Habilitering - Mistanke om demens i målgruppe for habilitering av voksne

Habiliteringsavdelinga for vaksne

I utgreiing av demens hos personar med utviklingshemming er det viktig at pasienten sin kognitive og fysiske funksjon blir samanlikna med funksjonen før funksjonsfallet. I utgreiinga vert funksjonsfall og moglege årsaker til dette kartlagt.

Innleiing

Vi ser stadig fleire tilfelle av demens hos personar med utviklingshemming. Dette skuldast dels høgare levealder hos denne gruppa og dels at ein er meir merksam på problemstillinga. I tillegg kan den tilstanden som er årsak til utviklingshemminga hos ein person, gi auka sårbarheit for å utvikla visse typar demenssjukdomar og tidleg aldring. Personar med Downs syndrom er spesielt utsette for å utvikla Alzheimers demens frå ca. 50 års alder.

Kjenneteikn for demens er vanskar med minne, merksemd, konsentrasjon og språk, nedsett evne til å løysa problem, nedsett initiativ, trøyttleik, nedsett tempo, nedsett orienteringsevne og humørsvingingar. Hos personar med utviklingshemming er ofte dei fyrste symptoma reduksjon i daglege ferdigheiter, nedsett orienteringsevne og ny oppstått epilepsi hos personar med Down syndrom.

 Nærpersonar som følgjer opp personar med utviklingshemming, har ei viktig rolle med å oppdaga endringar og teikn på funksjonsfall. Årleg kartlegging med kartleggingsverktøyet "Tidlige tegn - funksjonsfall og sykdom" er tilrådd for å fanga opp endringar over tid. Slik kartlegging bør startas ved 35 års alder for personar med Down syndrom og ved multifunksjonshemmingar. For andre med utviklingshemming tilrår vi slik kartlegging frå 50 års alder. Ved funksjonsfall og mistanke om demens bør nærpersonar bestilla time hos fastlege og formidla opplysningar som kan leggjast ved tilvisinga.

Personar med utviklingshemming med mistanke om demens skal som hovudregel utgreiast i spesialisthelsetenesta, fortrinnsvis i Habiliteringstenesta.

Tilvising og vurdering

Ved mistanke om demens hos ein person med utviklingshemming bør tilvising sendast til Habiliteringstenesta for vaksne. Habiliteringstenesta kartlegg moglege årsakar til funksjonsfall, og dersom demens er sannsynleg, vil vidare diagnostisering og evt. oppstart av behandling skje ved Geriatrisk poliklinikk, Haraldsplass Diakonale Sykehus.

Tilvising til Habiliteringstenesta må sendast frå spesialisthelsetenesta, lege eller andre med tilvisingsrett.

Frå Habiliteringstenesta mottar tilvising til den har blitt vurdert, tek det inntil 10 arbeidsdagar. På grunn av postgang til og frå kan det gå 3 – 4 veker før pasient og tilvisar mottar svarbrev.

Dersom helsehjelp blir innvilga, står det i brevet kva type helsehjelp som vil bli gitt, tid for fyrste time og namn på ansvarleg fagperson. Det kan ta inntil 12 veker til vi kan starte med helsehjelpa vi tilbyr.

Dersom vi vurderer at pasienten ikkje er i vår målgruppe, vil tilvisinga bli avvist eller sendt vidare til annan avdeling i spesialisthelsetenesta. Ved avvising vil vi gi råd om rett instans i svarbrevet.

Sjekkliste for tilvisning - Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Det er viktig at det kjem fram opplysingar om:

  • Somatisk og psykisk helse
  • Viktige miljøfaktorar som kan ha betyding (til dømes dødsfall/alvorleg sjukdom i familie, tap av relasjonar, endring i livssituasjon).
  • Beskriving av endring i funksjonsnivå
  • Klinisk status og blodprøvar som hos andre personar med mistanke om demens. EKG og MR/CT av hjerne om dette let seg gjera utan narkose.
  • Medikamentbruk
  • Evt sansetap/hjelpemiddel
  • Kontaktinformasjon til samarbeidspersonar
Les mer i Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Les meir om tilvising til Habiliteringsavdelinga for vaksne i Helse Bergen

Tilvising kan sendast elektronisk eller pr. post til Habiliteringsavdelinga for vaksne, Olav Bjordals veg 29, 5111 Breistein.

