin. 

    Dersom du får uregelmessig puls etter utreise skal du finne ei god kvilestilling. Du skal ha det mest mogleg komfortabelt til pulsen blir rolegare. Det kan også hjelpe å ta ein smertestillande tablett. Uregelmessig puls glir oftast over av seg sjølv og du kan då vere aktiv som normalt. Får du langvarig hurtig puls eller hjartebank og føler deg tungpusta, ta kontakt med lege.

    Smerter
    Du kan forvente å trenge smertestillande medisin regelmessig den første tida. God smertebehandling vil både gjere det lettare å vere i aktivitet og å få hosta opp slim. I tillegg til smertene i brystet vil mange oppleve stivheit i nakke og skuldrer.

    Her er nokre øvingar som hjelper mot stiv nakke og skuldrer
    Hovudet skal ikkje bøyast bakover når du gjer desse øvingane. Gjer øvingane 5-10 gonger.

    • Løft skuldrene opp mot hovudet og slipp dei roleg ned igjen.
    • Legg fingertuppane på skuldrene. Lag store sirklar med olbogane.
    • Plasser hendene i nakken, før olbogane bakover medan du held ryggen rett. Hold stillinga og slapp så av.
    • Drei hovudet rolig til sida og hold eit augeblikk. Sjå rett fram. Drei hovudet til den andre sida.
    • Bøy hovudet roleg til sida og hold nokre sekund. Rett hovudet opp og bøy til andre sida. Desse øvingane kan du fint fortsette med når du er komen heim.
    Pust
    Etter operasjonen er lungene «stivare» enn tidlegare, og du kan bli meir kortpusta enn du er vant til. Det kan ta opptil eit par månader før lungefunksjonen blir normal. Å være oppe og i aktivitet er viktig for rask betring. 

    Temperatur
    Det er normalt med litt høgare kroppstemperatur enn ellers dei første dagane etter operasjonen.

    Blodprosent
    Ein hjarteoperasjon krev normalt ingen behandling med jarntilskot. Det er som regel tilstrekkeleg å ete sunn og variert mat.

    Blodtrykk
    Dersom blodtrykket ditt har vore høgt før operasjonen, er det sannsynleg at det kjem tilbake til dei same verdiane nokre månader etter operasjonen. Vanlegvis held du fram med blodtrykksmedisin og du skal oppretthalde kontrollar hos fastlegen din.

    Væske i kroppen
    Det er normalt med opphoping av væske i kroppen den første tida. Dei første dagane får du derfor medisin som driv vatnet ut av kroppen igjen. Det tar litt tid før blodsirkulasjonen i beina normaliserer seg etter operasjonen. Beina hovnar lett opp så du får elastiske strømper som du skal bruke i 1-2 månader. Hevelsen vil gå ned etter kvart.

    Dren
    Det blir lagt inn minst to dren under operasjonen for å drenere sårvæske. Drena blir fjerna etter 1-2 dagar og huda blir lukka med eit sting eller tape. Stinga skal sitje på 12-14 dagar etter operasjonen.

    Pacemaker
    Under operasjonen legg kirurgen inn to eller fleire tynne leidningar til hjartet. Leidningane kan koplast til ein pacemaker ved enkelte typar hjarterytmeforstyrring. Pacemakerleidningane blir fjerna før du reiser heim.

    Operasjonssåret
    For å operere i hjartet er det vanleg å opne brystbeinet på langs. Det blir sydd saman igjen med ståltråd, som blir verande permanent. Såret på brystet er sydd igjen med ståltråd, som blir verande permanent. Såret på brystet er sydd med innvendige sting som ikkje skal fjernast. Du må rekne med nedsett følelse i huda og ubehag ei tid framover. Dersom det er brukt ei blodåre frå brystveggen, er det gjerne huda til venstre for brystbeinet som kan ha redusert følelse. Årsaka er at nokre nervar i huda er blitt skadd. Du kan også få blåmerke i huda, dei forsvinne gradvis.

    Det er vanleg med litt hevelse i området rundt operasjonssåret og at det blir litt raudt. Dette brukar vanlegvis å gå fort tilbake. Dersom det kjem væske frå såra etter at du er komen heim må du straks ta kontakt med fastlegen din. Har såra på beina ikkje grodd etter to til tre veker, eller viser teikn til infeksjon må du også ta kontakt med fastlegen.

    Hygiene
    Du kan dusje få dagar etter operasjonen. Ein sjukepleiar vil vise deg korleis du skal gå fram. Det er viktig å skylje operasjonssåra fri for såperestar.

    Soling
    Så lenge arra er raudleg og ikkje kvite skal du smøre på solkrem med høg solfaktor når du er barhuda i fint ver og sol.

    Fordøying
    Dei fleste får problem med treg mage på grunn av nedsett aktivitet og medisinbruk den første tida. Ved behov gir vi eit lett flytande avføringsmiddel. Det er viktig at du drikk rikeleg. Fysisk aktivitet stimulerer fordøyinga. Magen vil begynne å fungere som tidlegare når du kjem tilbake til eigne faste rutinar.

