Ortopedisk avdeling Haukeland

Brot i rygg (torakalkolumna)

Traumatiske ryggbrot oppstår vanlegvis som følge av fall frå høgder, trafikkulykker eller i samband med annan aktivitet der høgenergi er involvert (stå på ski, trefelling, klemskade eller lignande). Menn er oftare utsett for ryggbrot enn kvinner, og dei fleste som blir utsett for desse skadane er enten i 20-åra eller i 50-åra. I Noreg er det om lag 7 personar per 10.000 som får ryggbrot per år, og cirka halvparten av desse blir operert.

Innleiing

Dei fleste traumatiske ryggbrot er lokalisert i overgangen mellom brystdelen av ryggen og korsryggen (TH12 til L2). Mange eldre kan få ryggbrot etter mindre påkjenningar eller fall, og for denne pasientgruppa er beinskjørheit (osteoporose) ofte ein bakanforliggande årsak. Brot som er forårsaka av beinskjørheit blir behandla på ein annan måte enn ryggbrot som er forårsaka av traume.


 

Utgreiing

Etter eit traumatisk ryggbrot, kjem du til akuttmottak på legevakt eller sjukehus. Om det er mistanke om ryggbrot, skal du vere sengeliggande og ikkje sitte eller gå før omfanget av ryggbrotet er avklart.

Du blir undersøkt av lege. Det blir tatt blodprøvar, røntgen og CT-bilder. I nokon tilfelle vil det vere nødvendig å ta MR-bilder som ledd i vurderinga.

Les meir om Blodprøve

Blodprøve

Ei blodprøve blir tatt for å finne normale eller sjukelege forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøva til å sjå om du har fått i deg legemiddel eller giftstoff.

Ved blodprøver tappar vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få eit bilete av kva som skjer i kroppen din. Det kan vi sjå ved å studere antal blodceller og samansettingar av ulike biokjemiske stoff. 

  1. Før

    Enkelte analysar blir direkte påverka av måltid og/eller kosthald. Det er difor viktig at du følgjer retningslinene frå den som har bestilt (rekvirert) blodprøva. Dersom du har spørsmål om faste eller diett, kan du spørje legen din (tilvisande lege).

    Avdelinga sin prøvetakingspoliklinikk tar i mot pasientar frå sjukehuset sine poliklinikkar og sengepostar til prøvetaking i opningstidene.

    Prøvetaking av pasientar utanom sjukehuset skjer først og fremst hos fastlegen, men vi kan ta imot desse pasientane om prøvetakinga byr på spesielle problem.

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med deg legitimasjon og rekvisisjon frå lege dersom den ikkje er sendt laboratoriet tidlegare. Du treng ikkje bestille time for blodprøvetaking, berre møt opp i opningstida.

    Du betalar ikkje eigendel for å ta blodprøve. 

    Merk at tilsette ved laboratoriet ikkje kan ta fleire prøver enn det legen som har tilvist deg har bestilt.  

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du førebur barnet som skal ta blodprøve. Fortel barnet at det kjem eit stikk og at det går fort over. Dersom barnet er roleg, og arma blir heldt i ro, aukar sjansen for ei vellukka prøvetaking, og barnet slepp fleire forsøk. Som pårørande må du vere med inn, og det kan vere lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. Ein som tar prøva og ein som støttar arma og avleier barnet. Gråt er ein naturleg reaksjon hos nokre barn, anten fordi dei er redde, blir heldt fast, eller fordi det er vondt. Di oppgåve under prøvetakinga er å halde rundt barnet, trøyste og skryte av det. Det er viktig at du som følgjer barnet er roleg under heile prosessen. Det gjer ofte situasjonen tryggare for barnet og lettare for alle.

    Ei fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøving. Dette kan ein kjøpe på apoteket utan resept, og sette på minst ein time før blodprøvetakinga. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til framtidige prøvetakingar.

    Du kan lese meir om smertelindring i samband med blodprøvetaking her

    Verken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

    Ofte stilte spørsmål
    Korleis skal eg førebu meg?

    Analyseresultatet blir påverka av ei rekkje forhold, følg derfor instruksane om faste, diett eller fysisk aktivitet som lege/sjukepleiar gir i forkant av blodprøvetakinga.

