Cochleaimplantat, voksne

Behandlingsprogram, Høyresentralen

 

Cochleaimplantat (CI) er et hjelpemiddel som kan hjelpe døve og kraftig tunghørte til å få hørselen tilbake. Det består av en ytre del som er løs og en indre del som opereres inn i sneglehuset. Cochleaimplantatet har en mikrofon som fanger opp lyd og sender disse signalene videre som elektriske impulser til hørselsnerven slik at det oppfattes lyd. 

Innledning

 

Cochlea er latin for sneglehus, og i denne delen av det indre øret er det ca 15 000 hårceller som omformer de mekaniske lydbølgene til nerveimpulser slik at vi kan høre lyd. Disse hårcellene og strukturene rundt kan bli skadet slik at hørselen fungerer dårligere. Ofte er det aldersforandringer og forskjellige sykdommer i øret som forårsaker denne skaden, men det kan også komme av medikamenter, hjernehinnebetennelse eller andre årsaker.

Hørselen kan også bli nedsatt på grunn av skader i de delene av øret som overfører lydbølgene mekanisk (øregangen, trommehinnen, mellomøret eller øreknoklene). Hos andre pasienter er det forandringer i det sentrale nervesystemet som forårsaker nedsatt hørsel (hørselsnerven, hjernestamme eller hjernen).

Når er CI  aktuelt?

Cochleaimplantat kan være aktuelt når skaden sitter i sneglehuset og hørselen er så dårlig at man ikke har utbytte av vanlig høreapparat. Det blir da operert inn en elektrode med ca 15-30 elektrodepunkter som kan gi elektrisk stimulering i sneglehuset og dette oppfattes som lyd.

Hva er CI?

Selve apparatet består av to deler. Den ytre delen er taleprosessoren og den kan minne om et vanlig høreapparat med mikrofon og batteri, i tillegg har den en sendespole som overfører signalene trådløst gjennom huden. I tinningbenet er det operert inn en mottaker og en ledning er ført inn i sneglehuset.

I taleprosessoren analyseres lydene og de splittes opp i ulike frekvensområder, dette overføres til ledningen som er lagt inn i sneglehuset.  Ledningen har ulike elektrodepunkter og gir elektrisk stimulering på ulike punkter avhengig av frekvensen på lyden. En mørk lyd gir stimulering langt inne i sneglehuset, men en lys lyd stimulerer langt ute i sneglehuset.

Utredning nødvendig

En grundig utredning må til for å undersøke om cochleaimplantasjon kan gi den enkelte bedre muligheter til å oppfatte lyd og tale. I tillegg til hørselstester må det tas røntgenbilde av hodet. Hørselen må være sterkt nedsatt på begge ører.

Utbytte av CI

Det er stor variasjon i hvilket utbytte man har av CI. Hvor lenge man har vært døv og om man har brukt høreapparat i løpet av tiden som hørselshemmet er viktig. En forutsetning for god effekt av CI hos voksne er at man tidligere har hatt hørsel og har utviklet normal tale.

De fleste som får CI vil kunne oppnå bedre taleforståelse både med og uten munnavlesning samt høyere bevissthet om og gjenkjenning av omgivelseslyder.

Blant de som bruker CI i dag er det mange som oppfatter alt som sies når det er stille og det er en person som snakker. Når det er bakgrunnsstøy, vil alle som bruker CI ha større problemer enn normalt hørende. Noen CI-brukere har behov for å se ansiktet til den som snakker for å kunne munnavlese, mens andre har god nytte av at det benyttes enkelttegn som visualiserer talen (norsk med tegnstøtte). For noen få CI-brukere er tegnspråk foretrukket språk. Enkelte anvender CI i hovedsak fordi de opplever det nyttig å kunne høre omgivelseslyd, samt at lyden via CI kan gi støtte til munnavlesning.

Henvisning og vurdering

 

Det pleier å være fastlege eller bedriftslege som henviser til høresentral eller øre-nese-hals spesialist ved mistanke om nedsatt hørsel hos voksne. 

