Brudd i overarm

Behandlingsprogram, Ortopedisk avdeling Haukeland

Brudd i overarm kan deles inn i tre typer. I denne teksten omtales brudd i skaftdelen av overarmsbeinet.

Innledning

Brudd i overarmen er relativt vanlig og utgjør cirka 1% av alle brudd. Ofte kan bruddet behandles uten operasjon. 

Brudd i øvre del av overarmsbeinet og brudd i eller like under leddhodet i skulder omtales som «Brudd i skulder». Brudd i nedre ende av overarmsbeinet omtales som «Brudd i albuen»



Henvisning og vurdering

Ved mistanke om brudd etter mindre uhell kontakter du fastlege eller legevakt. Ved åpenbare bruddskader etter større uhell og ulykker ringer du 113.

Utredning

Legen ser og kjenner forsiktig på overarmen din, sjekker pulsen i håndleddet og at du kan bevege fingre og håndledd for å utelukke ledsagende skade på nerve eller blodkar.

Det vil også bli tatt røntgen av armen din.

Les meir om Røntgenundersøking skjelett, Kysthospitalet

Røntgenundersøking skjelett, Kysthospitalet

Bruk av røntgenstrålar er den tradisjonelle måten for å ta røntgenbilete av skjelettet. Metoden blir nytta for å påvise eller vurdere skade og sjukdommar, eksempelvis brotskadar og slitasjeforandringar.

 
 

Ved enkelte røntgenundersøkingar blir gjennomlysing brukt. Dette er ein metode der ein kan studere anatomi og dynamiske prosessar samtidig som bilete blir tatt.

  1. Før

    Røntgenundersøking av skjelettet krev inga førebuing.

    Dersom du er gravid eller har mistanke om dette, ta kontakt med røntgenavdelinga i god tid før undersøkinga.
    Røntgenstrålar kan vere skadelege for eit foster.
    Eksakt informasjon om førebuing til undersøkinga vert sendt til deg ved innkalling eller gitt ved avdelinga når timen blir avtalt.

  2. Under

    Når du vert undersøkt sit/står du framfor eit røntgenapparat eller ligg på ein undersøkingsbenk med røntgenapparatet over eller under deg. 

    Du må kle av deg i det området som skal undersøkast. Spesielt klede som inneheld metall er viktig å ta av.
    Ved innstilling og under sjølve bilettakinga må kroppsdelen vi undersøker vere heilt i ro. Vi tek som oftast minst to bilete av kvar kroppsdel, for å framstille skjelettet frå ulike vinklar.
    Bilettakinga gjer i hovudsak ikkje vondt. Dersom du har smerter i den aktuelle kroppsdelen på grunn av ein skade, kan det vere vondt å halde den stillinga som radiografen treng for å ta eit godt bilete.
     
    Undersøkinga varer frå fem til 20 minutt, avhengig av kva som skal undersøkast.

  3. Etter

    Inneliggande pasientar kan gå attende til avdelinga med det same.
    Andre pasientar kan reise heim eller gå vidare til eventuelle andre avtalar på sjukehuset.

    Resultat av undersøkinga

    Etter at undersøkinga er ferdig, blir bildene vurdert av ein lege. 

    Tilvisande lege får svar frå radiologisk avdeling.  Du får vite resultatet av undersøkinga frå legen din etter avtale.

Ver merksam

Undersøkinga medfører ingen komplikasjonar.

Gå til Røntgenundersøking skjelett, Kysthospitalet

Avdeling
Radiologisk avdeling, Kysthospitalet
Stad
Kysthospitalet i Hagevik
Oppmøte
Vi held til i 2. etasje på Kysthospitalet i Hagevik.


Behandling

Det er to mulige behandlingsmetoder ved brudd i overarm:

Les meir om Brudd i overarm, behandling med ortose

Brudd i overarm, behandling med ortose

Brudd i overarmen kan ofte behandles med ortose. Behandlingen varer i vanligvis i 10-12 uker og følges med kontroller på ortopedisk poliklinikk.

Ved behandling av brudd i overarmen med ortose stabiliseres bruddet med en skinne som festes med borrelås. Denne skal være på i totalt 10- 12 uker for at beinet skal gro. 