    Kvifor skal eg sitje i 15 minutt før prøvetaking?

    Kroppsstillinga påverkar blodvolumet i kroppen. Det er ein fordel at du sit i 15 minutt før blodprøvetakinga, slik at blodvolumet blir stabilisert.

    Kva vil det seie å vere fastande?

    Å faste vil seie at du ikkje skal ete eller drikke dei siste åtte til tolv timane før blodprøvetakinga.

    Kan eg ta medisinar før blodprøvetakinga?

    Dersom du ikkje har fått andre instruksjonar, kan du ta medisinar som vanleg. Ved terapikontroll av medikament blir blodprøven vanlegvis teken rett før neste dose, men det finst unntak. Legen vil informere om det.

    Kan eg trene før blodprøvetakinga?

    Du bør unngå fysisk aktivitet utover vanleg gange før prøvetakinga, like eins hard trening og hardt kroppsarbeid i dagane før prøvetakinga.

    Tidspunkt for blodprøvetaking?

    Nokre komponentar i blodet varierer i løpet av døgnet. Følg retningslinjene du får frå legen. Dersom du har spørsmål om prøvetakingstidspunktet, kontaktar du rekvirerande lege.

    Skal eg ta med rekvisisjon?

    Dersom du har fått rekvisisjon(ar) frå legen/avdelinga, må du ta dei med til Poliklinikk for blodprøvetaking. Pasientar som er tilvist frå primærhelsetenesta (f. eks. fastlege) må ha med utfylt papirrekvisisjon dersom denne ikkje er sendt laboratoriet elektronisk. 

    Gjer det vondt?

    I dei fleste tilfelle er blodprøvetaking uproblematisk og lite smertefullt. Enkelte kan likevel føle det ubehageleg og bli uvel under blodprøvetakinga. Gi beskjed til prøvetakaren dersom det gjeld deg, slik at forholda kan leggjast til rette for ei god prøvetaking. Lokalbedøving kan nyttast til venepunksjon, men må smørjast på huda éin til to timar før blodprøvetakinga.

    Korleis går blodprøvetakinga for seg?

    Prøvetakaren spør om pasientens fulle namn og fødselsdato/fødselsnummer. Blodprøven blir vanlegvis teken i armen, og det er en fordel å ha klede som er lette å rulle opp på overarmen. Prøvetakaren strammar eit band rundt overarmen for å få fram tydelege blodårer, deretter blir kanylen ført inn i blodåra. Det blir brukt sterilt eingongsutstyr ved blodprøvetaking. Prøvetakingsrøyret blir automatisk fylt med blod når kanylen er godt plassert i blodåra. Vanlegvis blir det tappa éin til fem prøvetakingsrøyr med blod, avhengig av kor mange analysar legen har bestilt.

    Korleis går blodprøvetakinga på barn for seg?

    Det er alltid ein fordel at barnet er førebudd. Prøvetakinga kan skje ved stikk i armen (venepunksjon) eller som eit stikk i fingeren/hælen (kapillær prøvetaking). Prøvetakaren avgjer kva måte som er best for barnet ditt. Snakk gjerne med legen til barnet eller laboratoriepersonalet om eventuell bedøving av huda før venøs blodprøvetaking. Det finst smertestillande krem eller plaster som kan smørjast på huda. Kremen skal smørjast inn éin til to timar før prøvetakinga.

    Kor lang tid tek det å ta ein blodprøve?

    Sjølve blodprøvetakinga tek vanlegvis nokre få minutt. Det er tilrådd å sitje i ro i om lag 15 minutt før prøvetakinga. Glukosebelastingar og andre belastingsprøvar må avtalast på førehand og går for seg i løpet av eit par timar ved at det blir teke fleire blodprøvar i løpet av denne tida.

    Når får eg analyseresultatet?

    Analyseresultatet blir rapportert til rekvirerande lege eller avdeling. Dersom du er innlagd på sjukehuset eller tilknytt ein av poliklinikkane til sjukehuset, vil analyseresultata vere tilgjengelege elektronisk like etter analyseringa. Dei fleste analyseresultata blir ferdige same dagen, mens nokre analyseresultat tek lengre tid.

    Laboratoriet kan ikkje oppgi analyseresultatet til pasienten. Det er legen som informerer om analyseresultata. Det er berre dei komponentane som legen har bestilt, som blir analyserte.

