Skriv ut Crohns sjukdom

Vel utskrift fra denne sida

Vel alt

Crohns sjukdom

Behandlingsprogram, Gastrokirurgisk avdeling

Crohns sjukdom er ein kronisk tarmsjukdom som kan gi alvorlege komplikasjonar. Legemiddel kan halde symptoma i sjakk, men mange treng kirurgisk behandling.

Les meir om Crohns sykdom

Informasjon frå helsenorge.no

Crohns sykdom

Crohns sykdom er en kronisk tarmsykdom som kan gi alvorlige komplikasjoner. Legemidler kan holde symptomene i sjakk, men mange trenger kirurgisk behandling.

Ved Crohns sykdom får du flekkvis betennelse i tarmen. Sykdommen kan gi betennelse i hele tarmsystemet, fra munn til endetarmen. De vanligste symptomene er diaré og magesmerter.

Crohns sykdom er en av sykdommene som går under samlebetegnelsen inflammatorisk tarmsykdom, på engelsk inflammatory bowel disease (IBD). En annen sykdom i denne gruppen er ulcerøs kolitt.

Det er usikkert hva som forårsaker Crohns sykdom, men trolig er det en kombinasjon av ulike faktorer, blant annet en genetisk sårbarhet.

Symptomer på Crohns sykdom

Diaré som kommer og går over lengre tid, er et vanlig symptom ved Crohns sykdom. Du kan også gå ned i vekt uten at du forsøker. Noen opplever magesmerter. Smertene sitter gjerne rundt navlen, men også av og til i nedre del av magen til høyre. Dette kan feiltolkes som blindtarmbetennelse.

Et annet symptom kan være blod i avføringen. Crohns sykdom kan sitte både langt oppe og langt nede i tarmkanalen. Derfor kan blodet i avføringen være alt fra friskt rødt til svart. Dersom blødningen varer lenge, kan du tape såpass mye jern at du får blodmangel, såkalt jernmangelanemi.

Alvorlig inflammasjon i tarmen kan gi komplikasjoner. Du kan få tarmslyng (ileus), som vil si full stopp i tarmen. Det kan også gå hull på tarmveggen. Disse tilstandene krever rask behandling. Ved tarmslyng har du magesmerter, føler deg oppblåst og får ikke ut avføring. Du kan også kaste opp. Dersom det går hull på tarmen, får du magesmerter, feber og generell sykdomsfølelse.

Plagene ved Chrons sykdom kommer og går, og det er derfor sannsynlig at du vil få perioder helt uten symptomer. Når sykdommen går i dvale, kalles dette en remisjon.

Les meir om Crohns sykdom (helsenorge.no)

Innleiing

Ved Crohns sjukdom får pasienten flekkvis betennelse i tarmen. Sjukdommen kan gi betennelse i heile tarmsystemet, frå munn til endetarmen. Dei vanlegaste symptoma er diaré og magesmerter, men sjukdommen kan gi varierande grad av plagar og er mange gonger vanskeleg å påvise. Nokon har hatt ulike mageplagar i lang tid før dei kontaktar lege, andre får akutte plagar. Hos dei aller fleste kan ein stille diagnosen med koloskopi.

Dersom ein har Crohns sjukdom i tarmen og symptom som diare, magesmerter og vekttap, er det i dei fleste tilfelle behov for behandling med medisinar. Behandlinga har som mål å hemme betennelsen, hindre tilbakefall og forhindre langtidsskade av tarmen. Ved manglande effekt av medisinar eller ved sjukdomskomplikasjonar er kirurgisk behandling nødvendig.

Sjukdommen krev livslang oppfølging. Pasientar med ukomplisert sjukdom kan bli følgd opp av primærhelsetenesta, men pasientar med stadige tilbakefall med betennelse og komplikasjonar bør følgjast opp ved sjukehuset. Målet med oppfølginga er å vurdere effekt av behandling samt å påvise og behandle tilbakefall og komplikasjonar.

Tilvising og vurdering

Pasientens fastlege eller privatspesialiserande spesialist i mage-tarmsjukdommar tilviser pasienten til sjukehuset for utgreiing og / eller behandling av mistenkt Crohns sjukdom.

Sjekkliste for tilvisning - Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Ofte kan fastlegen gjere mykje av utgreiinga ved mistanke om Crohns sjukdom. Sjukehistoria må kartleggjast saman med ei alminneleg kroppsundersøking. Laboratorieundersøkingar, biletundersøkingar og endoskopiske undersøkingar kan utførast eller bestillast ved legekontoret.