Ortosebehandling forutsetter at du bruker musklene i armen aktivt og gjør øvelsene du får tildelt. 

  1. Før

    Hvis bruddet egner seg for behandling med ortose kan denne enten legges samme dag, eller etter ca en uke. I mellomtiden stabiliseres bruddet midlertidig med en gips. 

    Det tar kun få minutter å få ortosen på plass og det gjøres så skånsomt som mulig. Likevel kan det være ubehagelig akkurat under tilpasningen. Ortosen stabiliserer bruddet og virker smertestillende. Den må sitte stramt for å sikre maksimal effekt. Er den løs kan bruddet forskyve seg og du får mer smerter. Ved behov kan du ha på en fatle som virker smertelindrende. Denne skal ikke brukes mer enn maksimalt 2 uker. 

  2. Under

    Etter at ortosen er på kan du reise hjem. Du skal flere ganger daglig:

    • Då snart smerten tillater det og senest 1 uke etter bruddet skal du begynne med pendeløvelser i skulderen.
    • Strekke og bøye i albuen, så langt du klarer med armens egen kraft.
    • Knytte og strekke fingre.
    • Bevege i håndledd så mye som mulig.

    Du skal:

    • Ha ortosen på natt og dag inntil legen gir annen beskjed.
    • Etterstramme stroppene på ortosen dagleg.
    • Slutte med fatle så snart du klarer det med hensyn til smerte og senest etter 14 dager.
    • Oppnå full strekk i albuen i løpet av de 2 første ukene etter at du fikk ortosen.
    • Så lenge overarmen ligg inntil kroppen (albuen i midjen) skal du bruke fingrene til dagligdagse aktiviteter som å smøre en skive, vaske de, håndtere knapper og glidelåser.
    • Etter hvert trene bøy og strekk i albu mot motstand. Du kan da gjerne løfte lette gjenstander. Overarmen må da ligge inntil overkroppen.

    Du skal ikke:

    • Løfte overarmen før legen tillater det.
    • Støtte deg på albuen/armen.

    I starten er det vanlig å hovne opp i underarmen og fingre. For å redusere hevelsen kan du:

    • Ligge på rygg med underarmen hvilende på en stor pute over magen.
    • Knytte hånden og strekke ut fingrene så langt du kan flere ganger.

    Aktiv bruk av fingermusklene er det mest effektive tiltaket for å få ned hevelse.

    Når legen tillater det kan du ta av ortosen for å dusje/vaske deg. Sjekk at du ikkje har trykk eller gnagsår. Når du beveger og belaster armen skal du alltid har ortosen på deg.

  3. Etter

    Ca 1 uke etter anleggelse av ortose skal du til kontroll på poliklinikken med røntgen. Vi kontrollerer da at ortosen sitter godt og at bruddet står i fin stilling. Vi sjekker også at du har forstått hovrdan du skal forholde deg når du har ortose og repeterer øvelsene du skal utføre.

    Ikke vær redd for å spørre om det er noe du lurer på. Det er ofte lurt å skrive ned spørsmål hjemme slik at du ikke glemmer dem når du kommer på kontroll. 

    Etter første kontroll blir det ny kontroll ca 1 gang i måneden inntil du kan slutte med ortose.

    Informasjon fra fysioterapeut
    Denne informasjonen er tilpasset deg med brudd i overarmen (humerusskaftfraktur), som behandles med overarmsortose.

    Ortose
    Behold ortosen på dag og natt, inntil legen gir annen beskjed. Etterstram stoppene på ortosen daglig.

    Ortosen stabiliserer bruddet og lindrer smerter. Den må sitte stramt for å sikre maksimal effekt. Hevelsen vil gradvis gå ned, og hvis ortosen blir løs kan bruddet forskyve seg og du får mer smerter. Ikke stram stroppene så hardt at hånden blir nummen. Vanlig ortosetid er 10-12 uker.

    Når legen tillater det kan du ta av ortosen for å dusje eller vaske deg. Sjekk at du ikke har trykk eller gnagsår. Du kan gjerne smøre armen med hudkrem.