Dersom undersøkelsene viser at det kan være aktuelt med cochleaimplantat blir du henvist videre til et sykehus der operasjonen utføres. I Norge gjøres dette ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen, Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet og St. Olavs Hospital i Trondheim. 


 

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

 

Henvisningen fra fastlege må inneholde:                                   

  • informasjon om operabilitet (tidligere sykdommer, hjerte/lunge-status, faste medikamenter, allergier, fysisk form)
  • informasjon om evne til å kunne bruke apparatet (motivasjon, fysiske og kognitive evner)
  • tolkebehov (språk-, tegn-, skrivetolk.)
  • kontraindikasjoner for MR og om det eventuelt er behov for MR undersøkelser i fremtiden
  • tidligere øresykdomer og hørselshistorie 

 
Henvisning fra spesialist må inneholde:                                   

 
  • Hørselshistorie (debut, evt årsak, heriditet, høreapparatbruk), flest mulig tidligere audiogrammer, OAE etc. 
  • Informasjon om språkkode/kommunikasjonsform
  • Øvrig helse og operabilitet
  • Gjerne CT tinningben med aksiale snitt 0,5-1mm og coronale rekonstruksjoner
  • Informasjon om tolkebehov (språk-, tegn-, skrivetolk)

 

1. Utredning

En grundig utredning er nødvendig for å undersøke om cochleaimplantasjon (CI) er noe som kan gi bedre hørsel og talekommunikasjonsmuligheter for den enkelte. 

Man undersøker eventuelle årsaker for hørselshemningen og om forholdene i selve øret ligger til rette for å legge inn et implantat. 

Det er viktig å kartlegge når hørselsnedsettelsen startet og hvordan høreprøvene har vert tidligere, i tillegg er det viktig å vite om det er benyttet høreapparat og på hvilken side det er brukt. 

I tillegg må behandlere og pasienten sammen finne ut av den enkeltes behov og forutsetninger for å bruke apparatet. Dette er avhengig av både medisinske og sosiale forhold. 

Vanlige utredninger:

  • MR av hodet
  • CT av hodet
Les meir om  Høyreprøve

Høyreprøve

Ei høyreprøve er ein subjektiv test der vi ønskjer å finne høyreterskelen din for ulike frekvensar. Det vil seie, den lydstyrka som såvidt er høyrbar.

1. Før

Undersøkinga krev inga førebuing.

2. Under

Høyreprøva er i to hovuddelar: rentoneaudiogram og taleaudiogram.

Ved rentoneaudiogram testar vi høyrselen ved frekvensar frå 125 - 8000 Hz, talefrekvensområdet er fortrinnsvis frå 500 - 4000 Hz. For kvar frekvens får du høyre forskjellige lydstyrkar (blir målt i dB = decibel) og skal signalisere ved å trykke på ein knapp kvar gong du høyrer ein lyd. På den måten finn vi fram til den svakaste lydstyrka du høyrer ved kvar frekvens, og det er uttrykk for høyreterskelen for kvar frekvens.

Ved taleaudiogram får du høyre forskjellige taleord ved kvar lydstyrke. Vi registrerer kor mange av taleorda du gjengir rett, og får då eit prosenttal for rette svar ved kvar lydstyrke.

3. Etter

Ut frå høyreprøva finn vi grad av høyrselstap. Etter høyretesten kan det vere behov for oppfølging med for eksempel tilpassing av høyreapparat. Dette er avhengig av kor stort høyrselstapet er.   

Ver merksam

Det er ingen risikoforhold eller komplikasjonar forbunde med denne undersøkinga.