    Skal eg betale eigendel?

    Det er ingen eigendel ved blodprøvetaking.

  2. Under

    Du blir spurt om namn og fødselsnummer (11-siffer) før vi tar blodprøva. Dette gjer vi for å sikre at prøvene blir riktig merka.

    Dei fleste prøvene blir tatt på innsida av olbogen.Du får eit stramt band rundt overarma slik at blodåra blir godt synleg og lett å stikke i. Vi stikk med ei tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappa på små rør.

    Sjølve blodprøvetakinga tek vanlegvis berre nokre få minutt, og blir gjort mens du sit i ein stol. Viss det er mogleg bør du sitte i ro i minst 15 minutt før du tar blodprøva. Vi tappar vanlegvis 1 - 5 små rør med blod, avhengig av kor mange analysar legen din har bestilt.

    Sei ifrå om du bli uvel

    For dei fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nåla blir stukken inn i huda, men det går fort over. Nokre kan bli uvel under prøvetakinga. Viss du veit at dette kan gjelde deg, er det fint om du seier ifrå til den som skal ta prøva.  

  3. Etter

    Etter at prøva er tatt, legg vi eit lite kompress på stikkstaden. Den skal du trykke lett på for å hindre blødingar.

    Ein sjeldan gang blir blodprøva tatt frå ein arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstaden for å hindre blødingar.

    Dersom du brukar blodtynnande medisinar bør du klemme litt lenger på stikkstaden.

    Resultat av undersøkinga

    Resultat på blodprøva blir sendt til tilvisande lege, den som har bestilt prøven for deg. Det er tilvisande lege som informerer deg om prøveresultatet. Laboratoriet har diverre vanlegvis ikkje høve til å formidle prøvesvar direkte til deg.

    Det er ulikt kor lang tid det tek å analysere blodprøvene. Medan nokre resultat vil vere ferdig på få minutt, vil andre vere klar etter få timar, seinare same dag eller neste dag. For enkelte prøver kan det ta dagar før svaret føreligg. For prøver som vi må sende til andre sjukehus kan svartida variere frå dagar til veker.

    Dersom du er innlagd på sjukehuset, eller har time på ein av poliklinikkane, er mange prøveresultat klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlegen din, kan det ta nokre dagar før du får svar.

Gå til Blodprøve

Avdeling
Poliklinikk for prøvetaking
Besøksadresse
Gamle hovedbygg
Kvinneklinikken
Kysthospitalet i Hagevik
Laboratoriebygget
Marie Joys' hus
Parkbygget
Sentralblokka
Voss sjukehus
Zander Kaaes gate 7
Oppmøte
Opningstider i poliklinikkar for blodprøvetaking:
Ulriksdal helsepark - timebestilling på  55 97 31 00
Zander Kaaes gate 7
Måndag og torsdag kl. 07.30-16.00, andre kvardagar kl. 07.30-14.00
Sentralblokka, 2. etasje
Mån-fre kl. 07.30-14.45
Kreft poliklinikk, 2. etasje, Parkbygget
Mån-fre kl. 07.45-15.00
Barne- og ungdomsklinikken, underetasje, Marie Joys' hus
Mån-fre kl. 08.00-15.00
Kvinneklinikken, underetasje
Mån-fre kl. 08.00-15.30
Nevro/revmalab, 2. etasje, Gamle hovedbygg
Mån-fre kl. 07.45-14.30
Medisinsk genetisk poliklinikk, 2. etasje, Laboratoriebygget
Mån-fre kl. 08.30-15.30
Kysthospitalet i Hagevik, 2. etasje
Mån-fre kl. 09.00-14.00
Voss sjukehus, Laboratoriet, 3. etasje
Mån-fre kl. 08.00-14.30
Les meir om CT
Les meir om MR-undersøking

MR-undersøking

MR er en undersøkelse hvor det ved hjelp av et kraftig magnetfelt, radiobølger og datamaskin kan fremstilles digitale bilder av kroppen i ulike plan. Det brukes ikke røntgenstråler ved denne type undersøkelse. Stort sett kan alle deler av kroppen undersøkes med MR‐teknikk.

