Brudd i skulder

Behandlingsprogram, Ortopedisk avdeling Haukeland

Skulderen krever stor grad av bevegelighet og er en sammensatt del av kroppen vår. Skader av skulderen kan gi langvarige plager i form av smerte og manglende bevegelighet. Det kan være brudd i skulderblad, kragebein eller øverst i overarmen.

Innledning

Brudd i kragebeinet oppstår gjerne hos unge og middelaldrende etter fall. I de fleste tilfeller behandles dette uten operasjon, men med fatle. Funksjonen i skulderen kommer seg vanligvis greit etter 3-6 måneder.

Brudd i skulderbladet forekommer ikke så ofte. Vanligvis behandles dette uten operasjon med gradvis økende bevegelsestrening. I visse tilfeller, gjerne ved komplekse skader, opereres disse bruddene.

Brudd øverst i overarmen forekommer relativt ofte, spesielt hos eldre etter fall. Det er vanlig med mye smerter, spesielt i starten.  Dersom det ikke foreligger vesentlig feilstilling, behandles dette med fatle i 6 uker. Ved tydelig feilstilling, opereres som oftes disse bruddene. Opptrening etter disse bruddene tar lang tid. Dette gjelder både for de som er operert og de som har blitt behandlet uten operasjon. Du må regne med at det går 1-2 år. Ofte vil det også være en varig redusert funksjon i skulderen.

Henvisning og vurdering

Ved mistanke om brudd etter mindre uhell kontakter du fastlege eller legevakt. Ved åpenbare bruddskader etter større uhell og ulykker ringer du 113.

1. Utredning

Ved brudd i skulderen vil vi ta røntgen og du vil bli undersøkt av lege. Ved mer komplekse bruddskader, kartlegges dette nærmere med CT, eventuelt MR.

Det er viktig å kartlegge nervefunksjonen og blodforsyningen i armen. Dersom dette er skadet, er det viktig med rask innleggelse og behandling på sykehus.

CT

CT

CT‐skanning er en avansert form for røntgenundersøkelse.

Ved CT‐skanning framstilles detaljer i bløtdeler og skjelett som ikke er mulig ved en vanlig røntgenundersøkelse. Bildeinformasjon som innhentes fra det aktuelle området i kroppen databehandles. Denne tredimensjonale informasjonen kan rekonstrueres til "snitt‐bilder" i alle plan, og også til dreibare 3D‐modeller, for eksempel av organer eller blodårer. CT‐undersøkelse kan gjøres med eller uten kontrastvæske.

Undersøkelsen utføres etter henvisning fra lege, og gjøres for å bekrefte eller avkrefte sykdom. CT gjøres for å stille diagnose, kartlegge eventuell sykdomsutbredelse, undersøke et område nærmere eller for å vurdere effekt av behandling. CT kan brukes som tilleggsundersøkelse til vanlig røntgen, MR, ultralydundersøkelse, doseplanlegging, PET og intervensjon. Se egen informasjon om disse.

1. Før

Du vil få et innkallingsbrev, hvor det står hva det er du trenger å gjøre av forberedelser før undersøkelsen. Da vil du få vite om du skal faste før undersøkelsen, ta blodprøver for å kontrollere nyrefunksjonen, og om du skal ta noen spesielle medisiner, slutte å ta medisiner eller gjøre tarm‐ eller blæretømming.

Ved CT‐undersøkelse av mage eller bekken blir du ofte bedt om å drikke vann/kontrastvæske før undersøkelsen. Væsken du drikker gjør at magesekken og tarmene blir bedre avgrenset mot andre vevsstrukturer i kroppen.

Ved de fleste CT undersøkelser blir det benyttet intravenøs jod kontrast for å fremstille kroppens blodårer og organer best mulig. Denne kontrasttypen skilles ut i nyrene og kan gi forbigående reduksjon i nyrefunksjonen. Dette er ikke farlig for personer med normal nyrefunksjon. Det er derfor viktig og avklare nyrefunksjonen på forhånd ved hjelp av en blodprøve. På den måten kan tiltak som f.eks oppvæsking settes i gang for å forhindre ytterligere forverring hos pasienter med dårlig nyrefunksjon.  Informasjon blir sendt via eget brev eller pr telefon.

