Brudd i skulder

Behandlingsprogram, Ortopedisk avdeling Haukeland

Skulderleddet er kroppens mest bevegelige ledd. Dette stiller store krav til både bløtdeler (sener, muskler, leddbånd og nerver) og skulderskjelettet. Bruddskader i skulderen kan omfatte brudd i skulderblad (scapula), kragebein (clavicula) eller øvre del av overarmen (proksimale humerus).

Innledning

Brudd i kragebeinet oppstår ofte hos unge og middelaldrende etter fall, f.eks. fra sykkel eller ved idrett. Vanligvis er det god prognose etter slike brudd.

Brudd i skulderbladet er relativt sjelden og knyttet til høy traumeenergi f.eks. etter høye fall, og ikke uvanlig med samtidige skader av ribben og lungevev. Likevel har rehabiliteringen av disse bruddene også stort sett god prognose.

Brudd øverst i overarmen forekommer hyppig, vanligvis ved fall fra egen høyde. Disse bruddene utgjør hver 3. brudd hos personer over 60 år. Mange brudd har liten feilstilling og da forholdsvis god prognose. Behandling av feilstilte brudd er mer krevende.

Henvisning og vurdering

Ved mistanke om brudd etter mindre uhell kontakter du fastlege eller legevakt. Ved åpenbare bruddskader etter større uhell og ulykker ringer du 113.

1. Utredning

Ved brudd i skulderen vil vi ta røntgen og du vil bli undersøkt av lege. Ved mer komplekse bruddskader, kartlegges dette nærmere med CT, eventuelt MR.

Det er viktig å kartlegge nervefunksjonen og blodforsyningen i armen. Dersom dette er skadet, er det viktig med rask innleggelse og behandling på sykehus.

Les meir om Røntgenundersøking skjelett, Kysthospitalet

Røntgenundersøking skjelett, Kysthospitalet

Bruk av røntgenstrålar er den tradisjonelle måten for å ta røntgenbilete av skjelettet. Metoden blir nytta for å påvise eller vurdere skade og sjukdommar, eksempelvis brotskadar og slitasjeforandringar.


 

 

Ved enkelte røntgenundersøkingar blir gjennomlysing brukt. Dette er ein metode der ein kan studere anatomi og dynamiske prosessar samtidig som bilete blir tatt.

  1. Før

    Røntgenundersøking av skjelettet krev inga førebuing.

    Dersom du er gravid eller har mistanke om dette, ta kontakt med røntgenavdelinga i god tid før undersøkinga.
    Røntgenstrålar kan vere skadelege for eit foster.

    Eksakt informasjon om førebuing til undersøkinga vert sendt til deg ved innkalling eller gitt ved avdelinga når timen blir avtalt.

  2. Under

    Når du vert undersøkt sit/står du framfor eit røntgenapparat eller ligg på ein undersøkingsbenk med røntgenapparatet over eller under deg. 

    Du må kle av deg i det området som skal undersøkast. Spesielt klede som inneheld metall er viktig å ta av.

    Ved innstilling og under sjølve bilettakinga må kroppsdelen vi undersøker vere heilt i ro. Vi tek som oftast minst to bilete av kvar kroppsdel, for å framstille skjelettet frå ulike vinklar.

    Bilettakinga gjer i hovudsak ikkje vondt. Dersom du har smerter i den aktuelle kroppsdelen på grunn av ein skade, kan det vere vondt å halde den stillinga som radiografen treng for å ta eit godt bilete.
     
    Undersøkinga varer frå fem til 20 minutt, avhengig av kva som skal undersøkast.

  3. Etter

    Inneliggande pasientar kan gå attende til avdelinga med det same.
    Andre pasientar kan reise heim eller gå vidare til eventuelle andre avtalar på sjukehuset.

    Resultat av undersøkinga

    Etter at undersøkinga er ferdig, blir bildene vurdert av ein lege. 

    Tilvisande lege får svar frå radiologisk avdeling.  Du får vite resultatet av undersøkinga frå legen din etter avtale.

Ver merksam

Undersøkinga medfører ingen komplikasjonar.

Gå til Røntgenundersøking skjelett, Kysthospitalet

Avdeling
Radiologisk avdeling, Kysthospitalet
Stad
Kysthospitalet i Hagevik
Oppmøte
Vi held til i 2. etasje på Kysthospitalet i Hagevik.
Les meir om CT
Les meir om MR-undersøking

MR-undersøking

MR er en undersøkelse hvor det ved hjelp av et kraftig magnetfelt, radiobølger og datamaskin kan fremstilles digitale bilder av kroppen i ulike plan. Det brukes ikke røntgenstråler ved denne type undersøkelse. Stort sett kan alle deler av kroppen undersøkes med MR‐teknikk.

