Fysioterapi ved spacer i kne eller hofte, voksne

Fysioterapiavdelinga

Pasienter med infeksjon i leddprotese må som oftest skylle leddet og evt. bytte deler av leddprotesen. Om man ikke kommer i mål med denne behandlingen, må hele protesen fjernes og man får satt inn en midlertidig antibiotikaholdig erstatning som kalles spacer.

Innleiing

Hva er en spacer?

En spacer ligner en leddprotese, men er laget av sement eller plast iblandet antibiotika. Målet er å bli kvitt infeksjonen i leddet. Spaceren holder leddet i god stilling og vedlikeholder lengde på muskulatur og leddbånd, den tillater bevegelse som fremmer tilheling i bløtvev. Den hjelper å beholde beintetthet og funksjon.

Spacere kommer prefabrikkerte med tilsatt antibiotika eller de formes under operasjonen, med mulighet for å legge til eller blande egen kombinasjon av antibiotika.

Man får i tillegg antibiotika tilført som medisin i blodårene flere ganger daglig.

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

1. Før

Det kreves ikke forberedelser før du legges inn, men det kan være behov for ekstra smertestillende medisin før fysioterapi når du følges opp under innleggelse.

2. Under

På Haukeland brukes spacere som støpes under operasjonen og antibiotika i pulverform støpes inn i spaceren. En spacer tåler mindre belastning enn en vanlig leddprotese og du vil derfor måtte bruke ganghjelpemidler.

Bevegelsen i leddet er ofte hakkete og ujevn med hørbar knaking. Dette skyldes at spaceren ikke er sementert fast og at overflaten er grovere enn en vanlig leddprotese. Dette er ikke til hinder for å jobbe med bevegelse, og bevegelsen kan være relativt smertefri på tross av ujevn bevegelse og mye lyd.

Mål for fysioterapi

  • Vedlikeholde og fremme bevegelighet, muskellengde og muskelstyrke. 
  • Mestre forflytningsteknikker inn/ut av seng og stol, og gangfunksjon med ganghjelpemidler.
  • Tilstrebe å bli mest mulig selvhjulpen i daglige aktiviteter. 
  • Smertelindring gjennom bevegelse av ledd og gode hvilestillinger.

God bevegelighet gjør at det blir enklere å sette inn ny protese og gir bedre utgangspunkt for opptrening og god funksjon på sikt.

Vanlige prinsipper om fremgang og dosering av øvelser kan ikke følges i samme grad som etter en vanlig proteseoperasjon på grunn av infeksjonen og at spaceren tåler mindre belastning.

Dersom leddet blir hovent, rødt eller vondt, eller det øker på med siving fra såret må du ta det litt roligere, men fremdeles gjøre noen øvelser med fysioterapeut. Øvelser du gjør selv og gangtrening bør da begrenses. Det er ingen begrensinger for bevegelse av øvrige ledd.

I tillegg til øvelser, trening på generell funksjon og gange med ganghjelpemidler, motiverer fysioterapeuten til aktivitet i det daglige, da lang sykehusinnleggelse kan føre til passivitet. Du kan også få også tilpasset treningsprogram med øvelser du kan gjøre på egen hånd.

Leddet skal ikke tøyes med ekstern kraft. Kneledd kan strekkes ut aktivt innen begrensningene som er gitt, og benet kan hvile med pute under leggen når du sitter i stol.

I sengen bør hofte- og kneledd ligge mest mulig strukket ut. For variasjon kan du ligge korte perioder med bøy i hofte- og kneledd. Puter gir god støtte.

Behandlingstiltak

  • Smertestillende før behandling. 
  • Øvelser for å fremme sirkulasjon.
  • Passiv og ledet aktiv bevegelse av skadet ledd. I sjeldne tilfeller bruk av en skinne som beveger leddet for deg, kalt Kinetec. 
  • Knipeøvelser for muskulatur i nærheten av det infiserte leddet. 
  • I begynnelsen beveger du benet mens du ligger på sengen, etter hvert kan du  bevege mot tyngdekraften når du sitter på sengekant eller i en stol.  
  • Trene på å stå med avlasting av  benet etter gjeldende restriksjoner. 
  • Gangtrening med hjelpemiddel, ofte prekestol i starten, da dette gir god avlasting. 
  • Vedlikehold av muskelstyrke for resten av kroppen med strikk, vektmansjetter eller manualer.
  • Øvelser i slynge. 
  • Trappetrening.

Puter bør plasseres mellom knær ved når du skal snu deg i sengen. Når du reiser og setter deg skal sengen heves og operert ben settes fremfor det andre og du må sitte i en høy stol. Dette for å passe på at det ikke blir for stor bøy i leddet. Ved toalettbesøk brukes en forhøyer.