2. Under

CT‐maskinen har en stor åpning i midten, og gjennom den flyttes undersøkelsesbenken som du ligger på frem og tilbake, mens røntgenrøret beveger seg inne i maskinen og tar bilder. Ved bildeopptak sendes røntgenstråler gjennom pasienten og det dannes et røntgenbilde på en monitor/ bildeskjerm.

Under bildeopptak sitter personalet i et rom ved siden av og følger med via et observasjonsvindu.

Det er viktig å ligge helt i ro under bildeopptak. Noen ganger blir du bedt om å holde pusten periodevis mens maskinen tar bildene. Metall, smykker, piercing og lignende skal ikke være i området som skal avbildes.

Ved CT‐undersøkelser rettet mot tarm/blæresystemet, kan det i tillegg til intravenøs kontrast være nødvendig at du skal drikke kontrast. Kontrasten kan enten være bare vann eller jodkontrast utblandet i saft og vann. Nærmere informasjon blir gitt. Ved CT‐undersøkelse av tykktarm settes det vanligvis en liten mengde gass gjennom et tynt plastrør i endetarmen. Ved CT‐undersøkelse av bekken hos kvinner, kan det i noen tilfeller være nødvendig med tampong vaginalt. 

Gjør det vondt?

Selve undersøkelsen gjør ikke vondt, og det er kort tid du skal ligge helt stille på undersøkelsesbenken. Ved innsprøyting av kontrastvæske i blodåren i armen får mange en kortvarig varmefølelse i kroppen, som kan variere i styrke. Av og til kan allergilignende reaksjoner oppstå som utslett, kløe og oppkast. Personell er trent for å håndtere slike hendelser.

Ved CT‐undersøkelse av tykktarm kjennes ofte en trykkfølelse ved innsetting av gass i endetarmen. Ved de undersøkelsene hvor det er nødvendig å drikke en del vann eller kontrastblandet væske for å få fremstilt øvre mageregion godt, kan for enkelte føles ubehagelig.

Hvor lenge varer undersøkelsen?

Når alle forberedelser er gjort, vil en vanlig undersøkelse sjelden ta mer enn ca. 20 min. inkludert programmering av CTmaskinen for din undersøkelse. Selve bildetakingen tar bare noen minutter. Spesialprosedyrer kan ta noe lenger tid.

3. Etter

Etter at undersøkelsen er ferdig, blir bildene vurdert av en lege (radiolog). Du vil få vite av personalet på radiologisk avdeling om det er noe spesielt du skal ta hensyn til etter undersøkelsen.

Henvisende lege får svar fra radiologisk avdelingen. Du får vite resultatet av undersøkelsen fra din lege etter avtale.

Ver merksam

Forholdsregler etter undersøkelsen

Har du fått intravenøs kontrast, må du være på avdelingen i ca 30 minutter etter at injeksjonen ble gitt. Drikk gjerne ekstra vann i etterkant av undersøkelsen, for å hjelpe kroppen å skille ut kontrastvæsken. Radiografen vil informere deg dersom det er noe du skal ta hensyn til ut fra undersøkelsens karakter.

Bivirkninger og komplikasjoner

Allergilignende reaksjoner på intravenøs jodkontrast kan forekomme og er vanligvis av mild karakter. Ring det telefonnummer som står i innkallingsbrevet, hvis du lurer på noe.

Oppmøte
Pasienter kan henvende seg i 1. etg i Sentralblokken, Radiologisk avdeling. Ta rulletrapp opp fra foaje, ta så inn til venstre (gul avdeling).
Besøksadresse
Sentralblokka
Voss Sjukehus

Radiologisk avdeling

Telefon
55 97 24 00
Telefaks 55 97 51 40
Mammografisenteret 55 97 40 00
Seksjon for barn 55 97 52 20
Kysthospitalet 56 56 59 40
måndag08.00-15.00
tysdag08.00-15.00
onsdag08.00-15.00
torsdag08.00-15.00
fredag08.00-15.00
CT

MR-undersøking

MR-undersøking

MR er en undersøkelse hvor det ved hjelp av et kraftig magnetfelt, radiobølger og datamaskin kan fremstilles digitale bilder av kroppen i ulike plan. Det brukes ikke røntgenstråler ved denne type undersøkelse. Stort sett kan alle deler av kroppen undersøkes med MR‐teknikk.

