Behandling av beinskjørhet har som mål å styrke beinvevet og minske risiko for nye brudd. Det dreier seg både om endring av livsstil og om medikamenter mot beinskjørhet. Ved beinskjørhet som skyldes annen sykdom, retter behandling seg også mot den aktuelle sykdommen.
Ikke-medikamentelle tiltak (ting du kan gjøre selv)
Fysisk aktivitet kan ha gunstig innvirkning på skjelettet, styrke i muskler og redusere falltendens. Kostholdet er viktig, særlig er det viktig med nok inntak av kalsium og vitamin D. Tilskudd med vitamin D og kalsium kan være nødvendig. Røyking og overforbruk av alkohol har negativ virkning på beinvev, og røykeslutt og reduksjon av alkoholinntak er viktig. Tiltak for å forebygge fall og eventuelt hoftebeskyttere kan være nyttig for dem som er ustø til beins.
Medikamentell behandling
Tilskudd av vitamin D og kalsium er ofte nødvendig. Vanlig førstevalgsbehandling er bisfosfonat, som hemmer nedbryting av beinvev og øker beintettheten. Eksempler på slike midler er alendronat, risedronat og zoledronat. Dette er tabletter som tas en gang i uken, mens zoledronat (Aclasta) gis intravenøst en gang i året. Det er viktig at du tar tablettene nøyaktig som det står i bruksanvisningen. Andre medikamenter mot beinskjørhet er teriparatide (Forsteo, som gis som daglige sprøyter en gang daglig i inntil 2 år) og denosumab (Prolia, som gis som sprøyter en gang i halvåret).
Hjelper behandling?
Medikamenter kan redusere risiko for nye brudd med ca 50 prosent. Dette betyr at dersom risikoen er lav i utgangspunktet, kan en ikke forvente så stor tilleggseffekt. Hos en gruppe med høy risiko for nye brudd (for eksempel eldre kvinner med tidligere brudd og påvist osteoporose) vil 50 prosent redusert risiko ha stor betydning.