Brudd i foten

Behandlingsprogram, Ortopedisk avdeling Haukeland

Foten består av 26 knokler og mange forbindelser med ledd. Leddene holdes samlet av kraftige leddbånd, og aktiv funksjon i foten besørges av sener og muskler fra legg og fot. En rekke nerver og blodkar som løper i lengderetningen av foten, forsyner foten med blod, følelse og signaler til fotens finere muskulatur. Fotens anatomi er fininnstilt, og smertefri funksjon er avhengig av minst mulig avvik i denne anatomien.

Innledning

Brudd eller skader i foten kan oppstå isolert, eller som ledd i høyenergiskader hvor også andre deler av kroppen blir skadet. I noen tilfeller vil skadene oppstå som følge av lang tids overbelastning av knokkelvevet, og det kan oppstå tretthetsbrudd. I det siste tilfellet vil det være viktig å være bevisst disse potensielle skadene, da de lett kan overses, og det er også viktig at pasienten gjør helsepersonell oppmerksom på symptomer som kan gi mistanke om slike skader.

I noen tilfeller vil skadene oppstå som følge av lang tids overbelastning av knokkelvevet, og det kan oppstå tretthetsbrudd Slike skader vil som oftest fastlegen kunne starte utredningen av, og ender som oftest til vurdering på en ortopedisk poliklinikk for å vurdere behovet for ytterligere operativ behandling.

1. Utredning

Ved skade i foten, vil man under utredning kartlegge hvor skaden har oppstått, omfanget av skaden og hvilken behandling som er aktuell for skaden. Ofte vil skadeomfanget avklares med en CT-undersøkelse av foten.

CT

CT

CT‐skanning er en avansert form for røntgenundersøkelse.

Ved CT‐skanning framstilles detaljer i bløtdeler og skjelett som ikke er mulig ved en vanlig røntgenundersøkelse. Bildeinformasjon som innhentes fra det aktuelle området i kroppen databehandles. Denne tredimensjonale informasjonen kan rekonstrueres til "snitt‐bilder" i alle plan, og også til dreibare 3D‐modeller, for eksempel av organer eller blodårer. CT‐undersøkelse kan gjøres med eller uten kontrastvæske.

Undersøkelsen utføres etter henvisning fra lege, og gjøres for å bekrefte eller avkrefte sykdom. CT gjøres for å stille diagnose, kartlegge eventuell sykdomsutbredelse, undersøke et område nærmere eller for å vurdere effekt av behandling. CT kan brukes som tilleggsundersøkelse til vanlig røntgen, MR, ultralydundersøkelse, doseplanlegging, PET og intervensjon. Se egen informasjon om disse.

1. Før

Du vil få et innkallingsbrev, hvor det står hva det er du trenger å gjøre av forberedelser før undersøkelsen. Da vil du få vite om du skal faste før undersøkelsen, ta blodprøver for å kontrollere nyrefunksjonen, og om du skal ta noen spesielle medisiner, slutte å ta medisiner eller gjøre tarm‐ eller blæretømming.

Ved CT‐undersøkelse av mage eller bekken blir du ofte bedt om å drikke vann/kontrastvæske før undersøkelsen. Væsken du drikker gjør at magesekken og tarmene blir bedre avgrenset mot andre vevsstrukturer i kroppen.

Ved de fleste CT undersøkelser blir det benyttet intravenøs jod kontrast for å fremstille kroppens blodårer og organer best mulig. Denne kontrasttypen skilles ut i nyrene og kan gi forbigående reduksjon i nyrefunksjonen. Dette er ikke farlig for personer med normal nyrefunksjon. Det er derfor viktig og avklare nyrefunksjonen på forhånd ved hjelp av en blodprøve. På den måten kan tiltak som f.eks oppvæsking settes i gang for å forhindre ytterligere forverring hos pasienter med dårlig nyrefunksjon.  Informasjon blir sendt via eget brev eller pr telefon.

