Etter at fatla er tatt av er det viktig å starte med øvingar tilpassa skulderbrot. Sjå nærmare beskrivne øvingar under.
Etter 6 veker er det vanlegvis avsluttande kontroll med nytt røntgenbilete. Då ser ein om brotet er tilhela og kontrollerer at pasienten er komen i gang med rørsle i skulderleddet.
Sjølv om brotet no er tilhela kan ein ikkje rekne med å vere tilbake i full aktivitet før etter omtrent 1 år. Det er også vanleg å ikkje oppnå den same funksjonen som før brotet.
Informasjon fra fysioterapeut
Denne informasjonen er tilpasset deg som har brudd i overarmsbenet nær skulderleddet, også kalt fraktura collum chirurgicum humeri (2-parts proksimal humerusfraktur) eller proksimal humerusfraktur.
Informasjonen er også relevant for andre brudd som skal behandles uten operasjon. Dette kan for eksempel være
- 3-parts proksimal humerusfraktur
- 4-parts proksimal humerusfraktur. Ved denne omfattende bruddtypen forventes mer smerte og hevelse, langsommere framgang i øvelsene og et sluttresultat med mer varig nedsatt skulderbevegelse.
- Brudd i skulderbladet
Vi anbefaler at en fysioterapeut tilpasser øvelser individuelt til deg. Fysioterapeuten tar hensyn til smerten din, tidligere øvelseserfaring du har og din generelle funksjon.
Restriksjoner
Du har ingen restriksjoner annet enn smerten. Du kan bevege armen med ømhet og noe smerte, men unngå bevegelser som gir plutselige eller skarpe smerter fra bruddstedet.
Bruddet bruker 6-8 uker på å gro. Du må starte å bevege skulderen etter 1-2 uker, før bruddet har grodd. Ellers vil skulderleddet stivne, og det blir vanskeligere å trene opp bevegeligheten.
Fatle 1-2 uker
Du kan hvile armen i fatle (collar’n cuff) som smertelindring de første 1-2 ukene. Når du sitter, kan armen hvile på en pute. Så snart du klarer å gå med armen fritt hengende langs siden, slutter du med fatlen.
Når du skal slutte med fatlen, tar du den først av hjemme i rolige omgivelser. Utendørs og blant folk kan du bruke den litt mer enn 2 uker. Fatlen viser til andre at de bør ta hensyn, og beskytter mot at noen støter i deg på butikken eller bussen.
Smerte
Bruddet er vanligvis minst vondt når overarmen ligger langs overkroppen, i samme posisjon som når du står med armen i fatlen.
Når du skal legge deg:
Når du ligger på ryggen, kan du legge puter eller sammenbrettet håndkle under hele overarmen din, fra albuen til skulderbladet. Dra gjerne puten litt inn i armhulen og også utenfor armen, så overarmen leires i en dyp «seng». Dermed kommer overarmen i en lignende posisjon som når du står med armen i fatlen. Du kan gjerne slakke fatlen så albuen strekkes.
Når du ligger på siden med den skadde armen øverst, kan du legge en stor pute foran magen, som skadd arm kan hvile på. Form puten til en stor flate, så underarmen hviler nesten horisontalt. På den måten kommer den skadde armen litt opp, slik at hevelsen ikke øker.
Det er vanlig at bruddet er vondt. Ta Paracet jevnt hver 6. time. Overhold maks døgndose. For å få sove om natten kan du bytte ut dagens siste dose Paracet med Paralgin Forte. Snakk med fastlegen om smertestilling. Smertelindring er viktig for å få en best mulig opptrening etter skaden.
Daglige aktiviteter
Bruk den skadde armen så langt det går for smerten. Bruk den for eksempel til å kneppe knapper, ta på briller, smøre skive og føre mat til munnen.
-
Når du skal kle deg, er det minst vondt å kle på den skadde armen først og kle av denne sist. Da får armen henge mest mulig i ro.
-
Når du skal vaske armhulen under den skadde armen, kan du stå foroverbøyd eller sideveis og la den skadde armen henge ned mot gulvet. Da får du rom i armhulen.
-
Du kan kjøpe ferdig oppskåret brød og skivet ost så lenge det er vondt å skjære og høvle.
Ganghjelpemiddel
Vi forventer at det er smertefullt å støtte på armen fram til bruddet er grodd. Du kan støtte deg på armen så langt smerten tillater det.
