Vi ser stadig fleire tilfelle av demens hos personar med utviklingshemming. Dette skuldast dels høgare levealder hos denne gruppa og dels at ein er meir merksam på problemstillinga. I tillegg kan den tilstanden som er årsak til utviklingshemminga hos ein person, gi auka sårbarheit for å utvikla visse typar demenssjukdomar og tidleg aldring. Personar med Downs syndrom er spesielt utsette for å utvikla Alzheimers demens frå ca. 50 års alder.

Kjenneteikn for demens er vanskar med minne, merksemd, konsentrasjon og språk, nedsett evne til å løysa problem, nedsett initiativ, trøyttleik, nedsett tempo, nedsett orienteringsevne og humørsvingingar. Hos personar med utviklingshemming er ofte dei fyrste symptoma reduksjon i daglege ferdigheiter, nedsett orienteringsevne og ny oppstått epilepsi hos personar med Down syndrom.

 Nærpersonar som følgjer opp personar med utviklingshemming, har ei viktig rolle med å oppdaga endringar og teikn på funksjonsfall. Årleg kartlegging med kartleggingsverktøyet "Tidlige tegn - funksjonsfall og sykdom" er tilrådd for å fanga opp endringar over tid. Slik kartlegging bør startas ved 35 års alder for personar med Down syndrom og ved multifunksjonshemmingar. For andre med utviklingshemming tilrår vi slik kartlegging frå 50 års alder. Ved funksjonsfall og mistanke om demens bør nærpersonar bestilla time hos fastlege og formidla opplysningar som kan leggjast ved tilvisinga.

Personar med utviklingshemming med mistanke om demens skal som hovudregel utgreiast i spesialisthelsetenesta, fortrinnsvis i Habiliteringstenesta.