Tilvisinga skal vere kort og innehelde elementa som er angitt under «Mage-tarm utgreiing». Fekal kalprotektintest, blodprosent og betennelsessmarkørar (CRP,SR,LPK m diff,TPK) er ein føresetnad for ei god vurdering.

Det er meget viktig å få opplysningar om pasientens aktuelle kliniske tilstand som avføringshyppigheit, vektnedgang, allmenntilstand og om det føreligg magesmerter.

1. Utgreiing

På sjukehuset går ein på ny gjennom sjukehistoria og ny kroppsundersøking, og tidlegare undersøkingar blir gjennomgått saman med pasienten. Manglande opplysningar blir innhenta og manglande undersøkingar blir bestilt. Nokon gonger vil undersøkingar planleggjast før ein oppsummerande samtale.

Ved diagnostisering av sjukdommen og for å følgje med om behandlinga har effekt, bruker ein fleire ulike testar. Det viktigaste verktøyet er endoskopiske undersøkingar. Dei fleste av pasientane med Crohns sjukdom (90%) får påvist sjukdommen ved koloskopi.

For dei som har Crohns sjukdom i øvre deler av mage-tarmkanalen, er det nødvendig med ei eller fleire supplerande undersøkingar. Det blir brukt både MR og ultralyd, men også ulike andre endoskopiske undersøkingar.

Aktuelle undersøkingar

Avføringsprøvar: Infeksjonar utelukkast og fekal-test kan gi mistanke om betennelse i tarmen.
Koloskopi kan brukast for å undersøkje tykktarmen og siste del av tynntarmen.
Gastroskopi brukast for å sjå etter sjukdom i matrøyr og magesekk.
Ultralyd av magen kan brukast for å sjå på magesekk, tynntarm og tykktarm.
MR tynntarm brukast for å sjå etter sjukdom i tynntarm.
Kapselendoskopi brukast for å sjå etter sjukdom i tynntarm.

Ventetid

Ventetiden for utgreiing kan variere frå ei veke til nokre månader, og det kjem an på korleis symptoma er og kor alvorleg tilvisande lege vurderer tilstanden. I sjeldne tilfelle blir pasientane innlagt for utgreiing dersom allmenntilstanden er veldig dårleg.

Hos dei fleste av pasientane er sjukdommen lokalisert i tykktarm og siste del av tynntarmen. Hos desse vil ein kunne stille diagnosen dersom ein ser sår og betennelse, men nokon gonger må vi vente på svar frå vevsprøvane som blir tatt under undersøkinga. Det tar vanlegvis nokon veker å få svar på.

Hos pasientar med sjukdom i øvrige deler av mage-tarmkanalen eller beskjedne funn, kan det vere vanskelegare å setje diagnosen då eit vanleg magesår eller magekatarr av og til kan likne på Crohns sjukdom. Vi brukar då gastroskopi, ultralyd tarm, MR tynntarm og kapselendoskopi for å finne diagnosen, men ofte må ein eller fleire av desse undersøkingane kombinerast før ein er sikker.

Etter at diagnosen er stilt vil behandlinga som oftast starte umiddelbart, men det er avhengig av kva medikament ein har bestemt å gi.

2. Behandling

Medisinsk behandling

Medisinsk behandling av Crohns sjukdom har tre hovudprinsipp:

Anfallsbehandling for å slå ned akutt og kronisk betennelse slik at pasienten får mindre plagar (behandlingseffekt) eller ikkje lenger har plagar eller tegn til betennelse i tarmen (remisjon)
Vedlikehaldsbehandling for å hindre tilbakefall
Hindre komplikasjonar av sjukdommen og langtidsskade av tarmen

Nokre medisinar blir berre brukt til å slå ned betennelse mens andre blir gitt både som anfallsbehandling og vedlikehaldsbehandling.

Les meir om betennelsesdempande- og immunhemmande legemiddel på helsenorge.no

Crohns sjukdom er ein sjukdom ein har heile livet og behandlinga kan derfor også vere livslang. Dei fleste pasientar får behandlingseffekt av anfallsbehandlinga innan ei veke. Det kan imidlertid ta betydeleg lengre tid før ein er i remisjon.

Effekten av medisinar som skal brukast over lengre tid kan ta 3-5 månader, men vurderast vanlegvis etter 3 månader.