Oppmøte
Når du kommer til Haukeland Universitetssykehus, ta heis nord til 2 etasje i Sentralblokken og gå til høyre. Henvend deg i resepsjonen ved Øre-nese-halspoliklinikken, Klinikk for hode hals. Du blir der vist vei til riktig venterom.
Sentralblokka
Besøksadresse
Haukelandsveien 22 (Google maps)
5021 Bergen
Telefon
55 97 50 00
Høyresentralen
Telefon
Tlf. Haukeland: 55972690 , Tlf. Møllendalsbakken: 55977490
Høyreprøve

2. Behandling

 

Resultatene etter utredning vurderes tverrfaglig i en gruppe av lege, audiograf, audiopedagog og ingeniør. 

Utredningen avsluttes med en samtale sammen med lege. På denne samtalen kan man gjerne ha med pårørende. Da går man gjennom resultatet av undersøkelsene. 

Hvis det er funnet indikasjon for CI, er det opp til den enkelte pasient å avgjøre om han eller hun vil ta imot tilbudet. Denne avgjørelsen kan man ta på sykehuset eller etter at man har kommet hjem og tenkt over tilbudet. Det er viktig å være godt informert før beslutning om cochleaimplantasjon tas.

Dersom det besluttes at det skal utføres cochleaimplantat blir du satt på venteliste til operasjon. 

Ved operasjon for Cochleaimplantat er det vanlig å være inneliggende i sykehuset i tre dager. Dette kan variere og noen steder gjøres det også poliklinisk. 

Ved Haukeland universitetssykehus tar behandlingen tre dager. Pasienten sykemeldes i 4-6 uker. 

Les mer om  Cochleaimplantat, førstegangsoperasjon, voksne

Cochleaimplantat, førstegangsoperasjon, voksne

 

Under operasjonen blir mottakeren og ledningen med elektroder operert på plass. Dette utføres via et snitt i huden bak øret og det borres i beinet bak øret for å få plassert ledningen inn i sneglehuset. Etter operasjonen sys huden igjen. Da er det ingen åpne sår eller ledninger som går gjennom huden. Imidlertid er det mulig å kjenne en liten forhøyning der mottakeren er plassert bak øret.

 

En grundig utredning må til for å undersøke om cochleaimplantasjon kan gi den enkelte bedre muligheter til å oppfatte lyd og tale. I tillegg til hørselstester må det tas røntgenbilde av hodet. Hørselen må være sterkt nedsatt på begge ører.

Se mer om utredingen i behandlingsprogrammet

1. Før

 

Dagen før operasjon blir du formelt innlagt på sykehuset. Du bør da ta med en oppdatert liste over hvilke medisiner du bruker, toalettsaker og sko/tøfler for bruk i avdelingen.

Dersom du har behov for tolk er det må du gi beskjed om dette på forhånd.
 
Ofte tas ny høreprøve innleggelsesdagen. Det blir også gjort en innkomstsamtale med undersøkelse av øre-nese-halslege og sykepleier. Du får snakke med kirurgen som skal operere deg og anestesilege. Det blir tatt blodprøver og noen ganger er det behov for ekstra røntgenundersøkelser.

Det er lurt å være forberedt på en del venting mellom undersøkelsene denne dagen.

Fra midnatt natten til operasjonsdagen må du faste. Du kan da ikke spise eller røyke. Dette får du mer informasjon om av sykepleierne på sengeposten.

 

2. Under

 

Selve operasjonen skjer i narkose. Den varer omlag to timer. Det blir barbert bort noe hår bak det øret som skal opereres. I løpet av inngrepet blir det kontrollert at implantatet fungerer og at det er riktig plassert i det indre øret før man avslutter operasjonen.

Når du våkner fra narkosen kommer du til først til en oppvåkningsavdeling og i løpet av noen timer kommer du tilbake på sengeposten.

Det er vanlig å være inneliggende totalt tre dager i forbindelse med operasjonen (en dag før operasjon, operasjonsdag og utskrivelse dagen etterpå).

3. Etter

 

Etter operasjonen har du på en bandasje over operasjonssåret.

Det pleier ikke å være spesielt mye smerter etter operasjonen. Det er greit å bruke paracet dersom du føler behov for det de første dagene.