2. Under

CT‐maskinen har en stor åpning i midten, og gjennom den flyttes undersøkelsesbenken som du ligger på frem og tilbake, mens røntgenrøret beveger seg inne i maskinen og tar bilder. Ved bildeopptak sendes røntgenstråler gjennom pasienten og det dannes et røntgenbilde på en monitor/ bildeskjerm.

Under bildeopptak sitter personalet i et rom ved siden av og følger med via et observasjonsvindu.

Det er viktig å ligge helt i ro under bildeopptak. Noen ganger blir du bedt om å holde pusten periodevis mens maskinen tar bildene. Metall, smykker, piercing og lignende skal ikke være i området som skal avbildes.

Ved CT‐undersøkelser rettet mot tarm/blæresystemet, kan det i tillegg til intravenøs kontrast være nødvendig at du skal drikke kontrast. Kontrasten kan enten være bare vann eller jodkontrast utblandet i saft og vann. Nærmere informasjon blir gitt. Ved CT‐undersøkelse av tykktarm settes det vanligvis en liten mengde gass gjennom et tynt plastrør i endetarmen. Ved CT‐undersøkelse av bekken hos kvinner, kan det i noen tilfeller være nødvendig med tampong vaginalt. 

Gjør det vondt?

Selve undersøkelsen gjør ikke vondt, og det er kort tid du skal ligge helt stille på undersøkelsesbenken. Ved innsprøyting av kontrastvæske i blodåren i armen får mange en kortvarig varmefølelse i kroppen, som kan variere i styrke. Av og til kan allergilignende reaksjoner oppstå som utslett, kløe og oppkast. Personell er trent for å håndtere slike hendelser.

Ved CT‐undersøkelse av tykktarm kjennes ofte en trykkfølelse ved innsetting av gass i endetarmen. Ved de undersøkelsene hvor det er nødvendig å drikke en del vann eller kontrastblandet væske for å få fremstilt øvre mageregion godt, kan for enkelte føles ubehagelig.

Hvor lenge varer undersøkelsen?

Når alle forberedelser er gjort, vil en vanlig undersøkelse sjelden ta mer enn ca. 20 min. inkludert programmering av CTmaskinen for din undersøkelse. Selve bildetakingen tar bare noen minutter. Spesialprosedyrer kan ta noe lenger tid.

3. Etter

Etter at undersøkelsen er ferdig, blir bildene vurdert av en lege (radiolog). Du vil få vite av personalet på radiologisk avdeling om det er noe spesielt du skal ta hensyn til etter undersøkelsen.

Henvisende lege får svar fra radiologisk avdelingen. Du får vite resultatet av undersøkelsen fra din lege etter avtale.

Ver merksam

Forholdsregler etter undersøkelsen

Har du fått intravenøs kontrast, må du være på avdelingen i ca 30 minutter etter at injeksjonen ble gitt. Drikk gjerne ekstra vann i etterkant av undersøkelsen, for å hjelpe kroppen å skille ut kontrastvæsken. Radiografen vil informere deg dersom det er noe du skal ta hensyn til ut fra undersøkelsens karakter.

Bivirkninger og komplikasjoner

Allergilignende reaksjoner på intravenøs jodkontrast kan forekomme og er vanligvis av mild karakter. Ring det telefonnummer som står i innkallingsbrevet, hvis du lurer på noe.

Oppmøte
Pasienter kan henvende seg i 1. etg i Sentralblokken, Radiologisk avdeling. Ta rulletrapp opp fra foaje, ta så inn til venstre (gul avdeling).
Besøksadresse
Sentralblokka
Voss Sjukehus

Radiologisk avdeling

Telefon
55 97 24 00
Telefaks 55 97 51 40
Mammografisenteret 55 97 40 00
Seksjon for barn 55 97 52 20
Kysthospitalet 56 56 59 40
måndag08.00-15.00
tysdag08.00-15.00
onsdag08.00-15.00
torsdag08.00-15.00
fredag08.00-15.00
CT

  
Oversikt over ulike brudd og skader i foten


«Ute av ledd» - Luksasjoner»
En luksasjon vil si at et ledd ikke lenger ligger anatomisk anordnet, og kan forekomme i alle deler av foten. Enkelte luksasjoner krever mye energi for å oppstå, og er således alvorlige skader. Det er viktig at leddet settes på plass så fort som mulig, og krever i mange tilfeller kirurgisk behandling innen få timer.