    Medisinar etter operasjonen
    Pasientar som er bypassoperert får Albyl-E ein gong dagleg. Denne medisinen reduserer risikoen for at dei nye årene skal gå tett. Dersom du nyleg har hatt magesår skal du ikkje bruke Albyl-E. Dette vurderer legen saman med deg. Dei fleste held fram med, eller startar med, kolesterolsenkande medisin.

    Søvn og kvile
    Du kan forvente at nattesøvnen blir forstyrra i ein periode etter operasjonen. Nokre er i tillegg plaga av hallusinasjonar, som er ein etterverknad av narkosen. Derfor er vi restriktive med å gi sovemedisin til alle nyopererte. Vi anbefaler deg etterkvart å halde deg vaken på dagtid (middagskvil er lov) for å betre kvaliteten på natte- søvnen.

    Humør og konsentrasjon
    Det er vanleg med humørsvingingar etter operasjonen, også for personar som normalt er rolege og har godt humør. Mange kan kjenne seg deprimert, blir lettare irritert og tar til tårene utan grunn. Det er også vanleg å oppleve ein viss grad av svikt i hukommelsen og konsentrasjonsvanskar. Dette er som regel førebels, og vil gradvis normalisere seg.

    Opphald og heimreise
    Vanleg liggetid er 4-8 dagar etter operasjonen. For deg som har anna lokalsjukehus er det vanleg å bli flytta over dit etter 3-7 dagar. Transporten kan gå føre seg med drosje, helsebuss, ambulanse, rutefly eller ambulansefly.

    Blodtynnande medisin
    Pasientar som får operert inn kunstig hjarteklaff må ta blodtynnande medisin for å unngå blodpropp, såkalla antikoagulasjonsbehandling. Medisinen vi bruker heiter Marevan® .

    INR
    Blodet si evne til å levre seg blir målt med ein blodprøve kalla INR (International Normalised Ratio).

    • Hos personar som ikkje tar Marevan viser denne prøven verdiar på 0,8 - 1.1.
    • INR bør vere mellom 2,5 og 3,5 for at behandling med Marevan skal vere effektiv.
    • Ved INR verdi over 3,5 er det risiko for blødingar.
    • Ved INR under 2 er behandlinga ikkje effektiv nok.

    Innan du reiser frå sjukehuset vil dosen din med Marevan vanlegvis vere bra regulert. Du får med deg eit doseringskort for blodtynnande medisin ved utreise. Legen noterer siste INR-verdi, når du skal måle INR neste gong og kor mange tablettar Marevan du skal ta dagleg. Ved neste INR-kontroll følgjer vi den same framgangsmåten. Når INR-verdien er stabilt regulert, er det nok med INR kontroll kvar 2. - 4. veke. 

    Hugs å gjere fastlegen din merksam på at du tar Marevan dersom du skal starte med nye medisinar eller ved graviditet. Har du hatt oppkast eller diaré nokre dagar, bør du få kontrollert INR verdien. Meir informasjon om Marevan får du ved utskriving frå sjukehuset.

    Resept
    Dersom du reiser direkte heim frå Haukeland universitetsjukehus, skriv lege på Hjarteavdelinga ut reseptar til deg. Blir du flytta til eit lokalsjukehus vil legane der skrive ut reseptar.
     
    Sjukemelding
    Alle som er hjarteopererte må rekne med 2 - 3 månaders sjuke-melding, avhengig av yrke. Dersom du har eit fysisk lett arbeid og ønskjer å starte tidlegare, kan du snakke om dette med legen.

    Bilkøyring
    Du bør ikkje køyre bil dei første 5-6 vekene etter operasjonen. Grunnen er faren for uregelmessig puls og moglege konsentrasjonsproblem som kan ha innverknad på køyre- og vurderingsevna di. Du må bruke bilbelte sjølv om det kan vere litt ubehageleg den første tida.

    Tankar og refleksjonar
    Ein del av pasientane våre opplever å gå gjennom ei krise. Sjukdommen, ventetida, operasjonen og rekonvalesensperioden kan påverke deg både psykisk og fysisk. Kropp og sinn reagerer på det du går gjennom og treng tid for å normalisere seg. I rekonvalesensperioden er det lurt å bearbeide reaksjonar som oppstår på godt og vondt. Snakk gjerne med andre.

    Rehabilitering
    Dersom du trur det kan bli vanskeleg å kome rett heim frå sjukehuset, kan du ta dette opp med personalet same dag du blir lagt inn. Vi kan formidle kontakt og sende søknad for deg til rehabilitering. I Hordaland er det to rehabiliteringstilbod for hjartepasientar:

    • Ravneberghaugen opptreningssenter, 5217 Hagavik, tlf: 56 57 04 00
    • Åstveit Helsesenter AS, 5083 Øvre Ervik, tlf: 55 53 97 00
    Du finn meir informasjon om våre rehabiliteringstilbod på Helse Vest sine nettsider 

    Du kan også ringje informasjons-telefonen for Rehabilitering: 800 300 61.
    Treng du informasjon og råd i høve til økonomi og trygderettar kan vår avdeling sette deg i kontakt med ein av våre sosionomar. 