Du må unngå å blåse nesen, tunge løft og anstrengelse i de første ukene etter operasjonen.

Selv om bivirkninger er sjeldne bør man vite om:

  • Forbigående svimmelhet er relativt vanlig. Svimmelhet som varer lengre kan også forekomme, men det er sjelden.
  • De fleste som plages av tinnitus opplever at CI gir dem lyd som maskerer tinnitus. Noen kan oppleve forverring, men det er uvanlig.
  • Tekniske feil forekommer, til tross for nøyaktig kvalitetskontroll. Det kan medføre at implantatet må skiftes ut.
  • Implantatet kan fungere i 25-30 år eller lenger. Men i løpet av et livsløp må man regne med at det må skiftes ut.
  • Ansiktsnerven passerer i operasjonsområdet og skade på denne kan gi forbigående eller permanent (svært uvanlig) ansiktslammelse.
  • I sjeldne tilfeller kan CI-stimuleringen også medføre stimulering av ansiktsnerven og gi ansiktsrykninger.
  • Smaksforstyrrelser på tungen forekommer, men er oftest forbigående og sjeldent problematisk på lengre sikt.
  • Infeksjon i sårområdet kan forekomme, og i sjeldne tilfelle gjøre at implantatet støtes ut. Hvis dette skjer, kan man som regel sette inn et nytt senere.
  • Det finnes en meget liten, men dog økt risiko for hjernehinnebetennelse etter CI-operasjonen. Dette er fordi man åpner det indre øret. Derfor er vaksinasjon mot de vanligste bakteriene (pneumokokker) som gir ørebetennelse et krav for barn, og anbefalt til voksne. Vaksinasjonen inngår i vaksinasjonsprogrammet for barn siden 2008. 
  • MR-undersøkelse er oftest mulig, men er avhengig av type implantat. Implantatene inneholder en magnet som kan påvirkes av MR maskinen. Det er meget nøye regler i forhold til de ulike implantatene. Du må derfor alltid opplyse om at du har CI før MR undersøkelse.
  • Man må alltid oppgi at man har CI i forbindelse med annen kirurgi, ettersom noe medisinske utstyr (for eksempel diatermi) kan påvirke og ødelegge CI.
  • Man kan ikke regne med å kunne gå tilbake til høreapparat i et CI-operert øre fordi hørselsresten forsvinner.

Vær oppmerksom

 

Etter operasjonen:

  • Dersom du opplever tegn til økende svimmelhet, kvalme, smerte, sekresjon fra det opererte øret eller økende hodepine må du ta kontakt med avdelingen.
  • Unngå å klø i operasjonssåret etter operasjonen. 

På lengre sikt:

  • Du får et ID-kort med informasjon om at du har fått Cochleaimplantat, det er viktig at du alltid har dette med deg.
  • Informer om at du har Cochleaimplantat ved sikkerhetskontroller og ta med ID-kortet.
  • Du må informere om at du har Cochleaimplantat dersom det nødvendig med operasjon eller MR undersøkelse.
  • Unngå kampsport og slag.
  • Ta kontakt med avdelingen dersom du får hudproblemer i området.
Oppmøte
Du møter opp på øre nese hals sengepost i 5. etg. i Sentralblokken på Haukeland Sykehus,
Sentralblokka
Besøksadresse
Haukelandsveien 22 (Google maps)
5021 Bergen
Telefon
55 97 50 00
Høyresentralen
Telefon
Tlf. Haukeland: 55972690 , Tlf. Møllendalsbakken: 55977490

3. Oppfølging

Man får kontroll time ved eget sykehus eller hos operatør for fjerning av sting etter 10-14 dager. Det blir da satt opp en time for tilkobling av den ytre delen av implantatet og tilpasning av lydstyrke 4-6 uker etter operasjonen. Som regel må man gjøre en gradvis oppjustering av lydstyrken slik at hjernen får tilpasset seg signalene. 

