Overvektpoliklinikken

Fedme hos voksne

For å vurdere om din fedme er så helseskadelig at den må behandles ved sykehus, må du og fastlegen sammen se på BMI, midjemål og andre risikofaktorer. Den primære behandlingen av sykelig overvekt er atferdsbehandling med fokus på endring av livsstil. Pasienter som har prøvd alt annet uten å lykkes kan etter grundig utredning henvises til fedmekirurgi.

Ventetider

Innledning

Fedme er forbundet med økt risiko for andre helseproblemer som redusert livskvalitet, tilleggssykdommer og tidlig død. Eksempler på tilleggssykdom er diabetes type 2, høyt blodtrykk, hjerte-karsykdommer, pustestopp under søvn (søvnapné), slitasjeforandringer i vektbærende ledd og nedsatt fruktbarhet hos kvinner. Vekttap vil bedre disse helseproblemene eller fjerne dem helt.

Behandling av fedme er komplekst og krever tverrfaglig tilnærming der flere ulike yrkesgrupper bidrar. Lege, sykepleier, kliniske ernæringsfysiolog, fysioterapeut, psykolog, kirurg og sosionom er alle viktige deltakere i de tverrfaglige teamene.

Fedmeoperasjon betraktes som siste utvei ved sykelig overvekt. Det er viktig å være klar over at operasjon alene sjelden er tilstrekkelig for å oppnå et varig vekttap. Det viktigste er endringer i kosthold og fysisk aktivitet.

Målet med utredning og behandling

Målet for behandling ved Poliklinikk for Overvekt (PFO) er å bedre din helse, livskvalitet og arbeidsevne. Vi har et særlig fokus på å redusere din risiko for å få hjertesykdom, hjerneslag, diabetes og høyt blodtrykk.

Konkret innebærer utredning og behandling ved PFO følgende:

  • Vi vil identifisere og forsøke å avhjelpe årsaker til overvekt
    Stikkord: livssituasjon, vaner, medisiner, fysisk sykdom, psykisk sykdom, spiseforstyrrelser.
  • Vi vil undersøke om du har vektrelaterte sykdommer.
    Stikkord: diabetes, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, søvnapnø.
  • Foreslå behandlingstiltak og tilby følging over tid.
    Stikkord: Livsstilsråd tilpasset din situasjon, vektreduserende medisiner, overvektskirurgi.

Alle har egne mål og vi lytter til hva du mener er viktigst for deg.

Henvisning og vurdering

Henvisning fra fastlege vurderes etter nasjonale retningslinjer. De nasjonale kriteriene for vurdering med tanke på fedmeoperasjon er BMI 40 eller mer, eller BMI 35-39,9 med fedmerelatert tilleggssykdom som nevnt over. Disse kriteriene gjelder uavhengig om du ønsker fedmeoperasjon, rehabiliteringsopphold eller oppfølging ved poliklinikken.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Kirurgisk behandling kan vurderes hvis man ikke kommer til mål med konservative tiltak, og følgende kriterier er oppfylt:  

BMI ≥ 40  

eller  

BMI 35 – 39,9 med fedmerelaterte sykdommer:  

  • Diabetes type 2
  • Hjerte-/karsykdom
  • Hypertensjon
  • PCOS
  • Søvnapné
  • Atrose i vektbærende ledd

Kirurgisk behandling kan vurderes hvis man ikke kommer til mål med konservative tiltak, og kriteriene over er oppfylt.

Andre pasienter med lavere BMI kan også ha rett til behandling ved PFO etter individuell vurdering av henvisningen. Dette gjelder for eksempel:

  • Unge pasienter med diabetes mellitus type 2
  • Pasienter med andre sykdommer hvor vektnedgang er viktig
    (For eksempel pasienter planlagt til nyretransplantasjon, alvorlig psoriasis mm.)
  • Pasienter med infertilitet 
  • Gravide kvinner

