Ortopedisk avdeling Haukeland

Forlengelse av hamstringssenen

Muskulaturen på baksida av låra kan av ulike årsaker bli for kort. Dette kan føre til at det blir vanskeleg å strekke ut knea og det kan vere behov for behandling av denne muskulaturen. Eit behandlingsalternativ er operasjon.

Innleiing

Det finst fleire behandlingsalternativ for å unngå at musklane bak låret blir for korte. Ein prøver gjerne behandling med ståstativ/ståskal, tøyingar, ortosar eller medikament først. Nokon gonger kan det bli behov for operasjon med hamstringsløsning.

Før

Før operasjon vil barnet/ungdommen bli undersøkt av ein ortoped som kartlegg kva utfordringar barnet/ungdommen har i kvardagen og kva årsakene til problema kan komme av. For fleire pasientar er det aktuelt å bli undersøkt og vurdert av eit tverrfagleg team saman med ortopeden. Av og til blir det gjort tilleggsundersøkingar som tredimensjonal ganganalyse. 

Les meir om Gangtest ved kronisk obstruktiv lungesykdom (kols)

Gangtest ved kronisk obstruktiv lungesykdom (kols)

Under ein gangtest måler vi kor mange meter du klarer å gå på flatt underlag i 6 minutt. Vi måler oksygeninnhald i blodet, puls og grad av kor tungpusten du er når du kviler under og etter testen.

  1. Før

    Du skal vere utkvilt før du tar testen. Faste medisinar skal du ta som vanleg. Dersom du brukar luftvegsutvidande medisinar, skal du ta den før testen.

    Du kan bruke dine vanlege ganghjelpemiddel, for eksempel rullator. Dersom du brukar oksygenutstyr til vanleg, kan du også bruke det under testen. Du skal sitte på ein stol og slappe av nokre minutt før gangtesten.

  2. Under

    Du blir spurt om grad av kor tungpusten du er. Du skal gå i oppmålt lengde, fram og tilbake, så langt du klarer å gå på denne tida. Du skal ikkje snakke under testen.

    Du går med eit pulsoksymeter på fingeren. Det måler oksygeninnhald og puls. Du kan senke farta, stoppe og eventuelt sette deg ned om du har behov for det.

  3. Etter

    Du skal sitte å kvile på ein stol nokre minutt etter gangtesten. Du får spørsmål om grad av kor tungpusten du er. Resultatet av testen blir vurdert av oss.

Gå til Gangtest ved kronisk obstruktiv lungesykdom (kols)

Avdeling
Lungepoliklinikk
Stad
Sentralblokka


Når det blir vedtatt at behandlinga blir operasjon, er det viktig at det blir gjort nokre førebuingar. Dersom barnet/ungdommen har jamleg oppfølging i habiliteringstenesta, vil lokal habiliteringsteneste/ortopedisk avdeling vere med på nokon av førebuingane. 

Det kan vere lurt å ha førebudd følgjande:

  • Postoperativ trening med fysioterapeut
  • Hjelpemiddel (rullestol med vinkelregulerbare fotstøtter og regulerbar rygg, ståstativ/ståskal og ganghjelpemiddel)
  • Transport til og frå skule/barnehage

Førebuing til operasjon: Standard informasjon om dette? FASTE

Under

Barnet/ungdommen blir enten operert ved Dagkirurgisk avdeling eller Sentraloperasjonen. Viss barnet/ungdommen blir operert ved Dagkirurgisk avdeling, reiser barnet/ungdommen heim nokre timar etter operasjonen.

Sjølve inngrepet:

Pasienten blir operert i narkose og inngrepet blir gjennomført enklast ved at pasienten ligg på magen.

Det blir laga eit hudsnitt på baksida av låret, nokon cm over knehasen. Snittet blir ca. 5 cm langt. Ein frilegg sena m. semitendinosus, som blir kutta. Ein finn deretter sena til m. gracilis, som blir kutta. Så frilegg ein senebladet til m. semimenbranosus, der ein snittar gjennom sena, men lèt muskulatur stå igjen. 