Undersøkelsen gjennomføres for å stille diagnose, kartlegge sykdommens utbredelse eller vurdere effekten av en behandling. Den kan også brukes for anatomisk kartlegging, for eksempel før stråleterapi.

MR‐undersøkelsen gir mange bilder (snittbilder) av det anatomiske området som skal undersøkes og kan også gi en 3‐dimensjonal fremstilling av anatomien. MR‐undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

  1. Før

    Ved ankomst til MR‐området, vil du bli stilt en del spørsmål muntlig for kontroll. Gjenstander av metall kan bli påvirket av det kraftige magnetfeltet eller forårsake forstyrrelser i bildene. Vi trenger derfor å vite om du har:

    • Pacemaker eller pacemakerledninger
    • Innoperert høreapparat (cochleaimplantat)
    • Klips på blodkar i hodet
    • Andre innopererte gjenstander i kroppen som kan være av metall (f.eks stent, plater, proteser, shunt, graft,hjerteklaffer, coiler eller lign.)
    • Metallsplint i øyet og eventuelle tidligere operasjoner i øyet
    • Tatoveringer
    • Infusjonspumpe (f.eks insulin eller morfin) eller nevrostimulator
    • Nevrostimulator
    • Arm‐, ben‐ eller leddproteser
    • Røykeplaster, smerteplaster

    Sølvkompress og sinksalve som kan brukes på sår, kan også forstyrre bildetakingen på grunn av metallinnhold. Skal du undersøke hodet må øyenskygge fjernes, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene. Vi trenger også å vite om du er gravid (se nedenfor).

    Hva du IKKE kan ha med inn i selve MR‐rommet

    Metallgjenstander som f.eks. briller, kulepenner, nøkler, hårnåler, smykker og mobiltelefoner kan trekkes inn mot apparatet i stor fart og må fjernes før undersøkelsen starter. Det samme gjelder høreapparater og tannproteser som kan forstyrre magnetfeltet, fordi disse kan inneholde magnetisk metall. Piercinger bør fjernes da de kan bli varme. Klokker, bank‐ og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Personalet vil sørge for at disse gjenstandene oppbevares trygt i en sikkerhetsboks.

    MR av barn

    Undersøkelse av barn foregår på samme måte som på voksne, men med litt forskjellig tilpassing.

    Barn til MR

    Children and MRI

    Klaustrofobi eller sterke smerter

    Det er viktig å ligge helt stille under undersøkelsen. Det skjer at noen pasienter opplever en klaustrofobisk følelse når de ligger i en MR‐maskin. Hvis du har sterk klaustrofobi, kan du før undersøkelsen innta avslappende medisin. Hvis du har sterke smerter, kan du innta smertestillende medisin før undersøkelsen. I god tid før undersøkelsen må du selv avtale med henvisende lege om det er nødvendig å få skrevet ut medisin i forbindelse med dette. Radiologisk avdeling har vanligvis ikke medisiner tilgjengelig.

    Gravid/ammende

    Ved medisinsk hast gjøres MR av gravide pasienter. Men vi er særlig tilbakeholdne med MR-undersøkelse av gravide de 3 første månedene, selv om det IKKE er påvist skadelige virkninger av magnetfeltet eller radiobølgene.

    Bruk av kontrast og overgang til morsmelk: MR-kontrast passerer, men effekt på barnet forventes ikke. Den generelle anbefalingen er at kvinnen stopper å amme (kaster melken) de neste 24 timer etter kontrastundersøkelse.

    Narkose

    MR‐undersøkelser kan i enkelte tilfeller utføres under narkose. Det skal i så fall brukes spesielt narkoseutstyr. MRundersøkelser av små barn blir ofte gjort i narkose. Gjerne link til barneprosedyrer

    Påkledning

    Klede med metall (til dømes BH, bukse med metallglidelås/naglar) må takast av før undersøkinga. Du vil få egna skjorte og/eller bukse. 

    Mat, drikke og medisin

    Du kan vanligvis spise, drikke og ta de medisiner som du pleier før undersøkelsen. Dersom du trenger å faste før undersøkelsen, vil du bli informert om dette i innkallingsbrevet som du får fra oss.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en tunnel/hull i maskinen, som er åpen i begge ender og godt opplyst. Stillingen som du skal ligge i, er avhengig av hvilket område av kroppen som skal undersøkes.

