Galleveiskreft

Behandlingsprogram, Gastrokirurgisk avdeling

Galleveiskreft er en sjelden kreftsykdom, som årlig rammer cirka 100-120 personer i Norge. Denne kreftformen vokser i gallegangene og blokkerer derfor gallens utløp til tarmen. Operasjon er iblant mulig, men kun i den aller tidligste fasen.

Les mer om Gallevei/galleblærekreft
Informasjon fra helsenorge.no

Gallevei/galleblærekreft

Gallekreft kan forekomme i gallegangen eller i galleblæren. Vanlige symptomer er gulsott og smerter.

​Galleveiene går fra leveren til tolvfingertarmen. Transporten av galle fra leveren skjer som et ledd i fordøyelsesprosessen og for å skille ut avfallsstoffer fra leveren.

​Symptomer på gallekreft

Gallegangskreft og galleblærekreft har ulike symptomer.

Symptomer på gallegangskreft kan være:

  • gulsott
  • påvirket allmenntilstand

Gulsott er ofte det første symptomet på gallegangskreft. Dette skyldes en avklemming av gallegangene som gjør at bilirubin (et gallefargestoff som dannes ved nedbryting av hemoglobin i kroppen) går ut i huden og slimhinnene og farger de gule. Avføringen blir også ofte blek og fettglinsende, samt at urinen kan bli svært mørk.

Påvirket allmenntilstand som slapphet/tretthet, lite appetitt og vekttap er også vanlige symptomer hos pasienter ved denne kreftformen. Disse symptomene sees først og fremst ved fremskreden sykdom.

Symptomer på galleblærekreft kan være:

  • smerter

Smertene ved denne formen for kreft er som oftest strålende mot høyre skulderparti, og smerter i øvre del av magen og høyre ribbensbue i sammenheng med at du spiser. Dette kan oppstå fordi galleblæren trekker seg sammen på grunn av en svulst. Dette er ofte tegn på at sykdommen har kommet langt, og at man har vært syk lenge. Ofte oppdages kreft i galleblæren uventet under operasjoner med fjerning av galleblæren for gallestenssykdom.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over tre uker, bør du ta kontakt med lege.

Les mer om Galleblære/gallegangskreft (helsenorge.no)

Innledning

Med galleveiskreft mener vi her gallegangskreft. Denne typen kreftsykdom kan enten utløpe fra gallegangene som formes mellom levercellene, eller i hovedgallegangen som bærer med seg galle fra leveren til tynntarmen.

Behandlingen avhenger veldig av hvor kreften sitter. I de fleste tilfeller kjenner vi ikke noen disponerende årsak, men ved visse type sykdommer er det økt risiko. Det gjelder blant annet ved primær skleroserende kolangitt (PSC), en form for kronisk betennelse med forsnevring av gallegangene og ved sjeldne medfødte lidelser som cyster i gallegangene.

Har sykdommen begynt å spre seg vil det ikke lenger være mulig med operasjon, men det finnes behandlinger som kan hjelpe deg til å leve lenger og lindre noen av plagene.

Symptomer kan være:

  • gulsott, kløe og lys avføring
  • vekttap, slapphet og høy feber


Symptomene er ikke spesifikke og det er flere godartede sykdommer som kan gi lignende plager, for eksempel betennelse i galleblære eller bukspyttkjertel. Det er derfor viktig å gjøre en utredning.

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Informasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.


Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Diagnoseveileder ved galleveiskreft, Helsedirektoratet                        

1. Utredning

I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke. 

Ved mistanke om kreft blir du undersøkt av lege. Vi tar ulike blodprøver, samt radiologiske undersøkelser. Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose. Har du ikke kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om galleveiskreft (helsedirektoratet.no).

Vanlige undersøkelser vil være: 

  • Blodprøver
  • MR eller MRCP (Magnetisk Resonans Cholangio Pancreatografi)
  • CT (Computer Tomografi)
  • Røntgen av lungene (røntgen thorax) for å se etter eventuell spredning
  • PTC (Perkutan Transhepatisk Cholangiografi) – en undersøkelse som utføres av intervensjonsradiologen. Det gjøres et stikk gjennom huden og inn i en gallegang i leveren. Deretter settes kontrast gjennom og svulsten kan så kartlegges nærmere.
  • ERCP (Endoskopisk Retrograd Cholangio Pancreaticografi) – en undersøkelse hvor en slange føres gjennom  munnen og inn i tolvfingertarmen. Derifra kan gallegangen og svulsten vurderes nærmere. Anvendes også når en skal legge inn gallestent som avlastning.      
Les meir om Blodprøve

Blodprøve

Ei blodprøve er ei undersøking av blodet for å kartlegge normale og sjukelege forhold i kroppen. Blodprøva kan og brukast for å påvise legemiddel eller giftstoff.

Å ta blodprøve, er å tappe ei lita mengde blod for å undersøke eventuelle endringar i innhaldet til blodet. Ved dei fleste sjukdommar vil blodet, som strøymer gjennom alle organ og vev i kroppen, vise ei rekke endringar. Dette gjeld tal blodceller, utsjånad og/eller konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoff. Med ein enkel analyse kan vi få ein «spegel» av kva som skjer inne i kroppen.

  1. Før

    Førebuingar heime

    Enkelte analysar vert direkte påverka av måltid og/eller kosthald. Det er difor viktig at du følgjer retningslinene frå den som har bestilt (rekvirert) blodprøva. Eventuelle spørsmål om faste eller diett kan rettast til tilvisande lege.

    Barn kan ofte synest at det høyrest vondt og skummelt ut å ta blodprøve. Bioingeniørane på laboratoriet vil gjere det dei kan for at prøvetakinga ikkje skal bli ei negativ oppleving. For at det ikkje skal vere vondt å ta prøve, kan føresette kjøpe bedøvingsplaster eller krem på apoteket på førehand.Plasteret/kremen heiter EMLA. Den må settast på minimum 1 time før og fjernast 10 minutt før prøvetakinga.

    Førebuing på sjukehuset

    Avdelinga sin prøvetakingspoliklinikk tar i mot pasientar frå sjukehuset sine poliklinikkar og sengepostar til prøvetaking i opningstidene. Prøvetaking på pasientar utanom sjukehuset skjer først og fremst hos fastlegen, men vi kan ta imot desse pasientane om prøvetakinga byr på spesielle problem. Du må ta med deg rekvisisjon frå lege dersom dette ikkje er sendt laboratoriet tidlegare. Du treng ikkje bestille time for blodprøvetaking hos våre prøvetakingspoliklinikkar, og du betalar heller ikkje eigendel.

    Ofte stilte spørsmål
    Korleis skal eg førebu meg?

    Analyseresultatet blir påverka av ei rekkje forhold, følg derfor instruksane om faste, diett eller fysisk aktivitet som lege/sjukepleiar gir i forkant av blodprøvetakinga.

    Kvifor skal eg sitje i 15 minutt før prøvetaking?

    Kroppsstillinga påverkar blodvolumet i kroppen. Det er ein fordel at du sit i 15 minutt før blodprøvetakinga, slik at blodvolumet blir stabilisert.

    Kva vil det seie å vere fastande?

    Å faste vil seie at du ikkje skal ete eller drikke dei siste åtte til tolv timane før blodprøvetakinga.

    Kan eg ta medisinar før blodprøvetakinga?

    Dersom du ikkje har fått andre instruksjonar, kan du ta medisinar som vanleg. Ved terapikontroll av medikament blir blodprøven vanlegvis teken rett før neste dose, men det finst unntak. Legen vil informere om det.

    Kan eg trene før blodprøvetakinga?

    Du bør unngå fysisk aktivitet utover vanleg gange før prøvetakinga, like eins hard trening og hardt kroppsarbeid i dagane før prøvetakinga.

    Tidspunkt for blodprøvetaking?