    Fatle
    Hvil armen i fatle (collar’n cuff) dag og natt den første tiden. Hensikten med fatlen er å lindre smerte. Du kan med fordel hvile hånden i jakkelommen i stedet for å bruke fatle. Slutt med fatlen så snart du klarer å gå med armen fritt pendlende, og senest etter 2 uker.  





    Du skal ikke
    • Ikke løft overarmen ut fra kroppen. Overarmen skal ligge inn til overkroppen eller henge loddrett.
    • Ikke støtt deg på armen.
    • Ikke støtt albuen verken på armlene eller bord. La hånden hvile i fanget når du sitter.

    Alt dette gjelder inntil du får annen beskjed på legekontroll. 
     

    Kommer:

    • DSC02037 (til Kari: Kan du sette et rødt kryss over bildet, som tegn på at pasienten IKKE SKAL løfte overarmen ut fra kroppen)
    • DSC02041 (til Kari: Kan du sette et rødt kryss over bildet, som tegn på at pasienten IKKE SKAL løfte overarmen ut fra kroppen)
    • DSC02208 (til Kari: Kan du sette et rødt kryss over bildet, som tegn på at pasienten IKKE SKAL støtte albuen på bord)

    Bøy og strekk fingrene

    I starten er det vanlig å hovne opp i underarmen og fingrene.

    • Knytt hånden og sprik med fingrene mange ganger!

    På den måten pumper du hevelsen ut av armen. Aktiv fingerbevegelse er det mest effektive tiltaket for å redusere hevelsen.


     

    Legg deg på ryggen med underarmen hvilende på en stor pute over magen. På den måten siver væsken ut av armen med hjelp av tyngdekraften.
     

    Bøy og strekk albuen
    • Bøy og strekk albuen mange ganger, så langt du klarer!

    Løsne fatlen 2-3 ganger daglig for å gjøre dette. Når du beveger albuen bruker du musklene i overarmen, og dette hjelper bruddet til å gro i god stilling. Oppnå full strekk i albuen i løpet av 2 uker etter du fikk ortosen. 
     



    Daglige aktiviteter

    Så lenge overarmen er inntil kroppen, kan du fritt bruke hånden til daglige aktiviteter. For eksempel kan du kneppe knapper, vaske deg eller smøre en skive.
     

     
    Beveg normalt i fingre, håndledd, underarm, albue, skulderblad og nakke. Hvis du føler deg stiv eller anspent, prøver du dette: Løft opp skulderbladene, trekk dem bak og slipp avspent ned. Gjenta så mange ganger du vil.
     

    Skulderøvelser etter senest 1 uke

    Hvis du ikke har mye vondt, starter du skulderøvelser med en gang. Ellers venter du opp til 1 uke.  Ortosen skal alltid være på når du trener.

    • Sitt foroverbøyd og la armen henge loddrett. Gli hånden ned langs leggen, ned mot gulvet.  Du velger selv om du glir hånden ned på utsiden av kroppen eller mellom bena; velg det som gjør minst vondt så hånden kommer lengst mulig ned mot gulvet.



    • Sitt sideveis og la armen henge loddrett. Bøy ryggen sideveis, så armen henger med en avstand fra kroppen.


    • Stå foroverbøyd med støtte til en stolrygg, og la armen henge. Du kan bruke bena eller ryggen til å gi armen litt fart, så den pendler avspent. Pendle fram/tilbake, sideveis og i sirkler begge veier.

     


    Nye øvelser så snart det går for smerten

    • Albuebøy mot motstand: Løft lette gjenstander som ½ l vannflaske eller 1 kg vekter. Overarmen skal ligge inn til kroppen (albuen i midjen) mens du løfter.

    • Albuestrekk mot motstand: Hold et strikk med begge hender. Med frisk arm holder du strikket i ro inntil brystbenet. Med skadd arm trekker du strikket nedover så albuen strekkes. Overarmen skal ligge inn til kroppen (albuen i midjen) under hele øvelsen. 