Dersom du til vanlig bruker krykker eller rullator, kan du ha nytte av å bytte til prekestol i en periode. På prekestolen kan du lettere støtte deg på den gode armen.
Øvelser fra første dag
-
Knytt hånden (lag knyttneve). Strekk ut og sprik med alle fingrene. Gjør disse to bevegelsene vekselsvis, mange ganger. Aktiv fingerbevegelse (knytte og sprike) er det mest effektive tiltaket for å få ned hevelsen i armen. Når du jobber med fingrene pumper du hevelsen ut av armen.
-
Strekk albuen. Løsne fatlen, slipp ned armen, la armen henge så albuen strekkes. Gjør dette 2-6 ganger daglig.
-
Beveg skulderbladene: Løft opp, trekk helt bak og slipp avspent ned. Det er ofte minst vondt å gjøre dette mens du sitter med hendene hvilende over magen eller i fanget.
- Du kan fritt bevege fingre, håndledd, underarm, albue, skulderblad og nakke som normalt. Gå gjerne turer utendørs med fatlen på.
-
Hvis du ikke har mye vondt, starter du med øvelser for skulderbevegelse også i denne første
fasen. Ellers venter du 1-2 uker.
Øvelser etter 1-2 uker
Så snart det går for smerten, og senest etter 2 uker, bør du starte å bevege den vonde skulderen. Hvis du fortsetter å holde armen i ro vil skulderleddet stivne til, og det blir vanskelig å trene opp bevegeligheten. Slutt derfor å bruke fatlen nå, og gå med armen fritt hengende langs kroppen.
-
Foroverbøyd armglidning. Sitt foroverbøyd og gli hånden ned langs leggen din, ned mot gulvet. På denne måten får skulderleddet passiv bevegelse. Ofte er det minst vondt å gli hånden ned langs innsiden av motsatt legg, men her velger du den leggen og siden som er minst vond.
-
Pendling mens du sitter. Sitt på en stol uten armlener. Sitt med overkroppen bøyd sideveis mot skadd side og la armen henge loddrett på utsiden av stolen. Du kan holde under stolsetet med den andre hånden så det kjennes tryggere. Sving skadet arm avspent fram og tilbake ved siden av stolen. -
Pendling mens du står foroverbøyd. Stå foroverbøyd og støtt deg med frisk arm til et rekkverk eller annet fast inventar. La den skadde armen henge loddrett. Bruk bena eller ryggen til å gi armen litt fart, så den pendler avspent. Pendle både fram/tilbake, sideveis og i sirkler begge veier. -
Pendling mens du står sidebøyd. Stå med overkroppen bøyd sideveis mot skadd arm og hold i et rekkverk med den friske armen. La den skadde armen henge loddrett. Siden du står sidebøyd og armen henger loddrett, blir det litt rom i armhulen. Bruk bena eller ryggen til å gi armen litt fart, så den pendler avspent. Øvelsen kan være øm, men den skal ikke være smertefull. Er det smertefullt, er det sannsynlig at du anspenner deg og bruker for mye kraft. - Gå utendørs med pendlende armer. Hold jevnt tempo, få flyt og rytme i gangen. Bruk stabile sko med snøring. Ha følge av en person hvis du er utrygg.
Øvelser etter ca 3 uker
Her er øvelser du kan velge mellom for å få større bevegelse i skulderen, og litt mer bruk av skuldermusklene.
1) Hånd til motsatt skulder. Krabb med fingrene over til motsatt skulder. Støtt den skadde armen med den uskadde.
2) Hoftefeste. Sett hendene i midjen slik at albuene peker til sidene.
3) Hånd til nakken. Før hånden til nakken. Støtt den skadde armen med den uskadde.
4) Hånd bak ryggen. Før hånden bak ryggen. Bruk en stokk, et tau eller et belte for å hjelpe den skadde armen.
5) Skulderblad bakover. Vri tomlene ut, strekk armene bakover, dra skulderbladene sammen så brystet kommer fram.
6) Hånd i sirkler på bord. Stå ved kjøkkenbenken eller spisebordet, og legg håndflaten på et glatt tøystykke på bordet. Lag sirkler med hånden, både med og mot klokken, som om du skulle vaske bordet med en klut. Bruk god tid på bevegelsen. Start med små sirkler og gjør sirklene større og større. Hvis du har nedsatt balanse, kan du gjøre øvelsen mens du sitter.