Restriksjoner

Pågående infeksjon kan føre til at bløtvev blir svekket og at beinvevet blir svakere, leddbånd og sener kan bli skjørere, derfor skal man ikke presse på leddet og presse frem bevegelse. Begrensninger på bevegelse og vektbæring settes på grunn av fare for at spaceren kan gå ut av ledd og at det kan komme brudd i den.

Legen bestemmer hvilke forsiktighetsregler som gjelder hver enkelt person ut fra hvor skadet vevet rundt det infiserte leddet er.

Generelle forsiktighetsregler

Hofte

  • Kan belaste beinets vekt eller opp mot 50 prosent av kroppsvekt.
  • Noen må avlaste helt, det vil si ikke tråkke ned med operert ben.
  • Som oftest skal man ikke bøye mer enn til 80-90 grader og unngå å vri på hoften. 

Kne

  • Kan belaste 20-30 kg på strakt kne. Begrensninger på vektbæring settes på grunn av fare for brudd i spacer og for å skåne beinvev med dårlig kvalitet.
  • Noen må bruke skinne på kneet for ekstra støtte, fysioterapeuten vil da gi opplæring i hvordan denne tas på og av.
  • Skal oftest ikke bøye over 60-90° grader. Det er individuelle forskjeller i hvor mye man klarer å bevege i leddet, for mange er det vanskelig å oppnå mer enn 60 grader bøy.

3. Etter

Du skrives ut når infeksjonen er under kontroll og det kan skiftes til antibiotika i tablettform. Trening av muskelstyrke og gangfunksjon skal opptrettholdes dersom ikke annet er oppgitt.

Som oftest er det tilstrekkelig med egenøvelser gitt av fysioterapeut, opptrening/rehabilitering er først aktuelt etter innsetting av vanlig leddprotse.

Ved utskrivelse til hjemmet må nødvendige hjelpemidler være på plass.

Fysioterapeuten skriver en rapport som du kan få med deg. Rapporten skisserer videre forløp og viktigheten av å følge begrensninger for bevegelse og belastning. Plan for videre infeksjonsbehandling og re-innsetting av protese blir nevnt.

Ved behov ordnes midlertidige hjelpemidler fra kommunens kortidslager, ved varig behov sendes søknad til Hjelpemiddelsentralen. Ved utskrivelse til institusjon, er institusjonen ansvarlig for hjelpemidler.

Det er ingen rutine for fysioterapioppfølging ved poliklinikk ved Haukeland universitetssjukehus.

Ver merksam

Man kan oppleve økt smerte, hevelse og rødhet etter å ha vært i aktivitet, dette skal gå tilbake ved hvile. Dersom dette vedvarer må det meldes fra om til lege da det kan bety at infeksjonen blusser opp igjen eller at belastningen har vært for stor.

Kontakt

Fysioterapiavdelinga
Oppmøte
Fysioterapeuten kommer til deg på avdelingen der du er innlagt på sykehuset, og dere avtaler hvorvidt behandlingen skal foregå på rommet eller på treningsrom.
Telefon
Administrasjonen 55972909
måndag - fredag 08.00-15.00
Sentralblokka
Besøksadresse
Haukelandsveien 22(Google maps)
5021 Bergen
Telefon
55975000

Buss

​Fleire rutebussar går forbi Haukeland. I tillegg finst direkte arbeidsruter mellom bydelane og sjukehuset.
​​​​​​Skyss har eit eige linjekart for Haukeland (PDF) der du kan finne ut kva for bussar som går forbi sjukehuset. På nettsidene til Skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestader og tider.

​Busstoppa rundt Haukeland:

Nord for sjukehuset, sør for Haukeland​, Ibsensgate og Haukelandsveien.

Bybane

​Nærmaste stoppestad til Haukeland er Kronstad bybanestopp. Det tar om lag ti minutt å gå frå stoppen til sjukehuset. 

Flybuss

Det går flybuss frå Bergen Lufthavn Flesland til Haukeland Hotel/Pasienthotellet kvar time mellom kl. 09.00 og kl. 15.00 alle kvardagar, med avgang fem over kvar heile time. 

Du nyttar vanleg flybuss frå Flesland til Bystasjonen. På Bystasjonen byttar du over til ein minibuss godt merka med flybuss-logo. Denne bussen køyrer deg til Haukeland hotell. 

