Mål for fysioterapi

• Selvstendig i forflytning og gange
• Vedlikeholde og fremme bevegelighet, muskellengde og muskelstyrke. 
• Smertelindring gjennom bevegelse av ledd og gode hvilestillinger.
• Hjelp til videre oppfølging etter utskrivelse

Du følges av fysioterapeut gjennom hele forløpet, hvor mye oppfølging du får avhenger av hvor mye hjelp du trenger. Fysioterapi og egeninnsats er viktig for det endelige resultatet.

Vanlige prinsipper om fremgang og dosering av øvelser kan ikke følges i samme grad som etter en vanlig proteseoperasjon på grunn av infeksjonen. Dersom leddet blir hovent, rødt eller vondt, eller det øker på med siving fra såret må du ta det litt roligere, men fremdeles gjøre noen øvelser med fysioterapeut. Øvelser du gjør selv og gangtrening bør da begrenses. Det er ingen begrensinger for bevegelse av øvrige ledd.

I tillegg til øvelser, trening på generell funksjon og gange med ganghjelpemidler, motiverer fysioterapeuten til aktivitet i det daglige, da lang sykehusinnleggelse kan føre til passivitet. Du kan også få også tilpasset treningsprogram med øvelser du kan gjøre på egen hånd.

Leddet skal ikke tøyes med ekstern kraft. Kneledd kan strekkes ut aktivt innen begrensningene som er gitt, og benet kan hvile utstrakt med pute under leggen når du sitter i stol. I sengen bør hofte- og kneledd ligge mest mulig strukket ut. For variasjon kan du ligge korte perioder med bøy i hofte- og kneledd. Puter gir god støtte.

Behandlingstiltak

• Smertestillende før behandling. 
• Øvelser for å fremme sirkulasjon.
• Passiv og ledet aktiv bevegelse av skadet ledd. I noen tilfeller bruk av en skinne som beveger leddet for deg, kalt Kinetec. 
• Knipeøvelser for muskulatur i nærheten av det infiserte leddet. 
• I begynnelsen beveger du benet mens du ligger på sengen, etter hvert kan du  bevege mot tyngdekraften når du sitter på sengekant eller i en stol.  
• Trene på å stå med avlasting av  benet etter gjeldende restriksjoner. 
• Gangtrening med hjelpemiddel, ofte prekestol i starten, da dette gir god avlasting. 
• Vedlikehold av muskelstyrke for resten av kroppen med strikk, vektmansjetter eller manualer.
• Øvelser i slynge. 
• Trappetrening.

Puter bør plasseres mellom knær ved snuing i seng. Når du reiser og setter deg skal sengen heves og operert ben settes fremfor det andre og du må sitte i en høy stol. Dette for å passe på at det ikke blir for stor bøy i leddet. Ved toalettbesøk brukes en forhøyer.

Restriksjoner

Pågående infeksjon kan føre til at bløtvev blir svekket og at beinvevet blir svakere, leddbånd og sener kan bli skjørere, derfor skal man ikke presse på leddet og presse frem bevegelse. Legen bestemmer hvilke forsiktighetsregler som gjelder hver enkelt person ut i fra hvor skadet vevet rundt det infiserte leddet er.

Hofte

• Kan belaste til smertegrensen.
• Anbefaler bruk av ganghjelpemiddel første tiden.
• Noen må avlaste mer grunnet skadet muskulatur.
• Som oftest skal man ikke bøye mer enn til 80-90 grader og unngå å vri på hoften.

Kne

• Kan belaste fullt på strakt kne.
• Anbefaler bruk av ganghjelpemiddel første tiden.
• Noen må avlaste mer grunnet svekket muskulatur.
• Noen må i tillegg ved gange bruke skinne på kneet for ekstra støtte. Fysioterapeuten vil da gi opplæring i hvordan denne tas på og av.

Som oftest er det restriksjoner på hvor mye du får bøye kneet etter operasjonen. Dette blir vurdert forløpende av lege og er avhengig av infeksjonstatus og hvordan såret over kneet gror.

Du skrives ut når infeksjonen er under kontroll og det kan skiftes til antibiotika i tablettform. Du skal fortsette med øvelser for å fremme bevegelse og muskelstyrke rundt leddet, men avvente stor treningsbelastning så lenge du går på antibiotikatabletter. Dersom infekssjonsparametre holder seg lave også etter avssluttet antibiotikakur, kan du gradvis øke treniningsbelastningen.

Fysioterapeuten skriver en rapport som du kan få med deg. Rapporten skisserer videre forløp og viktigheten av å følge begrensninger for bevegelse og belastning.

Ved behov ordnes det med hjelpmidler midlertidig fra kommunens kortidslager, ved varig behov sendes søknad til Hjelpemiddelsentralen. Ved utskrivelse til institusjon, er institusjonen ansvarlig for hjelpemidler.