Før

Det er vanligvis ikke nødvendig med spesielle forberedelser før stansebiopsi. Dersom det skal tas stansebiopsi fra huden hos barn kan forbehandling med bedøvende krem (Emla) i 1 time før prosedyren være aktuelt.

Under

Huden bedøves først med en liten mengde lokalbedøvelse. Når huden er bedøvd fjernes en liten vevsbit (2-8 mm). Det er ofte ikke nødvendig å sy ved de minste stansebiopsiene, men ved litt større biopsier (6-8 mm) er det vanlig å sette 1-2 sting i huden. Såret dekkes av plaster som kan sitte på til det danner seg skorpe. Såret gror i løpet av et par uker og etterlater et lite arr.

Etter

Prøven som blir tatt sendes til videre undersøkelse hos patolog. Det tar vanligvis 2-4 uker å få prøvesvar. Legen som har tatt prøven vil motta svaret fra patologiavdelingen og er ansvarlig for at du får informasjon og for at videre tiltak iverksettes dersom det er aktuelt.

Før

Dersom du har fått beskjed om at det planleggast kirurgisk inngrep i samband med konsultasjonen, bør du vanlegvis slutte med blodtynnande medisin (Marevan) to dagar før. Viss du er i tvil ber vi om at du tar kontakt med sjukehuset eller fastlegen for rådgjeving.

Under

Huda blir bedøvd med lokalbedøving og du vil da kjenne stikk og litt svie i huda. Bedøvinga virker raskt og effekten varer vanlegvis i 1-2 timar. Etter dette kan du kjenne litt ømheit i huda, men sjeldan så kraftig at du treng behandling. Viss du treng smertestillande medisin tilrår vi bruk av paracetamol (t.d. Paracet, Panodil) 500-1000 mg inntil 4 gongar det første døgnet. Du bør ikkje bruke acetylsalicylsyre (t.d. Albyl, Dispril) fordi dette kan auke fara for bløding frå såret.

Etter

Plasteret på såret kan oftast ligge på til eventuelle sting skal fjernast. Viss det blir gjennomtrekt av blod etter kort tid, tilrår vi at du skifter plaster heime. Du vil få råd om kva type plaster du kan kjøpe.

Restitusjon:

Du bør unngå fysisk aktivitet som fører til slag mot såret eller stor strekk av huda dei første 1-2 vekene.

Før

Behandlinga krev inga førebuing.

Under

Behandlinga skjer utan lokalbedøving. Flytande nitrogen (temperatur ÷196° Celsius) blir spraya eller stroken på huda med bomullspinnar. Målet med frysebehandlinga er å framkalle ei avgrensa frostskade på den sjuke huda (for eksempel vorta).

Etter

Etter frysinga blir huda sår og det blir danna skorpe som fell av etter ei til to veker. Ved kraftig frysing kan du få væsking og blemmer. Ei tørr sårskorpe treng inga behandling. Såret toler både såpe og vatn.
Fuktige skorper og opne sår kan vaskast dagleg med antiseptisk oppløysning. Normalt er det ikkje behov for sårsalver. Blemmer kan du stikke hol på. Blemmetaket (huda over blemma) bør vanlegvis ikkje fjernast, så framt det ikkje er smerter (spreng) i blemma eller infeksjon. Dersom plasteret er gjennomtrekt av sårvæske, bør det bytast. Paracetamol kan brukast som smertestillande.   

Er kontroll nødvendig?

Det er avhengig av kva tilstand som blir behandla. Dette vurderer legen i kvart enkelt tilfelle.

Før

Behandlingen krever vanligvis ikke spesielle forberedelser.

Under

Huden blir lokalbedøvd før legen skraper bort det syke vevet ved bruk av et skarpt instrument. Etter skrapingen blir såret ofte brent med strøm slik at alle kreftceller ødelegges og såret slutter å blø. Deretter dekkes såret med sårkrem og tørr bandasje, som kan sitte på et par dager.

Behandlingen skjer poliklinisk og tar vanligvis ca. 30 minutter.

Etter

Såret gror best hvis det ikke dekkes til med plaster e.l. Hvis det skulle blø litt fra såret de første dagene, kan du trykke med en kompress. Det vil danne seg en skorpe som du forsiktig kan forsøke å fjerne etter 2-3 uker. Huden vil da se rød og tynn ut, men dette bedrer seg over tid. Kurretage med eller uten brenning gir lite arrdannelse, men lyserøde eller bleke merker etter behandlingen er vanlig. Det aktuelle området må beskyttes mot sol i tiden etter behandlingen.