Huda blir lukka med resorberbar tråd, slik at ein slepp å fjerne sting.
Ved slutten av inngrepet blir det lagd på knestrekkeortosar med maksimal strekk i knea.

Dei fleste pasientar klarer seg med smertestillande ibuprofen og paracetamol etter operasjonen.

Etter

Under operasjonen blir det lagd på ortosar for å strekke i knea. Knestrekkeortosane skal vere på mest mogleg gjennom døgnet (dag og natt) dei første 6 vekene etter operasjonen. Ortosane blir festa med borrelås og kan takast av og på i situasjonar der det er praktisk/nødvendig (toalettbesøk, stell, bilkøyring o.l.). Eksempel på knestrekkeortosar som leggast på under operasjonen. 

Mange har ein del smerter dei første dagane etter operasjon. Det er derfor viktig at ein ofte justerer kneortosane gjennom dagen. 

Aktivitet og belastning 

Du kan belaste beina rett etter operasjonen. Det er positivt å komme opp å stå så snart som mogleg etter operasjonen. Barnet/ungdommen kan byrje på skulen så snart smertene tillèt det, gjerne 2-4 dagar etter operasjonen. Nokon kan ha behov for å vere heime noko lenger, opp mot 2 veker. 

Kontroll 

Barnet/ungdommen blir vidare følgd i oppfølging i habiliteringsoppfølginga lokalt. Sting Oftast er det brukt tråd inni huda. Denne vil gå i oppløysing av seg sjølv og det er ikkje nødvendig å fjerne stinga. Nokon gonger er det ein trådknute utanpå huda. Om denne ikkje fell av av seg sjølv, kan han klippast av etter 2 veker. 

Hygiene 

Når såra har grodd, kan du dusje som vanleg utan ortosane på. Dette er vanlegvis etter ca. 2 veker. Smerter Nokre har behov for ekstra smertestillande på resept. Dette må avtalast med lege ved utreise. Resepten er elektronisk og du kan hente han ut på alle apotek. Ta med legitimasjon. 

Ortosar/skjener 

Knestrekkeortosane skal vere på så mykje som mogleg gjennom døgnet dei første 6 vekene etter operasjonen. Etter dette kan dei brukast om natta, dersom dei ikkje i stor grad påverkar søvnen til barnet/ungdommen. I tillegg bør barnet/ungdommen halde fram med å bruke ankelfotortosar (AFO) dagleg dersom barnet har det. Hjelpemiddel Fleire barn/ungdommar treng rullestol i perioden etter operasjonen for å legge til rette for å bruke knestrekkeortosane gjennom dagen. Det er då behov for ein rullestol der ryggen kan leggast noko bakover og fotstøttene kan hevast (komfortrullestol). Ståstativ eller anna stå-/ganghjelpemiddel er veldig viktig å komme raskt i gang med etter operasjonen. Målet er å tøye ut knea i ståande stilling. Det blir tilrådd ståtrening til saman 2 timar dagleg etter operasjonen. Ein må vere oppmerksam på at knea kan ha endra seg etter operasjonen og at knea kan strekkast meir ut i ståstativet. Justering av ståhjelpemiddel bør derfor avtalast 1-2 veker etter operasjonen. Fleire barn/unge har glede av å sitje i ein sakkosekk som ei stillingsforandring. 

Opptrening 

Opptreninga foregår i ulike faser. 