1. Før

Det kan vera komplisert å skilja symptom ved demens frå andre tilstandar som t.d. psykiske lidingar og åtferdsendringar som kan skuldast tilhøve i miljøet. Vi kartlegg funksjonsfall og moglege årsaker til dette.

Det er ei utfordring at testar som vanlegvis blir nytta ved diagnostikk av demens i allmennpraksis, oftast er ueigna hos desse pasientane. I Habiliteringstenesta si utgreiing blir det nytta verktøy som er tilpassa målgruppa. Kartlegging blir hovudsakleg gjort gjennom intervju av nærpersonar og observasjonar i heimemiljø eller på arbeidsplass. Det er viktig at informantane har kjent pasienten over lengre tid. Vi kartlegg kognitive funksjonar, funksjonar i dagleglivet og om det har skjedd endringar i seinare tid. Vi gjer også kartlegging av psykisk helse.

Habiliteringstenesta startar opp arbeidet med heimebesøk hos pasienten og gjennomfører samtalar og kartlegging både med pasient og personar som har nære relasjonar til pasienten. Det kan òg vera aktuelt med nokre avtalar i våre lokale på Breistein. Resultatet blir drøfta i tverrfagleg team med psykolog og overlege til stades. Dersom det kjem fram tilleggsproblematikk, kan det være aktuelt med diagnostikk på andre områder. Det kan også vera aktuelt at psykolog deltar i utgreiinga. Ved mogleg demens møter lege frå Habiliteringstenesta pasienten og personar i nær relasjon til vedkomande. Lege konkluderer når det gjeld diagnose og vidare tiltak.

Ved sannsynleg demens er vidare tilvising til Geriatrisk poliklinikk, Haraldsplass Diakonale Sykehus aktuelt. Dersom demens blir avkrefta, blir demensutgreiinga avslutta. Dersom vi har funne ei anna sannsynleg forklaring på funksjonsfallet, vurderer vi aktuelle tiltak.

Ved usikker konklusjon vil Habiliteringstenesta ta nye testar etter ½ år for å vurdera om det ligg føre eit fall i funksjon som kan gi mistanke om utvikling av demens.

Vanleg utgreiingstid er frå 2 til 8 månadar.

2. Under

Habiliteringstenesta for vaksne har ein samarbeidsavtale med Geriatrisk poliklinikk, Haraldsplass Diakonale Sykehus.

Dersom konklusjonen frå vårt diagnostiske arbeid er at pasienten har sannsynleg demens der behandling med medikament kan vera aktuelt, blir pasienten tilvist til Geriatrisk poliklinikk for vidare oppfølging.

Utgreiing av pasienten ved Geriatrisk poliklinikk gjerast i eit tverrfaglig samarbeid på poliklinikken. I nokre tilfelle gjerast heimebesøk. Legen vil setje endeleg diagnose og vurdera om pasienten bør få medikamentell behandling. Det gis råd til pasient/nærpersonar.

Ved Haraldsplass vil det vere ambulant team i Koordinerande eining som samhandlar med kommunale tenester etter at demensdiagnose er sett. Spesialisthelsetenesta vil ofte melda behov for Individuell plan og koordinator til kommunen. I arbeidet med Individuell plan vil pasient og pårørande saman med representantar frå hjelpeapparatet planleggja korleis hjelpetilbodet skal vera framover.

3. Etter

Pasientar som startar medikamentell behandling, kjem tilbake til ein kontroll på Geriatrisk poliklinikk etter om lag 6 månadar. Dersom behandlinga skal halda fram utover dette, tek fastlegen over ansvaret for behandlinga.

Ved nye behov og dersom det er aktuelt å vurdere tiltak som gjelder bruk av tvang og makt etter Helse- og omsorgstenestelova Kap. 9, kan ny tilvising sendast til Habilteringstenesta. 

Kontakt

Habiliteringsavdelinga for vaksne
Telefon
55 53 50 00 | Døgnavd.: 55 53 50 50
måndag - fredag 08.00-15.30
Postadresse
Habiliteringsavdelinga for vaksne
Olav Bjordals veg 29
5111 Breistein