    Nokre komponentar i blodet varierer i løpet av døgnet. Følg retningslinjene du får frå legen. Dersom du har spørsmål om prøvetakingstidspunktet, kontaktar du rekvirerande lege.

    Skal eg ta med rekvisisjon?

    Dersom du har fått rekvisisjon(ar) frå legen/avdelinga, må du ta dei med til Poliklinikk for blodprøvetaking. Alle pasientar som kjem frå primærhelsetenesta, må ha med utfylt rekvisisjon frå lege.

    Gjer det vondt?

    I dei fleste tilfelle er blodprøvetaking uproblematisk og lite smertefullt. Enkelte kan likevel føle det ubehageleg og bli uvel under blodprøvetakinga. Gi beskjed til prøvetakaren dersom det gjeld deg, slik at forholda kan leggjast til rette for ei god prøvetaking. Lokalbedøving kan nyttast til venepunksjon, men må smørjast på huda éin til to timar før blodprøvetakinga.

    Korleis går blodprøvetakinga for seg?

    Prøvetakaren spør om pasientens fulle namn og fødselsdato/fødselsnummer. Blodprøven blir vanlegvis teken i armen, og det er en fordel å ha klede som er lette å rulle opp på overarmen. Prøvetakaren strammar eit band rundt overarmen for å få fram tydelege blodårer, deretter blir kanylen ført inn i blodåra. Det blir brukt sterilt eingongsutstyr ved blodprøvetaking. Prøvetakingsrøyret blir automatisk fylt med blod når kanylen er godt plassert i blodåra. Vanlegvis blir det tappa éin til fem prøvetakingsrøyr med blod, avhengig av kor mange analysar legen har bestilt.

    Korleis går blodprøvetakinga på barn for seg?

    Det er alltid ein fordel at barnet er førebudd. Prøvetakinga kan skje ved stikk i armen (venepunksjon) eller som eit stikk i fingeren/hælen (kapillær prøvetaking). Prøvetakaren avgjer kva måte som er best for barnet ditt. Snakk gjerne med legen til barnet eller laboratoriepersonalet om eventuell bedøving av huda før venøs blodprøvetaking. Det finst smertestillande krem eller plaster som kan smørjast på huda. Kremen skal smørjast inn éin til to timar før prøvetakinga.

    Kor lang tid tek det å ta ein blodprøve?

    Sjølve blodprøvetakinga tek vanlegvis nokre få minutt. Det er tilrådd å sitje i ro i om lag 15 minutt før prøvetakinga. Glukosebelastingar og andre belastingsprøvar må avtalast på førehand og går for seg i løpet av eit par timar ved at det blir teke fleire blodprøvar i løpet av denne tida.

    Når får eg analyseresultatet?

    Analyseresultatet blir rapportert til rekvirerande lege eller avdeling. Dersom du er innlagd på sjukehuset eller tilknytt ein av poliklinikkane til sjukehuset, vil analyseresultata vere tilgjengelege elektronisk like etter analyseringa. Dei fleste analyseresultata blir ferdige same dagen, mens nokre analyseresultat tek lengre tid.

    Laboratoriet kan ikkje oppgi analyseresultatet til pasienten. Det er legen som informerer om analyseresultata. Det er berre dei komponentane som legen har bestilt, som blir analyserte.

    Skal eg betale eigendel?

    Det er ingen eigendel ved blodprøvetaking.

  2. Under

    Gjennomføring

    Den som skal ta prøva spør om namn og 11-sifra fødsel-/personnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetakar har god trening i å ta blodprøver og skal sørgje for at prøvene vert tatt på ein skånsam, effektiv og korrekt måte. Når ei blodprøve skal takast i ei vene, stikk ein nåla inn i ei blodåre som ligg rett under huda di, ofte på innsida av olbogen. For at blodåra skal vere lett å treffe, strammar prøvetakar eit band på overarma, slikblir blodåra ståande litt utspent og er lettare å sjå. Venene påinnsida av olbogen eignar seg godt til blodprøve; dei er passe store og ligg nær hudoverflata. Vener på handryggen ogpå føtenekan og nyttast, men hos pasientar med dårleg sirkulasjon og hos pasientar med diabetes unngår ein å ta blodprøve på føtene. Blod vert tappa i vakuumrøyr som trekk ut det blodet ein treng, ofte i fleire røyr. Toppene på røyra har ulike fargar. Kvar farge viser kva slags stoff røret er tilsett for å hindre at blodet koagulerer. Til vanleg tapper vi 1-5 røyr med blod, alt etter kor mange analyser legen din vil at vi skal gjere. I dei fleste tilfelle er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan vere litt ubehageleg når ein stikk gjennom huda, men det går fort over. Enkelte pasientar kan bli uvel under prøvetakinga. Dersom du veit at dette kan gjelde deg, er det fint om du seier frå til den som skal ta prøva. Lokalbedøvande krem, EMLAkan brukast til barn eller andre som er svært engstelege. Denne bør i så fall smørast på huda 1-2 timar før prøvetakinga (kremen fungerer ikkje ved finger-/hælstikk). Kremen skal fjernast cirka 10 minutt før prøvetakinga.Sjølve blodprøvetakinga tek vanlegvis nokre få minutt. Blodprøva vert som regel tatt i sittande stilling, og dersom det er mogleg, bør du ha vore i ro minst 15 minutt på førehand. På denne måten unngår ein at konsentrasjonen av stor-molekylære bindingar varierer som følgje av variasjonen i blod-volum. Etter at blodprøva er tatt må ein trykke litt på staden der stikket er med ein bomullsdott, slik at det ikkje oppstår blødingar. Enkelte gonger tek ein blodprøva frå ein blodarterie, som oftast på handleddet. Etter slik prøvetaking er det svært viktig å klemme hardt og lenge på stikkstaden for å hindre blødingar.

  3. Etter

    Resultat av undersøkinga

    Resultat på blodprøvene vil bli rapportert til lege/avdeling. Det er ulikt kor lang tid det tek å analysere blodprøvene. Dersom du er innlagd på sjukehuset eller går poliklinisk til lege på sjukehuset, vil prøvesvara vere elektronisk tilgjengeleg like etter analysen er utført. Nokre prøvesvar vil vere ferdig etter nokre minutt, andre etter få timar, seinare same dag eller neste dag. Enkelte prøvesvar kan det ta dagar før svaret føreligg. Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har diverre vanlegvis ikkje høve til å formidle prøvesvar direkte til deg.

Gå til Blodprøve

Avdeling
Poliklinikk for prøvetaking
Besøksadresse
Gamle hovedbygg
Kvinneklinikken
Laboratoriebygget
Marie Joys' hus
Parkbygget
Sentralblokka
Oppmøte

MBF - Poliklinikk for prøvetaking, Zander Kaaes gate 7 (Skal du leggast inn eller til poliklinisk kontroll same dag? Då må du ta blodprøvane i Sentralblokka).Mån-fre kl. 07.30-14.00

MBF - Poliklinikk for prøvetaking, 2. etasje i SentralblokkaMåndag 08.00-14.45, tysdag–fredag 07.45-14.45

MBF - Barne- og ungdomsklinikken, etasje 01 (underetasje) i Marie Joys' husMån-fre kl. 08.00-15.00

MBF - Kvinneklinikken, underetasjen på KvinneklinikkenMån-fre kl. 08.00-15.30

Nevro-revma-laboratoriet, 2. etasje i Gamle HovudbyggMån-fre kl. 07.45-14.30

Laboratoriet Kreftpoliklinikk, 2. etasje i ParkbyggetMån-fre kl. 07.45-15.00

Medisinsk genetisk poliklinikk, 2. etasje LaboratoriebyggetMån-fre kl. 08.30-15.30

Les meir om MR-undersøking

MR-undersøking

MR er en undersøkelse hvor det ved hjelp av et kraftig magnetfelt, radiobølger og datamaskin kan fremstilles digitale bilder av kroppen i ulike plan. Det brukes ikke røntgenstråler ved denne type undersøkelse. Stort sett kan alle deler av kroppen undersøkes med MR‐teknikk.