Signalene som overføres til hjernen etter man har fått operert inn et cochleaimplantat er veldig annerledes enn de signalene som overføres via det vanlige hørselsorganet. Derfor må du lære deg å «høre på nytt» etter operasjonen. For de fleste vil det være aktuelt med lyttetrening og rehabilitering som varer i 1-2 år, dette kan ofte utføres med oppfølging i nærheten av hjemstedet. 

 

Vanligvis er det 3-4 kontroller med justering det første året etter operasjon. Antallet varierer etter behov, men det er alltid en årskontroll. Deretter avtales det jevnlige kontroller med 1-3 års intervaller. Pasienten/familien kan også selv ta kontakt ved behov.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Arrangement

  • Cochlea Implantat

    Kurset er for pasientar som står på venteliste eller har gjennomført operasjon med Cochlea Implantat ved Haukeland univeristetssjukehus og ein nærperson.

Kontakt

Kontaktinformasjon
Høresentralen, Haukeland universitetssjukehus, 2. etasje i Sentralblokka
Høyresentralen
Telefon
Tlf. Haukeland: 55972690 , Tlf. Møllendalsbakken: 55977490

Praktisk informasjon

Resepsjon

I tillegg til resepsjonen i foajeen i Sentralblokka (bildet), har alle poliklinikkane på sjukehuset eigen resepsjon. Her kan du få hjelp med alt frå betaling til bestilling av transport.

​​​​​​​​Besøke pasientar
Skal du besøke ein pasient? Vi kan gi deg informasjon om kvar du finn dei ulike avdelingane og sengepostane på sjukehusområdet.

Betale eigendel
Du kan betale eigendel for polikliniske konsultasjonar i resepsjonen mellom klokka 07.00 og 21.00. Ver merksam på at poliklinikkane berre tar imot betaling med kort.

Bestille drosje
Om du ønskjer det, hjelper vi deg gjerne med å bestille drosje. Berre ta kontakt i resepsjonen.

Leitar du etter ei avdeling?
Sjå avdelingsoversikta


Resepsjonen i foajeen i Sentralblokka er døgnbemanna og hjelper deg i tillegg med:

Lån av rullestol
Resepsjonen låner ut rullestolar til bruk på sjukehuset. For lån av rullestol er det 200 kroner i depositum. ​

Følgeteneste
Vi tilbyr følgeteneste, der ein tilsett kan følge deg til og frå poliklinikkane, til røntgen og til Laboratorium for klinisk biokjemi. Vi har også rullestol om du treng det.

Følgeteneste har vi frå klokka 07.00 til 15.00. Direkte telefonnummer til følgetenesta er 55 97 20 06.

Oppbevaringsboksar
Vi har oppbevaringsboksar, om du treng dette. Avhengig av storleik på boksen, kostar dette 20 eller 30 kr. per døgn.

Hittegods
Vi tar imot hittegods, og leverer ut hittegods dersom dette er levert same dag eller same helg. Etter dette blir hittegodset levert til Drift/teknisk kundesenter.​​

Tolk

​Utgreiinga vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Trådlaust internett

​Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sjukehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Opne nettlesaren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer, Edge etc.) og du får opp ei påloggingsside.

Ny brukar

  • Du må registrere deg.
  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og aksepter vilkåra for bruk av gjestenettet.
  • Du vil motta ein SMS og blir automatisk sendt til påloggingssida. No kan du logge inn med mobilnummeret og skrive inn passordet du har mottatt på SMS.

Tilgangen du får til internett varer i 31 dagar. Etter dette må du registrere deg på ny.  

Om du forlet sjukehusområdet og kjem tilbake innan 31 dagar etter du registrerte deg, kjem du rett inn på gjestenettet utan å registrere deg på ny.

Du kan bruke same pålogginga på anna PC / nettbrett / telefon ved å trykke på lenka «logge inn her» på velkomstsida utan å måtte opprette ekstra konto.

Sikkerheit
Årsaka til at du må logge inn er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket. Sjukehuset nyttar same type løysing som finst på flyplassar og hotell. ​

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.