HELSENORGE
Velg språk
Revmatologisk avdeling

Beinskjørhet (osteoporose)

Et sterkt beinvev gjør at knoklene ikke brekker ved fall eller andre støt mot kroppen. Med alderen kan beinvevet tape noe av styrken sin, og vi bli mer utsatt for beinbrudd eller brister i skjelettet. Denne tilstanden kaller vi osteoporose eller beinskjørhet, og den forekommer vanligvis hos personer over 50 år. Diagnosen kan stilles ved at man har hatt et lavenergibrudd, altså et brudd etter fall fra egen høyde som ikke ville gitt brudd hos beinfriske, eller ved en kombinasjon av lavenergibrudd og lav beintetthet.

Innledning

Ved mistanke om osteoporose og du har et lavenergibrudd, bør du henvises til beintetthetsmåling. Om osteoporose blir påvist, og om det foreligger andre faktorer som gir økt risiko for brudd, vil vi anbefale tiltak og behandling for å minske faren for senere brudd. Det samme gjelder om du har hatt ett eller flere lavenergibrudd - som i seg selv kan være nok til å stille diagnosen osteoporose og anbefale behandling. Behandlingen startes ofte hos fastlege eller hos ortoped (hvis du har hatt brudd). Ved kompliserende faktorer kan osteoporose utredes og behandles hos spesialist i revmatologi eller endokrinologi.

Osteoporose kan enten være primær eller sekundær. Primær osteoporose er den vanligste varianten, og den skyldes normale, aldersrelaterte prosesser. Sekundær osteoporose skyldes underliggende sykdommer eller bruk av medikamenter som får nedbrytningen av bein til å gå raskere enn nydanningen. Fastlege må vurdere om det er grunnlag for beintetthetsundersøkelse.

Det er viktig å ta stilling til om det er andre årsaker til beinskjørhet som for eksempel kosthold, medikamentbruk eller hormonsykdommer. Dersom man mistenker sekundær osteoporose på grunn av underliggende sykdom eller medikamentell behandling, skal pasienten vurderes i avdelingen som behandler grunnsykdommen.

Henvisning og vurdering

Ved utredning for osteoporose måles beintettheten (kalkinnhold i skjelettet). Beintetthetsmåling gjøres på røntgenavdelinger eller på egne spesialistpoliklinikker. Det er fastlege eller annen behandlende lege som henviser deg og følger opp ved behov for behandling etter beintetthetsmålingen.
Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning til beintetthetsmåling/osteoporosevurdering bør inneholde:
  

  1. Anamnese

    a. Familieanamnese på brudd - særlig om mor/far har hatt hoftebrudd/lårhalsbrudd
    b. Egen bruddanamnese – tap av høyde fra ung alder
    c. BMI, røyking, tidlig menopause, inaktivitet/bevegelseshemming
    d. Sykdommer som disponerer for osteoporose (f.eks. kroniske inflammatoriske sykdommer, diabetes, hyperthyreose, hyperparathyroidisme, malabsorbsjon, nyresvikt, alkoholisme)
    e. Medikamenter som disponerer for osteoporose  (f.eks. glukokortikoider, aromatsehemmere, antiandrogener, antiepileptika, protonpumpehemmere)
    f. Tidligere eller nåværende behandling for osteoporose  

  2. Røntgen av ryggen kan være nyttig før undersøkelsen ved høydetap over 3-4 cm hos eldre pasienter og mistanke om virvelbrudd. Dersom det foreligger atraumatiske virvelbrudd er det oftest indikasjon for behandling – uansett resultatet av beintetthetsmåling. Man bør også utrede for andre bakenforliggende sykdommer.  

Utredning

Det er ingen forberedelse til undersøkelsen. Vanligvis vil tekniker eller sykepleier ha en samtale med deg for å klarlegge om du har andre risikofaktorer for osteoporose før selve beintetthetsmålingen. Eventuelt fyller du ut spørreskjema på nett før konsultasjonen. 

