Computertomografi / CT-seksjonen

CT-undersøking

CT‐skanning er en avansert form for røntgenundersøkelse.

Innleiing

Ved CT‐skanning framstilles detaljer i bløtdeler og skjelett som ikke er mulig ved en vanlig røntgenundersøkelse. Bildeinformasjon som innhentes fra det aktuelle området i kroppen databehandles. Denne tredimensjonale informasjonen kan rekonstrueres til "snitt‐bilder" i alle plan, og også til dreibare 3D‐modeller, for eksempel av organer eller blodårer. CT‐undersøkelse kan gjøres med eller uten kontrastvæske.

Undersøkelsen utføres etter henvisning fra lege, og gjøres for å bekrefte eller avkrefte sykdom. CT gjøres for å stille diagnose, kartlegge eventuell sykdomsutbredelse, undersøke et område nærmere eller for å vurdere effekt av behandling. CT kan brukes som tilleggsundersøkelse til vanlig røntgen, MR, ultralydundersøkelse, doseplanlegging, PET og intervensjon. Se egen informasjon om disse.

Helsepersonell

Sjekkliste for tilvisning - Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Henvisende lege skal fylle ut en sjekkliste når undersøkelsen bestilles.  

Sjekkliste for bruk av intravenøs jodkontrast ved røntgenundersøkelse (word)

Radiografen som skal undersøke deg vil etterspørre tilnærmet de samme spørsmålene:  

  • Graviditet /mulighet for graviditet?
  • Bruker medisiner mot astma /allergier?
  • Bruker tabletter for diabetes (metformin-produkter) Dette er preparater med navn som f.eks. "Glucophage", "Orabet" og "Metformin"
  • Har reagert på intravenøs jodkontrast tidligere
  • Henvisende lag må oppgi dersom pasienten har kjent lav nyrefunksjon ( e-EGF < 30).

Før

Du vil få et innkallingsbrev, hvor det står hva det er du trenger å gjøre av forberedelser før undersøkelsen. Da vil du få vite om du skal faste før undersøkelsen, ta blodprøver for å kontrollere nyrefunksjonen, og om du skal ta noen spesielle medisiner, slutte å ta medisiner eller gjøre tarm‐ eller blæretømming.

Nyrefunksjon, blodprøve før intravenøs jodkontrast

Ved mange CT- undersøkingar vert det nytta intravenøs (i.v.) jodkontrast. Denne kontrasten blir skilt ut via nyrene. Vi må derfor avklare nyrefunksjon på førehand. I nokre tilfelle kan vi i våre pasientsystem sjå at du har teke ein slik blodprøve innanfor ein tidsperiode på 3 mnd. Du treng då ikkje ta ny prøve og dette vises ved at det ikkje ligg ved informasjon om ny blodprøvetaking.

Du skal ta blodprøve dersom følgjande skriv ligg ved og timebrevet er stempla med «HUSK Å TA BLODPRØVE»

  • Informasjonsskriv om blodprøve før undersøking med intravenøs jodkontrast.
  • Blodprøveskjema
Dersom du ikkje har restriksjonar kor mykje du kan drikke i løpet av et døgn (nyre/ hjartesvikt), må du prøve og drikke 1 liter vatn ekstra dagen før timeavtale. Det same gjentar du i døgnet etter undersøkinga.

Faste medisinar

Brukar du medisinar, skal du ta desse som vanleg. Dersom nyrefunksjonen er lav og du brukar tablettar mot diabetes (metformin), skal du stoppe å ta desse dei neste 48 timane etter timeavtale. Du må så kontakte fastlege for ny blodprøve. Radiografen som undersøker deg, vil gje deg nærmare informasjon dersom dette gjeld for deg.


Graviditet og amming

For kvinner i fertil alder er det viktig å opplyse om graviditet/mulig graviditet ved undersøkingar i mage og bekkenregionen. Kvinner som ammar, kan fortsette å amme barnet etter avslutta undersøking med intravenøs jodkontrast. 


Under

Tidsperspektiv: Omlag 5-10 min.

CT‐maskinen har en stor åpning i midten, og gjennom den flyttes undersøkelsesbenken som du ligger på frem og tilbake, mens røntgenrøret beveger seg inne i maskinen og tar bilder. Ved bildeopptak sendes røntgenstråler gjennom pasienten og det dannes et røntgenbilde på en monitor/ bildeskjerm.