Gå til Hjarteklaffoperasjon

Avdeling
Hjarteavdelinga
Stad
Sentralblokka
Oppmøte
Du skal møte på Hjartepost 4, i Sentralblokka, 6.etasje. Telefonnummer  er 55973630 / -32. Pasientar som ventar på operasjon/innlegging kan kontakte innleggingskontoret dersom ein har spørsmål vedrørande innlegginga. Telefon 55972190, telefontid 09.00-11.00 og 12.30-14.00.


Oppfølging

Hjertesvikt krever oftest livslang egeninnsats, behandling og oppfølging. Oppfølgingen blir tilpasset hver enkelt person. Mange pasienter blir symptomfrie eller nesten symptomfrie på behandling og kan følges av fastlegen.

Blodtrykk, hjerterytme, vekt, langtidsblodsukker, nyrefunksjon og saltverdier i blodet bør kontrolleres regelmessig. De fleste stabile pasienter med lette symptomer kan gå til kontroll hvert halve år. Dersom du har vedvarende symptomer eller ustabil sykdom med gjentatte tilbakefall, bør du kontrolleres oftere. Da blir du ofte fulgt opp på en hjertesviktpoliklinikk på lokalsykehuset.

Pasienter med kunstige hjerteklaffer, pacemaker, hjertestarter, kunstig hjertepumpe eller hjertetransplantat følger egne oppfølgingsrutiner. 

Livskvalitet, symptombyrde, funksjonsnivå og prognose blir bedre av egeninnsats. Har du først fått hjertesvikt, har du i de fleste tilfellene en kronisk sykdom som krever livslang innsats for å unngå årsaker til hjertesviktforverring og for å holde kroppen i form.

 

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derforblant anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Besøk på sjukehuset

Når du skal på besøk eller følgje ein pasient på sjukehuset, må du gjere deg kjent med gjeldande rutinar.

Les meir om besøksreglar på sjukehuset

Frivilligteneste

Frivillige på Haukeland er her for å gjere pasientar og pårørande sitt møte med sjukehuset betre. Alle i frivilligheitstenesta er kledd i raude vestar og har fått kursing om rolla. 


Dei frivillige kan vise veg, vente saman med pasientar, bli med på luftetur i parken eller nærområde - og mykje meir. 

Meir informasjon på helse-bergen.no/frivillig

Kontaktinformasjon: 

Resepsjon

I tillegg til resepsjonen i foajeen i Sentralblokka, har alle poliklinikkane på sjukehuset eigen resepsjon. Her kan du få hjelp med alt frå betaling til bestilling av transport.

​​​​​​​​Besøke pasientar
Skal du besøke ein pasient? Vi kan gi deg informasjon om kvar du finn dei ulike avdelingane og sengepostane på sjukehusområdet.

Betale eigendel
Du kan betale eigendel for polikliniske konsultasjonar i resepsjonen mellom klokka 07.00 og 21.00. Ver merksam på at poliklinikkane berre tar imot betaling med kort.

Bestille drosje
Om du ønskjer det, hjelper vi deg gjerne med å bestille drosje. Berre ta kontakt i resepsjonen.

Leitar du etter ei avdeling?
Sjå avdelingsoversikta


Resepsjonen i foajeen i Sentralblokka er døgnbemanna og hjelper deg i tillegg med:

Lån av rullestol
Resepsjonen låner ut rullestolar til bruk på sjukehuset. For lån av rullestol er det 200 kroner i depositum. ​

Følgeteneste
Vi tilbyr følgeteneste, der ein tilsett kan følge deg til og frå poliklinikkane, til røntgen og til Laboratorium for klinisk biokjemi. Vi har også rullestol om du treng det.

Følgeteneste har vi frå klokka 07.00 til 15.00. Direkte telefonnummer til følgetenesta er 55 97 20 06.

Oppbevaringsboksar
Vi har oppbevaringsboksar, om du treng dette. Avhengig av storleik på boksen, kostar dette 20 eller 30 kr. per døgn.

Hittegods
Vi tar imot hittegods, og leverer ut hittegods dersom dette er levert same dag eller same helg. Etter dette blir hittegodset levert til Drift/teknisk kundesenter.​​

Tolk

​Utgreiing og behandling vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Les meir om tolketenester og dine rettar som pasient

Trådlaust internett

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
  3. Les nøye gjennom vilkåra.
  4. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.

Visittid

Besøk på sjukehuset etter avtale
Vi har begrensingar på besøk grunna koronavirus-pandemien. Besøksreglane vil kunne variere noko frå avdeling til avdeling, og derfor må du avtale besøk med den aktuelle avdelinga på førehand.


Blomar
Det er hyggeleg med blomar, men på grunn av liten plass, allergiar, nyopererte pasientar og liknande er det ønskeleg at dette vert begrensa. Det kan jo vere vel så kjekt å få ein blome etter at ein har komme heim.
Fann du det du leita etter?