HELSENORGE
TIL DEG SOM SKAL TIL ELEKTROFYSIOLOGISK UNDERSØKELSE ELLER ABLASJONSBEHANDLING / Hjarteavdelinga / ABLA NOR

Elektrofysiologisk undersøkelse og ablasjonsbehandling

Dette er felles nasjonal informasjon fra alle elektrofysiologiske sentre i Norge. Her prøver vi å svare på de vanligste spørsmålene. Lokal organisering vil være noe forskjellig. Du mottar dette sammen med innkallingsbrevet. I tillegg vil du motta et eget innkallelsebrev til selve prosedyren fra eget sykehus. Det er viktig at du leser alt nøye før innleggelse.

Innledning

Informasjonen er utarbeidet av AblaNor og Arbeidsgruppen arytmi fra NCS (Norsk cardiologisk Selskap). 

Hvorfor er du henvist til oss?

Du skal til invasiv undersøkelse og/eller behandling av din hjerterytme. Etter grundig utredning av henvisende lege, fortrinnsvis en kardiolog, kan det være usikkerhet omkring rytmeforstyrrelsen som plager deg, eller det er godt dokumentert for behandling. De fleste rytmeforstyrrelsene vi behandler er ikke en veldig farlig sykdom. Med riktig medikamentell behandling vil de aller fleste kunne fungere godt, også uten ablasjonsbehandling.

Hvem er vi?

5 sentre i Norge utfører elektrofysiologiske undersøkelser og ablasjoner:

  • Oslo universitetssykehus (OUS), Rikshospitalet, Helse Sør-Øst
  • Akershus universitetssykehus (Ahus), Gardermoen, Helse Sør-Øst
  • Haukeland Universitetssykehus, Helse Vest
  • St Olavs hospital, Helse Midt-Norge
  • Universitet sykehus Nord-Norge (UNN), Helse Nord

Alle våre pasienter blir registrert i det nasjonale registeret (AblaNor, www.helse-bergen.no/ablanor  ) som er hjemlet i Hjerte og karregisterforskriften. Du kan be om å bli slettet via helsenorge.no eller ablanor@helse-bergen.no

Hvilke typer rytmeforstyrrelser kan vi behandle?

Normal hjerterytme er regelmessig og styres fra et område som kalles sinusknute. Men det kan oppstå urytme (arytmi) fra forskjellige steder.

Rytmeforstyrrelser fra hjertets forkamre (atrie)

 Det finnes forskjellige typer rytmeforstyrrelser fra hjertets forkamre: 

1. Såkalte «onde sirkler», grunnet «ekstra ledningsbaner», eller fokus som kommer fra uvanlige steder, og som lager egen (u)rytme.

De aller fleste av denne typen rytmeforstyrrelse er ufarlige, men kan være invalidiserende for den enkelte. Sjansen for å bli kvitt rytmeforstyrrelsen med ablasjonsbehandling er god og vi lykkes hos ca. 92-98%.      

2. Den største gruppen av pasienter vi behandler har forkammerflimmer (atrieflimmer). Atrieflimmer er en hjerterytmeforstyrrelse som kjennetegnes av uregelmessig og ofte rask puls som skyldes elektrisk kaos i forkamrene. Dette regnes ikke som en livstruende eller «farlig» tilstand, men kan være meget ubehagelig og plagsom. Atrieflimmer er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen og forekommer hos ca 1,5-2 % av befolkningen. Personer med åreforkalkning, høyt blodtrykk, diabetes, hjerteklaff-sykdom, høyt stoffskifte, overvekt og obstruktiv søvnapné («snorkesyke») har økt risiko for å få atrieflimmer. Risiko ved atrieflimmer er vesentlig knyttet til blodpropp og skal uansett forebygges med blodfortynnende i henhold til risiko for dette. Atrieflimmer er den hyppigste typen rytmeforstyrrelser vi behandler.

Rytmeforstyrrelser fra hjertets hovedkamre

Ved rytmeforstyrrelser fra hjertets hovedkamre kan det være fokus fra uvanlige steder i hjertet som lager urytme i form av ekstra slag eller noe mer vedvarende rytmeforstyrrelse. Etter hjerteinfarkt eller andre strukturelle hjertesykdommer kan det også oppstå urytmer.