Informasjon om BMI (KMI)
Følgende opplysninger bør inkluderes i henvisningen  

  • Høyde, vekt og BMI (obligatorisk)
  • Tidligere sykdommer, andre kroniske sykdommer, også psykiske, inkludert spiseforstyrrelser
  • Medikamentanamnese
  • Oppstart og utvikling av overvektsproblemene: Tidligere forsøk på vektreduksjon. Hvordan påvirker fedmen pasientens funksjonsstatus, sosiale situasjon og psykiske helse? Kartlegging av eventuelle komplikasjoner til fedmen.
  • Naturlige funksjoner: Søvnmønster, samt symptomer på søvnapné (snorking, pustestopp). Vekt under og etter graviditet.
  • Stimulantia: Røyk, snus, alkohol og andre rusmidler.
  • Pasientens forventninger og motivasjon: Hva ønsker pasienten å oppnå? I hvilken grad er pasienten motivert for behandling og oppfølging?


Utredning

Du blir i første omgang innkalt til kartlegging hos sykepleier, deretter til klinisk ernæringsfysiolog og lege. På den første samtalen med sykepleier vil du få utlevert et arbeidshefte som vi anbefaler at du bruker aktivt.

Etter kartlegging tas alle pasientene opp til diskusjon i et tverrfaglig møte bestående av sykepleier, lege, klinisk ernæringsfysiolog, fysioterapeut og psykolog. Målet med møtet er å legge til rette for det beste behandlingsforløpet for den enkelte pasient. Dersom vi ser et behov for videre utredning hos psykolog, fysioterapeut eller annen medisinsk behandling vil dette komme fram på tverrfaglig møte. Ved å ha et slikt tverrfaglig fokus sikrer vi at alle aspekt ved behandlingen er gjennomgått.

Behandling

Første time etter kartlegging er en målsettingssamtale hvor du og sykepleier utarbeider en individuell behandlingsplan. Denne skal være et verktøy både for deg og primærhelsetjenesten. Vi ønsker at du forbereder deg til denne samtalen ved å fylle ut siden «forberedelse til målsettingssamtale» i arbeidsheftet som du fikk ved første samtale.

Livsstilsendring

Ved PFO tilbyr vi medisinsk vurdering, forebygging og behandling av livsstilssykdommer, medikamentell behandling, livsstilsbehandling og gruppebaserte livsstilskurs. Dette skjer ved livsstilskurs og individuelle kontroller. Vi henviser også til rehabiliteringsopphold ved Nærland og Hauglandsenteret. De pasientene som skal ha fedmeoperasjon blir henvist til Voss sykehus.

Livsstilskurs

Vi anbefaler at du deltar på vårt livsstilskurs. Undervisningen foregår i en gruppe på inntil 20 personer. Det er undervisning en gang i uken i 8 uker. På en kursdag er det først en teoridel (2 x 45 min) og deretter en treningsdel (1 time). Etter kurset er ferdig har vi 2 temadager. Den første etter en måned og den andre to måneder etter avsluttet kurs. Disse to temadagene slår vi sammen to grupper. 

Målet med kurset er å gi kunnskap og motivasjon til endring av levevaner, samt vektreduksjon for bedre helse og livskvalitet. Det er et tverrfaglig undervisningstilbud. Det innebærer at du vil få undervisning av ulike faggrupper som klinisk ernæringsfysiolog, lege, fysioterapeut og sykepleier, samt brukerrepresentant.

Du har rett på fri fra jobb for å delta på behandling i spesialisthelsetjenesten. Fastlegen din kan skrive sykemelding for de dagene du er på kurs. For at vi skal gi deg bekreftelse på at du har fullført kurs, må du ha deltatt på alle samlingene (maks 1 fraværsdag). 

Vi har kurs med oppstart flere ganger i året. Det kan være noe ventetid, men du får tildelt plass så snart det er ledig kapasitet. Det er viktig at dersom du på forhånd vet at du kommer til å være borte flere ganger, sier fra deg plassen slik at en annen kan nytte seg av kurset. Du vil da selvsagt få plass på neste kurs.

Det er en forutsetning at den som takker ja til tilbudet selv ønsker og er motivert for å jobbe med livsstilsendringer.