Under bildeopptak sitter personalet i et rom ved siden av og følger med via et observasjonsvindu.

Det er viktig å ligge helt i ro under bildeopptak. Noen ganger blir du bedt om å holde pusten periodevis mens maskinen tar bildene. Metall, smykker, piercing og lignende skal ikke være i området som skal avbildes.

Ved CT‐undersøkelser rettet mot tarm/blæresystemet, kan det i tillegg til intravenøs kontrast være nødvendig at du skal drikke kontrast. Kontrasten kan enten være bare vann eller jodkontrast utblandet i saft og vann. Nærmere informasjon blir gitt. Ved CT‐undersøkelse av tykktarm settes det vanligvis en liten mengde gass gjennom et tynt plastrør i endetarmen. Ved CT‐undersøkelse av bekken hos kvinner, kan det i noen tilfeller være nødvendig med tampong vaginalt. 

Gjør det vondt?

Selve undersøkelsen gjør ikke vondt, og det er kort tid du skal ligge helt stille på undersøkelsesbenken. Ved innsprøyting av kontrastvæske i blodåren i armen får mange en kortvarig varmefølelse i kroppen, som kan variere i styrke. Av og til kan allergilignende reaksjoner oppstå som utslett, kløe og oppkast. Personell er trent for å håndtere slike hendelser.

Ved CT‐undersøkelse av tykktarm kjennes ofte en trykkfølelse ved innsetting av gass i endetarmen. Ved de undersøkelsene hvor det er nødvendig å drikke en del vann eller kontrastblandet væske for å få fremstilt øvre mageregion godt, kan for enkelte føles ubehagelig.

Hvor lenge varer undersøkelsen?

Selve bildetakingen, altså tiden pasienten ligger på undersøkelsesbordet i CT-maskinen, tar bare noen minutter. Når alle forberedelser er gjort, vil en vanlig undersøkelse sjelden ta mer enn ca. 20 min. inkludert programmering av CT-maskinen for din undersøkelse. Spesialprosedyrer kan ta noe lenger tid.

Etter

Etter at undersøkelsen er ferdig, blir bildene vurdert av en lege (radiolog). Du vil få vite av personalet på radiologisk avdeling om det er noe spesielt du skal ta hensyn til etter undersøkelsen.

Henvisende lege får svar fra radiologisk avdelingen. Du får vite resultatet av undersøkelsen fra din lege etter avtale.

Ver merksam

Forholdsregler etter undersøkelsen

Har du fått intravenøs kontrast, må du være på avdelingen i ca 30 minutter etter at injeksjonen ble gitt. Drikk gjerne ekstra vann i etterkant av undersøkelsen, for å hjelpe kroppen å skille ut kontrastvæsken. Radiografen vil informere deg dersom det er noe du skal ta hensyn til ut fra undersøkelsens karakter.

Bivirkninger og komplikasjoner

Allergilignende reaksjoner på intravenøs jodkontrast kan forekomme og er vanligvis av mild karakter. Ring det telefonnummer som står i innkallingsbrevet, hvis du lurer på noe.

Kontaktinformasjon

Buss

​Fleire rutebussar går forbi Haukeland. I tillegg finst direkte arbeidsruter mellom bydelane og sjukehuset.

​​​​​​På nettsidene til Skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestader og tider

  • Line 21 og 12 har avgang frå Bystasjonen.
  • Linje 2 eller 3 er eit betre alternativ søndagar, då line 12 og 21 har få avgangar denne dagen.
​Busstoppa rundt Haukeland:

Nord for sjukehuset, sør for Haukeland​, Ibsensgate og Haukelandsveien.

Bybane

​Nærmaste stoppestad til Haukeland er Kronstad bybanestopp. Det tar om lag ti minutt å gå frå stoppet til sjukehuset. 

Flybuss


Det går flybuss frå Bergen Lufthavn Flesland til Haukeland Hotel/Pasienthotellet kvar time mellom kl. 09.00 og kl. 15.00 alle kvardagar, med avgang fem over kvar heile time. 

OBS: dette tilbodet finnst ikkje i helger og høgtider. 

Du nyttar vanleg flybuss frå Flesland til Bystasjonen. På Bystasjonen byttar du over til ein minibuss godt merka med flybuss-logo. Denne bussen køyrer deg til Haukeland hotell. 