Hvis du har et normalt hjerte er sjansen for å bli bra av ablasjonsbehandling god, og medfører lav risiko. Hvis du har et dårlig hjerte (som for eksempel etter tidligere hjerteinfarkt eller «svakt hjerte» av annen årsak) har du ofte allerede en hjertestarter. Hvis du likevel har rytmeforstyrrelser fra hovedkamre (kanskje til og med innslag av hjertestarteren) er sjansen for å lykkes lavere og ablasjon medfører større risiko for komplikasjoner. 

Hvordan kan vi behandle rytmeforstyrrelsene?

Hvis vi finner mekanismen for din rytmeforstyrrelse kan vi ofte behandle deg med radiofrekvensenergi eller frysing. Vi behandler en (liten) del av hjertemuskelen ved at en begrenset del av vevet ødelegges og blokkerer på den måten uønskede elektriske impulser. For dette kan vi benytte radiofrekvensablasjon med lokal varmeenergi i form av radiobølger eller ved å benytte «frysing» (kryo).

Hva kan du forvente?

Vi skal gjøre vårt ytterste for å ta godt vare på deg. Vi vil likevel gjøre deg oppmerksom på at noen av våre prosedyrer kan være langvarige og smertefulle. Dine plager må veies oppimot dette.

Alle inngrep medfører en viss risiko for komplikasjoner, og for ablasjonsbehandling vil det være i størrelsesorden 1-5%. Dersom du allikevel skulle være i tvil om du ønsker å ta imot tilbudet om ablasjonsbehandling, kan du ta kontakt med behandlende sykehus for en samtale. Sjansen for å bli kvitt plagene er avhengig av hvilken type rytmeforstyrrelse du har.

For de fleste rytmeforstyrrelser fra forkamrene er det en 90-98% sjanse for å bli helt bra av, men for atrieflimmer gjelder følgende:

Radiofrekvens eller fryseablasjon er først og fremst en symptomlindrende behandling for dem som har betydelige plager av sin atrieflimmer. Plagene kan være blant annet kraftig hjertebank, tungpust og redusert funksjonsnivå. Behandlingen er sjelden helbredende i den betydningen å kunne fjerne all atrieflimmer for all fremtid. Det kan også hende at effekten av behandlingen bare kan oppnås sammen med rytmemedisiner. Et ønske om å slippe blodfortynnende behandling er ikke grunn god nok til å utføre radiofrekvensablasjon, da vi så langt ikke vet om ablasjonsbehandling reduserer faren for blodpropp.

Ablasjon er best egnet for deg som har paroksysmal atrieflimmer, dvs. anfallsvis atrieflimmer som kommer og går. Ved paroksysmal atrieflimmer anslår vi ca 60-70 % suksessrate etter én behandling. Dette innebærer at ca 2/3 av pasientene vil ha effekt av behandlingen i form av færre anfall eller helt frafall av atrieflimmer. Dersom du ikke skulle oppnå særlig effekt etter 1.gangs ablasjon, kan du henvises til 2.gangs ablasjonsbehandling. Da kan suksessraten anslås til 70-80 %.

Andre har atrieflimmeranfall som kommer med lange mellomrom, men som ikke går over før du enten får medisiner intravenøst eller blir elektrokonvertert (strømstøt under narkose). Dette anfallsmønsteret kalles «anfallsvis persisterende atrieflimmer». Ved anfallsvis persisterende atrieflimmer er resultatene litt dårligere, med suksessrate i størrelses¬orden 60 % etter flere forsøk med ablasjon.

Ved langvarig persisterende atrieflimmer over 1 år er det ofte mer uttalte strukturelle forandringer i forkamrene som forårsaker atrieflimmer. Suksessraten er dermed bare 50 % eller lavere ved flere forsøk med ablasjonsbehandling. VI gjør en individuell vurdering hvorvidt vi i slike tilfeller skal anbefale ablasjonsbehandling. Dersom nytteverdien er lav, målt oppimot risiko for komplikasjoner under prosedyren, kan det være bedre å avstå. Da vil behandlingen bli frekvensregulerende medisiner og blodfortynnende. Et annet alternativ kan være å operere inn en pacemaker og deretter «kutte» forbindelsen mellom forkamrene og hovedkamrene, såkalt AV knute ablasjon. Hjerterytmen vil da styres helt av pacemakeren og dermed ikke gå så fort.

Rytmeforstyrrelser fra hovedkamrene

For ekstraslag fra hovedkamrene (eller vedvarende rytmeforstyrrelse i et ellers helt friskt hjerte) regner vi med at 80-85% kan bli kvitt plagene.

