Assistert befruktning

Behandlingsprogram, Assistert befruktning

Assistert befruktning, også kalt prøverørsbehandling eller IVF (In vitro fertilisering), betyr at egget befruktes utenfor kvinnens kropp.

Innleiing

Seksjon for assistert befruktning tilbyr behandling til par med ønske om barn. Kvart tiande par i fruktbar alder er ufrivillig barnlause. 

Årsakane til infertilitet kan vere mange. Grovt sett ser ein at årsakane til infertilitet fordeler seg med ein tredel kvar hos kvinna (f.eks. anovulasjon, tette eggleiarar) og mannen (f.eks. nedsett sædkvalitet), og ein tredel der ein ikkje finn ei klar årsak.

Kva kan vi gjere sjølv? 

  • Kvinner som prøver å bli gravid blir anbefalt å ta tilskot av folat på 0,4 mg dagleg. Du bør også ta folat dei tre første månadane etter positiv graviditetstest.
  • Unngå tobakk - Røyking og snus reduserer fruktbarheta hjå kvinner og kan redusere sædkvaliteten hjå menn.
  • Under behandlinga bør inntak av alkohol være så lågt som mogleg. Etter egginnsettinga bør kvinna ikkje drikke alkohol i det heile tatt.
  • Du bør halde deg til eit moderat inntak av koffein. Meir enn fem koppar med koffeinhaldig drikke er definert som stort forbruk og kan vere med på å redusere sjansen for å oppnå graviditet.
  • Hald normal vekt - Både overvekt og undervekt kan spele inn på sjansen til å bli gravid ved å gi ubalanse i hormonsystemet. Dette kan verke inn på menstruasjonssyklusen, den naturlege utviklinga av egg og eggløysing. Kroppsmasseindeksen (KMI) må vera mellom 19 og 30 før ein kan starte hormonbehandlinga.

Tilvising og vurdering

Spesialistar i kvinnehelse / gynekologar kan tilvise til assistert befruktning. 

Sjekkliste for tilvisning - Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Søknadsskjema for assistert befruktning må fyllast ut:

Søknadsskjema - assistert befruktning (fungerer ikkje i nettlesaren Edge)(pdf)    

  • Svar på sædprøve
  • Hormonstatus inkl. AMH

Kriterier og prioriteringer for å bli akseptert til behandling

Bioteknologiloven krev at det skal gjerast ei vurdering av paret med tanke på om dei er eigna medisinsk og psykososialt.

  • Paret må vere gift eller sambuare i ekteskapsliknande forhold
  • Kvinna bør ikkje være fyllt 39 år ved søknadstidspunkt, og mannen bør ikkje være eldre enn 55 år. I følgje Helsedirektoratet sin prioriteringsrettleiar for kvinnesjukdomar har ein ikkje rett til helsehjelp i spesialisthelsetenesta etter 40 år.
  • Paret må vere psykososialt eigna til å ha barn
  • Kvinner med kroniske sjukdommar som kan bli verre ved eit svangerskap, eller der svangerskap kan føre med seg alvorlege komplikasjonar, vil bli særskild vurdert
  • Kvinna bør ved søknadstidspunkt ha Body Mass Index (BMI) <32. Ved behandlingsstart bør kvinna ha BMI <30.
  • Ved påvist kromosomfeil eller arvelege tilstander hjå ein av partane, skal behandling berre aksepterast etter genetisk rettleiing og ubetydelig auka sjanse for at avkom vil få misdanningar på genetisk grunnlag.
  • Paret må væra pliktig medlem i norsk folketrygd.
  • Par der ein eller begge har fått påvist at dei er smitteførande med HIV, Hepatitt B eller Hepatitt C, kan ikkje få tilbod om behandling hos oss. Oslo Universitetssykehus har nasjonal behandlingstjeneste for assistert befruktning ved potensiell blodsmitte
    Behandlingstjenesten tilbyr vurdering, utredning og behandling av ufrivillig barnløshet hos par som er kronisk, lavgradig smitteførende for HIV, hepatitt B eller hepatitt C.
  • Lesbiske par kan ikke få behandling hos oss. Oslo Universitetssykehus har tilbud om sæddonasjon til lesbiske par. Sædbanken på OUS er per dags dato den eneste operative offentlige sædbanken i Norge.


Prioriteringar:

  1. Der både mann og kvinne er utan barn.
  2. Dersom ein av partane ikkje har born (uavhengig av kor mange born partnaren har).
  3. Dersom paret har eit felles barn frå før.
  4. Søskenforsøk hos par som tidlegare har fått eit barn ved assistert befruktning. Kvinna bør være < 40år og ha FSH og AMH i normalområdet.