    Personalet sitter i et siderom og følger med hele tiden. Du får en liten ballong (ringeklokke) som du kan klemme på hvis du vil at vi skal komme inn til deg. Du kan dessuten få kontakt med personalet via en høyttaler og en mikrofon. Det er også mulig å ha med en følgeperson inn i MR-rommet. I noen tilfeller blir du bedt om å holde pusten i kortere tid. Mens bildeopptakene pågår, hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår fordi bildene blir uskarpe ved bevegelse. Du vil få utdelt ørepropper/øreklokker som demper bankelyden, og i noen av våre MR‐maskiner kan du høre på musikk.

    Undersøkelsen er ikke forbundet med smerte, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig at vi hjelper deg med å finne en stilling som er behagelig. Hvis du skal ha kontrastvæske, får du et stikk i armen som ved en blodprøve.

  3. Etter

    Legen som har bestilt undersøkelsen får svar fra Radiologisk avdeling. Du får vite resultatet av undersøkelsen fra din egen lege etter avtale.

Ver merksam

Pasienter som har fått beroligende medikamenter kan ikke kjøre bil hjem selv. Dersom du skal til en undersøkelse hvor det er nødvendig å gi medisin for å dempe tarmbevegelser, vil du få informasjon i timetildelingsbrev/innkallingsbrev om selv ikke å kjøre bil hjem. Denne type medisin kan gi lette forbigående synsforstyrrelser.

Bivirkninger og komplikasjoner

Selve MR‐undersøkelsen gir ingen bivirkninger. Dersom det må gis kontrastvæske, kan dette en svært sjelden gang gi bivirkninger som f.eks. kvalme eller kløe i huden. Ta kontakt med lege dersom du får plagsomme utslett etter undersøkelsen. I noen tilfeller vil vi be pasienten ta en blodprøve for å avklare pasientens nyrefunksjon.

Gå til MR-undersøking

Avdeling
Radiologisk avdeling, MR-seksjonen
Besøksadresse
Kysthospitalet i Hagevik
Sentralblokka
Voss sjukehus

 

Behandling

Ikkje alle ryggbrot krev operasjon eller anna behandling. Behandlinga av brotet kan variere avhengig av skademåte, skadeomfang, kva røntgenbilda viser (stabilt / ustabilt brot), lokalisasjon av brotet og symptom (smerter, nerveskade etc.).

Det er i hovudsak 3 måtar å behandle ryggbrot på:

  1. Smertelindring og mobilisering
  2. Konservativ behandling med korsett som avstivar og avlastat brotet, og dermed smertelindrar og mogleggjer mobilisering for tilheling
  3. Operativ behandling med avstiving med skruar og stag

Smertelindring og mobilisering

Som pasient vil du få instruksjonar frå fysioterapeuten om korleis du kan bevege deg på måtar som gir minst press på brotet, og dermed mindre smerter. Tidleg mobilisering gjer at du raskare vil få mindre smerter og komme i gang med daglegdagse aktivitetar.

Korsettbehandling

Eit ortopedisk korsett gir støtte til ryggen og minsker smertene mens brotet gror. Ein bruker vanlegvis eit 3-punktskorsett i behandling av ryggbrot. Under innlegging tar ein fysioterapeut mål, bestiller og tilpassar korsettet.

Ein skal ta av og på korsettet liggande i sengen, og bruke det når ein ikkje ligg. Korsettet tillèt alminneleg aktivitet, men det er viktig med høveleg balanse mellom aktivitet og kvile.

Korsettbehandling varer vanlegvis i 10 veker. Dei første 6 vekene skal ein bruke korsettet heile tida utanom når ein ligg i senga. Frå 6-10 veker skal korsettet gradvis brukast mindre, samstundes som ein skal trene etter instruksjonar frå fysioterapeut for å auke styrke og stabilitet i ryggen. Etter 10 veker kan ein starte med vanleg aktivitet utan restriksjonar.

Ved utskriving frå sjukehus får du med tilvising til fysioterapeut, med oppstart 6 veker etter skaden. Vanlegvis er det behov for smertestillande i 2-4 veker. Det er kontroll med røntgen etter 6 veker, 10 veker og 1 år etter skaden. Ved mykje plagar vil det vere behov for tettare oppfølging.