Første fase etter operasjonen (1-2 veker) 

I denne fasen er det viktigaste at barnet/ungdommane tilvenner seg den nye situasjonen etter operasjonen. Med dette blir meint at barnet/ungdommen blir trygg på bruk av kneskjenene, ulike teknikkar for å flytte på seg og det å ta belastning på beina. Barnet/ungdommen treng å endre stilling gjennom dagen og kan innta alle stillingar han/ho er fortruleg med (liggande på magen/ryggen eller sidan, sitjande eller ståande). Kneskjenene må takast av dagleg, slik at barnet/ungdommane òg kan røre fritt på beina. Då kan ein samtidig observere og lufte huda. På tidspunktet kneskjenene er av, er det godt tidspunkt for å legge inn nokre aktive øvingar for knestrekk. Så snart smertene tillèt det, blir det tilrådd ståtrening i ståstativ. Det blir tilrådd ståtrening til saman 2 timar dagleg etter operasjonen. Fysioterapi er aktuelt i denne perioden for å støtte barn/ungdom og foreldre i tida rett etter heimkomst og legge til rette slik at eigenaktivitet, det å flytte seg og bruk av kneskjener går fint. 

Rehabilitering frå ca. 2 veker til 8 veker etter operasjonen 

I denne fasen blir det tilrådd intensiv fysioterapi med styrketrening, tøying og funksjonstrening. Mål for treninga er å få betre knestrekk i dei funksjonane som er viktige for barnet/ungdommen. Den aktive treninga bør bestå av styrketrening for musklane som strekker i kne og hofter. Her må øvingar leggast til rette ut ifrå barnets/ungdommens funksjonsnivå og målet for treninga/operasjonen. Eit eksempel kan vere: Knebøy/reise seg frå stol til ståande stilling. Det er viktig at ståtrening er godt etablert i denne fasen, helst 2 timar dagleg, gjerne oppdelt i fleire økter. Målet med ståtreninga i ståstativet er å få tøygd knea så godt som mogleg ut i strekk. I tillegg er ståande stilling positivt for kroppen generelt. Bassengtrening opplevast positivt for mange barn/unge. Barnet/ungdommen kan gå i basseng når såra er tørre, tidlegast etter 14 dagar. 

Rehabilitering etter ca. 8 veker etter operasjonen 

No er målet å gjenoppta fysisk aktivitet og idrett som tidlegare. Fokus er funksjonstrening, styrke, uthald, hurtigheit og balanse.

Ver merksam

Det er viktig at du tar kontakt med sjukehuset ved teikn på infeksjon:
  •  Raudfarge
  • Aukande smerte og / eller hevelse
  • Puss, gul eller grøn væske frå såret
  • Feber
  • Sjukdomskjensle

Kontaktinformasjon

Buss

​Fleire rutebussar går forbi Haukeland. I tillegg finst direkte arbeidsruter mellom bydelane og sjukehuset.
 
​​​​​​På nettsidene til Skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestader og tider
 
  • Line 5 og 6 har avgang frå Festplassen
  • Line 12 har avgang frå Bystasjonen
  • Line 16E har avgang frå Xhibition i Småstrandgaten
​Busstoppa rundt Haukeland:

Sør for Haukeland (line 5 og 6)​, nord for Haukeland (line 12 og 16E), Ibsensgate (arbeidsruter) og Haukelandsveien (line 5,6 og 16E).

Bybane

​Nærmaste stoppestad til Haukeland er Kronstad bybanestopp. Det tar om lag ti minutt å gå frå stoppet til sjukehuset. 

Flybuss

Grunna Koronavirus får pasientar midlertidig dekka køyring med eigen bil

Grunna koronavirus-utbrotet blei det 12. mars innført ei midlertidig endring i rettane for pasientreiser som gjer at pasientar no får dekt reise med eigen bil med tilleggsutgifter. Dette gjeld for alle reiser over 10 kilometer kvar veg.
Dette er både for å forhindre smitte av koronavirus via offentleg og rekvirert transport, men også for å kunne stille tilrettelagt transport til rådvelde for dei brukarane som treng dette mest i tida framover.

Om reisa er under 10 kilometer kvar veg, må bruk av privat bil dokumenterast av behandlar som nødvendig av medisinske årsaker, som tidlegare. Det same gjeld behov for følgje på reisa.

Pasientar kan søke om å få dekt reiseutgiftene sine digitalt på helsenorge.no, eller ved å sende søknad på papir. Hugs å leggje ved kvitteringar.