    Ny øvelse 3-4 uker etter ortoseanleggelse
    Videre oppfølging

    Du blir innkalt til poliklinisk kontroll med røntgen og legekonsultasjon omtrent 1 uke etter anleggelse av ortosen. Vi ser da om ortosen sitter godt og om bruddet står i fin stilling. Vi sjekker om du har forstått hvordan du skal forholde deg når du har ortose og repeterer øvelsene du skal utføre. Ikke vær redd for å spørre hvis det er noe du er usikker på. Det er lurt å skrive ned spørsmålene hjemme, så du ikke glemmer dem når du kommer på kontroll. Etter første kontroll blir det ny kontroll omtrent 1 gang per måned inntil du kan slutte med ortose.
     
    Ta kontakt hvis ortosen ikke sitter bra, den gnager, du får økende smerter eller er usikker på noe. Telefon sykepleier ortopedisk poliklinikk: 55977187. Kveld/natt/helg: 55973757.
     
    God bedring! 
     
    Takk til kvinnen som samtykket til fotografering for denne nettsiden, dagen etter at hun brakk overarmen og fikk ortose.

Ver merksam

Ta kontakt ved tegn til gnag i huden, hvis ortosen ikke sitter bra, økende smerter eller det er noe du er usikker på.

Gå til Brudd i overarm, behandling med ortose

Avdeling
Ortopedisk avdeling, Haukeland
Stad
Sentralblokka
Oppmøte

Ortopedisk avdeling, 7.etg, Sentralblokka Haukeland Sjukehus. Ortopedisk poliklinikk 2. etg,Sentralblokka Haukeland Sjukehus.

For medisinske spørsmål: 55977187 (man-fre 09-15)

Etter normal åpningstid: - Ortopedisk post 2 Vest: 55973757 - Ortopedisk post 2 Syd: 55973750- Ortopedisk post 1 Øst: 55973760

Les meir om Brudd i overarm - behandling med operasjon

Brudd i overarm - behandling med operasjon

En del brudd egner seg ikke for ortosebehandling. Da er operativ behandling nødvendig. Det er stillingen i bruddet, kontakten mellom bruddendene, hvor mange biter som foreligger og eventuelt ledsagendende skader som avgjør om bruddet egner seg best for operasjon eller ikke.

Operasjon av brudd i overarmen kan gjøres på flere måter, hvilken type operasjon som velges er avhengig av bruddets utseende og den skadedes situasjon. I denne teksten omtales operasjon med nagle og operasjon med plate og skruer.




  1. Før

    Bruddet stabiliseres midlertidig med en gipslaske eller ortose. Du får vanligvis og en fatle å hvile armen i. Dette vil ha en smertelindrende effekt.

    Operasjonen vil som regel bli utført i løpet av noen dager. I ventetiden blir armen, hånd og fingre vanligvis hoven. Det kan hjelpe å knyte og strekke i fingre hyppig for å motvirke hevelsen.

    Du kan spise og drikke som vanlig frem til midnatt. Etter midnatt skal du ikke spise mer, men du kan røyke, snuse og drikke vann, saft, juice, brus, te og svart kaffe frem til 1 time før oppmøtetidspunktet ditt.

  2. Under

    Operasjon med plate og skruer:

    Det blir laget et langsgående snitt i huden på overarmen for å komme inn til det knekte overarmsbeinet. Beinet legges på plass i riktig posisjon og posisjonen sikres ved at en metall-plate skrues fast med skruer. Deretter sys huden igjen og operasjonssåret dekkes med bandasje. Etter operasjonen legges det på en fatle for smertelindring.

    Operasjon med nagle:

    Ved denne type operasjon lages et snitt i huden helt på toppen av skulderen. Gjennom dette snittet kommer man til overarmsbeinet ovenfra og en nagle kan føres ned inne i margkanalen. For å få nalgen ned må bruddet settes på plass. Naglen holder bruddet i riktig posisjon. Naglen festes med skruer i skulder-nivå og i nedre del av overarmen, det vil derfor bli laget flere små snitt i huden. Etter operasjonen legges det på en fatle for smertelindring.

    Hvor lang tid tar normalt behandlingen:

    Selve operasjonen tar omtrent en til to timer men det kan variere. Bruddet er som regel grodd etter 12 uker. Opptreningstiden vil variere med bruddets kompleksitet.