Ved korsettbehandling kan du dusje med korsett (3-punktskorsett) dei første 6 vekene. Det er lurt å dusje om kvelden og la korsettet tørke mens du søv.

 

 

3-punktskorsett


 

Operasjon

Nokon gonger er brotet av ein slik karakter at det må opererast grunna mangel på stabilitet, feilstilling og eventuell nerveskade. Ved operasjon skrur man inn skruar i ryggvirvelen over og under brotet, og festar metallstag mellom for å avstive brotet.

 

Dersom det blir avgjort at brotet bør opererast, vil du i nokon tilfelle komme raskt til operasjon. I andre tilfelle hastar det ikkje like mykje, og du kan måtte vente på operasjon enten til neste dag eller i fleire dagar.

Førebuingar ved operasjon

Like før, under og etter operasjonen får du førebyggjande antibiotika intravenøst (rett i blodet) for å motverke komplikasjon med infeksjon som kan oppstå når ein lagar eit snitt i huda og set metallimplantat i knoklane.

På grunn av at du blir sengeliggande i forbindelse med operasjonen, får du blodfortynnande medikament via sprøyter i magen for å hindre blodpropp, både før og etter operasjonen.

Faste

Før operasjonen må du faste. Det inneber at du ikkje kan ete, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må vere tom for at ikkje mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følgjer instruksjonane om korleis du skal kome godt førebudd til sjukehuset. Dersom du ikkje følger reglar om faste og røyking, kan du risikere at vi må utsetje operasjonen.

Barn (opptil 18 år): Med mindre anna er avtalt gjeld følgande: Barnet kan drikke klare væsker (vatn, saft, juice utan fruktkjøt) inntil 1 time før operasjon. Barnet kan få morsmjølk/-erstatning inntil 4 timar før operasjon. For mjølk og fast føde gjeld same reglar som for vaksne (6 timar)

Vaksne: Du skal ikkje ete fast føde eller drikke mjølk i 6 timar før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vatn, saft, juice utan fruktkjøt, brus, te, kaffi utan mjølk/fløyte) inntil 2 timar før planlagt operasjon. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timar før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisinar med eit glas vatn (maks 150 ml).

Ved spesielle inngrep kan det vere andre rutinar som gjeld. Dette blir du orientert om på sjukehuset før operasjonen.


Etter operasjon

Når operasjonen er ferdig blir du liggande ein stund på oppvakningsavdelinga medan bedøvelsen går ut. Deretter blir du flytta over til sengepost.

Som ved andre behandlingar, er det viktig at ein kjem seg raskt på beina etter ein operasjon. Fysioterapeutar vil instruere deg og hjelpe deg i gong, men eigeninnsats og motivasjon er viktig. Dette minskar faren for komplikasjonar som infeksjonar og blodpropp, og rask mobilisering er viktig for det opererte brotet. Du vil bli behandla med smertestillande medikament slik at dette skal la seg gjere.

Etterbehandling etter opererte ryggbrot

Kort tid etter operasjonen vil vi starte opptrening saman med fysioterapeut. Det er vanleg med smerter i starten, og dei fleste treng smertestillande til å begynne med. Dei første 6 vekene skal du ha eigenstyrt aktivitet på nivå med lett husarbeid. Unngå å bøye overkroppen. Vanlegvis treng du smertestillande i 2-4 veker.

Oppfølging

Ved utskriving får du tilvising til fysioterapeut, med oppstart 6 veker etter skaden. Det er 1-2 kontrollar med røntgen etter 6-12 veker og 1 år etter skaden. Ved mykje plagar vil det vere behov for tettare oppfølging. Du kan dusje når såret er tørt.

Følgetilstandar ved ryggbrot

Det er ikkje uvanleg at ein får problem med å late vatnet (urinretensjon), dette pleier å komme seg etter nokre dagar. Nesten alle pasientar opplever forstopping grunna skaden, sengeleie og bruk av smertestillande. Derfor vil du dei første dagane få medisinar som hjelper å halde magen i gong, og du bør ete lett kost som supper og yoghurt.

Dei fleste pasientane blir om lag så friske som før skaden, men med moderate lokale plager bak i ryggen (stivheits- og trøyttleiksfølelse, ømheit og smerter). Det er ikkje sjeldan at ein får endra følelse rundt operasjonsarret på ryggen.