Undersøkelsen gjennomføres for å stille diagnose, kartlegge sykdommens utbredelse eller vurdere effekten av en behandling. Den kan også brukes for anatomisk kartlegging, for eksempel før stråleterapi.

MR‐undersøkelsen gir mange bilder (snittbilder) av det anatomiske området som skal undersøkes og kan også gi en 3‐dimensjonal fremstilling av anatomien. MR‐undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

  1. Før

    Ved ankomst til MR‐området, vil du bli stilt en del spørsmål muntlig for kontroll. Gjenstander av metall kan bli påvirket av det kraftige magnetfeltet eller forårsake forstyrrelser i bildene. Vi trenger derfor å vite om du har:

    • Pacemaker eller pacemakerledninger
    • Innoperert høreapparat (cochleaimplantat)
    • Klips på blodkar i hodet
    • Andre innopererte gjenstander i kroppen som kan være av metall (f.eks stent, plater, proteser, shunt, graft,hjerteklaffer, coiler eller lign.)
    • Metallsplint i øyet og eventuelle tidligere operasjoner i øyet
    • Tatoveringer
    • Infusjonspumpe (f.eks insulin eller morfin) eller nevrostimulator
    • Nevrostimulator
    • Arm‐, ben‐ eller leddproteser
    • Røykeplaster, smerteplaster

    Sølvkompress og sinksalve som kan brukes på sår, kan også forstyrre bildetakingen på grunn av metallinnhold. Skal du undersøke hodet må øyenskygge fjernes, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene. Vi trenger også å vite om du er gravid (se nedenfor).

    Hva du IKKE kan ha med inn i selve MR‐rommet

    Metallgjenstander som f.eks. briller, kulepenner, nøkler, hårnåler, smykker og mobiltelefoner kan trekkes inn mot apparatet i stor fart og må fjernes før undersøkelsen starter. Det samme gjelder høreapparater og tannproteser som kan forstyrre magnetfeltet, fordi disse kan inneholde magnetisk metall. Piercinger bør fjernes da de kan bli varme. Klokker, bank‐ og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Personalet vil sørge for at disse gjenstandene oppbevares trygt i en sikkerhetsboks.

    MR av barn

    Undersøkelse av barn foregår på samme måte som på voksne, men med litt forskjellig tilpassing.

    Barn til MR

    Children and MRI

    Klaustrofobi eller sterke smerter

    Det er viktig å ligge helt stille under undersøkelsen. Det skjer at noen pasienter opplever en klaustrofobisk følelse når de ligger i en MR‐maskin. Hvis du har sterk klaustrofobi, kan du før undersøkelsen innta avslappende medisin. Hvis du har sterke smerter, kan du innta smertestillende medisin før undersøkelsen. I god tid før undersøkelsen må du selv avtale med henvisende lege om det er nødvendig å få skrevet ut medisin i forbindelse med dette. Radiologisk avdeling har vanligvis ikke medisiner tilgjengelig.

    Gravid/ammende

    Ved medisinsk hast gjøres MR av gravide pasienter. Men vi er særlig tilbakeholdne med MR-undersøkelse av gravide de 3 første månedene, selv om det IKKE er påvist skadelige virkninger av magnetfeltet eller radiobølgene.

    Bruk av kontrast og overgang til morsmelk: MR-kontrast passerer, men effekt på barnet forventes ikke. Den generelle anbefalingen er at kvinnen stopper å amme (kaster melken) de neste 24 timer etter kontrastundersøkelse.

    Narkose

    MR‐undersøkelser kan i enkelte tilfeller utføres under narkose. Det skal i så fall brukes spesielt narkoseutstyr. MRundersøkelser av små barn blir ofte gjort i narkose. Gjerne link til barneprosedyrer

    Påkledning

    Klede med metall (til dømes BH, bukse med metallglidelås/naglar) må takast av før undersøkinga. Du vil få egna skjorte og/eller bukse. 

    Mat, drikke og medisin

    Du kan vanligvis spise, drikke og ta de medisiner som du pleier før undersøkelsen. Dersom du trenger å faste før undersøkelsen, vil du bli informert om dette i innkallingsbrevet som du får fra oss.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en tunnel/hull i maskinen, som er åpen i begge ender og godt opplyst. Stillingen som du skal ligge i, er avhengig av hvilket område av kroppen som skal undersøkes.