Undersøkelsen gjennomføres for å stille diagnose, kartlegge sykdommens utbredelse eller vurdere effekten av en behandling. Den kan også brukes for anatomisk kartlegging, for eksempel før stråleterapi.

MR‐undersøkelsen gir mange bilder (snittbilder) av det anatomiske området som skal undersøkes og kan også gi en 3‐dimensjonal fremstilling av anatomien. MR‐undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

  1. Før

    Ved ankomst til MR‐området, vil du bli stilt en del spørsmål muntlig for kontroll. Gjenstander av metall kan bli påvirket av det kraftige magnetfeltet eller forårsake forstyrrelser i bildene. Vi trenger derfor å vite om du har:

    • Pacemaker eller pacemakerledninger
    • Innoperert høreapparat (cochleaimplantat)
    • Klips på blodkar i hodet
    • Andre innopererte gjenstander i kroppen som kan være av metall (f.eks stent, plater, proteser, shunt, graft,hjerteklaffer, coiler eller lign.)
    • Metallsplint i øyet og eventuelle tidligere operasjoner i øyet
    • Tatoveringer
    • Infusjonspumpe (f.eks insulin eller morfin) eller nevrostimulator
    • Nevrostimulator
    • Arm‐, ben‐ eller leddproteser
    • Røykeplaster, smerteplaster

    Sølvkompress og sinksalve som kan brukes på sår, kan også forstyrre bildetakingen på grunn av metallinnhold. Skal du undersøke hodet må øyenskygge fjernes, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene. Vi trenger også å vite om du er gravid (se nedenfor).

    Hva du IKKE kan ha med inn i selve MR‐rommet

    Metallgjenstander som f.eks. briller, kulepenner, nøkler, hårnåler, smykker og mobiltelefoner kan trekkes inn mot apparatet i stor fart og må fjernes før undersøkelsen starter. Det samme gjelder høreapparater og tannproteser som kan forstyrre magnetfeltet, fordi disse kan inneholde magnetisk metall. Piercinger bør fjernes da de kan bli varme. Klokker, bank‐ og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Personalet vil sørge for at disse gjenstandene oppbevares trygt i en sikkerhetsboks.

    MR av barn

    Undersøkelse av barn foregår på samme måte som på voksne, men med litt forskjellig tilpassing.

    Barn til MR

    Children and MRI

    Klaustrofobi eller sterke smerter

    Det er viktig å ligge helt stille under undersøkelsen. Det skjer at noen pasienter opplever en klaustrofobisk følelse når de ligger i en MR‐maskin. Hvis du har sterk klaustrofobi, kan du før undersøkelsen innta avslappende medisin. Hvis du har sterke smerter, kan du innta smertestillende medisin før undersøkelsen. I god tid før undersøkelsen må du selv avtale med henvisende lege om det er nødvendig å få skrevet ut medisin i forbindelse med dette. Radiologisk avdeling har vanligvis ikke medisiner tilgjengelig.

    Gravid/ammende

    Ved medisinsk hast gjøres MR av gravide pasienter. Men vi er særlig tilbakeholdne med MR-undersøkelse av gravide de 3 første månedene, selv om det IKKE er påvist skadelige virkninger av magnetfeltet eller radiobølgene.

    Bruk av kontrast og overgang til morsmelk: MR-kontrast passerer, men effekt på barnet forventes ikke. Den generelle anbefalingen er at kvinnen stopper å amme (kaster melken) de neste 24 timer etter kontrastundersøkelse.

    Narkose

    MR‐undersøkelser kan i enkelte tilfeller utføres under narkose. Det skal i så fall brukes spesielt narkoseutstyr. MRundersøkelser av små barn blir ofte gjort i narkose. Gjerne link til barneprosedyrer

    Påkledning

    Klede med metall (til dømes BH, bukse med metallglidelås/naglar) må takast av før undersøkinga. Du vil få egna skjorte og/eller bukse.

    Mat, drikke og medisin

    Du kan vanligvis spise, drikke og ta de medisiner som du pleier før undersøkelsen. Dersom du trenger å faste før undersøkelsen, vil du bli informert om dette i innkallingsbrevet som du får fra oss.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en tunnel/hull i maskinen, som er åpen i begge ender og godt opplyst. Stillingen som du skal ligge i, er avhengig av hvilket område av kroppen som skal undersøkes.

    Personalet sitter i et siderom og følger med hele tiden. Du får en liten ballong (ringeklokke) som du kan klemme på hvis du vil at vi skal komme inn til deg. Du kan dessuten få kontakt med personalet via en høyttaler og en mikrofon. Det er også mulig å ha med en følgeperson inn i MR-rommet. I noen tilfeller blir du bedt om å holde pusten i kortere tid. Mens bildeopptakene pågår, hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår fordi bildene blir uskarpe ved bevegelse. Du vil få utdelt ørepropper/øreklokker som demper bankelyden, og i noen av våre MR‐maskiner kan du høre på musikk.

    Undersøkelsen er ikke forbundet med smerte, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig at vi hjelper deg med å finne en stilling som er behagelig. Hvis du skal ha kontrastvæske, får du et stikk i armen som ved en blodprøve.

  3. Etter

    Legen som har bestilt undersøkelsen får svar fra Radiologisk avdeling. Du får vite resultatet av undersøkelsen fra din egen lege etter avtale.

Ver merksam

Pasienter som har fått beroligende medikamenter kan ikke kjøre bil hjem selv. Dersom du skal til en undersøkelse hvor det er nødvendig å gi medisin for å dempe tarmbevegelser, vil du få informasjon i timetildelingsbrev/innkallingsbrev om selv ikke å kjøre bil hjem. Denne type medisin kan gi lette forbigående synsforstyrrelser.

Bivirkninger og komplikasjoner

Selve MR‐undersøkelsen gir ingen bivirkninger. Dersom det må gis kontrastvæske, kan dette en svært sjelden gang gi bivirkninger som f.eks. kvalme eller kløe i huden. Ta kontakt med lege dersom du får plagsomme utslett etter undersøkelsen. I noen tilfeller vil vi be pasienten ta en blodprøve for å avklare pasientens nyrefunksjon.

Gå til MR-undersøking

Les meir om CT
Les mer om Endoskopisk undersøkelse av galleveiene

Endoskopisk undersøkelse av galleveiene

ERCP er en undersøkelse av galleveier og bukspyttkjertel ved bruk av en bøyelig slange. Slangen er 8 mm tykk og med et kamera på tuppen som overfører bilder til en skjerm. ERCP-slangen føres inn gjennom munnen, ned gjennom spiserør og magesekken og ned til tolvfingertarmen. Kontrastvæske kan bli satt inn slik at galleveiene vises klart på røntgenskjermen.

  1. Før

    Fastingfør undersøkelsen

    Du må møte fastende, magesekken må være helt tom før undersøkelsen.

    • Ikke spise eller drikke noe de siste 6 timene før undersøkelsen.
    • Er du veldig tørst kan du drikke 1-2 glass vann inntil 2 timer før undersøkelsen. Etter dette kan du skylle munnen uten å svelge noe.
    Medisinbruk før undersøkelsen

    Bruker du Plavix, Clopidogrel, Brillique, Pradaxa, Xarelto, Eliquis, Fragmin eller Marevan må du stoppe å ta disse medisinene for å redusere risikoen for blødning i forbindelse med undersøkelsen. Snakk med din fastlege om du kan stoppe midlertidig med disse medisinene.

    Mer om blodfortynnende

    Plavix, Clopidogrel og Brilique kandu tainntil 7 dager før undersøkelsen.