Hvis grunnen for rytmeforstyrrelsene skyldes sykdom i hjertet som hjerteinfarkt, medfødt hjertesykdom osv, kan det være nødvendig med en implanterbar hjertestarter (ICD). Når du blir henvist til oss har det i mange tilfeller vært opptil flere innslag av hjertestarteren. Brenning i et slikt tilfelle er veldig utfordrende, og forbundet med høyere risiko for komplikasjoner under prosedyren. Behandlingen blir nøye vurdert i oppimot risiko. Forsøk med ablasjonsbehandling kan være den siste sjansen for å kunne oppnå bedre livskvalitet.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Før

  • Ta medisinene dine med så lite vann som mulig til klokkeslettet avtalt med sykepleier.
  • Dusj kvelden før, eller på morgenen behandlingsdagen.
  • Ikke bruk parfyme eller hudkremer samme morgen som du skal til behandling.
  • Ta av deg smykker, klokke og fjern eventuell neglelakk.
  • Ta på deg rene og ledige klær som er lette å ta av og på, ikke morgenkåpe.
  • Gå på toalettet rett før behandling.     

Faste

Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste og røyking, kan du risikere at vi må utsette operasjonen.

Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).

Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

   

Rytmemedisiner

Mindre plagsomme rytmeforstyrrelser

Hvis du har sjeldne og/eller ikke så veldig brysomme plager skal du ikke bruke rytmemedisin i 2-3 dager før planlagt prosedyre for å øke sjansen til å finne årsaken og behandle deg.

Hyppige plagsomme rytmeforstyrrelser

Hvis du har hyppige utalte plager kan det være riktig å bruke medisinen til dagen før prosedyren.

Farlige rytmeforstyrrelser (fra hovedkamrene)

Bruk medisinen til innleggelsesdagen (dagen før prosedyre), dersom intet annet er avtalt på forhånd.

Blodfortynnende

Hvis du bruker blodfortynnende for andre årsaker enn rytmeforstyrrelsen (kransåresykdom, blodpropp o.l.) skal du bruke disse inntil innleggelsesdagen

Blodfortynnende medisiner for atrieflimmer

Alle som skal behandles for atrieflimmer, må bruke blodfortynnende behandling før og 3-6 måneder etter operasjonen. Blodfortynnende behandling betyr «NOAC» (Pradaxa, Xarelto, Eliquis eller Lixiana) eller Marevan (Warfarin). Acetylsalicylsyre («Albyl E») er ikke tilstrekkelig i denne forbindelse.

De som bruker «NOAC» (Pradaxa, Xarelto, Eliquis eller Lixiana) bes merke seg:

  1. Behandlingen må startes minst 3-4 uker før operasjonen, og det er svært viktig at man ikke hopper over en dose.
  2. Den dagen pas skal til ultralyd gjennom spiserøret: Alle morgenmedisiner (inkludert NOAC) utsettes og pas får lov til å drikke vann igjen (vanligvis 2 t etter undersøkelsen). For øvrig skal NOAC brukes mest mulig uavbrutt frem til 12 t før ablasjonsprosedyrebehandlingen (siste dose). For Pradaxa og Eliquis, som doseres to ganger daglig, må det avtales individuelt om kveldsdosen skal tas den siste kvelden før ablasjon.

De som bruker Marevan bes merke seg følgende:

  1. Hvis du ikke allerede bruker Marevan, må denne behandlingen startes hos fastlege minst 4-6 uker før innleggelsesdato for å sikre tilstrekkelig tid i «terapeutisk nivå» (Det tar erfaringsmessig litt tid å finne riktig doseringsnivå).
  2. Graden av blodfortynning måles med INR, og skal ved atrieflimmer siktes mot 2,5 (2,0-3,0).
  3. De siste fire ukene før innleggelse skal INR kontrolleres minst en gang per uke.
  4. Ved innleggelsen må INR ikke være under 2,0 pga økt risiko for blodpropp, og ikke over 2,7 pga blødningsfare.

Alle andre medisiner skal brukes i uendret dosering frem til innleggelsen, med mindre det spesifikt er avtalt noe annet.

Under

Hva kommer vi til å gjøre

Dagen du ankommer sykehuset vil vi gjøre nødvendige forberedelser som blodprøver, EKG, blodtrykksmåling og registrering av dine faste medisiner. Du får samtale med en lege, og hvis det har oppstått endringer i helsetilstanden din siden henvisningen ble sendt til oss, er det viktig at du informerer om dette.