Undersøkelsen gjennomføres for å stille diagnose, kartlegge sykdommens utbredelse eller vurdere effekten av en behandling. Den kan også brukes for anatomisk kartlegging, for eksempel før stråleterapi.

MR‐undersøkelsen gir mange bilder (snittbilder) av det anatomiske området som skal undersøkes og kan også gi en 3‐dimensjonal fremstilling av anatomien. MR‐undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

1. Før

Ved ankomst til MR‐området, vil du bli stilt en del spørsmål muntlig for kontroll. Gjenstander av metall kan bli påvirket av det kraftige magnetfeltet eller forårsake forstyrrelser i bildene. Vi trenger derfor å vite om du har:

  • Pacemaker eller pacemakerledninger
  • Innoperert høreapparat (cochleaimplantat)
  • Klips på blodkar i hodet
  • Andre innopererte gjenstander i kroppen som kan være av metall (f.eks stent, plater, proteser, shunt, graft,hjerteklaffer, coiler eller lign.)
  • Metallsplint i øyet og eventuelle tidligere operasjoner i øyet
  • Tatoveringer
  • Infusjonspumpe (f.eks insulin eller morfin) eller nevrostimulator
  • Arm‐, ben‐ eller leddproteser
  • Røykeplaster, smerteplaster

Sølvkompress og sinksalve som kan brukes på sår, kan også forstyrre bildetakingen på grunn av metallinnhold. Skal du undersøke hodet må øyenskygge fjernes, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene. Vi trenger også å vite om du er gravid (se nedenfor).

Hva du IKKE kan ha med inn i selve MR‐rommet

Metallgjenstander som f.eks. briller, kulepenner, nøkler, hårnåler, smykker og mobiltelefoner kan trekkes inn mot apparatet i stor fart og må fjernes før undersøkelsen starter. Det samme gjelder høreapparater og tannproteser som kan forstyrre magnetfeltet, fordi disse kan inneholde magnetisk metall. Piercinger bør fjernes da de kan bli varme. Klokker, bank‐ og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Personalet vil sørge for at disse gjenstandene oppbevares trygt i en sikkerhetsboks.

MR av barn

Undersøkelse av barn foregår på samme måte som på voksne, men med litt forskjellig tilpassing.

Barn til MR

Children and MRI

Gravid/ammende

Ved medisinsk hast gjøres MR av gravide pasienter. Men vi er særlig tilbakeholdne med MR-undersøkelse av gravide de 3 første månedene, selv om det IKKE er påvist skadelige virkninger av magnetfeltet eller radiobølgene.

Bruk av kontrast og overgang til morsmelk: MR-kontrast passerer, men effekt på barnet forventes ikke. Den generelle anbefalingen er at kvinnen stopper å amme (kaster melken) de neste 24 timer etter kontrastundersøkelse.

Klaustrofobi eller sterke smerter

Det er viktig å ligge helt stille under undersøkelsen. Det skjer at noen pasienter opplever en klaustrofobisk følelse når de ligger i en MR‐maskin. Hvis du har sterk klaustrofobi, kan du før undersøkelsen innta avslappende medisin. Hvis du har sterke smerter, kan du innta smertestillende medisin før undersøkelsen. I god tid før undersøkelsen må du selv avtale med henvisende lege om det er nødvendig å få skrevet ut medisin i forbindelse med dette. Radiologisk avdeling har vanligvis ikke medisiner tilgjengelig.

Narkose

MR‐undersøkelser kan i enkelte tilfeller utføres under narkose. Det skal i så fall brukes spesielt narkoseutstyr. MRundersøkelser av små barn blir ofte gjort i narkose. Gjerne link til barneprosedyrer

Påkledning

Du må ta av alt ditt private tøy, unntatt truse, og du får utdelt en pasientfrakk, skjorte eller morgenkåpe til å ha på.
Verdigjenstander kan låses inn i eget skap.