    • Pradaxa, Xarelto, og Eliquis kandu tainntil 48 timer før undersøkelsen.
    • Marevan kandu tainntil 48 timer før undersøkelsen. Bruker du Marevan må du møte for blodprøvekontroll minst 2 timer før avtalt time.
    • Bruker du Albyl-E kan du fortsette med å ta den.
    • Fragmin sprøyter kandu tainntil kvelden før undersøkelsen.
    Andre forhold

    Har du diabetes og bruker insulin, kan du kontakte oss for å få timeavtale tidlig på dagen. Tar du livsviktige medisiner som ikke kan utsettes, kan du kontakte oss for å få en tidlig timeavtale. Ta med deg medisinene så du kan ta dem etter undersøkelsen. Vi ønsker at du tar med deg en oppdatert liste over medisiner du bruker.Gi oss beskjed dersom du er allergisk for noen medikamenter.

    Kunstig hjerteklaff

    Ta kontakt med avdelingen, dersom du har kunstig hjerteklaff.

  2. Under

    Du vil på forhånd få tilbud om en beroligende og smertestillende sprøyte. Under selve undersøkelsen ligger du på magen. Har du tannproteser må disse tas ut. Du får et munnstykke mellom tennene. Når ERCP-slangen kommer bak på tungen får du beskjed om å svelge. Selv om dette kan oppleves ubehagelig er det viktig å slappe av og puste rolig mens undersøkelsen pågår. Du kan puste normalt igjennom nese og munn under undersøkelsen.

    Når ERCP-slangen er i posisjon føres et tynt kateter inn i gallegangen og eventuelt i bukspyttkjertelgangen. Deretter blir det satt inn røntgenkontrast. Dersom vi finner gallesten eller trange partier, vil behandlingen vanligvis bli utført samtidig.

    Gjør det vondt?

    Det er viktig å slappe av og puste rolig mens undersøkelsen pågår, derfor får dui forbindelse med undersøkelsen beroligende og/eller smertestillende medisiner.

  3. Etter

    Som regel kan du reise hjem med en gang etter undersøkelsen. Er det utført behandling som krever observasjon, må du være på sykehuset i 1-2 timer etter undersøkelsen. Det kan også bli aktuelt med innleggelse.

    Du kan ikke selv kjøre bil før dagen etterpå på grunn av medisiner som blir gitt ved undersøkelsen.

    Når får jeg resultatet?

    Vanligvis får du vite resultatet med en gang etter undersøkelsen. Det tar minst 4 uker å få svar på eventuelle vevsprøver som er tatt. Resultatet og eventuelle prøvesvar vil bli sendt til legen som har henvist deg og til fastlegen din.

    Forholdsregler etter undersøkelsen

    Vanligvis må du være en tid på sykehuset til videre observasjon. Etter undersøkelsen kan du føle deg litt oppblåst og ha noe mageknip. Det er også vanlig å ha litt sår hals de første dagene etter undersøkelsen.

Gå til Endoskopisk undersøkelse av galleveiene



2. Behandling

Dersom du har kreft, planlegger vi hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

For pasienter med galleveiskreft vil som regel behandlingen være operasjon, medikamentell behandling eller strålebehandling. Behandlingen avhenger av hvor langt kreftsykdommen har kommet. Dersom det er spredning av svulsten, vil det ikke være mulig å operere.

Operasjon

Pasienter som aksepteres for kirurgi vil gå gjennom en omfattende operasjon hvor man tar bort den del av gallegangen som er syk og erstatter den med en del av tynntarmen. I mange av tilfellene må også en del av leveren fjernes.

Les mer om Kolangiokarsinomkirurgi ved galleveiskreft

Kolangiokarsinomkirurgi ved galleveiskreft

Denne operasjonen gjøres ved mistanke om kreft i øvre eller nedre galleveier.

  1. Før

    Du skal møte fastende på sykehuset til avtalt tid og sted.

    Dette innebærer at du ikke kan spise, drikke kaffe, melk eller melkeprodukter, tygge tyggegummi, spise pastiller eller røyke / snuse fra kl. 24.00 natten før planlagt operasjon.

    Du kan drikke klare væsker som vann, saft eller te inntil to timer før fremmøte på sykehuset. På sykehuset blir du tatt imot av sykepleier. Mens du venter på operasjon får du en samtale med anestesilege og kirurgen som skal operere deg.

  2. Under

    Operasjonen utføres i narkose.

    Type inngrep avhenger av svulstens lokalisering i galleveiene.Dersom svulsten er i øvre 1/3 av gallegangen / mot innløpet til leveren, må både gallegangen og deler av leveren fjernes. Ved svulster i midtre og nedre del av gallegangen blir det gjort en såkalt Whipple's operasjonhvor gallegangen, tolvfingertarmen og hodet på bukspyttkjertelen blir tatt bort. I begge tilfellene erstattes gallegangen med en del av tynntarmen.

    Inngrepeter omfattende og tar flere timer.

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du på sykehuseti cirka 10-14 dager.

    De første dagene vil ernæringen være gjennom et nesekateter, men etter hvert får du lov til å spise selv. Du får også hjelp til å komme ut av sengen så snart som mulig etter operasjonen. Aktiviteten blir tilpasset din generelle helsetilstand.

    Første kontroll etteroperasjon er vanligvis 4-6 uker etter innleggelsen og deretter hver 4. måned på poliklinikk med samtale og bildeundersøkelser.

Gå til Kolangiokarsinomkirurgi ved galleveiskreft

Strålebehandling og cellegift (kjemoterapi)

Strålebehandling og kjemoterapi kan tilbys i to ulike formål. Kombinasjon av disse to behandlingene kan drepe kreftceller som eventuelt er igjen etter en operasjon. De kan også brukes når kreften ikke kan opereres, for å forlenge livet.

Det kan allikevel være vanskelig å avgjøre om du skal ha cellegift fordi bivirkningene er ubehagelige og effekten har ikke vist å være god nok for denne typen kreft. Du vil få en samtale med kreftlege for nærmere diskusjon rundt dette.

Les mer om Strålebehandling

Strålebehandling

Strålebehandling kan brukes både ved lindrende og helbredende behandling av kreftsykdom, og for å forebygge utvikling av sykdommen. Strålebehandling vil bli gitt så målrettet som mulig for gjøre minst mulig skade på friskt vev.

Stråleterapiavdelingen består av en planleggingsseksjon med et CT- og doseplanavsnitt, og en behandlingsseksjon med strålebehandlingsmaskiner.

  1. Før

    Stråleterapiavdelinga er ansvarleg for planlegging, gjennomføring og oppfølging av pasientar som får strålebehandling ved Haukeland.

    Sjå deira informasjonskriv om ulike formar for stråleterapi

    All strålebehandling er individuelt tilpasset. For at behandlingen skal kunne planlegges og gjennomføres, kreves godt tverrfaglig samarbeid av et fagteam bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Leger vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles og hvor høy stråledose som skal gis. Antall behandlinger (fraksjoner) varierer avhengig av svulstens type, størrelse, lokalisasjon og hensikten med behandlingen. Medisinske fysikere og stråleterapeuter planlegger og kvalitetssikrer behandlingen.

    Det tas vanligvis CT-bilder av den delen av kroppen din som skal behandles. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg som kalles doseplan. På CT vil det bli tegnet med tusj på huden dinog ofte tatoveres det også små hjelpemerker. Dette gjøres for å kunne kontrollere atdu ligger på samme måte ved hver behandling. CT-undersøkelsen utføres på stråleterapiavdelingen.

    Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen dersom hensikten er livsforlengende og/eller symptomlindrende, er ofte en avveining. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstand din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må behandlingen påbegynnes for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når den videre behandlingen skal planlegges, startes og avsluttes. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

  2. Under

    Selve strålebehandlingen starter som regel i løpet av uken etter CT-undersøkelsen og gjennomføres av stråleterapeuter ved et behandlingsapparat. Ved første behandling blir det gitt grundig informasjon om behandlingen, ogdu får utlevert en liste over datoer og tidspunkter for resten av den planlagte behandlingen.