  3. Etter

    Sårstell

    Vi skifter på såret før du reiser hjem og sjekker at der ikkje er tegn til sårinfekjson. Deretter skifter du selv på såret om bandasjen skulle bli skitten eller våt, begynner å løsne eller om det siver sårvæske i den. En tørr bandasje kan ligge på i 5 dager. Vask alltid hendene før og etter bandasjeskift.

    Mulige komplikasjoner

    Ingen kirurgiske inngrep er uten risiko. Det kan oppstå infeksjon i operasjonssåret, skade av nerve slik at du mister evnen til å strekke ut håndleddet og det er også fare for manglende tilheling av bruddet på tross av operasjonen.

    Kontroll

    Sting som såret er sydd med fjernes vanligvis 2-3 uker etter operasjonen. Disse kan du fjerne hos fastlegen din om ikke annet er avtalt. Du vil bli innkalt til undersøkelse og røntgenkontroll i ortopedisk poliklinikk etter ca 6 uker og 12 uker.

     
    Informasjon fra fysioterapeut
    Denne informasjonen er tilpasset deg med brudd i overarmen (humerusskaftfraktur), som er operert. Informasjonen gjelder uavhengig av om du er operert med margnagle, eller med plate og skruer. Informasjonen er basert på at armen din er vurdert som øvelsesstabil, men ikke belastningsstabil. 
    Fatle
    Hvil armen i fatle (collar’n cuff) dag og natt 1-2 uker. Hensikten med fatlen er å lindre smerte. Du kan med fordel hvile hånden i jakkelommen i stedet for å bruke fatle. Slutt med fatlen så snart du klarer å gå med armen fritt pendlende, og senest etter 2 uker.   
    Du skal ikke 
    Ikke støtt deg på armen eller løft tungt. Bruddet er ikke belastningsstabilt, og restriksjonen gjelder vanligvis de første 6 ukene etter operasjonsdatoen. Etter 6 uker tillates du vanligvis å gjenoppta alle tidligere aktiviteter, men du må trappe opp gradvis. 

    Bøy og strekk fingrene
    I starten er det vanlig å hovne opp i underarmen og fingrene.

    • Knytt hånden og sprik med fingrene mange ganger! På den måten pumper du hevelsen ut av armen. Aktiv fingerbevegelse er det mest effektive tiltaket for å redusere hevelsen. 
    • Legg deg på ryggen med underarmen hvilende på en stor pute over magen. På den måten siver væsken ut av armen med hjelp av tyngdekraften. 
    Bøy og strekk albuen
    • Bøy og strekk albuen.  
    Løsne fatlen 2-3 ganger daglig for å gjøre dette. Slutt uansett helt med fatlen etter senest 2 uker.  
    Daglige aktiviteter
    Bruk hånden fritt til daglige aktiviteter. Bruk hånden til å kle deg, vaske deg, lage mat og gjøre lett arbeide så langt du klarer. 