Mat, drikke og medisin

Du kan vanligvis spise, drikke og ta de medisiner som du pleier før undersøkelsen. Dersom du trenger å faste før undersøkelsen, vil du bli informert om dette i innkallingsbrevet som du får fra oss.

2. Under

Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en tunnel/hull i maskinen, som er åpen i begge ender og godt opplyst. Stillingen som du skal ligge i, er avhengig av hvilket område av kroppen som skal undersøkes.

Personalet sitter i et siderom og følger med hele tiden. Du får en liten ballong (ringeklokke) som du kan klemme på hvis du vil at vi skal komme inn til deg. Du kan dessuten få kontakt med personalet via en høyttaler og en mikrofon. Det er også mulig å ha med en følgeperson inn i MR-rommet. I noen tilfeller blir du bedt om å holde pusten i kortere tid. Mens bildeopptakene pågår, hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår fordi bildene blir uskarpe ved bevegelse. Du vil få utdelt ørepropper/øreklokker som demper bankelyden, og i noen av våre MR‐maskiner kan du høre på musikk.

Undersøkelsen er ikke forbundet med smerte, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig at vi hjelper deg med å finne en stilling som er behagelig. Hvis du skal ha kontrastvæske, får du et stikk i armen som ved en blodprøve.

3. Etter

Legen som har bestilt undersøkelsen får svar fra Radiologisk avdeling. Du får vite resultatet av undersøkelsen fra din egen lege etter avtale.

Ver merksam

Pasienter som har fått beroligende medikamenter kan ikke kjøre bil hjem selv. Dersom du skal til en undersøkelse hvor det er nødvendig å gi medisin for å dempe tarmbevegelser, vil du få informasjon i timetildelingsbrev/innkallingsbrev om selv ikke å kjøre bil hjem. Denne type medisin kan gi lette forbigående synsforstyrrelser.

Bivirkninger og komplikasjoner

Selve MR‐undersøkelsen gir ingen bivirkninger. Dersom det må gis kontrastvæske, kan dette en svært sjelden gang gi bivirkninger som f.eks. kvalme eller kløe i huden. Ta kontakt med lege dersom du får plagsomme utslett etter undersøkelsen. Pasienter med sterkt nedsatt nyrefunksjon må følges opp med blodprøve når det er gitt MR‐kontrastvæske. Det tas derfor også før undersøkelsen særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen.

Besøksadresse
Kysthospitalet i Hagevik
Sentralblokka
Voss Sjukehus

Radiologisk avdeling

Telefon
55 97 24 00
Telefaks 55 97 51 40
Mammografisenteret 55 97 40 00
Seksjon for barn 55 97 52 20
Kysthospitalet 56 56 59 40
måndag08.00-15.00
tysdag08.00-15.00
onsdag08.00-15.00
torsdag08.00-15.00
fredag08.00-15.00
MR-undersøking

2. Behandling

Ikke operativ behandling:

Enkle brudd som ikke krever operasjon blir vurdert ved akuttpoliklinikk. Du får fatle og informasjon om begrensninger samt hvordan du forsiktig kan starte med opptrening.

Operasjon:

Ved kompliserte brudd som krever operasjon blir du blir lagt inn på sykehuset. Operasjonen foregår enten i narkose eller ved bedøvelse av nerven til operasjonsområdet (nerveblokade). Bruddet blir satt på plass og stabilisert med en plate eller nagle. Ved knusningspregede brudd øverst i overarmen, kan det være aktuelt å sette innen skulderprotese. Dette gjelder spesielt eldre personer.

Etter operasjonen blir du værende på sykehuset noen dager for smertelindring og trening under veiledning av fysioterapeut.

3. Oppfølging

Enten du er operert eller ikke får du omtrent samme oppfølging etter brudd i skulder.

Du blir innkalt til kontroll med røntgen og undersøkelse av lege på poliklinikk etter 2, 6 og eventuelt 12 uker.

Etter 6 uker kan du vanligvis starte med fri bevegelsestrening og etter 12 uker kan du starte med gradvis styrketrening. Dette er likevel litt avhengig av om bruddet ser ut til å gro.

Du blir henvist til fysioterapeut ved behov. I den første perioden etter skaden og eventuelt operasjonen, har du behov for smertestillende medisiner. Dette bør reduseres så snart som mulig.