    Behandlingen gis vanligvis daglig mandag-fredag. Hver behandling tar cirka 10 - 30 minutter, men selve strålingen varer bare i et par minutter, og er helt smertefri.

  3. Etter

    Dersom duikke er innlagt på sykehuset i behandlingsperioden, får dujevnlig oppfølging og kontroll hos lege og sykepleier poliklinisk.

    Strålebehandling kan gi ulike bivirkninger. Hvilke bivirkninger og graden av disse avhenger av stråledose, hvilket område på kroppen som behandles og størrelsen på strålefeltet. Helsepersonell vil gi deg grundig informasjon om behandlingen og hvilke bivirkninger som kan forventes, samt tiltak mot disse.

Gå til Strålebehandling

Avdeling
Kreft stråleterapi
Sted
Sentralblokka
Oppmøte

Stråleterapiseksjonen gir saman med avdelinga ved Stavanger Universitetssjukehus eit strålebehandlingstilbod til pasientane i Helse Vest (Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane). 

Spørsmål i samband med oppstart av behandling: tlf. 55 97 20 10 måndag - fredag 07:30-15:30
Les mer om Cellegiftbehandling

Cellegiftbehandling

Cellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades, derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.

 

Målet med cellegiftbehandling avhenger av sykdommens stadium:

  • Kurativ behandling har som mål å helbrede sykdommen
  • Livsforlengende behandling har som mål å forlenge livet
  • Symptomlindrende behandling har som mål å lindre plagsomme symptomer

Hvor lenge og hvor myevi skal behandle selve kreftsykdommen, er ofte en avveining.Dineønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstand din har stor betydning for hvilken behandlingdu bør få. Noen ganger må behandlingen påbegynnes for å se hvordan den virker pådeg og kreftsykdommen. Informasjon fradeg og dine pårørende, samt dialog mellomdeg og legen, er avgjørende når den videre behandlingen skal planlegges, startes og avsluttes.Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

  1. Før

    Dagen før kuren starter må du ta blodprøver. Ved enkelte typer cellegiftkurer skal det også tas EKG før første kur.

    Rett før cellegiftbehandling anbefales det å spise et lett måltid.

  2. Under

    Vanligvis blir cellegiftkurer gitt intravenøst, det vil si gjennom en blodåre. Ved utvalgte kreftsykdommer kan cellegift også settes direkte i blæren eller i ryggmargshulrommet. Cellegift som tabletter eller kapsler svelges hele med rikelig mengde drikke. Varigheten av èn cellegiftbehandling kan variere fra noen minutter til flere dager. Intervallet mellom kurene er vanligvis 1-4 uker.

    En cellegiftkur kan bestå av ulike typer cellegifter som gis fortløpende etter hverandre. Noen kurer krever innleggelse på sengepost, men ofte kan kurene gis på poliklinikker.

    Cellegiftbehandlingen er alltid foreskrevet av lege, men selve behandlingen gis av sykepleier som har spesialkompetanse.

  3. Etter

    I forbindelse med cellegiftbehandling er det viktig med god hygiene fordi nedbrytningsprodukter utskilles gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjelder særlig det første døgnet etter avsluttet kur. Her følger noen generelle råd:

    • Vask hendene godt med varmt vann og såpe etter toalettbesøk

    • Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vann og såpe

    • Kast bind og bleier i en egen plastpose

    • Vask klær og sengetøy som tilsøles med en gang

    • Ved seksuelt samvær bør man benytte kondom

    Ved å følge disse forholdsregler, kan du trygt omgås andre akkurat som før – også barn og gravide. Nærkontakt med personer som har symptomer på infeksjonssykdom bør imidlertid unngås.

    Ernæring under cellegiftbehandling

    Behandling med cellegift kan gi dårlig matlyst. Dersom du har vedvarende nedsatt matlyst over flere dager er det viktig at du kontakter din sykepleier eller annen kontaktperson på sykehuset. Det er viktig at du drikker godt, det vil si minimum to liter væske daglig, fordi mange av cellegiftene og deres nedbrytningsprodukter skilles ut med urinen. Rikelig inntak av væske kan også forebygge kvalme.

    Energiholdige drikker og vann er bra. Når det gjelder mat, er det ofte lettere å få i seg kald enn varm mat, salt mat fremfor søt og flytende fremfor fast. For eksempel kan salat og brød, eggerøre og røkelaks, eller tomatsuppe smake godt.

    Det kan også være lurt å spe på med næringsrike mellommåltider, som ost, tørket frukt, nøtter og næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker som du kan få eller kjøpe på apoteket. Du kan også tilsette næringspulver i matlagingen. Se også egne brosjyrer for mer informasjon om ernæring.Forsøk å lage appetittvekkende og innbydende måltider, men vær oppmerksom på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smaker annerledes enn før.

    Bivirkninger og komplikasjoner

    Cellegiftbehandling er forbundet med flere bivirkninger fordi behandlingen også påvirker kroppens normale celler. Intensiteten og varigheten av bivirkningene avhenger av type cellegiftkur og varierer fra person til person. Det er viktig at du nøye følger råd fra sykepleier og lege om når du skal ta kontakt med helsepersonell etter kuren. Eksempler kan være feber eller kraftig diare. Ved neste kur eller kontroll er det viktig at du er åpen om plagene du eventuelt har hatt siden forrige kur.

    Økt risiko for infeksjoner

    De fleste cellegiftkurer nedsetter benmargsproduksjonen av røde og hvite blodlegemer samt blodplater. Antall hvite blodlegemer synker etter behandlingen. Dette oppstår oftest 5 til 15 dager etter kur og er avhengig av hvilken kur som er gitt. I denne fasen er man ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon. Cellegiftbehandling kan redusere nivået av blodplater, dette kan medføre økt blødningsfare. Etter lengre tids behandling kan også produksjonen av røde blodlegemer nedsettes og det kan bli aktuelt med blodoverføring.

    Alle disse bivirkningene som påvirker benmargen er forbigående og det er ingen praktiske ting du kan gjøre for å bedre denne tilstanden. I utvalgte tilfeller kan det bli aktuelt å gi medisiner som stimulerer produksjonen av hvite blodlegemer.

    Kvalme og brekninger

    Flere cellegiftkurer kan gi kvalme og brekninger. Ubehaget kommer ofte noen timer etter avsluttet behandling og kan vedvare i 1-4 døgn etter siste behandlingsdag. De siste årene har vi fått meget effektive kvalmestillende medikamenter mot kvalme som er forårsaket av cellegift. Det er derfor svært viktig at du tar slike medikamenter som forordnet av din lege på sykehuset. Psykiske faktorer som stress og angst kan også påvirke opplevelsen av kvalme, bare tanken på neste kur kan være nok til å utløse brekninger hos enkelte.

    Slapphet

    Slapphet er en vanlig bivirkning av cellegiftbehandling de første 1-3 døgnene etter behandling. Deretter vil slappheten gradvis avta over de neste dagene.

    Håravfall

    Noen cellegiftkurer kan medføre varierende grad av håravfall på hodet og at kroppshår for øvrig fortynnes. Dette skjer vanligvis etter 1–2 kurer. Håret vil komme gradvis tilbake etter avsluttet behandling. NAV gir økonomisk støtte til parykk og hodeplagg når pasienten har attest fra lege.

    Smerter

    Noen få cellegifter kan gi kortvarige smerter i armen fordi det oppstår en irritasjon av blodåreveggen. Andre cellegifter kan gi skade i normalt bindevev og muskulatur dersom cellegift kommer utenfor blodåren.