Noen pasienter skal ta CT-røntgen av hjertet og/eller en ultralydundersøkelse (transø-sofagus-ekkokardiografi) via halsen. Du får lokalbedøvelse i munnhulen og svelget, eventuelt kombinert med beroligende/ smertestillende medisin.

Selve prosedyren utføres med lokalbedøvelse i lysken(e) og beroligende / smertestillende medisin intravenøst. Du er våken, men mange slumrer litt underveis. Noen få prosedyrer gjennomføres i narkose, da vil du bli informert om på forhånd. Vi fører ledninger (elektrode-katetre) via blodårer til hjertets innside for å registrere og kartlegge den elektriske aktiviteten.

Vi bruker røntgengjennomlysning, og i de fleste tilfeller spesialutstyr med elektronisk kartleggingsutstyr som gir et tredimensjonalt bilde av hjertet for å finne mekanismen av hjerterytmeforstyrrelsen.

Prosedyretiden vil variere fra en til mange timer, avhengig av typen rytmeforstyrrelse. Du må ligge helt rolig under prosedyren slik at ikke referansepunkter for kartlegging og behandling forskyver seg. Ablasjonsbehandling kan også medføre en del smerter når vi varmer eller fryser. Det vil derfor bli gitt jevnlig tilførsel av både beroligende og smertestillende medikament underveis. Det kan bli nødvendig med elektrisk støt i narkose som hjelper hjertet tilbake til normal hjerterytme under selve prosedyren eller dagen etter.

Etter behandlingen må du ligge flatt i sengen 4- 6 timer for å unngå blødning fra lysken. 

Hva prøver vi å unngå?

Enhver operasjon innebærer en viss risiko for komplikasjoner (til sammen 1-5%). Vi prøver alt vi kan for å unngå dette og har rutiner for å minske risikoen. Den vanligste komplikasjonen er blødning i lysken som eventuelt må limes i etterkant av prosedyren. En sjelden gang må man operere.

Andre sjeldnere komplikasjoner er avhengig av hvor rytmeforstyrrelsen din sitter. Når man fører lange ledninger til hjertets innside, innebærer det en liten risiko for «hull» i hjerteveggen. Dette kan gi blødning ut i "hjerteposen" (perikard) som omslutter hjertet. Dersom blødningen blir av en viss størrelse, kan den hemme hjertets pumpeevne og kalles «tamponade». I så fall må blodet tappes, vanligvis ultralyd-veiledet gjennom brystveggen (i lokalbedøvelse). I sjeldne tilfeller kan det bli nødvendig med åpen hjerteoperasjon i full narkose for å stoppe blødningen.

Hvis stedet for rytmeforstyrrelsen din er i nærheten av det vanlige ledningssystemet kan det i noen tilfeller føre til skade av dette og det kan hende at du ender opp med en pacemaker.

Når vi behandler rytmeforstyrrelser i venstre hjertehalvdel kan det være økt risiko for blodpropp-dannelse. En slik blodpropp kan i verste fall løsne og følge blodstrømmen rundt i kroppen. Hvis den går til hjernen, kan den forårsake et «hjerneslag» eller «drypp», med lammelser eller andre nevrologiske symptomer. Disse er ofte forbigående, men varig skade kan forekomme. For å redusere risikoen for slike blodpropper, skal alle som skal behandles for forkammerflimmer bruke blodfortynnende før behandlingen (se under «Hva skal du gjøre»). Vi gir i tillegg ekstra blodfortynnende medisin intravenøst under prosedyren der det er nødvendig.

Spesielt ved behandling av forkammerflimmer kan andre komplikasjoner være gjentatt lungebetennelse, forsnevring av lungevenemunningene, skade på nerven til mellomgulvet eller veggen til spiserøret. Noen av disse komplikasjonene kan oppstå etter at du har blitt skrevet ut fra sykehuset, men 95 - 98 % av alle kan gjennomføre behandlingen uten å oppleve noen av disse komplikasjonene

Etter

Etter prosedyren

Hvis du ble undersøkt uten at vi fant en rytmeforstyrrelse vi kunne behandle, kan du ofte skrives ut samme dag med beskjed om videre utredning eller behandling.

Dersom du er blitt behandlet for din rytmeforstyrrelse skal du i de fleste tilfeller være på sykehuset til dagen etterpå. Noen får kompresjonskopp i lysken, noen et sting eller bare en rull. Sykepleierne på avdelingen har fått beskjed om hvor lenge du skal ligge med dette. Du vil også få nøye informasjon etter prosedyren (på lab og på post) om forholdsregler, behandling og videre oppfølgning. Du får beskjed om hvilken type blodfortynnende du skal bruke og hvor lenge. Det samme gjelder om du kan slutte med medisiner for rytmeforstyrrelsen etter behandlingen. Før utskrivelse blir det ofte utført ultralyd for å kontrollere hjertets tilstand.