Dersom det er satt inn en plate eller nagle, trenger man vanligvis ikke fjerne denne.

Faresignaler

Noen ganger kommer det bakterier i et operasjonssår og bakteriene kan skape en infeksjon. Tegn på infeksjon kan være rødhet, økende hevelse, eller væske som siver ut fra såret. Smerter fra såret eller feber kan også være et tegn på infeksjon. 

Dersom det oppstår infeksjon, er det viktig å kontakte avdelingen for videre utredning og oppfølging så snart som mulig.

Kontakt

Ortopedisk avdeling, Haukeland

Telefon
Ekspedisjon 55 97 28 37 | Poliklinikken 55 97 28 37 | Sengepostane: Vest - Traumatologi 55 97 37 57 | Aust - Rygg og sarcom 55 97 37 60 | Syd - Protese og hoftebrot 55 97 37 50

Sentralblokka

Besøksadresse
Haukelandsveien 22(Google maps)
5021 Bergen
Telefon
05300

Praktisk informasjon

Apotek

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal. Dei gjer klar resepten din medan du ventar.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

Resepsjon

I tillegg til resepsjonen i foajeen i Sentralblokka (bildet), har alle poliklinikkane på sjukehuset eigen resepsjon. Her kan du få hjelp med alt frå betaling til bestilling av transport.

​​​​​​​​Besøke pasientar
Skal du besøke ein pasient? Vi kan gi deg informasjon om kvar du finn dei ulike avdelingane og sengepostane på sjukehusområdet.


Betale eigendel
Du kan betale eigendel for polikliniske konsultasjonar i resepsjonen mellom klokka 07.00 og 21.00. Ver merksam på at poliklinikkane berre tar imot betaling med kort.


Bestille drosje
Om du ønskjer det, hjelper vi deg gjerne med å bestille drosje. Berre ta kontakt i resepsjonen.


Resepsjonen i foajeen i Sentralblokka er døgnbemanna og hjelper deg i tillegg med:

Lån av rullestol
Resepsjonen låner ut rullestolar til bruk på sjukehuset. For lån av rullestol er det 200 kroner i depositum. ​

Følgeteneste
Vi tilbyr følgeteneste, der ein tilsett kan følge deg til og frå poliklinikkane, til røntgen og til Laboratorium for klinisk biokjemi. Vi har også rullestol om du treng det.

Følgeteneste har vi frå klokka 07.00 til 15.00. Direkte telefonnummer til følgetenesta er 55 97 20 06.

Oppbevaringsboksar
Vi har oppbevaringsboksar, om du treng dette. Avhengig av storleik på boksen, kostar dette 20 eller 30 kr. per døgn.

Hittegods
Vi tar imot hittegods, og leverer ut hittegods dersom dette er levert same dag eller same helg. Etter dette blir hittegodset levert til Drift/teknisk kundesenter.​​

Stillerom

I 3. etasje i Sentralblokka på Haukeland ligger det to stillerom. På dei to stilleromma kan du vere for deg sjølv med tankane og bønene dine. Romma​ er alltid ope, og er ope for alle. ​

Les meir om stilleromma

Trådlaust internett

​Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sjukehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Opne nettlesaren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer, Edge etc.) og du får opp ei påloggingsside.

Ny brukar

  • Du må registrere deg.
  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og aksepter vilkåra for bruk av gjestenettet.
  • Du vil motta ein SMS og blir automatisk sendt til påloggingssida. No kan du logge inn med mobilnummeret og skrive inn passordet du har mottatt på SMS.

Tilgangen du får til internett varer i 31 dagar. Etter dette må du registrere deg på ny.  

Om du forlet sjukehusområdet og kjem tilbake innan 31 dagar etter du registrerte deg, kjem du rett inn på gjestenettet utan å registrere deg på ny.

Du kan bruke same pålogginga på anna PC / nettbrett / telefon ved å trykke på lenka «logge inn her» på velkomstsida utan å måtte opprette ekstra konto.

Sikkerheit
Årsaka til at du må logge inn er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket. Sjukehuset nyttar same type løysing som finst på flyplassar og hotell. ​