    Feber

    Enkelte cellegiftkurer kan gi feber noen timer etter behandling. Dette er en normal reaksjon, og er ikke farlig. Det er imidlertid svært viktig å være oppmerksom på feber som oppstår mellom kurene, da dette kan være det første tegnet på en livstruende infeksjon. Ved feber over 38 grader mellom kurene må lege kontaktes umiddelbart.

    Skade på slimhinner

    Flere cellegifter kan forårsake slimhinnebetennelse i munn og svelg, tarmer, magesekk, urinblære og underlivet hos kvinner. Slimhinnebetennelse i munnslimhinnen kan forårsake smerter ved tygging og svelging av mat og dermed nedsatt matlyst. Sår i magesekk og tynntarmens slimhinner forekommer. Sårhet i blæreslimhinnen kan medføre svie ved vannlating, samt hyppig vannlating, og sårhet i skjeden kan forårsake smerter ved samleie. Det er vanlig at sårene leger seg selv etter noen dager og i god tid før påfølgende cellegiftbehandling.

    Påvirkning av kjønnskjertler

    Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka ett år etter behandlingen er avsluttet, på grunn av risiko for skader på eggcellene under behandlingen.

    Produksjon av sædceller hos menn påvirkes og dette gjør at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skadede sædceller til partneren. Graden og varigheten av nedsatt befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder; desto yngre man er, desto bedre er sjansen for å bevare befruktningsevnen.

    Skade på nerver

    Det kan oppstå forbigående skade av små nerveforgreninger som kan gi følelsesløshet, nummenhet og kuldefornemmelse på tær og fingertupper. Dersom slike bivirkninger oppstår, forsvinner de vanligvis noen uker til måneder etter avsluttet behandling.

Vær oppmerksom

De første 15 dagene etter cellegiftkuren kan du være ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon.

Ved feber over 38 grader mellom cellegiftkurene må du kontakte lege umiddelbart.

Gå til Cellegiftbehandling

Annen behandling

Dersom kreften har spredt seg og sykdommen ikke kan kureres, kan endoskopi enkelte ganger lette symptomene. Plager som gulsott, kløe, kvalme og hyppige infeksjoner i gallegangene, kan bedres ved hjelp av endoskopiske stenter, som er små plastrør som plasseres i galleveiene dine for å holde de åpne.

Dette gjøres ved hjelp av en ERCP undersøkelse, hvor en slange føres ned via munnen, forbi magesekken og frem til tolvfingertarmen. Herifra kan stenten plasseres i galleveiene. Undersøkelsen kan oppleves ubehagelig for mange og en bakdel er at stenten må byttes regelmessig, fordi den blir tett.

En annen undersøkelse som kan lette på symptomene er PTD (Perkutan transhepatisk drenasje), hvor man legger et dren gjennom huden og inn til de dype galleveiene, for å omdirigere gallen til en pose på magen.

Lindrende behandling

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.

Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Les meir om Lindrande behandling

Lindrande behandling

Mange pasientar med livstruande sjukdom har behov for lindrande behandling. Dette kan vere ulike typar medikament, samtalar og praktisk bistand frå ulike helsearbeidarar.

Målet med lindrande behandling (palliasjon eller palliativ behandling) er å gjere livet best mogleg, både for deg og dine pårørande, i alle fasar av ein alvorleg sjukdom. Hovudfokuset er å førebygge og lindre symptom som smerte, kvalme og depresjon, og gi hjelp ved åndelege/eksistensielle utfordringar og andre vanskar som alvorleg sjukdom kan føre med seg.

Lindrande behandling skal vere eit tilbod til alle som treng det, uavhengig av diagnose, prognose og bustad. Den enkelte helsearbeidaren kan gi god hjelp, men ofte vil personar med ulik yrkesbakgrunn samarbeide for å gi deg og dine pårørande best mogleg behandling og oppfølging. Eit godt samarbeid mellom helsearbeidarane ved sjukehuset og i kommunen er sentralt.

Pasientar med behov for lindrande behandling kan vere svært forskjellige. I ein tidleg fase kan nokre vere fullt arbeidsføre trass i ein sjukdom som ikkje kan kurerast. I ein seinare fase kan ein vere sterkt hjelpetrengande. Ofte er det pasientar med kreft, men også pasientar med alvorleg hjarte- og karsjukdom, kroniske lungesjukdommar og nevrologiske sjukdommar kan ha behov for lindrande behandling.

I dag utgjer kreftpasientar den største delen av dei som får spesialisert lindrande behandling. Moderne kreftbehandling gjer at fleire pasientar lever lenger med sjukdommen. Nesten alle kreftpasientar treng kvalifisert behandling for lindring av smerter og/eller andre plagsame symptom dei siste månadene i livet. I tillegg vil pasientar som lever med kreft som ein kronisk sjukdom, ha behov for lindrande behandling og omsorg i delar av sjukdomsforløpet.

Ofte må vi vurdere kor langvarig og kor mykje behandling vi skal gi for sjølve kreftsjukdommen. Ditt ønske og din kunnskap om sjukdommen er vesentleg å ta omsyn til. Allmenntilstanden din har stor betydning for kva behandling du bør ha. Nokre gongar må vi starte ein behandling for å sjå korleis den verkar på pasienten og på kreftsjukdommen. Når vi skal planlegge, starte og avslutte kreftbehandlinga, er vi avhengig av informasjon frå deg og dine pårørande, i tillegg til at du har ein god dialog med legen. Du skal få informasjon om kva som er hensikta med behandlinga du får tilbod om.

Tverrfagleg samarbeid

Mange ulike yrkesgrupper samarbeider for å gi deg og dine pårørande best mogleg behandling og oppfølging.

Legar og sjukepleiarar ved sjukehuset

Legar og sjukepleiarar har ansvaret for den medisinske behandlinga ved sjukehuset, inkludert lindrande behandling. Samarbeid med andre yrkesgrupper og/eller palliativt team er ofte nødvendig, men personalet på sengeposten eller poliklinikken har hovudansvaret når du er på sjukehuset.

Fastlegen og sjukepleiarar i kommunen

Fastlegen er ein sentral støttespelar når ein er alvorleg sjuk, og har ansvaret for oppfølginga når du er heime. Både du, pårørande og spesialisthelsetenesta bør halde kontakta med fastlegen gjennom heile sjukdomsforløpet. Du finn informasjon om fastlegeordninga på www.helfo.no

Sjukepleiarane i kommunen står for det meste av pleie og omsorg, både i heimetenesta og på sjukeheim. I lag med fastlegen koordinerer dei også kontakt med anna helsepersonell i kommunehelsetenesta.

Fysioterapeut

Alvorleg sjukdom kan føre med seg ulike utfordringar og plager. Fysioterapeuten kan mellom anna hjelpe med funksjonstrening, symptomlindring, tilrettelegging og meistring av ein endra kvardag.

Ergoterapeut

Alvorleg sjukdom kan gi utfordringar i å meistre daglege aktivitetar. Ergoterapeuten kan bidra med trening, tilpassing eller tilrettelegging for daglege aktivitetar, og formidling av hjelpemiddel.

Klinisk ernæringsfysiolog

Inntak av mat kan vere ei utfordring ved alvorleg sjukdom. Ein klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å få tilpassa kosthaldet til din situasjon.

Sosionom

Ein sosionom kan hjelpe deg og dine pårørande med dei sosiale konsekvensane av alvorleg sjukdom. Det handlar om å gi informasjon, råd og rettleiing, og gi hjelp med søknadar og anna papirarbeid.

Prest/diakon

Prestar og diakonar som jobbar i helsevesenet, har spesialkompetanse. Dei kan tilkallast viss du eller dine pårørande har behov for å snakke med nokon om det å ha ein alvorleg sjukdom. Det er alltid du/pårørande som bestemmer temaet for samtalen. Dette kan for eksempel vere åndelege eller eksistensielle spørsmål rundt sorg og krise, personlege eller familiære problem.