Fastlege og henvisende lege får tilsendt epikrise. Sykemeldingen varierer fra noen dager til noen uker, avhengig av rytmeforstyrrelsen du ble behandlet for og yrket ditt.

Når du har kommet hjem

Grunnet innstikket i lysken(e) er det ikke uvanlig med lette smerter i lysken. Du skal unngå tunge løft på mer enn 3 kg uken etter prosedyren. Du kan ta opp mosjonsaktiviteter etter noen få dager og være tilbake i vanlig aktivitet etter 10-14 dager.

Selv om du er blitt behandlet for din rytmeforstyrrelse kan enkelte få tilbakefall eller merke litt urolig hjerterytme de første dagene eller ukene etterpå. Dette behøver ikke bety at operasjonen er mislykket.  Det skjer en gradvis tilheling og «arr-modning». Eventuelle rytmeforstyrrelser i den første tiden skal behandles på vanlig måte med medikamenter eller elektrokonvertering.

Selve ablasjonen kan medføre lett ubehag i brystet, og som vanligvis avtar og blir borte innen 1-2 uker. Dersom det skulle oppstå symptomer som tyder på uvanlige symptomer må du i første omgang kontakte fastlegen eller hjemstedsykehus. Eksempler på uvanlige symptomer som du bør kontakte legen for kan være feber, hoste, tung pust, langvarige brystsmerter, smerter ved svelging, smerter i beina, lammelser, eller andre nevrologiske forstyrrelser.

Dersom du skulle få tilbakefall av din rytmeforstyrrelse er det avgjørende for oss at dette blir dokumentert med EKG. Du må da ta kontakt med fastlege/legevakt/sykehus hvis dette skjer.

Oppfølgning

På grunn av begrenset kapasitet for polikliniske konsultasjoner, må vi henvise de fleste spørsmål til fastlege, henvisende hjertespesialist eller hjemstedssykehus. Vi er i tett kontakt med disse og er tilgjengelig for å besvare spørsmål vedrørende din behandling hos oss. Alle pasienter vil motta et elektronisk oppfølgingsskjema 1 år etter behandlingen. Disse data blir så lagret i det nasjonale ablasjons registeret (AblaNor)

For atrieflimmer pasienter:

Vi anbefaler kontroll hos 3 måneder etter ablasjon, evt med langtids-EKG. Vi vil også gjerne få tilsendt rapport fra kontrollen.

Blodfortynnende behandling fortsettes hos alle i 3-6 måneder etter operasjonen. Deretter blir det en individuell vurdering basert på alder og risikofaktorer hvorvidt man kan slutte med blodfortynnende eller ikke. Dette gjelder selv også ved en tilsynelatende vellykket ablasjon.

Vi pleier også å fortsette den rytmeregulerende medisinering i uendret dose den første tiden etter inngrepet. Dersom rytmen holder seg normal, kan du trappe ned behandlingen etter 6-8 uker (etter avtale med lege). Resultat av 3-mnd-kontrollen vil være veiledende for videre medikamentell behandling.

I noen tilfeller – særlig ved atrieflimmer som har vært kontinuerlig til stede i lang tid før ablasjonen - anbefaler vi intensivert medikamentell behandling den første tiden. For å beholde mest mulig sinusrytme, kan det være aktuelt med f. eks Cordarone en begrenset periode. Du må i så fall være oppmerksom på at det kan medføre lavere Marevan-behov for å opprettholde samme INR-verdi.

Vær oppmerksom

Dersom det skulle oppstå symptomer som tyder på uvanlige symptomer må du i første omgang kontakte fastlegen eller hjemstedsykehus. Eksempler på uvanlige symptomer som du bør kontakte legen for kan være feber, hoste, tung pust, langvarige brystsmerter, smerter ved svelging, smerter i beina, lammelser, eller andre nevrologiske forstyrrelser.

Dersom du skulle få tilbakefall av din rytmeforstyrrelse er det avgjørende for oss at dette blir dokumentert med EKG. Du må da ta kontakt med fastlege/legevakt/sykehus hvis dette skjer.

Kontaktinformasjon

Buss

​Fleire rutebussar går forbi Haukeland. I tillegg finst direkte arbeidsruter mellom bydelane og sjukehuset.
 