Utgreiing

Når tilvisinga er godkjent, vil dere få time til forundersøking på avdelinga. Vi veit at de som kjem til oss har eit stort behov for informasjon og vi ynskjer at de opplever å bli godt ivaretatt, føler tryggleik og at vi får ein god dialog gjennom heile behandlingsprosessen. Vi håper at denne informasjonen kan gi svar på nokre av spørsmåla de sitt med og vil gjerne at de skriv ned fleire spørsmål og tar dei med når vi møtast, så skal vi gjere vårt beste for å svare.
Vær venleg å les gjennom ALL informasjon før de møter i avdelinga. Rekvirerte blodprøver må tas i god tid slik at prøvesvara er tilgjengelig ved oppmøte.

Til forundersøkinga er det satt opp samtale med lege og sjukepleier for begge to og det er viktig at de informerer om eventuell medisinbruk/allergiar. I tillegg skal kvinna gjennom ein gynekologisk undersøking og mannen må levere sædprøve.

Ein sjukepleiar vil fortelje om rutinane på avdelinga og kva som er vanleg behandlingsløp ved assistert befrukting. Under samtalen med sjukepleiaren må de signere «Avtale om assistert befruktning», som de fikk tilsendt saman med innkallingsbrevet. Hugs å ta med legitimasjon, for det må visast fram i samband med underskrivinga.
De vil også få opplæring i bruk av sprøyter som ein skal sette sjølv under behandlinga. Dersom alt ligg til rette for det, vil vi no bli einige om metode og tidspunkt for vidare behandling.

Mannen kan velje om han vil avleggje sædprøven heime og levere den når de kjem til avdelinga, eller ta den på eit eige rom knytt til avdelinga. Om sædprøven blir tatt heime, bør det ikkje gå meir enn ein time før den blir levert på avdelinga, og den må fraktast inntil kroppen for å halde på temperaturen. Før sædprøven blir tatt, bør det ikkje vere meir enn to til tre dagar sidan førre sædavgang.



Varigheit på utgreiing

Forundersøkinga tar om lag to timar totalt. Ved forsamtalen vil det, om alle prøvesvar føreligg og alle kriterier er oppfylt, bli lagt ein plan for behandlingsstart. Tidspunkt for start av behandling vil blant anna være avhengig av kapasitet ved avdelinga og kvinnas menstruasjonssyklus.

Når du skal melde frå om at du har fått menstruasjon, kan du kontakte oss på helsenorge.no eller på telefon 55 97 42 76.

Seksjon for assistert befruktning bruker dialogmeldingar som kommunikasjonsform med pasientar.

Du loggar deg inn på helsenorge.no og vel «Helsekontakter». Der finn du «Ass.Befruktning» og kan velje «Skriv melding» for å skrive inn spørsmåla dine og sende direkte til seksjonen.

Behandling

Samtykke til behandling

Før kvar behandling må de signere eit samtykkeskjema. Ha derfor alltid med legitimasjon når de kjem til oss.

Det finnes ulike behandlingsprotokoller i forbindelse med assistert befruktning. Vi skiller mellom lang- og kort protokoll. Behandlinga vert tilpassa kvar enkelt kvinne og par. 

1. Kort protokoll

Stimulering av eggstokkene gis i form av sprøyter som settes daglig i magen i ca 10 dager. Dette gjør du selv. Stimuleringen starter vanligvis 2. menstruasjonsdag i den aktuelle syklusen.

2. Lang protokoll 

Denne protokollen innebærer forbehandling med nesespray før du starter med hormonstimulering, som ved kort protokoll. Nesespray brukes daglig under hele behandlingen.
 

Resepter

Reseptane blir sendt elektronisk, og kan hentast ut på alle apotek i Noreg. Reseptane blir aktivert ved personleg frammøte og identifikasjon må visast. Haukeland Sjukehusapotek har inne dei ulike medikamenta som brukast i behandlinga. På øvrige apotek må medisinane bestillast minimun 1 veke før start av behandling. Dersom du vil sjekke om e-reseptane er sendt til deg, eller kva medisin legen har rekvirert, kan du gå inn på www.helsenorge.no og følgje instruksa der. Ring oss dersom noko er uklart.

Det finns fleire videoar med instruksjon for bruk av medikamenta på nettet. Søk på legemiddelet du skal nytta.

Ultralyd

Vi følgjer med på utvikling og vekst av folliklane/eggposane ved hjelp av ultralydundersøkingar. Ut i frå desse undersøkingane vurderer legen kor lenge hormonbehandlinga skal vare.