Frå Haukeland hotell/Pasienthotellet går det minibuss fem over kvar heile time mellom kl. 09.00 og kl. 15.00 for å ta med reisande som skal til flyplassen. Bussen kjører til Bystasjonen, der er det overgang til den ordinære flybussen. Turen frå Haukeland til Flesland tar totalt 45 minutt.

Siste avgang frå Haukeland hotell er klokka 15.05.

Klokka 09.50 og klokka 13.50 startar flybussen ved drosjehaldeplassen i Sentralblokka. Bussen står då ei kort stund på dei reserverte plassane til helsebussane (rett ved drosjehaldeplassen i Sentralblokka) for av- og påstiging før han køyrer vidare til Haukeland hotell for avgang fem over. 

Flybussen har både barnesete, rullestolplass og heis. Om du treng ekstra hjelp til å bytte frå minibussen til flybussen, får du det av sjåføren. 

Parkering Haukeland

Parkeringsanlegget på Haukeland er delt inn i ulike område på og i nærleiken av sjukehuset. Vi har dessverre ikkje nok plassar til alle som ønsker å parkere på sjukehuset.
​​​​​​​​Av omsyn til dei som må bruke bil, oppmoder vi derfor dei som kan, til å bruke offent​leg transport​. Det er også mogleg å parkere på Bystasjonen og ta buss det siste stykket opp til Haukeland​. 

​For dei som av ulike årsakar må bruke bil, er det parkeringsplassar på ulike områder på og i nærleiken av sjukehuset.

Taxi

​I Sentralblokka på Haukeland finn du ein taxihaldeplass der det som regel står ledige bilar. Ved behov er våre tilsette i resepsjonen tilgjengelege 24 timar i døgnet og kan bestille taxi til deg.

Praktisk informasjon

Resepsjon

I tillegg til resepsjonen i foajeen i Sentralblokka (bildet), har alle poliklinikkane på sjukehuset eigen resepsjon. Her kan du få hjelp med alt frå betaling til bestilling av transport.

​​​​​​​​Besøke pasientar
Skal du besøke ein pasient? Vi kan gi deg informasjon om kvar du finn dei ulike avdelingane og sengepostane på sjukehusområdet.

Betale eigendel
Du kan betale eigendel for polikliniske konsultasjonar i resepsjonen mellom klokka 07.00 og 21.00. Ver merksam på at poliklinikkane berre tar imot betaling med kort.

Bestille drosje
Om du ønskjer det, hjelper vi deg gjerne med å bestille drosje. Berre ta kontakt i resepsjonen.

Leitar du etter ei avdeling?
Sjå avdelingsoversikta


Resepsjonen i foajeen i Sentralblokka er døgnbemanna og hjelper deg i tillegg med:

Lån av rullestol
Resepsjonen låner ut rullestolar til bruk på sjukehuset. For lån av rullestol er det 200 kroner i depositum. ​

Følgeteneste
Vi tilbyr følgeteneste, der ein tilsett kan følge deg til og frå poliklinikkane, til røntgen og til Laboratorium for klinisk biokjemi. Vi har også rullestol om du treng det.

Følgeteneste har vi frå klokka 07.00 til 15.00. Direkte telefonnummer til følgetenesta er 55 97 20 06.

Oppbevaringsboksar
Vi har oppbevaringsboksar, om du treng dette. Avhengig av storleik på boksen, kostar dette 20 eller 30 kr. per døgn.

Hittegods
Vi tar imot hittegods, og leverer ut hittegods dersom dette er levert same dag eller same helg. Etter dette blir hittegodset levert til Drift/teknisk kundesenter.​​

Trådlaust internett

​Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sjukehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Opne nettlesaren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer, Edge etc.) og du får opp ei påloggingsside.

Ny brukar

  • Du må registrere deg.
  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og aksepter vilkåra for bruk av gjestenettet.
  • Du vil motta ein SMS og blir automatisk sendt til påloggingssida. No kan du logge inn med mobilnummeret og skrive inn passordet du har mottatt på SMS.

Tilgangen du får til internett varer i 31 dagar. Etter dette må du registrere deg på ny.  

Om du forlet sjukehusområdet og kjem tilbake innan 31 dagar etter du registrerte deg, kjem du rett inn på gjestenettet utan å registrere deg på ny.

Du kan bruke same pålogginga på anna PC / nettbrett / telefon ved å trykke på lenka «logge inn her» på velkomstsida utan å måtte opprette ekstra konto.

Sikkerheit
Årsaka til at du må logge inn er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket. Sjukehuset nyttar same type løysing som finst på flyplassar og hotell. ​

Fann du det du leita etter?
Tilbakemeldinga vil ikkje bli svart på. Ikkje send personleg informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.