    Beveg normalt i fingre, håndledd, underarm, albue, skulderblad og nakke. Hvis du føler deg stiv eller anspent, prøver du dette: Løft opp skulderbladene, trekk dem bak og slipp avspent ned. Gjenta så mange ganger du vil. 
    Skulderøvelser fra første dag etter operasjonen
    • Sitt foroverbøyd og la armen henge. La hånden gli ned langs leggen, ned mot gulvet.  
    • Sitt sideveis og la armen henge. Bøy ryggen sideveis, så armen henger med en avstand fra kroppen. 
    • Stå foroverbøyd med støtte til en stolrygg, og la armen henge. Du kan bruke bena eller ryggen til å gi armen litt fart, så den pendler avspent. Pendle fram/tilbake, sideveis og i sirkler begge veier.
    • Sitt sidelengs ved et spisebord og la underarmen hvile på bordet. Skyv armen inn på bordet, sideveis ut fra kroppen din, så langt det går. Prøv å oppnå størst mulig åpning i armhulen. Du må legge overkroppen sidelengs innover bordet for å klare å skyve armen lengst mulig.
    • Sitt sidelengs ved et spisebord og la underarmen hvile på bordet. Skyv armen framover langs bordkanten, framlengs bort fra kroppen din, så langt det går. Du må legge overkroppen framover for å klare å skyve armen lengst mulig. Du kan støtte den friske hånden i fanget hvis du vil. 
    Nye øvelser så snart det går for smerten, etter 1-4 uker. 
    • Ligg på ryggen. Legg den opererte armen opp over hodet så langt det går. Gi den opererte armen hjelp for å komme lengst mulig; støtt med den friske armen, eller hold en stokk med begge hendene for å hjelpe.
    • Ligg på ryggen. Legg den opererte armen ut til siden så langt det går. Gi den opererte armen hjelp for å komme lengst mulig: Hold en stokk med begge hendene, så den friske armen kan skyve den opererte ut til siden. 
    • Ligg på ryggen. Fold hendene bak nakken. Med hendene i nakken vil kanskje albuen på operert side peke rett opp. Forsøk å beveg albuene ut til siden så langt det går. 
    Nye øvelser så snart det går for smerten, f.eks etter 4-6 uker. 
    • Krabb med fingrene opp en vegg. Gi den opererte armen hjelp for å komme høyest mulig; støtt med den friske armen, trekk med et tau eller lignende. 

    NB: Det er mye mer krevende å løfte armen oppover, mot tyngdekraften, enn å bevege den slik du har gjort i de tidligere øvelsene. Når du starter å øve opp mot tyngdekraften bør du av og til se deg selv i et speil. Hipser du opp skulderbladet for å få armen høyest mulig? Da har du krevd mer av armen enn den har forutsetninger for å klare. Gi armen mer understøttelse; hjelp med frisk arm, tau eller slynge. Ellers øver du inn en uvane som er vanskelig å bli kvitt senere.

    Lokal fysioterapeut
    Du må selv kontakte en fysioterapeut i nærheten av der du bor. Første time kan gjerne være 1-2 uker etter operasjonsdatoen. Fysioterapeuten vil gi deg individuelt tilpassede øvelser. God bedring! 


Ver merksam

Rødhet. Økende smerte og/eller hevelse. Puss, gul eller grønn væske fra såret. Feber. Sykdomsfølelse.
Dette kan være tegn på infekjson og du bør ta snarlig kontakt med oss.

Gå til Brudd i overarm - behandling med operasjon

Avdeling
Ortopedisk avdeling, Haukeland
Stad
Sentralblokka
Oppmøte

Ortopedisk avdeling, 7.etg, Sentralblokka: her er du innlagt i forbindelse med operasjonen.Ortopedisk poliklinikk 2. etg, Sentralblokka: her foregår kontrollene.

For medisinske spørsmål: 55977187 (man-fre 09-15)Etter normal åpningstid, kontakt postene direkte.


Relevante kliniske studiar

2 kliniske studiar er opne for rekruttering. Saman med legen din kan du vurdere om ein klinisk studie er aktuelt for deg.

Les meir om kliniske studiar

Oppfølging

Brudd i overarmen krever aktiv rehabilitering med egentrening over lang tid. Dette er sentralt for et godt resultat hvis bruddet påvirker skulderleddet. Egentrening er viktig og uavhengig av type behandling.

Du kan lese mer om hvilke oppfølging du får etter behandling med overarmsortose og operasjon på tekstene over. 

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Tegn til infeksjon:

  • Rødhet
  • Økende smerte og/eller hevelse
  • Vedvarende væsking fra såret
  • Feber
  • Sykdomsfølelse
  • Tegn til gnag fra ortosen ved ortosebruk

Kontaktinformasjon

Ortopedisk avdeling, Haukeland
Kontaktinformasjon

Ortopedisk avdeling, 7.etg, Sentralblokka Haukeland Sjukehus.
Ortopedisk poliklinikk 2. etg, Sentralblokka Haukeland Sjukehus.
For medisinske spørsmål: 55977187 (man-fre 09-15)

Etter normal åpningstid:

  • Ortopedisk post 2 Vest: 55973757
  • Ortopedisk post 2 Syd: 55973750
  • Ortopedisk post 1 Øst: 55973760
Telefon
Ekspedisjon 55 97 56 70 | Poliklinikk 55 97 28 37 | Postar: Vest - Rygg/sarcom og traumatologi 55 97 37 57 | Aust - Traumatologi / Funksjonsforbetr. kir. 55 97 37 60 | Syd - Protese / hoftebrot 55 97 37 50 | Ort. infeksjonspost 55 97 55 20 | Ganglaboratoriet 55 97 70 70
E-post
Sentralblokka
Besøksadresse
Haukelandsveien 22(Kart)
5021 Bergen

Praktisk informasjon

Apotek

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal. Dei gjer klar resepten din medan du ventar.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derforblant anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Besøk på sjukehuset i koronaperioden

Under smittesituasjonen med koronaviruset har vi avgrensa talet på besøkande til sjukehuset. Grunna den låge førekomsten av koronasmitte i samfunnet vi har no, opnar vi opp for at fleire pasientar kan få besøk av sine nærmaste på sjukehuset.

Les mer om besøk på sjukehuset

Resepsjon

I tillegg til resepsjonen i foajeen i Sentralblokka, har alle poliklinikkane på sjukehuset eigen resepsjon. Her kan du få hjelp med alt frå betaling til bestilling av transport.

​​​​​​​​Besøke pasientar
Skal du besøke ein pasient? Vi kan gi deg informasjon om kvar du finn dei ulike avdelingane og sengepostane på sjukehusområdet.

Betale eigendel
Du kan betale eigendel for polikliniske konsultasjonar i resepsjonen mellom klokka 07.00 og 21.00. Ver merksam på at poliklinikkane berre tar imot betaling med kort.

Bestille drosje
Om du ønskjer det, hjelper vi deg gjerne med å bestille drosje. Berre ta kontakt i resepsjonen.

Leitar du etter ei avdeling?
Sjå avdelingsoversikta


Resepsjonen i foajeen i Sentralblokka er døgnbemanna og hjelper deg i tillegg med:

Lån av rullestol
Resepsjonen låner ut rullestolar til bruk på sjukehuset. For lån av rullestol er det 200 kroner i depositum. ​

Følgeteneste
Vi tilbyr følgeteneste, der ein tilsett kan følge deg til og frå poliklinikkane, til røntgen og til Laboratorium for klinisk biokjemi. Vi har også rullestol om du treng det.

Følgeteneste har vi frå klokka 07.00 til 15.00. Direkte telefonnummer til følgetenesta er 55 97 20 06.

Oppbevaringsboksar
Vi har oppbevaringsboksar, om du treng dette. Avhengig av storleik på boksen, kostar dette 20 eller 30 kr. per døgn.

Hittegods
Vi tar imot hittegods, og leverer ut hittegods dersom dette er levert same dag eller same helg. Etter dette blir hittegodset levert til Drift/teknisk kundesenter.​​

Stillerom

I 3. etasje i Sentralblokka på Haukeland ligger det to stillerom. På dei to stilleromma kan du vere for deg sjølv med tankane og bønene dine. Romma​ er alltid ope, og er opne for alle. ​

Les meir om stilleromma

Tolk

​Utgreiinga vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Trådlaust internett

​Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sjukehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Opne nettlesaren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer, Edge etc.) og du får opp ei påloggingsside.

Ny brukar

  • Du må registrere deg.
  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og aksepter vilkåra for bruk av gjestenettet.
  • Du vil motta ein SMS og blir automatisk sendt til påloggingssida. No kan du logge inn med mobilnummeret og skrive inn passordet du har mottatt på SMS.

Tilgangen du får til internett varer i 31 dagar. Etter dette må du registrere deg på ny.  

Om du forlet sjukehusområdet og kjem tilbake innan 31 dagar etter du registrerte deg, kjem du rett inn på gjestenettet utan å registrere deg på ny.

Du kan bruke same pålogginga på anna PC / nettbrett / telefon ved å trykke på lenka «logge inn her» på velkomstsida utan å måtte opprette ekstra konto.

Sikkerheit
Årsaka til at du må logge inn er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket. Sjukehuset nyttar same type løysing som finst på flyplassar og hotell. ​

Fann du det du leita etter?