Eggløysingssprøyte

På ultralydundersøkinga kan legen sjå kor tid folliklane har nådd ønska storleik og då får du beskjed om når du skal sette eggløysingssprøyta. Det er svært viktig at du tar eggløysingssprøyta til rett tid; om kvelden 1,5 døgn før egguthenting.

Behandlingsmetodar

IVF In Vitro Fertilisering

In vitro betyr utanfor kroppen og fertilisering betyr befruktning. Denne behandlinga inneber at vi tek ut egg frå eggstokkane og befruktar desse med sædceller frå partnaren. Befruktninga skjer i laboratoriet på avdelinga. Denne metoden nyttast oftast når mannen har ein normal sædprøve. 

ICSI Microinjeksjon

Denne metoden nyttast ved nedsett sædkvalitet eller om ein ikkje har lukkast med fertilisering ved hjelp av IVF. På same måte som ved IVF, hentar vi ut egg frå eggstokkane, men ved ICSI tek vi ei sædcelle og fører den direkte inn i egget ved hjelp av ei tynn glaspipette. Ein er ikkje garantert befruktning ved bruk av denne metoden, sjølv om ein har injisert ein sædcelle i egget. 

CRYO Nedfrysing

Om det er overskot av befrukta egg med god kvalitet etter egguthenting, kan desse bli frose ned og lagra til seinare bruk. De vil då få tilsendt brev i etterkant av egguthentinga om talet på egg som er frose ned, samt ei kort forklaring på korleis ein skal gå fram for å nytta desse ved seinare behandling. Egga kan, etter norsk lov, lagrast i inntil 5 år på avdelinga.

Tinte egg kan bli satt tilbake i naturleg eller hormonstyrt syklus, avhengig om kvinna har regelmessig menstruasjon med eggløysing eller ikkje. Dei lagra egga vil bli nytta før vi eventuelt må utføre ei ny egguthenting hjå kvinna.

TESA Testicular Sperm Aspiration

Dette er eit inngrep som blir utført dersom vi ikkje finn rørlege sædceller i sædvæska. Legen hentar ut sæd direkte frå testikkelen etter at mannen har fått lokalbedøving. Metoden blir brukt både for å kunne stille diagnose og behandling ved assistert befruktning. I forbindelse med behandling ved assistert befruktning, vil vi bruke ICSI som befruktningsmetode.


Egguthenting

Dagen for egguthenting  skal de møte opp ved Seksjon for assistert befruktning på Kvinneklinikken ca. kl. 08.00. Då vil de begge måtte signere avtale om behandling og vise fram ID-kort.

Førebuingar 

Kvinna

  • Et ein lett frukost utan kaffi

  • Ta 2 gram Paracet (= 4 tablettar á 500 mg) ein halv time før oppmøte.

Mannen

  • Lever sædprøve, anten som du tar heime eller som du avlegg når du kjem på avdelinga

Vi anbefaler ikkje å ha samleie dei siste dagane før egguthentinga.

Dette skjer under egguthentinga

  • Når de kjem får du ei seng du kan ligge i, i tillegg til smertestillande og avslappande medisin. Du kan ikkje køyre bil denne dagen! 

  • Du får lokalbedøving i skjeden som blir gitt av legen rett før egguthentinga startar.

  • Sjølve egguthentinga tar 15-20 min.

  • Grad av smerte ved egguttak varierer frå kvinne til kvinne, men dei fleste beskriv smerten som menstruasjonsliknande smerte som strålar bak i korsryggen. 

  • Mannen kan vere med under egguthentinga dersom de begge ønskjer det.

Etter egguthentinga

  • Du må ligge til observasjon i ½-1 time hjå oss før du får reise heim frå sjukehuset etter egguthentinga. 

  • Nokon opplever smerter i magen same ettermiddag / kveld, men det er som regel nok lindring i Paracet og varmeflaske. Du skal ikkje bruke Ibux eller Voltaren på grunn av auka fare for bløding.

  • Vi kan gi deg sjukemelding i tre til fire dagar etter egguthentinga.

  • Kvinna må ha følgje heim etter at ho har vore gjennom uthentinga. I tillegg skal ho ikkje vere aleine dei første timane etter at de kjem heim, sidan ho har fått ulike smertestillande medisin. 

  • Dagen etter egguthentinga vil laboratoriet ringe til deg ca. kl. 13.00 (laurdagar ca. kl. 10.00) for å gi beskjed om kor mange egg som har blitt befrukta. Samstundes får du beskjed om tidspunkt for når vi vil sette inn det befrukta egget.