    Personalet sitter i et siderom og følger med hele tiden. Du får en liten ballong (ringeklokke) som du kan klemme på hvis du vil at vi skal komme inn til deg. Du kan dessuten få kontakt med personalet via en høyttaler og en mikrofon. Det er også mulig å ha med en følgeperson inn i MR-rommet. I noen tilfeller blir du bedt om å holde pusten i kortere tid. Mens bildeopptakene pågår, hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår fordi bildene blir uskarpe ved bevegelse. Du vil få utdelt ørepropper/øreklokker som demper bankelyden, og i noen av våre MR‐maskiner kan du høre på musikk.

    Undersøkelsen er ikke forbundet med smerte, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig at vi hjelper deg med å finne en stilling som er behagelig. Hvis du skal ha kontrastvæske, får du et stikk i armen som ved en blodprøve.

  3. Etter

    Legen som har bestilt undersøkelsen får svar fra Radiologisk avdeling. Du får vite resultatet av undersøkelsen fra din egen lege etter avtale.

Ver merksam

Pasienter som har fått beroligende medikamenter kan ikke kjøre bil hjem selv. Dersom du skal til en undersøkelse hvor det er nødvendig å gi medisin for å dempe tarmbevegelser, vil du få informasjon i timetildelingsbrev/innkallingsbrev om selv ikke å kjøre bil hjem. Denne type medisin kan gi lette forbigående synsforstyrrelser.

Bivirkninger og komplikasjoner

Selve MR‐undersøkelsen gir ingen bivirkninger. Dersom det må gis kontrastvæske, kan dette en svært sjelden gang gi bivirkninger som f.eks. kvalme eller kløe i huden. Ta kontakt med lege dersom du får plagsomme utslett etter undersøkelsen. I noen tilfeller vil vi be pasienten ta en blodprøve for å avklare pasientens nyrefunksjon.

Gå til MR-undersøking

2. Behandling

Ikke operativ (konservativ) behandling

Enkle brudd som ikke krever operasjon blir vurdert ved akuttpoliklinikk. Du kan få en enkel skulderbandasje som støtter armen, og du får informasjon om forholdsregler ved gjenopptrening. Ved vanskelige brudd behandlet uten operasjon kan du få fatle som stabiliserer underarmen  i inntil 2 uker.

Hovedregelen for all rehabilitering av skuldernære brudd er at du så tidlig som mulig starter med bevegelse hvis bruddet vurderes å være stabilt nok. Du skal ikke ha belastning de første 6 ukene. Belastningsøvelser gjennomføres først fra uke 7. Behandlingen skal være aktiv, og består av egenøvelser og instruert fysioterapi.

Operativ behandling

Ved brudd som blir vurdert for operasjon (uttalt feilstilling) blir du blir innlagt på sykehus. Operasjon foregår vanligvis i generell bedøvelse (narkose). Bruddet blir  rekonstruert (man gjenoppretter normal stilling) og deretter stabilisert med en plate. Ved komplekse brudd i overarmen som har dårlig prognose ved rekonstruksjon, fordi det er stor risiko for komplikasjoner eller sammenfall på grunn av manglende blodforsyning, anbefales det skulderprotese. Dette gjelder helst eldre over 60 år.

Det er ikke uvanlig å ha mye smerter de første ukene. Ved vanskelige brudd behandlet uten operasjon kan du få fatle som støtter underarmen ved behov i 2 uker. Hvis du er operert skal du uten unntak starte opptrening umiddelbart. Opptreningen strekker seg vanligvis over 3-6 måneder.

Tap av noe bevegelighet er det hyppigste problemet

Relevante kliniske studiar

2 kliniske studiar er opne for rekruttering. Saman med legen din kan du vurdere om ein klinisk studie er aktuelt for deg.

Delta skulderprotese Oslo universitetssykehus

Plate eller nagle ved brudd i skulderkula? Akershus universitetssykehus

Les meir om kliniske studiar

3. Oppfølging

Oppfølging etter brudd i skulderregionen avhenger av bruddtype. Etter operasjonen blir du på sykehuset noen dager for smertelindring og trening under veiledning av fysioterapeut. Kontroller med røntgen og legeundersøkelse er vanlig etter 8-12 uker, i blant oftere.

Brudd i kragebeinet kan ofte behandles uten operasjon. Du får da en skulderbandasje som støtter underarmen de første par ukene. Funksjonen i skulderen kommer seg vanligvis greit etter 6-12 uker.