Se under «Arrangement» for ytterligere informasjon

Les mer om Fedmebehandling - livsstilsendring

Fedmebehandling - livsstilsendring

Livsstilsbehandling skal hjelpe deg til å gjennomføre de endringene som trengs for å gå ned i vekt og oppnå varig stabilisering av vekten. En del av livsstilsbehandlingen er atferdsbehandling. Dette er nyttig for å sikre at du som pasient reduserer inntak av kalorier og opprettholder eller øker nivået av fysisk aktivitet.

Intensiv livsstilsbehandling er basis for all vektreduserende behandling også før og etter vektreduserende kirurgi.  Atferdsbehandlingen skal hjelpe deg som pasient til å gjennomføre endringer i din livsstil og opprettholde gode kost- og aktivitetsvaner. Målet er å oppnå vektreduksjon og varig vektstabilisering.

  1. Før

    Et vellykket resultat av livsstilsbehandling krever at du som pasient er motivert og klar for endring av dine levevaner. Det er viktig å avklare forventninger sammen med behandler samt sette realistiske mål.

  2. Under

    Atferdsbehandling er en viktig del av behandlingen som skal hjelpe deg til å endre og opprettholde nye kost- og aktivitetsvaner over tid. Den består av hyppig oppfølging både individuelt og i gruppe. Sammen jobber vi både med strategier og tiltak i hverdagen og med konkrete mål.

    Konkrete mål

    Det lønner seg å sette helt konkrete mål for ny atferd som kan føre til en varig vektreduksjon. Et eksempel på dette er at du bestemmer deg for å gå en rask 30 minutters tur hver dag uansett vær, men at du også bestemmer deg for en konkret erstatning hvis det blir et forferdelig uvær.

    Selvmonitorering

    Før de nye vanene er innarbeidet kan det også være viktig at du systematisk kartlegger matinntak, fysisk aktivitet og kroppsvekt, og at du bruker denne informasjonen som hjelp til å bli bevisst dine vaner og endre livsstil. Det er viktig at du tør å veie deg og at du bruker disse resultatene til å justere matinntak og fysisk aktivitet (selvmonitorering).

    Stimuluskontroll

    Det er viktig å forstå hvilke ytre faktorer (stimuli) som kan utløse overspising, som for eksempel lett tilgjengelig sjokolade eller snacks på bordet. Jo mer sulten man er, desto større er sjansen for at fristelsene kan påvirke dine valg. Et eksempel er å gå i butikken når det er lenge siden man har spist.

    Man bør forsøke å redusere eller fjerne fristelsene, eller belønne seg selv på andre måter dersom man klarer å la være å forsyne seg. 

    Redusert kaloriinntak

    Å redusere kaloriinntaket er den mest effektive metoden for å gå ned i vekt. Det finnes mange ulike dietter, som for eksempel lavfett-, lavkarbo-, høyprotein-, lav glykemisk indeks. Forskning har imidlertid vist at diettene ikke gir forskjellige effekter på varig vekttap (over 2 år). God og varig vektreduksjon kan oppnås ved å redusere kaloriinntaket med 500-1000 kalorier per dag eller et totalinntak på 1200-1800 kalorier per dag.

    Lavkaloridiett (lenke til eget dok)

    Fysisk aktivitet

    For å sikre et varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for sent å begynne. Det kan for eksempel være å gå en rask 30 minutters tur hver ukedag uavhengig av vær.

    Fysisk aktivitet i fedmebehandling (lenke til eget dok)

  3. Etter

    Mange har erfart at vektstabilisering etter vekttap er vanskelig. Kroppen har en rekke innebyggede forsvarsmekanismer mot vekttap, og disse har gode metoder til å bringe vekten opp igjen. De som har gått mye ned i vekt blir mer sultne, får mer lyst på usunn mat og får lavere forbrenning (spareblusseffekten). Dette gjør det mye lettere å legge på seg igjen.

    Du bør derfor legge en god plan for hva som må til for stabilisere vekten etter en vellykket vektreduksjon.  Dette innebærer praktisk planlegging, oppfølging hos fastlegen og bruk av sosiale nettverk, venner og familie for å få støtte til livsstilsendringene som er nødvendige.

    Å opprettholde gode levevaner etter vektreduksjon er en livslang krevende prosess, og du bør forberede deg på at det kan bli vanskelig i perioder. Dersom du får tilbakefall eller nye problemer kan du henvises til sykehuset på nytt.