Frå Haukeland hotell/Pasienthotellet går det minibuss fem over kvar heile time mellom kl. 09.00 og kl. 15.00 for å ta med reisande som skal til flyplassen. Bussen kjører til Bystasjonen, der er det overgang til den ordinære flybussen. Turen frå Haukeland til Flesland tar totalt 45 minutt.

Siste avgang frå Haukeland hotell er klokka 15.05.

Klokka 09.50 og klokka 13.50 startar flybussen ved drosjehaldeplassen i Sentralblokka. Bussen står då ei kort stund på dei reserverte plassane til helsebussane (rett ved drosjehaldeplassen i Sentralblokka) for av- og påstiging før han køyrer vidare til Haukeland hotell for avgang fem over. 

Flybussen har både barnesete, rullestolplass og heis. Om du treng ekstra hjelp til å bytte frå minibussen til flybussen, får du det av sjåføren. 

Parkering Haukeland

Parkeringsanlegget på Haukeland er delt inn i ulike område på og i nærleiken av sjukehuset. Vi har dessverre ikkje nok plassar til alle som ønsker å parkere på sjukehuset.
​​​​​​​​Av omsyn til dei som må bruke bil, oppmoder vi derfor dei som kan, til å bruke offent​leg transport​. Det er også mogleg å parkere på Bystasjonen og ta buss det siste stykket opp til Haukeland​. 

​For dei som av ulike årsakar må bruke bil, er det parkeringsplassar på ulike områder på og i nærleiken av sjukehuset.

Taxi

​I Sentralblokka på Haukeland finn du ein taxihaldeplass der det som regel står ledige bilar. Ved behov er våre tilsette i resepsjonen tilgjengelege 24 timar i døgnet og kan bestille taxi til deg.

Praktisk informasjon

Besøk på sjukehuset i koronaperioden

Under smittesituasjonen med koronaviruset har vi avgrensa talet på besøkande til sjukehuset. 

 

Frivilligteneste

Frivillige på Haukeland er her for å gjere pasientar og pårørande sitt møte med sjukehuset betre. Alle i frivilligheitstenesta er kledd i raude vestar og har fått kursing om rolla. 


Dei frivillige kan vise veg, vente saman med pasientar, bli med på luftetur i parken eller nærområde - og mykje meir. 

Meir informasjon på helse-bergen.no/frivillig

Kontaktinformasjon: 

Resepsjon

I tillegg til resepsjonen i foajeen i Sentralblokka, har alle poliklinikkane på sjukehuset eigen resepsjon. Her kan du få hjelp med alt frå betaling til bestilling av transport.

​​​​​​​​Besøke pasientar
Skal du besøke ein pasient? Vi kan gi deg informasjon om kvar du finn dei ulike avdelingane og sengepostane på sjukehusområdet.

Betale eigendel
Du kan betale eigendel for polikliniske konsultasjonar i resepsjonen mellom klokka 07.00 og 21.00. Ver merksam på at poliklinikkane berre tar imot betaling med kort.

Bestille drosje
Om du ønskjer det, hjelper vi deg gjerne med å bestille drosje. Berre ta kontakt i resepsjonen.

Leitar du etter ei avdeling?
Sjå avdelingsoversikta


Resepsjonen i foajeen i Sentralblokka er døgnbemanna og hjelper deg i tillegg med:

Lån av rullestol
Resepsjonen låner ut rullestolar til bruk på sjukehuset. For lån av rullestol er det 200 kroner i depositum. ​

Følgeteneste
Vi tilbyr følgeteneste, der ein tilsett kan følge deg til og frå poliklinikkane, til røntgen og til Laboratorium for klinisk biokjemi. Vi har også rullestol om du treng det.

Følgeteneste har vi frå klokka 07.00 til 15.00. Direkte telefonnummer til følgetenesta er 55 97 20 06.

Oppbevaringsboksar
Vi har oppbevaringsboksar, om du treng dette. Avhengig av storleik på boksen, kostar dette 20 eller 30 kr. per døgn.

Hittegods
Vi tar imot hittegods, og leverer ut hittegods dersom dette er levert same dag eller same helg. Etter dette blir hittegodset levert til Drift/teknisk kundesenter.​​

Trådlaust internett

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
  3. Les nøye gjennom vilkåra.
  4. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Dersom du har ein nyare iPhone kan du oppleve problem med å kople deg til sjukehuset sitt trådlause gjestenett. Les meir om kva du kan gjere om du slit med å kople til sjukehuset sitt gjestenett
Fann du det du leita etter?