Les mer om Måling av beintetthet

Måling av beintetthet

 

Beintetthet måles med en enkel røntgenundersøkelse med en metode som kalles DXA (dual-energy X-ray absorptiometry). Metoden gir mindre stråling enn vanlig røntgen. Vi måler vanligvis beintettheten i hofte og nederste del av ryggen.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen forberedelser. Imidlertid er det lurt å ha på lette og ledige klær uten metall, knapper, spiler eller glidelås i midje eller lårområde.

  2. Under

    Før undersøkelsen blir du bedt om å svare på spørsmål for å avklare risiko for brudd. Vi spør blant annet om tidligere brudd, sykdom, medisiner, livsstil og arv. Vi registrerer også hvilke osteoporosemedisiner du eventuelt bruker og når du startet med disse.
    Selve undersøkelsen foregår ved at du legger deg på en røntgenbenk. Du skal ligge på ryggen med beina litt ut til sidene. For å få riktig vinkel på hofteleddene under målingen blir en kasse med skrå sider plassert mellom føttene dine. Ryggen og hoftene blir skannet av en "arm" som beveger seg over deg. Dette tar ca. 10 - 15 minutter. Noen ganger tar vi også et sidebilde av ryggen. Du ligger da på siden med øverste arm hvilende på en pute.

  3. Etter

    En lege vurderer bildene og tilleggsopplysningene som er gitt. Dersom vurderingen er at du trenger behandling, kommer legen med forslag til hva som bør gjøres. Fastlegen din får tilsendt resultatet.
    Dersom målingene viser forstadiet til beinskjørhet (osteopeni) eller osteoporose, kan målingene gjentas etter 2-5 år for å følge en eventuell utvikling slik at du får riktig behandling. De siste årene har det imidlertid blitt mer vanlig å følge opp effekten av osteoporosebehandling med en blodprøve (P1NP) fremfor beintetthetsmålinger.

Vær oppmerksom

Gå til Måling av beintetthet

Oppmøte
Osteoporoseavdelingen, Revmatologisk avdeling. Du finner oss i Gamle hovedbygg på Haukeland universitetssjukehus.

Beintetthetsmålingen tar cirka 15 minutter. En rapport med resultater av undersøkelsen blir sendt til den som henviste deg til beintetthetsmålingen. Du kan lese rapporten i journalen din dersom undersøkelsen foregår på sykehus. Det videre forløpet kan variere avhengig av om det er behov for videre utredning.


Personer over 50 år som har hatt et brudd i forbindelse med et fall eller en annen skade med lav energi får automatisk tilbud om beintetthetsmåling. Dersom det foreligger beinskjørhet får man også samtale med sykepleier med tanke på forebygging av nye brudd.


 

Behandling

Varighet behandling: Behandlingen går vanligvis over mange år.

Behandling av osteoporose har som mål å styrke beinvevet og minske risiko for nye brudd. Behandling kan innebære både endring av livsstil og medikamenter mot beinskjørhet. Ved osteoporose som skyldes annen sykdom, retter behandling seg også mot den aktuelle sykdommen.

Ikke-medikamentelle tiltak (ting du kan gjøre selv)

Fysisk aktivitet kan ha gunstig innvirkning på skjelettet, styrke muskler og redusere falltendens. Kostholdet er viktig, særlig er det viktig med nok kalsium og vitamin D. Tilskudd med kalsium og vitamin D kan være nødvendig. Røyking og overforbruk av alkohol har negativ virkning på beinvev, og røykeslutt og reduksjon av alkoholinntak er viktig. Tiltak for å forebygge fall (som for eksempel synsundersøkelse, fjerne snublefeller i hjemmet, blodtrykksmåling og medikamentgjennomgang hos fastlege) samt eventuelt hoftebeskyttere kan være nyttig for dem som er ustø til beins.