Dersom ryggbrotet gir nerveskade kan du oppleve mykje smerter og eit vedvarande funksjonstap.

Komplikasjonsrisiko

Ved ryggbrot er det alltid ein viss fare for komplikasjonar:

  • Nervesmerte i låret (meralgia parestetika) på grunn av korsett ved konservativ behandling
  • Nerve-/karskade frå feilplasserte skruar ved gjennomgått operasjon
  • Tidleg sårinfeksjon etter operasjon
  • Lavgradig implantatinfeksjon
  • Nokon pasientar kan få blodpropp, uavhengig om du blir operert eller ikkje. Alle pasientar får blodfortynnande medisin for å redusere risikoen for dette.

Sjukmelding og arbeidsaktivitet

Vanlegvis er du innlagt på sjukehus i 4-7 dagar. Lengda på opphaldet varierer med skadeomfang, om du er operert, eventuelle nevrologiske utfall, smerter og eventuelle andre skadar.

Dei fleste vil trenge sjukmelding i minst 6 veker etter eit ryggbrot. Om du har tungt fysisk arbeid bør dette unngåast i 3 månadar.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal. Dei gjer klar resepten din medan du ventar.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derforblant anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Besøk på sjukehuset i koronaperioden

Under smittesituasjonen med koronaviruset har vi avgrensa talet på besøkande til sjukehuset.  

Les mer om besøk på sjukehuset

Frivilligteneste

Frivillige på Haukeland er her for å gjere pasientar og pårørande sitt møte med sjukehuset betre. Alle i frivilligheitstenesta er kledd i raude vestar og har fått kursing om rolla. 


Dei frivillige kan vise veg, vente saman med pasientar, bli med på luftetur i parken eller nærområde - og mykje meir. 

Meir informasjon på helse-bergen.no/frivillig

Kontaktinformasjon: 

Resepsjon

I tillegg til resepsjonen i foajeen i Sentralblokka, har alle poliklinikkane på sjukehuset eigen resepsjon. Her kan du få hjelp med alt frå betaling til bestilling av transport.

​​​​​​​​Besøke pasientar
Skal du besøke ein pasient? Vi kan gi deg informasjon om kvar du finn dei ulike avdelingane og sengepostane på sjukehusområdet.

Betale eigendel
Du kan betale eigendel for polikliniske konsultasjonar i resepsjonen mellom klokka 07.00 og 21.00. Ver merksam på at poliklinikkane berre tar imot betaling med kort.

Bestille drosje
Om du ønskjer det, hjelper vi deg gjerne med å bestille drosje. Berre ta kontakt i resepsjonen.

Leitar du etter ei avdeling?
Sjå avdelingsoversikta


Resepsjonen i foajeen i Sentralblokka er døgnbemanna og hjelper deg i tillegg med:

Lån av rullestol
Resepsjonen låner ut rullestolar til bruk på sjukehuset. For lån av rullestol er det 200 kroner i depositum. ​

Følgeteneste
Vi tilbyr følgeteneste, der ein tilsett kan følge deg til og frå poliklinikkane, til røntgen og til Laboratorium for klinisk biokjemi. Vi har også rullestol om du treng det.

Følgeteneste har vi frå klokka 07.00 til 15.00. Direkte telefonnummer til følgetenesta er 55 97 20 06.

Oppbevaringsboksar
Vi har oppbevaringsboksar, om du treng dette. Avhengig av storleik på boksen, kostar dette 20 eller 30 kr. per døgn.

Hittegods
Vi tar imot hittegods, og leverer ut hittegods dersom dette er levert same dag eller same helg. Etter dette blir hittegodset levert til Drift/teknisk kundesenter.​​

Stillerom

I 3. etasje i Sentralblokka på Haukeland ligger det to stillerom. På dei to stilleromma kan du vere for deg sjølv med tankane og bønene dine. Romma​ er alltid ope, og er opne for alle. ​

Les meir om stilleromma

Tolk

​Utgreiing og behandling vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Les meir om tolketenester og dine rettar som pasient

Trådlaust internett

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
  3. Les nøye gjennom vilkåra.
  4. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.

Fann du det du leita etter?