Sjukehusprest eller -diakon har lang erfaring i å snakke med menneske i sorg og krise. Det er også mogleg å bli satt i kontakt med representantar frå andre trus- og livssynssamfunn.

Psykolog

Psykologar kan hjelpe den enkelte og familien deira til å meistre eller leve med ein alvorleg sjukdom. Dei kan og vere ei støtte for pasientar og pårørande når dei går gjennom store endringar eller krisar, eller kjenner seg usikre, engstelege eller nedstemde. Psykologiske tiltak kan ofte gi god lindring ved plager som mange pasientar opplever (t.d. kvalme, smerter, søvnproblem).

Palliativt team

Palliativt team er eit team av ulike helsearbeidarar som er spesialistar i lindrande behandling. Teamet har medlemmer fra nokre eller alle yrkesgruppene som er nemnde over. Teamet kan hjelpe der det er behov, også heime hos deg eller på den lokale sjukeheimen. I lag med kommunehelsetenesta, deg og dine pårørande legg teamet ein plan for vidare behandling og oppfølging.

I ein del sjukehus har det palliative teamet ansvar for ei eiga sengeavdeling for lindrande behandling, ei lindrande eining. Sjukeheimar kan og ha ei lindrande eining, eller berre ein eller eit par senger øyremerkte for pasientar som treng lindrande behandling.

Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling

Det finst nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling i alle delar av landet, i dei aller fleste helseføretak og kommunar. Ressurssjukepleiarane arbeider på sjukehus, i heimesjukepleie eller i sjukeheim. Det fins og nettverk av fysioterapeutar og ergoterapeutar i fleire fylke.

Ressurspersonane i nettverka har kompetanse og særleg interesse for lindrande behandling. Dei kan vere til hjelp for deg og dine pårørande ved å gi råd og informasjon om tilgjengelege tilbod og om tilrettelegging i heimen. Dei kan og vere ein samtalepartnar samt gi råd og rettleiing i høve til biverknader av behandling og lindring av symptom som til dømes smerter. Ein ressursperson kan og vere koordinator for individuell plan.

Individuell plan

Dersom du har behov for tenester frå ulike tenesteytarar i sjukehus og kommune, har du rett på ein individuell plan med oversikt over dei ulike tenestene med kontaktpersonar. Den individuelle planen skal utformast saman med deg og dine pårørande og bør og innehalde dykkar ønske og mål for pleie og behandling. Helsepersonell både på sjukehus og kommune kan ta initiativ til å opprette ein individuell plan saman med deg, eller du sjølv kan spørje etter ein slik plan.

  1. Før

    Du vil ofte, både ved innlegging og poliklinisk time, bli bedt om å svare på spørsmål om behov, ressursar og eventuelle plager du har. Dette kan gi ei god oversikt over symptoma dine, og vere eit godt utgangspunkt for kommunikasjon mellom deg og helsepersonalet. Første gong, og ofte seinare, er det mange som synest det er ein fordel å ha med ein pårørande til timen eller innlegginga.

    Kartlegging av plager

    Det er avgjerande at du som pasient angir eigne plager (symptom) når vi skal planlegge og vurdere kva som er god behandling for deg.

    Alle pasientar med behov for lindrande behandling bør få opplæring i korleis ein kan bidra til å kartlegge eigne symptom. Som regel kan ein bruke eit spørjeskjema som hjelpemiddel. Kva symptom ein har, og i kva grad, varierer veldig utifrå sjukdommen, kva fase ein er i og frå pasient til pasient. Grundig kartlegging både før og etter at behandlinga startar, og gjentatte gongar undervegs, er derfor viktig.

  2. Under

    Første gong du kjem til ein poliklinikk eller sengepost, får du samtale både med sjukepleiar og lege, og legen undersøker deg.

    Vidare utgreiing og behandling er avhengig av problemstillingane og plagene du har. Plager og symptom som kan oppstå og trenge betre lindring, er for eksempel smerte, kvalme, ernæringsvanskar, forstopping, tung pust og depresjon. Mange ulike faggrupper samarbeider om å gi deg best mogleg behandling. Dine pårørande får også tilbod om samtale.

    Medisinar kan ofte dempe symptoma. For kreftpasientar kan det også vere aktuelt med strålebehandling eller cellegift. I enkelte tilfelle kan kirurgiske inngrep vere aktuelt.

    Nokre pasientar har behov for ekstra oppfølging og behandling. Denne behandlinga kan bli gitt som dagbehandling på poliklinikk. Dagbehandlinga kan foregå på einerom med både seng og stol for pasienten. Vi vurderer også om det er behov for innlegging på sjukehus.

  3. Etter

    Sjukehuset samarbeider tett med kommunehelsetenesta. Før du reiser, tar vi kontakt med kommunen dersom vi ser det er nødvendig. Ofte blir det laga ein behandlingsplan. Viktig informasjon om kontaktpersonar, telefonnummer og medikament du skal ta, skal vere oppdatert. Nokre gongar kan ein individuell plan vere til god hjelp. Denne inneheld kontaktinformasjon, i tillegg til oversikt over dine eigne og pårørande sine ønske og behov.

    Kontrollar og oppfølging

    Kontrollar ved sjukehuset og hos fastlegen blir avtalt etter behov. Sjølv om du har faste kontrollar ved sjukehuset, er det viktig å fortsatt ha avtalar med fastlegen slik at de har jamleg kontakt.

    Dersom du er svært svekka, og det er vanskeleg å komme til fastlegen når du er heime, kan fastlegen komme til deg. Du kan og få oppfølging av ressurssjukepleiar i kommunen; eller kreftkoordinator, dersom du har ein kreftsjukdom. Etter avtale med fastlegen kan også sjukepleiar og lege frå sjukehuset komme heim til deg. Dette blir vurdert i kvart enkelt tilfelle.

    Mange pasientar som får lindrande behandling, kan ha nytte av eit opphald i sjukeheim, anten på vanleg korttidsavdeling, eller på ei spesialisert eining for lindrande behandling. Målsettinga kan vere rehabilitering og trening, justering av symptomlindrande behandling eller tilrettelegging i heimen før heimreise.

    Kommunen, Kreftforeningen eller andre organisasjonar kan ha ulike tilbod til pasientar eller pårørande, inkludert tilbod til barn og unge som pårørande. Tilsette i Kreftforeningen kan og komme og gi informasjon i skole og barnehage.

    Heimetid

    Mange pasientar som får lindrande behandling, ønsker å vere mest mogleg heime. For å få det til er det viktig med eit godt samarbeid mellom sjukehus, kommunehelsetenesta, pårørande og pasienten sjølv. Svært mange helsearbeidarar har god kunnskap om og god erfaring frå å ha omsorg for alvorleg sjuke pasientar som bur i eigen heim.

    Pårørande kan få fri frå jobben og få utbetalt pleiepengar frå NAV for å pleie ein slektning i heimen. Denne ordninga kan nyttast i til saman 60 dagar, som kan fordelast over tid og mellom fleire pårørande.

    Når døden nærmar seg

    Når døden nærmar seg, oppstår det ofte usikkerheit og spørsmål hos pårørande. Helsepersonell kan vere ei god støtte i denne fasen. Forløpet ved dødsfall er forskjellig frå person til person. Likevel er det nokre teikn som kan tyde på at døden nærmar seg:

    • Redusert behov for mat og drikke
    • Forandringar i pusten
    • Endra bevisstheit og sosial tilbaketrekking frå livet
    • Sengeliggande med auka søvnbehov
    • Døsigheit

    Også i livets siste fase kan ein oppnå god lindring hos dei aller fleste, på sjukehus, på sjukeheim eller i eigen heim.

    Heimedød

    Mange pasientar ønsker å dø i eiga kommune, og ein del i eigen heim. Det er viktig at eit slikt ønske blir formidla til pårørande og til helsepersonell. I svært mange tilfelle er det mogleg å få til. Eit nært samarbeid med pasienten og pårørande blir ekstra viktig i denne fasen.