Medikamentell behandling

Tilskudd av kalsium og vitamin D er ofte nødvendig. Vanlig førstevalgsbehandling er bisfosfonater. Bisfosfonater hemmer nedbryting av beinvev og øker beintettheten ved at mer kalk bindes til skjelettet. Eksempler på slike midler er alendronat, risedronat og zoledronat. Alendronat og risedronat er tabletter som tas en gang i uken, mens zoledronat (Aclasta) gis intravenøst en gang i året. Det er viktig at du tar tablettene nøyaktig som det står i bruksanvisningen og at du ikke utelater den enkelte ganger. Dette for at medisinen skal virke best mulig. Andre medikamenter kan være aktuelle ved bivirkninger eller utilstrekkelig effekt av bisfosfonater eller ved svært alvorlig osteoporose. Teriparatide (Forsteo eller Terrosa gis som daglige sprøyter i inntil 2 år) øker mengden bein i skjelettet. Denosumab (Prolia, gis som sprøyter en gang i halvåret) virker tilsvarende som bisfosfonater. Romosozumab (Evenity, månedlige sprøyter i 12 måneder) både hemmer nedbryting og øker oppbygging av beinvev.

Les mer om Beinskjørhet - intravenøs behandling med zolendronsyre

Beinskjørhet - intravenøs behandling med zolendronsyre

Zoledronsyre (Zoledronic Acid 5 mg/100 ml®, Aclasta®, Zoledronsyre SUN®)  er en medisin som gis inn i blodet. Zoledronsyre styrker skjelettet og bremser videre beintap og risikoen for beinbrudd reduseres. Behandlingen kan bli gitt hos fastlege, privatpraktiserende spesialister, andre legesenter eller i sykehus.

  1. Før

    Du må ta blodprøver før infusjonen fordi vi må vite om du har tilstrekkelig mengde kalsium og D-vitamin i blodet. Vi vil også vite hvordan nyrefunksjonen din er før vi gir deg zoledronsyre.

    Zoledronsyre kan påvirke nyrefunksjonen, så det er viktig at du drikker godt i forkant ‐ 2‐3 glass vann mer enn vanlig. Dette gjelder enten du skal ha din første, andre, tredje infusjon med zoledronsyre. For å forebygge mulige bivirkninger bør du sørge for å ha Paracet i huset (se bivirkninger og komplikasjoner under).

  2. Under

    Du får en perifer venekanyle, vanligvis i en albuevene. Medisinen gis som en infusjon av 100 ml væske. Du sitter i en stol eller ligger mens infusjonen pågår.

    Gjør det vondt ?

    Du vil kjenne et stikk i armen når det bli lagt inn en perifer venekanyle, ellers vil du ikke merke noe.

    Hvor lenge varer behandlingen?

    Det hele vil ta ca. en halv til en time. Selve infusjonen tar minst 15 minutter.

  3. Etter

    Du kan reise hjem 20 minutter etter infusjonen.

    Kontroll oppfølging

    Hvor ofte du skal følges opp avhenger av hvor alvorlig osteoporosen er og hvor mange brudd du har hatt. Noen følges opp årlig, andre annethvert år og enkelte hvert 3. år. Det vurderes i hvert enkelt tilfelle ut fra blodprøver og bentetthetsmåling.

    Ofte stilte spørsmål

    Om jeg skulle reagere på medisinen, når vil jeg merke det?Det vanligste er at reaksjonen kan komme om kvelden den dagen du har fått behandling, om natten eller dagen etter. Det er sjelden bivirkningene varer utover 3‐4 dager.

Vær oppmerksom

Bivirkninger av Aclasta er vanligst ved første gangs infusjon, derfor anbefaler vi at du tar Paracet 1 g dvs 500 mg x 2 3 ganger daglig i 3 dager etter infusjonen. Dette for å forebygge bivirkninger som influensalignende symptomer i form av muskel‐ og leddsmerter, hodepine eller feber. Skulle du allikevel oppleve å få disse bivirkninger, og de varer utover 4 dager, ta da kontakt med behandlingsstedet direkte.

Forholdsregler

Det bør være tatt blodprøver som viser at du har tilstrekkelig mengde med kalsium og vitamin D og at du har god nyrefunksjon før setting av Aclasta.