Ved utilfredsstillande effekt vil ein vurdere å skifte til anna type behandling.

Kirurgisk behandling

Ved hjelp av medikamentell behandling kan dei fleste oppnå kontroll med symptoma, men hos enkelte pasientar kan kirurgi vere nødvendig.

Les meir om Crohns sjukdom - operasjon

Crohns sjukdom - operasjon

Morbus Crohn er ein kronisk betennelsessjukdom i mage-tarm-kanalen. Sjukdommen kan vere flekkvis i heile fordøyingskanalen, men oppstår oftast i siste del av tynntarmen og kan forårsake diaré og vekttap.

Ved hjelp av medikamentell behandling kan dei fleste oppnå kontroll med symptoma, men hos enkelte kan betennelsen forårsake forsnevringar i tarmen som fører til redusert eller manglande passasje. Hos desse pasientane kan kirurgi vere nødvendig.

Pasientar med Morbus Crohn blir ofte behandla i spesialisthelsetenesta.

Ved regelmessig oppfølging vurderer ein effekten av medikamentell behandling. Dersom dette ikkje fører til betring av symptom og undersøkingar viser alvorleg og aktiv betennelse, vil legen din tilvise deg til ein kirurg for vurdering av operasjon.

Hos nokon pasientar vil sjukdommen kunne føre til komplikasjonar som for eksempel fistlar. Slike komplikasjonar vil også ofte krevje kirurgisk behandling.

Før

Du skal møte fastande på sjukehuset til avtalt tid og stad.
Dette inneber at du ikkje kan ete, drikke kaffi, mjølk eller mjølkeprodukt, tygge tyggegummi, ete pastillar eller røykje/snuse frå kl. 24.00 natta før planlagt operasjon. Du kan drikke klare væsker som vatn, saft eller te inntil to timar før frammøte på sjukehuset.
På sjukehuset blir du tatt imot av sjukepleiar. Mens du ventar på operasjon får du ein samtale med anestesilege og kirurg som skal operere deg.
Under

Kirurgisk behandling består som regel av å fjerne den sjuke delen av tarmen. Ein forsøkjer alltid å fjerne så lite tarm som mogeleg. Av og til nyttar ein kirurgiske teknikkar med korreksjon av forsnevringar utan at ein fjernar noko av tarmen.
Tarmreseksjon (tynntarmreseksjon eller tykktarmreseksjon)
Ved dette inngrepet fjernar ein kun det tarmavsnittet som forårsakar pasientens symptom og / eller komplikasjonar. Det er viktig for å unngå uønska påverknad av tarmfunksjon og næringsopptaket. Tarmreseksjon involverer ofte tynntarm, men kan også dreie seg om delar av tykktarmen. Den resterande delen av tarmen blir kopla saman igjen.
Strikturoplastikk
Dette er ein kirurgisk teknikk som blir nytta når det ikkje er ønskeleg eller gunstig med fjerning av (ytterlegare) tarm. Ved hjelp av denne teknikken korrigerer ein forsnevringa og gjenopprettar uhindra passasje i tarmen.
Stomi (utlagt tarm)
Vanlegvis blir kontinuiteten i fordøyingskanalen bevart etter at eit tarmavsnitt er blitt fjerna, men nokre pasientar må få utlagt tarm (stomi), det vil seie ein pose på magen for oppsamling av tarminnhaldet.
Etter

Som regel vil du bli følgt opp hos tilvisande lege på medisinsk avdeling. Det er inga rutinemessig kontroll hos kirurg etter operasjon, men det blir gitt individuell oppfølging tilpassa ditt behov.
Dersom du har fått utlagt tarm, får du oppfølging hos stomi-sjukepleiar.
Før du reiser heim får du utfyllande informasjon, og du får med deg smertestillande tablettar og eventuelt resept og sjukemelding.

Les meir om Crohns sjukdom - operasjon

Avdeling: Gastrokirurgisk avdeling
Stad: Sentralblokka

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er open for rekruttering. Saman med legen din kan du vurdere om ein klinisk studie er aktuelt for deg.

Forekomst, årsaker til og konsekvenser av inflammatoriske tarmsykdommer Oslo universitetssykehus

Les meir om kliniske studier

3. Oppfølging

Oppfølginga skjer i samarbeid med fastlegen. Ved milde sjukdomstilfelle kan all vidare oppfølging gjerast av fastlegen, som tilviser til sjukehuset ved behov.