Luksasjoner skyldes skader av leddbånd, ofte med samtidig skade av knokler og ledd. Ser man det nødvendig, må man i en del tilfeller også behandle ledsagende brudd, og i noen tilfeller er det nødvendig å fusjonere ledd som er sterkt skadet.

Brudd
I alle knoklene i foten kan det i utgangspunktet oppstå brudd, men ikke alle trenger kirurgisk behandling. Her følger en oversikt over ulike typer brudd og mulig behandling:

Vristbeinet - Talus

  • Komplisert blodforsyning og omfattende leddforbindelser mot tilgrensende knokler
  • Skadeomfanget avklares med CT-bilder
  • Vil i de fleste tilfeller kreve operasjon

Hælbeinet - Calcaneus

  • Knokkelen er i utgangspunktet ikke sterk
  • Skadeomfanget avklares med CT-bilder
  • Opereres hvis leddskadene vil gi plager i fremtiden, eller hælen blir veldig bred

Fotens båtbein - Naviculare

  • Skades ofte som ledd i øvrige skader i foten
  • Skadeomfanget avklares med CT-bilder
  • Ved store feilstillinger i leddet, eller fare for tap av fremtidig fassong og funksjon i fot, vil man operere

Terningbeinet - Cuboid

  • Skades ofte som ledd i øvrige skader i foten
  • Skadeomfanget avklares med CT-bilder
  • Ved store feilstillinger i leddet, eller fare for tap av fremtidig fassong og funksjon i fot, vil man operere

Forlengelsen av tærne inn mot mellomfoten - Metatarsene

  • Grad av feilstilling avgjør om dette skal behandles med gips eller stiv såle, eventuelt operasjon
  • Tå nummer 1-3 viktigst med tanke på senere funksjon og potensielle smerter i forfoten

Tåknoklene - Fallangene

  • Vanligvis ikke behov for operasjon
  • Operasjon hvis det er store skader i leddet, eller stor feilstilling i bruddet

2. Behandling

Skader i fot som trenger operativ behandling

Hvorvidt en skade skal behandles med operasjon, avhenger ikke bare av skaden, men også individuelle forhold. Dårlig sirkulasjon i benet som følge av røyking og sukkersyke, manglende evne til samarbeid, eller lave krav til funksjon, trekker i retning av ikke-operativ behandling.

Bindevevet i foten er meget løsmasket, dette tillater store hevelser i foten ved skader. Hvis det er en skade som skal opereres, er det viktig at hevelsen er tilstrekkelig under kontroll før operasjon. Dette innebærer:

  • Total avlastning av foten frem til operasjon
  • Påleggelse av komprimerende bandasje og / eller gips
  • Unngå at foten holdes under hjertehøyde
  • Blodfortynnende medisiner for å forhindre blodpropp

Forberedelser ved operasjon

Ved operasjon skal du faste fra midnatt før operasjonsdagen. Det vil si at du ikke kan spise, røyke, bruke snus, tygge tyggegummi eller pastiller. Du kan og bør drikke klare væsker (vann eller saft), men ikke melkeprodukter og juice, fram til 2 timer før operasjonen.

Hvis man ved kirurgisk behandling setter inn metall eller annet fremmedmateriale, vil man gi antibiotika før, under og etter operasjonen for å forhindre infeksjon.

Skader som ikke trenger operativ behandling

En skade som ikke trenger operasjon, vil likevel trenge adekvat behandling:

  • Gips eller avlastende ortoser frem til skaden er tilhelet
  • Regelmessig oppfølging med røntgenbilder, enten ved ortopedisk poliklinikk, eller i samarbeid med legevakt
  • Forventet behandlingstid for de fleste bruddskader er 6-8 uker
  • Behov for å endre til operativ behandling vurderes fortløpende

3. Oppfølging

Etter behandling med operasjon vil de fleste følges opp etter standardiserte rutiner:

  • Påleggelse av gips frem til de første røntgenbildene etter operasjon
  • Totalavlastning, eventuelt gradert belastning frem til forventet tilheling, med eller uten gips
  • Smertestillende medisiner
  • Individuell vurdering i forhold til videre bruk av blodfortynnende medisiner
  • Oppfølging på poliklinikken frem til skaden er ferdigbehandlet
  • Vanlig behandlingstid for brudd er 6-8 uker, mens for leddbåndskader vil behandlingstiden kunne være opp mot 12 uker.