Sjekk at du ikke er allergisk for Zoledronsyre. Ellers er det ingen forhåndsregler.

Gå til Beinskjørhet - intravenøs behandling med zolendronsyre

Oppfølging

Oppfølging av osteoporose skjer enten hos den som har startet behandlingen, for eksempel i sykehus, hos privatpraktiserende spesialist  eller hos fastlege. Noen ganger anbefales kontroll av beintettheten etter 2-5 år med samtidig vurdering av behandlingsopplegget.

For mange er det nok å behandle osteoporose med medikamenter i 3-5 år og deretter kontrollere beintettheten med jevne mellomrom for å se om det er nødvendig å starte behandlingen igjen. Noen har nytte av lenger behandling, mens andre klarer seg kun med en engangsdose med zoledronat. Hvor lang behandling du skal ha vil fastlegen eller den som har iverksatt behandlingen ta stilling til.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

​Tilvising

​For å bli utredet/behandla ved Revmatologisk avdeling må ein tilvisast av lege. Når avdelinga har mottatt tilvising vil vi innan 10 verkedagar sende brev om ventetid og om det er aktuelt med poliklinisk undersøking eller opphald på sengepost.

Besøk på sjukehuset

Når du skal på besøk eller følgje ein pasient på sjukehuset, må du gjere deg kjent med gjeldande rutinar.

​Les meir om besøkstider og -reglar på sjukehuset​

Betaling

Du betaler ingen ting når du er innlagt på sengepost ved avdelinga.

For polikliniske undersøkingar blir pasientane belasta med eigenandel. For tida er satsen 375 kr (jamfør poliklinikkforskrifta) og dette beløpet inngår i eigendelstaket. 

I tillegg til eigendelen kan du bli belasta for pasientbetaling (75 kr) for eventuelle bandasjar og bedøving som blir nytta ved undersøkinga/behandlinga. Pasientbetalinga på 75 kr er ikkje omfatta av eigendelsordninga.

Avdelinga tek ikkje imot betaling. Etter behandling vil du motta SMS der du kan velje betaling med Vipps eller faktura. 

Dersom du ikkje møter til tildelt time (eller avbestiller seinare enn 24 timar før avtalt tid) blir du belasta m​​ed 1125 kr (uavhengig om du har frikort eller ikkje.)

Les meir om eigendelar og betaling på sjukehus og poliklinikk på helsenorge.no

Førebuingar

Vi ber deg ta med ei oversikt over medikamenta du eventuelt brukar. Resultatet av undersøkinga blir sendt til tilvisande lege og fastlege.

Skal du innleggast på sengepost må du ta med deg toalettsaker, tøy osv. Sjukehuset kan ikkje ta ansvar for verdiar, så vi ber om at ein ikkje tar med seg verdisaker ved innlegging.

Skal du til rehabilitering må du ta med deg treningstøy og badetøy.

Trådlaust internett

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.

Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din. Les meir om kva du kan gjere her

Ventetider ved Revmatologisk avdeling

Ved nyleg oppståtte akutte leddbetennelsar har poliklinikken tilbod om øyeblikkeleg hjelp.

Tilvisande lege tar då telefonisk kontakt med revmatolog på vakt for tildeling av akutt-time.  

Tilvisingar frå fastlege på nye pasientar blir behandla fortløpande og frist for start av helsehjelp blir gitt etter nasjonale retningslinjer etter kor alvorleg sjukdomen er. Vurderinga blir gjort på grunnlag av opplysingar i tilvisinga frå fastlegen.

Dersom du har fått tildelt time langt fram i tid og meiner at du burde få kortare frist, eller dersom du er blitt dårlegare i ventetida må du kontakte fastlegen din. Fastlegen kan ta kontakt med avdelinga for å føye til nye opplysningar og få framskunda timen.

Du kan følge med på forventa ventetid over kor lang tid dei lavest prioriterte pasientane maksimalt må vente. Gå inn på Helsedirektoratets sider: www.frittsykeh usvalg.no.

Sist oppdatert 23.01.2023
Fann du det du leita etter?