Ved meir uttalt sjukdom bør sjukehuset styre behandlinga av pasienten og ta dei inn til jamnlege kontrollar. Framleis vil fastlegen ha ei viktig rolle i oppfølginga mellom spesialistbesøk.

fastlege eller anna helsetjenste overtek som primærkontakt

Kontakt

Gastrokirurgisk avdeling

Telefon

Poliklinikk - 55972842

måndag - fredag

08.30-15.00

E-post

postmottak@helse-bergen.no

Sentralblokka
Besøksadresse: Haukelandsveien 22(Google maps); 5021 Bergen
Telefon: 55975000

Praktisk informasjon

Apotek

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal. Dei gjer klar resepten din medan du ventar.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Resepsjon

I tillegg til resepsjonen i foajeen i Sentralblokka (bildet), har alle poliklinikkane på sjukehuset eigen resepsjon. Her kan du få hjelp med alt frå betaling til bestilling av transport.

Besøke pasientar
Skal du besøke ein pasient? Vi kan gi deg informasjon om kvar du finn dei ulike avdelingane og sengepostane på sjukehusområdet.

Betale eigendel
Du kan betale eigendel for polikliniske konsultasjonar i resepsjonen mellom klokka 07.00 og 21.00. Ver merksam på at poliklinikkane berre tar imot betaling med kort.

Bestille drosje
Om du ønskjer det, hjelper vi deg gjerne med å bestille drosje. Berre ta kontakt i resepsjonen.

Leitar du etter ei avdeling?
Sjå avdelingsoversikta

Resepsjonen i foajeen i Sentralblokka er døgnbemanna og hjelper deg i tillegg med:

Lån av rullestol
Resepsjonen låner ut rullestolar til bruk på sjukehuset. For lån av rullestol er det 200 kroner i depositum.

Følgeteneste
Vi tilbyr følgeteneste, der ein tilsett kan følge deg til og frå poliklinikkane, til røntgen og til Laboratorium for klinisk biokjemi. Vi har også rullestol om du treng det.

Følgeteneste har vi frå klokka 07.00 til 15.00. Direkte telefonnummer til følgetenesta er 55 97 20 06.

Oppbevaringsboksar
Vi har oppbevaringsboksar, om du treng dette. Avhengig av storleik på boksen, kostar dette 20 eller 30 kr. per døgn.

Hittegods
Vi tar imot hittegods, og leverer ut hittegods dersom dette er levert same dag eller same helg. Etter dette blir hittegodset levert til Drift/teknisk kundesenter.

Tolk

Utgreiinga vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Trådlaust internett

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Tilgang til gjestenettet på sjukehuset

Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".
Opne nettlesaren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer, Edge etc.) og du får opp ei påloggingsside.

Ny brukar

Du må registrere deg.
Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og aksepter vilkåra for bruk av gjestenettet.
Du vil motta ein SMS og blir automatisk sendt til påloggingssida. No kan du logge inn med mobilnummeret og skrive inn passordet du har mottatt på SMS.

Tilgangen du får til internett varer i 31 dagar. Etter dette må du registrere deg på ny.

Om du forlet sjukehusområdet og kjem tilbake innan 31 dagar etter du registrerte deg, kjem du rett inn på gjestenettet utan å registrere deg på ny.

Du kan bruke same pålogginga på anna PC / nettbrett / telefon ved å trykke på lenka «logge inn her» på velkomstsida utan å måtte opprette ekstra konto.

Sikkerheit
Årsaka til at du må logge inn er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket. Sjukehuset nyttar same type løysing som finst på flyplassar og hotell.

Visittid

Den vanlege visittida på sjukehuset er mellom kl. 17.00 og 20.00.

På dei aller fleste avdelingane kan pasientar ta i mot besøk også utanom visittida. Av omsyn til andre pasientar, er det fint om de går ut av rommet, for eksempel til ei av daglegstovene.

Om pasienten ikkje er frisk nok til å forlate rommet, vil vi gjerne at de avtalar besøk utanom vanleg visittid med personalet på avdelinga.

Det er hyggeleg med blomar, men på grunn av liten plass, allergiar, nyopererte pasienter og lignander er det ønskelig at dette vert begrensa. Det kan jo være vel så kjekt å få en blome etter at ein er komen heim.

Fann du det du leita etter?

Tilbakemeldinga vil ikkje bli svart på. Ikkje send personleg informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.