Parkering Haukeland

Parkeringsanlegget på Haukeland er delt inn i ulike område på og i nærleiken av sjukehuset. Vi har dessverre ikkje nok plassar til alle som ønsker å parkere på sjukehuset.
​​​​​​​​Av omsyn til dei som må bruke bil, oppmoder vi derfor dei som kan, til å bruke offent​leg transport​. Det er også mogleg å parkere på Bystasjonen og ta buss det siste stykket opp til Haukeland​. 

​For dei som av ulike årsakar må bruke bil, er det parkeringsplassar på ulike områder på og i nærleiken av sjukehuset.

 

Taxi

​I Sentralblokka på Haukeland finn du ein taxihaldeplass der det som regel står ledige bilar. Ved behov er våre tilsette i resepsjonen tilgjengelege 24 timar i døgnet og kan bestille taxi til deg.

Praktisk informasjon

Apotek

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derforblant anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Besøk på sjukehuset

Når du skal på besøk eller følgje ein pasient på sjukehuset, må du gjere deg kjent med gjeldande rutinar.

Les meir om besøksreglar på sjukehuset

Frivilligteneste

Frivillige på Haukeland er her for å gjere pasientar og pårørande sitt møte med sjukehuset betre. Alle i frivilligheitstenesta er kledd i raude vestar og har fått kursing om rolla. 


Dei frivillige kan vise veg, vente saman med pasientar, bli med på luftetur i parken eller nærområde - og mykje meir. 

Meir informasjon på helse-bergen.no/frivillig

Kontaktinformasjon: 

Resepsjon

I tillegg til resepsjonen i foajeen i Sentralblokka, har alle poliklinikkane på sjukehuset eigen resepsjon. Her kan du få hjelp med alt frå betaling til bestilling av transport.

​​​​​​​​Besøke pasientar
Skal du besøke ein pasient? Vi kan gi deg informasjon om kvar du finn dei ulike avdelingane og sengepostane på sjukehusområdet.

Betale eigendel
Du kan betale eigendel for polikliniske konsultasjonar i resepsjonen mellom klokka 07.00 og 21.00. Ver merksam på at poliklinikkane berre tar imot betaling med kort.

Bestille drosje
Om du ønskjer det, hjelper vi deg gjerne med å bestille drosje. Berre ta kontakt i resepsjonen.

Leitar du etter ei avdeling?
Sjå avdelingsoversikta


Resepsjonen i foajeen i Sentralblokka er døgnbemanna og hjelper deg i tillegg med:

Lån av rullestol
Resepsjonen låner ut rullestolar til bruk på sjukehuset. For lån av rullestol er det 200 kroner i depositum. ​

Følgeteneste
Vi tilbyr følgeteneste, der ein tilsett kan følge deg til og frå poliklinikkane, til røntgen og til Laboratorium for klinisk biokjemi. Vi har også rullestol om du treng det.

Følgeteneste har vi frå klokka 07.00 til 15.00. Direkte telefonnummer til følgetenesta er 55 97 20 06.

Oppbevaringsboksar
Vi har oppbevaringsboksar, om du treng dette. Avhengig av storleik på boksen, kostar dette 20 eller 30 kr. per døgn.

Hittegods
Vi tar imot hittegods, og leverer ut hittegods dersom dette er levert same dag eller same helg. Etter dette blir hittegodset levert til Drift/teknisk kundesenter.​​

Stillerom

I 3. etasje i Sentralblokka på Haukeland ligger det to stillerom. På dei to stilleromma kan du vere for deg sjølv med tankane og bønene dine. Romma​ er alltid ope, og er opne for alle. ​

Les meir om stilleromma

Tolk

​Utgreiing og behandling vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Les meir om tolketenester og dine rettar som pasient

Trådlaust internett

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
  3. Les nøye gjennom vilkåra.
  4. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.

Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din. Les meir om kva du kan gjere her

Fann du det du leita etter?