Habilitering - Utviklingshemming/kognitiv svikt hos voksne, utredning

Habiliteringsavdelinga for vaksne

Utviklingshemming er en tilstand der utviklingen har stoppet opp eller gått saktere enn normalt når det gjelder intellektuelle ferdigheter og evne til selvstendighet i dagliglivet. Dette må ha skjedd før 18 år for kunne bli vurdert som en utviklingshemming.

Innledning

Mistanke om denne diagnosen kan fremkomme hos personer som:

  • Er tidligere evnetestet med resultater i området for utviklingshemming (IQ under 70) før fylte 18 år.
  • Alltid hatt vansker med å fungere selvstendig sammenlignet med jevnaldrende på ett eller flere områder.

Det er fire grader av utviklingshemming, som sier noe om hvor store utfordringer personene har med å fungere selvstendig i hverdagen. Disse er lett, moderat, alvorlig og dyp utviklingshemming. Vanligvis får personer med moderat og lavere fungering diagnose i løpet av oppveksten.

Mistanke om lett utviklingshemming fører ikke alltid til en diagnose i løpet av utviklingsperioden. I overgangen til voksenlivet opplever mange at de ikke mestrer kravene i hverdagen, som for eksempel vansker med språklige, sosiale og/eller praktiske ferdigheter. De har som regel hatt vedvarende vansker gjennom hele skolegangen, og har ofte blitt vurdert som å ha «forsinket utvikling» i barnealder. Forsinket utvikling innebærer for eksempel å begynne å gå og snakke senere enn andre på samme alder.

Personer med utviklingshemming har høyere forekomst av psykiske og kroppslige tilleggsvansker sammenlignet med befolkningen forøvrig.

Dersom de nedsatte evnene og selvhjelpsferdighetene først viser seg etter fylte 18 år, kan ikke diagnosen utviklingshemming stilles.

Henvisning og vurdering

For å få hjelp fra Habiliteringstjenesten må vi få henvisning fra spesialisthelsetjenesten, lege eller andre med henvisningsrett. 

Les mer i Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Fra Habiliteringsavdelinga mottar henvisning til den har blitt vurdert tar det inntil 10 arbeidsdager. På grunn av postgang til og fra kan det gå 3 – 4 uker før pasient og henviser mottar svarbrev.

Dersom helsehjelp blir innvilget står det i brevet hvilken type helsehjelp som vil bli gitt, tid for første time og navn på behandler. Det kan ta inntil 16 uker til vi kan starte med helsehjelpen vi tilbyr.

Dersom vi vurderer at pasienten ikke er i vår målgruppe, vil henvisningen bli avvist eller sendt videre til annen avdeling i spesialisthelsetjenesten. Ved avvisning vil vi gi råd om rett instans i svarbrevet.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Det er viktig at det kommer frem opplysninger om hvorfor man mistenker diagnosen utviklingshemming og beskrivelser av utfordringer i barne- og ungdomsalder.

Alle tidligere evnetester og andre relevante rapporter/epikriser bør legges ved henvisningen. Dette kan forkorte den tiden det tar å utrede.

Les mer om henvisning til Habiliteringsavdelinga for voksne i Helse Bergen

1. Før

Vurdering av diagnosen utviklingshemming er en prosess som kan strekke seg over tid. Tilgjengelig informasjon fra tidligere undersøkelser og pasientens alder har betydning for tidsbruk. Både pasient og nærpersoner bidrar med informasjon i prosessen. I tillegg gjennomgår vi opplysninger fra ulike instanser som har hatt kontakt med pasienten i barndom og oppvekst. Konklusjon fra vurderingen vil fremkomme i en rapport som beskriver diagnose og pasientens ressurser og utfordringer. Rapporten kan brukes for å søke om kommunale tjenester, tilrettelagt arbeid, stønader og lignende.

Pasienten får oppnevnt en psykolog som har ansvar for utredningsarbeidet. I tillegg kan det være aktuelt å møte andre fagpersoner fra det tverrfaglige miljøet. I utredningen innhenter vi informasjon om pasientens utviklingshistorie, gjennomfører evnetester og gjør en kartlegging av funksjon i dagliglivet. Nærpersoner/pårørende som kjenner pasienten godt over lang tid er en viktig ressurs i utredningsarbeidet.

En samlet vurdering av all tilgjengelig informasjon danner grunnlaget for diagnosen utviklingshemming og grad av utviklingshemming. Denne vurderingen foretas av psykolog.

Utredningsfasen kan strekke seg fra 2 – 6 måneder. Dersom det er tilleggsvansker som skal utredes, kan det ta lengre tid.


Utredning gjøres hovedsakelig poliklinisk. Pasient og nærpersoner møter psykolog og evt. andre fagpersoner i tjenesten i våre lokaler på Breistein i Åsane.

I Helse Bergen sitt foretaksområde kan behandler eller andre fagpersoner delta på samarbeidsmøter i pasientens hjemkommune. Dette kan være møter med fastlege, kommune, NAV og andre viktige samarbeidsparter rundt pasienten.

Etter at diagnosen psykisk utviklingshemning er stilt, kan det i enkelte tilfeller være aktuelt å gjøre utredning med tanke på årsak til utviklingshemmingen. Slik utredning kan startes av lege, som undersøker pasienten, spør pårørende om forekomst av sykdommer i slekten og gjennomgår aktuelle helseopplysninger. Ved mistanke om genetisk årsak bestiller legen blodprøver, og i mange tilfeller sendes det også henvisning til poliklinikken ved Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin på Haukeland universitetssjukehus.

Ved mistanke om annen sykdom/misdannelse som evt. kan ha sammenheng med utviklingshemmingen, kan lege vurdere om det er behov for videre utredning.

2. Under

Behandlingen Habiliteringstjenesten gir for denne tilstanden er å gi råd om anbefalte tiltak til pasienten, pårørende og eventuelt det kommunale hjelpeapparatet/andre som bistår pasienten.

Informasjon om resultater fra utredning blir oppsummert i en rapport. Pasienten og evt. nærpersoner får vanligvis informasjon om resultatet og råd om tilrettelegging gjennom et tilbakemeldingsmøte. Det kan gjøres avtale om veiledning/rådgivning til pårørende og ansatte i kommunehelsetjenesten, boligpersonell, NAV, skole, arbeidsplass og lignende. 

Rapport fra utredning sendes til henviser og andre som pasient eller verge samtykker til at den skal sendes til.

3. Etter

Kommunen har ansvar for oppfølging og ivaretakelse av hjelpebehov.

Ved behov for sammensatte tjenester vil Habiliteringstjenesten sammen med pasient eller verge vurdere om det er hensiktsmessig å melde behov for individuell plan og/eller koordinator i kommunen.

Kontakt

Habiliteringsavdelinga for vaksne
Telefon
55 53 50 00 | Døgnavd.: 55 53 50 50
mandag - fredag 08.00-15.30
Postadresse
Habiliteringsavdelinga for vaksne
Olav Bjordals veg 29
5111 Breistein