    Sorg

    Den enklaste definisjonen av sorg er reaksjon på tap. Ordet sorg blir mest brukt i samband med at nokon døyr, men både pasient og pårørande kan også sørge over tap av funksjonar, sosialt liv og felles aktivitetar. Mens den pårørande skal miste éitt menneske, skal den sjuke miste alle, og denne sorga begynner før tapet.

    Både før og etter dødsfall sørger menneske svært forskjellig. Nokre gret mykje, andre gret lite eller ikkje i det heile. Nokre etterlatte søker ro og åleinetid, mens andre kjenner behov for aktivitet og sosialt liv. Det finst ingen mal for kva som er riktig sorg.

    Når eit familiemedlem døyr, er det vanleg å kjenne seg tom og einsam, og det kan vere krevjande å ha overskot til å kome i gong med meiningsfulle aktivitetar, vere sosial, knytte nye kontaktar, og bygge opp eit liv utan den som er død. Det er ikkje uvanleg å "sjå" og "høyre" den som er død. Jobb eller andre aktivitetar kan for mange gi nødvendig kvile frå dei tunge tankane. Å sjå i album, snakke om den avdøde, le og gråte i lag, er måtar ein kan bearbeide tapet på.

    Naboar og vener har stor betydning for mange, nokre ved å gi praktisk hjelp, andre ved fellesskap eller samtale om sorgen. Som nabo og ven er det viktig å tøre å ta kontakt, bidra praktisk og spørje korleis det går, men la den sørgjande bestemme kva de skal snakke om. Viss ein etterlatt ikkje opplev betring etter eit halvt til eitt år, kan det vere grunn til å oppsøke fastlegen sin og få tilvising til profesjonell hjelp. Tilbod om sorggrupper finst mange stader og ein kan søke opp informasjon på internett eller ta kontakt med for eksempel Kreftforeningen eller Den Norske Kirke.

    Barn og unge i sorg treng trygge vaksne som ser dei, tar vare på dei, snakkar med dei og som prøver å oppretthalde kvardagslivet i størst mogleg grad. Barnehage og sole bør koplast inn slik at barna også får oppfølging der. På same måte som vaksne, bør barn få tilbod om å sjå den døde og delta på eventuell minnestund og gravferd. Kreftforeningen kan også bistå med informasjon om eventuelle sorggrupper for barn og unge.

Gå til Lindrande behandling

Avdeling
Kompetansesenter i lindrande behandling
Stad
Sentralblokka
Oppmøte

Legar og sjukepleiarar har ansvaret for den medisinske behandlinga ved sjukehuset, inkludert lindrande behandling. Samarbeid med andre yrkesgrupper som palliativt team er ofte nødvendig, men personalet på sengeposten eller poliklinikken har hovudansvaret når du er på sjukehuset.  


Relevante kliniske studiar

1 klinisk studie er open for rekruttering. Saman med legen din kan du vurdere om ein klinisk studie er aktuelt for deg.

Les meir om kliniske studiar

3. Oppfølging

Behandlingen du har vært gjennom vil være førende for hvilken type oppfølging du får.

Første kontroll etter kirurgi er vanligvis 4-6 uker etter innleggelsen og deretter hver 3. måned på poliklinikk med samtale og bildeundersøkelser.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Oppsøk lege dersom du opplever gulsott, kløe, vekttap og feber.

Eksterne kurs

Kontaktinformasjon

Gastrokirurgisk avdeling
Kontaktinformasjon
Forløpskoordinator: Tove Halvorsen Næss, telefon 55 97 06 99
Telefon
Ekspedisjon - 55 97 28 42 , mån-fre kl. 08.30-15.00
Kirurgen 1- 55 97 34 00
Kirurgen 3 - 55 97 35 03
Poliklinikk - 55 97 27 98 , mån-fre kl. 08.00-15.30
Innleggingstelefon - 55 97 39 30 , mån-fre kl. 09.00-11.00
Du kan også kontakte oss via de påloggbare tjenestene på Helsenorge:
Sentralblokka
Besøksadresse
Haukelandsveien 22(Kart)
5021 Bergen
Telefon
55 97 50 00

Praktisk informasjon

Apotek

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal. Dei gjer klar resepten din medan du ventar.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Resepsjon

I tillegg til resepsjonen i foajeen i Sentralblokka (bildet), har alle poliklinikkane på sjukehuset eigen resepsjon. Her kan du få hjelp med alt frå betaling til bestilling av transport.

​​​​​​​​Besøke pasientar
Skal du besøke ein pasient? Vi kan gi deg informasjon om kvar du finn dei ulike avdelingane og sengepostane på sjukehusområdet.

Betale eigendel
Du kan betale eigendel for polikliniske konsultasjonar i resepsjonen mellom klokka 07.00 og 21.00. Ver merksam på at poliklinikkane berre tar imot betaling med kort.

Bestille drosje
Om du ønskjer det, hjelper vi deg gjerne med å bestille drosje. Berre ta kontakt i resepsjonen.

Leitar du etter ei avdeling?
Sjå avdelingsoversikta


Resepsjonen i foajeen i Sentralblokka er døgnbemanna og hjelper deg i tillegg med:

Lån av rullestol
Resepsjonen låner ut rullestolar til bruk på sjukehuset. For lån av rullestol er det 200 kroner i depositum. ​

Følgeteneste
Vi tilbyr følgeteneste, der ein tilsett kan følge deg til og frå poliklinikkane, til røntgen og til Laboratorium for klinisk biokjemi. Vi har også rullestol om du treng det.

Følgeteneste har vi frå klokka 07.00 til 15.00. Direkte telefonnummer til følgetenesta er 55 97 20 06.

Oppbevaringsboksar
Vi har oppbevaringsboksar, om du treng dette. Avhengig av storleik på boksen, kostar dette 20 eller 30 kr. per døgn.

Hittegods
Vi tar imot hittegods, og leverer ut hittegods dersom dette er levert same dag eller same helg. Etter dette blir hittegodset levert til Drift/teknisk kundesenter.​​

Tolk

​Utgreiinga vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Trådlaust internett

​Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sjukehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Opne nettlesaren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer, Edge etc.) og du får opp ei påloggingsside.

Ny brukar

  • Du må registrere deg.
  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og aksepter vilkåra for bruk av gjestenettet.
  • Du vil motta ein SMS og blir automatisk sendt til påloggingssida. No kan du logge inn med mobilnummeret og skrive inn passordet du har mottatt på SMS.

Tilgangen du får til internett varer i 31 dagar. Etter dette må du registrere deg på ny.  

Om du forlet sjukehusområdet og kjem tilbake innan 31 dagar etter du registrerte deg, kjem du rett inn på gjestenettet utan å registrere deg på ny.

Du kan bruke same pålogginga på anna PC / nettbrett / telefon ved å trykke på lenka «logge inn her» på velkomstsida utan å måtte opprette ekstra konto.

Sikkerheit
Årsaka til at du må logge inn er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket. Sjukehuset nyttar same type løysing som finst på flyplassar og hotell. ​

Visittid

Den vanlege visittida på sjukehuset er mellom kl. 17.00 og 20.00.
På dei aller fleste avdelingane kan pasientar ta imot besøk også utanom visittida. Viss pasienten deler rom med nokon, er det av omsyn til den/dei andre fint om de går ut av rommet, for eksempel til ei av daglegstovene.
Om pasienten ikkje er frisk nok til å forlate rommet, vil vi gjerne at de avtaler besøk utanom vanleg visittid med personalet på avdelinga.
Det er hyggeleg med blomar, men på grunn av liten plass, allergiar, nyopererte pasientar og liknande er det ønskeleg at dette vert begrensa. Det kan jo vere vel så kjekt å få ein blom etter at ein har komme heim.
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.