Brudd i skulderbladet behandles vanligvis uten operasjon. Hovedregel er tidlig fysioterapi og gradvis økende bevegelsestrening. De komplekse skadene vurderes operert. Samme type opptrening.

Brudd øverst i overarmen krever aktiv rehabilitering med egentrening over lang tid. Dette er sentralt for et godt resultat hvis bruddet påvirker skulderleddet. Egentrening er viktig og uavhengig av type behandling.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Noen ganger kommer det bakterier i et operasjonssår og bakteriene kan skape en infeksjon. Tegn på infeksjon kan være rødhet, økende hevelse, eller væske som siver ut fra såret. Smerter fra såret eller feber kan også være et tegn på infeksjon. 

Dersom det oppstår infeksjon, er det viktig å kontakte avdelingen for videre utredning og oppfølging så snart som mulig.

Kontakt

Ortopedisk avdeling, Haukeland
Telefon
Ekspedisjon 55975670 | Poliklinikken 55972837 | Sengepostane: Vest - Traumatologi 55973757 | Aust - Rygg og sarcom 55973760 | Syd - Protese og hoftebrot 55973750 | Ortopedisk infeksjonspost 55975520 | Ganglaboratoriet 55977070
E-post
Sentralblokka
Besøksadresse
Haukelandsveien 22(Google maps)
5021 Bergen
Telefon
55975000

Praktisk informasjon

Apotek

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal. Dei gjer klar resepten din medan du ventar.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Resepsjon

I tillegg til resepsjonen i foajeen i Sentralblokka (bildet), har alle poliklinikkane på sjukehuset eigen resepsjon. Her kan du få hjelp med alt frå betaling til bestilling av transport.

​​​​​​​​Besøke pasientar
Skal du besøke ein pasient? Vi kan gi deg informasjon om kvar du finn dei ulike avdelingane og sengepostane på sjukehusområdet.

Betale eigendel
Du kan betale eigendel for polikliniske konsultasjonar i resepsjonen mellom klokka 07.00 og 21.00. Ver merksam på at poliklinikkane berre tar imot betaling med kort.

Bestille drosje
Om du ønskjer det, hjelper vi deg gjerne med å bestille drosje. Berre ta kontakt i resepsjonen.

Leitar du etter ei avdeling?
Sjå avdelingsoversikta


Resepsjonen i foajeen i Sentralblokka er døgnbemanna og hjelper deg i tillegg med:

Lån av rullestol
Resepsjonen låner ut rullestolar til bruk på sjukehuset. For lån av rullestol er det 200 kroner i depositum. ​

Følgeteneste
Vi tilbyr følgeteneste, der ein tilsett kan følge deg til og frå poliklinikkane, til røntgen og til Laboratorium for klinisk biokjemi. Vi har også rullestol om du treng det.

Følgeteneste har vi frå klokka 07.00 til 15.00. Direkte telefonnummer til følgetenesta er 55 97 20 06.

Oppbevaringsboksar
Vi har oppbevaringsboksar, om du treng dette. Avhengig av storleik på boksen, kostar dette 20 eller 30 kr. per døgn.

Hittegods
Vi tar imot hittegods, og leverer ut hittegods dersom dette er levert same dag eller same helg. Etter dette blir hittegodset levert til Drift/teknisk kundesenter.​​

Stillerom

I 3. etasje i Sentralblokka på Haukeland ligger det to stillerom. På dei to stilleromma kan du vere for deg sjølv med tankane og bønene dine. Romma​ er alltid ope, og er ope for alle. ​

Les meir om stilleromma

Tolk

​Utgreiinga vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Trådlaust internett

​Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sjukehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Opne nettlesaren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer, Edge etc.) og du får opp ei påloggingsside.

Ny brukar

  • Du må registrere deg.
  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og aksepter vilkåra for bruk av gjestenettet.
  • Du vil motta ein SMS og blir automatisk sendt til påloggingssida. No kan du logge inn med mobilnummeret og skrive inn passordet du har mottatt på SMS.

Tilgangen du får til internett varer i 31 dagar. Etter dette må du registrere deg på ny.  

Om du forlet sjukehusområdet og kjem tilbake innan 31 dagar etter du registrerte deg, kjem du rett inn på gjestenettet utan å registrere deg på ny.

Du kan bruke same pålogginga på anna PC / nettbrett / telefon ved å trykke på lenka «logge inn her» på velkomstsida utan å måtte opprette ekstra konto.

Sikkerheit
Årsaka til at du må logge inn er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket. Sjukehuset nyttar same type løysing som finst på flyplassar og hotell. ​

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.