Gå til Fedmebehandling - livsstilsendring

Avdeling
Overvektpoliklinikken
Sted
Ulriksdal helsepark


 

Individuell oppfølging

I noen tilfeller der psykisk eller fysisk sykdom ikke gjør det mulig å delta på livsstilskurs, kan PFO tilby individuell oppfølging med ekstra kontroller hos klinisk ernæringsfysiolog og fysioterapeut.

Medisinsk vurdering og behandling

Legen vil gå nøye gjennom helsen din. Undersøkelsene retter seg spesielt mot å finne sykdommer som skyldes overvekt. Om legen avdekker at du har diabetes, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, søvnapné mm kan det være aktuelt å gjøre videre utredninger eller starte med medisiner. Legen vil også gjennomgå medisiner du eventuelt bruker og kan foreslå justeringer for å gjøre det lettere å gå ned i vekt.

For mange med fedme kan det være aktuelt å starte medikamentell behandling for å redusere vekten. Aktuelle medisiner er Victoza/Saxenda og Mysimba. Legen vil ta dette opp ved samtalen. Om du starter med slike medisiner vil vi følge opp med en vurdering av effekt. Denne kontrollen kan gjøres på telefon.

Rehabiliteringsopphold

Pasienter som har fullført livsstilskurset ved PFO (eventuelt tilsvarende kurs fra andre instanser) kan vurderes for 3 ukers rehabiliteringsopphold på LHL-klinikken Nærland eller Hauglandsenteret

Fedmeoperasjon

For noen pasienter er overvektskirurgi en aktuell behandling. Du vil ved legekartlegging på PFO få mer informasjon om dette. Normalt er det en forutsetning at en har gjennomført livsstilstiltak (livsstilskurs ol.) før slik behandling. Det vil også vurderes om det finnes grunner til å avstå fra overvektskirurgi.

PFO samarbeider bl.a. med kirurgisk avdeling på Voss som utfører de aller fleste operasjonene, og all behandling og oppfølging knyttet til operasjonen vil skje der.

Les mer om fedmeoperasjon på Voss sine nettsider

Oppfølging

Oppfølgingstiden ved PFO er 2 år, og du vil få tilbud om samtaler med sykepleier eller annen behandler ca. hver 3. måned. Dette er under forutsetning av at du viser interesse, og kommer til oppsatte kontrolltimer. Vi har mulighet til å gjøre disse samtalene over telefon eller video dersom det passer bedre for deg. Det er viktig at du gir beskjed dersom timen ikke passer, eller dersom du ikke kan komme på grunn av sykdom. Du kan enten gi beskjed ved å ringe oss, eller sende melding via https://helsenorge.no/

Etter 2 år holdes det en avsluttende samtale, og videre oppfølging skjer i primærhelsetjenesten (fastlegen). Du vil få med deg en individuell behandlingsplan tilpasset deg og dine behov videre.

Plastikkirurgi

Det store vekttapet medfører ofte overskuddshud som kan gi plager i form av eksem, irritasjon, infeksjon, gnagsår, smerte, redusert mulighet for fysisk aktivitet og psykiske plager. 

Plastikkirurgi vurderes først etter at vekten har vært stabil i minst ett år og tidligst to år etter fedmeoperasjonen. Det er fastlegen som henviser til aktuelt behandlingssted.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derforblant anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Forberedelse første time

Barn

Voksne

  • Ta blodprøver hos fastlege eller på Haukeland
  • Tenke gjennom kosthald/aktivitetsnivå
  • Tenke gjennom faktorar i livet ditt som kan hjelpe deg å nå ditt mål
  • Tenke gjennom kva for faktorar i livet ditt som er til hinder for å nå målet ditt.

Resepsjon

Vi deler resepsjon med kiropraktorklinikken, og vi ber om at alle besøkande tar kontakt i resepsjonen for registrering når dei kjem.

Tolk

​Utgreiing og behandling vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Les meir om tolketenester og dine rettar som pasient

Trådlaust internett

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
  3. Les nøye gjennom vilkåra.
  4. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.

Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din. Les meir om kva du kan gjere her

Fann du det du leita etter?