​​​​​​På nettsidene til Skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestader og tider
 
  • Line 5 og 6 har avgang frå Festplassen
  • Line 12 har avgang frå Bystasjonen
  • Line 16E har avgang frå Xhibition i Småstrandgaten
​Busstoppa rundt Haukeland:

  • Ulriksdal for besøkande til Ulriksdal helsepark og Glasblokkene (line 5, 6, 16E)
  • Haukeland sjukehus Sør for besøkande til Glasblokkene, KK, Augebygget og Haukeland hotell (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Haukeland sjukehus Nord for besøkande til Sentralblokka og andre bygg på Haukelandsområdet (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Ibsensgate - arbeidsruter

Bybane

​Nærmaste stoppestad til Haukeland er bybanestoppet Haukeland sjukehus. Banen stoppar nord for Sentralblokka, like ved Glasblokkene, på Haukelandsområdet. Det tar om lag 5 minutt å gå frå stoppet til sjukehuset. 

Flybuss

Parkering Haukeland

Parkeringsanlegget på Haukeland er delt inn i ulike område på og i nærleiken av sjukehuset. Vi har dessverre ikkje nok plassar til alle som ønsker å parkere på sjukehuset.
​​​​​​​​Av omsyn til dei som må bruke bil, oppmoder vi derfor dei som kan, til å bruke offent​leg transport​. Det er også mogleg å parkere på Bystasjonen og ta buss/bane det siste stykket opp til Haukeland​. 

​For dei som av ulike årsakar må bruke bil, er det parkeringsplassar på ulike områder på og i nærleiken av sjukehuset.

 

Taxi

​I Sentralblokka på Haukeland finn du ein taxihaldeplass der det som regel står ledige bilar. Ved behov er våre tilsette i resepsjonen tilgjengelege 24 timar i døgnet og kan bestille taxi til deg.

Praktisk informasjon

Besøk på sjukehuset

Når du skal på besøk eller følgje ein pasient på sjukehuset, må du gjere deg kjent med gjeldande rutinar.

Les meir om besøkstider og -reglar på sjukehuset

Frivilligteneste

Frivillige på Haukeland er her for å gjere pasientar og pårørande sitt møte med sjukehuset betre. Alle i frivilligheitstenesta er kledd i raude vestar og har fått kursing om rolla. 


Dei frivillige kan vise veg, vente saman med pasientar, bli med på luftetur i parken eller nærområde - og mykje meir. 

Meir informasjon på helse-bergen.no/frivillig

Kontaktinformasjon: 

Resepsjon

I tillegg til resepsjonen i foajeen i Sentralblokka, har alle poliklinikkane på sjukehuset eigen resepsjon. Her kan du få hjelp med alt frå betaling til bestilling av transport.

​​​​​​​​Besøke pasientar
Skal du besøke ein pasient? Vi kan gi deg informasjon om kvar du finn dei ulike avdelingane og sengepostane på sjukehusområdet.

Betale eigendel
Du kan betale eigendel for polikliniske konsultasjonar i resepsjonen mellom klokka 07.00 og 21.00. Ver merksam på at poliklinikkane berre tar imot betaling med kort.

Bestille drosje
Om du ønskjer det, hjelper vi deg gjerne med å bestille drosje. Berre ta kontakt i resepsjonen.

Leitar du etter ei avdeling?
Sjå avdelingsoversikta


Resepsjonen i foajeen i Sentralblokka er døgnbemanna og hjelper deg i tillegg med:

Lån av rullestol
Resepsjonen låner ut rullestolar til bruk på sjukehuset. For lån av rullestol er det 200 kroner i depositum. ​

Følgeteneste
Vi tilbyr følgeteneste, der ein tilsett kan følge deg til og frå poliklinikkane, til røntgen og til Laboratorium for klinisk biokjemi. Vi har også rullestol om du treng det.

Følgeteneste har vi frå klokka 07.00 til 15.00. Direkte telefonnummer til følgetenesta er 55 97 20 06.

Oppbevaringsboksar
Vi har oppbevaringsboksar, om du treng dette. Avhengig av storleik på boksen, kostar dette 20 eller 30 kr. per døgn.

Hittegods
Vi tar imot hittegods, og leverer ut hittegods dersom dette er levert same dag eller same helg. Etter dette blir hittegodset levert til Drift/teknisk kundesenter.​​

Trådlaust internett

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.

Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din. Les meir om kva du kan gjere her

Fann du det du leita etter?