7) Underarm framlengs på bord. Sitt med underarmen hvilende på et bord. Len deg framover og gli armen framover så langt du klarer. Bruk god tid på å strekke armen lengst mulig fram. Ha gjerne et glatt tøystykke under armen. Du kan bruke fingrene til å krabbe på bordet for å komme lengst mulig.
8) Underarm sidelengs på bord. Sitt sidelengs ved et bord, og med underarmen hvilende på bordet. Len deg innover bordet og beveg armen sidelengs inn på bordet, så langt du klarer. Bruk god tid på å skyve armen lengst mulig sideveis. Ha gjerne et glatt tøystykke under underarmen. Hvis øvelsen gir skarpe smerter i skulderen, venter du 1-2 uker før du forsøker øvelsen igjen.
Videre øvelser
Når du klarer de overnevnte øvelsene, er du klar for videre progresjon. Her kommer øvelser du kan velge mellom for å få armen oppover mot tyngdekraften.
1)
Opp over hodet. Løft hendene samlet opp over hodet. Støtt den skadde armen med den uskadde. Du kan gjøre øvelsen mens du sitter bakoverlent, sitter oppreist eller står.
2)
Framlengs opp vegg. Stå mot en vegg og legg håndflaten på veggen. Krabb med fingrene opp veggen. Støtt den skadde armen med den uskadde. Du kan også bruke tau eller slynge for å hjelpe den skadde armen oppover.
3)
Sidelengs opp vegg. Gjør øvelse 2, men i stedet for å stå vendt mot veggen, står du med siden mot veggen. Nå vil hånden måtte bevege seg sideveis ut fra kroppen din, i stedet for framlengs. Du kan også bruke tau eller slynge for å hjelpe den skadde armen sideveis oppover. Hvis øvelsen gir skarpe smerter i skulderen, venter du 1-2 uker før du forsøker øvelsen igjen.
4)
Neie med hånden på hylle foran deg. Ta tak med hånden i en hylle, dørkarm, stolpe eller lignende, så høyt du klarer. Mens hånden fortsatt holder fast, bøyer du rolig i knærne og senker deg litt nedover. På den måten får du strukket skulderen.
5) Neie med hånden på hylle ved siden av deg. Gjør øvelse 4, men i stedet for å stå med fronten mot hyllen, står du med siden mot den. Mens hånden fortsatt holder fast i hyllen, dørkarmen eller stolpen, bøyer du rolig i knærne og senker deg litt nedover. Nå vil skulderen bli strukket sideveis. Hvis øvelsen gir skarpe smerter i skulderen, venter du 1-2 uker før du forsøker øvelsen igjen.
6) Opp over hodet mens du ligger. Ligg på ryggen. Hjelp den skadde armen opp over hodet. Du kan godt ha albuen bøyd. Støtt den skadde armen med den friske.
Hipsing av skulder
Hvis du forsøker å løfte armen høyere opp enn skulderen har forutsetninger til å klare, kommer skulderbladet til å løfte seg opp. Vi kaller det å hipse. Du kan se det i speilet. I en varig tilstivnet skulder er hipsing nyttig for å få hånden høyest mulig opp.
Under opptrening, derimot, er hipsing lite hensiktsmessig. Hvis du hipser når du gjør øvelsene, blir de mindre effektive.
Se gjerne på skulderen din i et speil når du gjør øvelser. Legg merke til om bevegelsen ser normal ut, det vil si om den er lik på høyre og venstre side. Hvis skulderen hipser seg opp, forsøker du å gi armen din bedre støtte under øvelsen, gjerne med motsatt hånd.
Fysioterapeut utenfor sykehuset
Ta kontakt med fysioterapeut i nærheten av der du bor. Fysioterapeuten kan tilpasse øvelsene individuelt til akkurat deg.
Hvor god blir skulderen til slutt
Det er ikke sikkert at du klarer å trene opp full bevegelighet i skulderen etter bruddskaden. Etter cirka et halvt år vil framgangen gå langsomt, og du vil snart nå sluttresultatet ditt. Sluttresultatet av skulderfunksjonen er avhengig av hvor omfattende bruddskaden var, egeninnsatsen din og den øvrige helsetilstanden din.
Noen ganger kan det oppstå et tilleggsproblem som kalles posttraumatisk skulderkapsulitt. Dette er en følgetilstand av bruddskaden som vil forlenge opptreningsperioden din. I tilfelle kan du fortsette hos fysioterapeut på institutt så lenge du kjenner framgang.
God bedring!