Kontakt

Ortopedisk avdeling, Haukeland

Telefon
Ekspedisjon 55 97 28 37 | Poliklinikken 55 97 28 37 | Sengepostane: Vest - Traumatologi 55 97 37 57 | Aust - Rygg og sarcom 55 97 37 60 | Syd - Protese og hoftebrot 55 97 37 50

Sentralblokka

Besøksadresse
Haukelandsveien 22(Google maps)
5021 Bergen
Telefon
05300

Praktisk informasjon

Apotek

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal. Dei gjer klar resepten din medan du ventar.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

Resepsjon

I tillegg til resepsjonen i foajeen i Sentralblokka (bildet), har alle poliklinikkane på sjukehuset eigen resepsjon. Her kan du få hjelp med alt frå betaling til bestilling av transport.

​​​​​​​​Besøke pasientar
Skal du besøke ein pasient? Vi kan gi deg informasjon om kvar du finn dei ulike avdelingane og sengepostane på sjukehusområdet.


Betale eigendel
Du kan betale eigendel for polikliniske konsultasjonar i resepsjonen mellom klokka 07.00 og 21.00. Ver merksam på at poliklinikkane berre tar imot betaling med kort.


Bestille drosje
Om du ønskjer det, hjelper vi deg gjerne med å bestille drosje. Berre ta kontakt i resepsjonen.


Resepsjonen i foajeen i Sentralblokka er døgnbemanna og hjelper deg i tillegg med:

Lån av rullestol
Resepsjonen låner ut rullestolar til bruk på sjukehuset. For lån av rullestol er det 200 kroner i depositum. ​

Følgeteneste
Vi tilbyr følgeteneste, der ein tilsett kan følge deg til og frå poliklinikkane, til røntgen og til Laboratorium for klinisk biokjemi. Vi har også rullestol om du treng det.

Følgeteneste har vi frå klokka 07.00 til 15.00. Direkte telefonnummer til følgetenesta er 55 97 20 06.

Oppbevaringsboksar
Vi har oppbevaringsboksar, om du treng dette. Avhengig av storleik på boksen, kostar dette 20 eller 30 kr. per døgn.

Hittegods
Vi tar imot hittegods, og leverer ut hittegods dersom dette er levert same dag eller same helg. Etter dette blir hittegodset levert til Drift/teknisk kundesenter.​​

Stillerom

I 3. etasje i Sentralblokka på Haukeland ligger det to stillerom. På dei to stilleromma kan du vere for deg sjølv med tankane og bønene dine. Romma​ er alltid ope, og er ope for alle. ​

Les meir om stilleromma

Trådlaust internett

​Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sjukehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Opne nettlesaren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer, Edge etc.) og du får opp ei påloggingsside.

Ny brukar

  • Du må registrere deg.
  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og aksepter vilkåra for bruk av gjestenettet.
  • Du vil motta ein SMS og blir automatisk sendt til påloggingssida. No kan du logge inn med mobilnummeret og skrive inn passordet du har mottatt på SMS.

Tilgangen du får til internett varer i 31 dagar. Etter dette må du registrere deg på ny.  

Om du forlet sjukehusområdet og kjem tilbake innan 31 dagar etter du registrerte deg, kjem du rett inn på gjestenettet utan å registrere deg på ny.

Du kan bruke same pålogginga på anna PC / nettbrett / telefon ved å trykke på lenka «logge inn her» på velkomstsida utan å måtte opprette ekstra konto.

Sikkerheit
Årsaka til at du må logge inn er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket. Sjukehuset nyttar same type løysing som finst på flyplassar og hotell. ​