  • Vi anbefaler ikkje å ha samleie dei siste dagane før, og i to veker etter egguthenting. Kvinna skal heller ikkje bruke tampong eller bade i basseng, badekar eller sjø dei to første vekene etter egguthentinga. På grunn av dei forstørra eggstokkane tilrår ein redusert fysisk aktivitet i same periode.

Etterbehandling

Vi gir etterbehandling med progesteron etter egguthentinga. Progesteron er eit hormon som byggjer opp livmorslimhinna og førebur livmora på å ta i mot eit befrukta egg. Behandlinga startar egguthentingsdagen. Medikamentet settast djupt inn i skjeda 3 gonger dagleg. Det er vanleg med økt utflod og at restar av medisinen kjem ut igjen.

Innsetting av befrukta egg

På dag 2 til 5 etter egguthentinga, sett vi tilbake eit befrukta egg:

  • Kvinna ligg på ein vanleg gynekologisk undersøkingsbenk

  • Vi fører eit tynt kateter gjennom skjeden og inn i livmora, der egget blir plassert.

  • Normalt tar dette omlag 15 min.

  • Dette er ikkje ein smertefull prosedyre, så vi gir ikkje smertestillande i samband med egginnsettinga.

Ett eller to embryo?

Tvillingsvangerskap er assosiert med auka risiko for fosterdød, for tidleg fødsel og låg fødselsvekt. Mange alvorlege komplikasjonar opptrer hyppigare i tvillingsvangerskap enn ved vanlege svangerskap, for eksempel svangerskapsforgifting og -diabetes.

Vårt mål er å gi barnlause par eit friskt barn til termin. Vi starta med vår «single embryo transfer»-politikk i 2005.

Det betyr at vi fortrinnsvis set inn eitt embryo per behandling. Graviditetsraten vår har holdt seg stabil, men tvillingraten har falt til under 5 prosent.

Oppfølging

Vi vil at du skal ta ei blodprøve 14 dagar etter egginnsetting, også sjølv om du har fått bløding. Nokon kvinner opplever menstruasjonsliknande smerter og sporblødingar i løpet av desse to vekene, men kan likevel vere gravid. 

Om du kjem til Laboratoriet på KK for å ta blodprøven kl. 8.00, får du svar same dag. Om du tar prøven hjå fastlegen eller andre stader, føreligg svar tidlegast neste dag. 

Ein sjukepleiar frå oss vil ringe deg og gi deg svaret på testen. Om graviditetstesten er positiv, får du time til vaginal ultralyd om lag fem veker etter egginnsettinga fann stad. 

Om de ikkje bur i Bergen, kan du ta vaginal ultralyd hjå gynekolog der du bur. Då er det viktig at du og / eller gynekologen meldar frå til oss om resultatet frå ultralyda, anten per telefon eller brev.

All vidare oppfølging blir no gjort av fastlegen din.

Dersom blodprøva er negativ må de ta stilling til om de ønsker vidare behandling hos oss.

Ny behandling / nytt forsøk

Det må gå 2-3 menstruasjoner / sykluser før vi kan starte eit nytt forsøk avhengig av kva type behandling du nettopp har gjennomgått, kva type behandling du no skal inn i og kapasiteten ved avdelinga.

Dersom du har hatt lang protokoll og skal inn i ein ny lang protokoll, kan vi bruke din 2. syklus. Dersom du går frå lang- eller kort protokoll til kort protokoll, kan vi bruke din 3. syklus. Dersom du har egg på frys, varierer tidspunktet for tilbakesetting om du skal bruke din naturlege syklus (3. blødning), eller styre syklusen din med østrogen-tablettar (2. blødning). Kva type behandling vi vel avheng av om du har regelmessig syklus med eggløysning eller ikkje.

Det er ikkje noko i vegen for å ta ein lengre pause mellom behandlingane dersom ikkje alder eller hormonprøver tilseier noko anna. Det er viktig for resultatet at de er motivert og mentalt klar for ei ny behandling.

Kva vil behandlinga koste? 


Mange har spørsmål om kor mykje det kostar å gå gjennom behandling med assistert befruktning på offentleg sjukehus.

Forundersøkinga reknast som vanleg spesialistpoliklinikktakst, og de vil måtte betale ein eigenandel.  Dette gjeld dykk begge.

Ultralydundersøkingar, ekstra sprøyteopplæring og kontrollar i behandlingsløpet reknast som vanlig spesialistpoliklinikktakst. Dette gjeld som oftast berre for kvinna.

Ved fryseforsøk må de betale eigenandel, både ved ultralydundersøkinga og egginnsettinga. 
Å setje tilbake tinte egg inngår som ein del av forsøket som egget stammar frå og reknast derfor ikkje som eit eiga forsøk. 

De vil motta faktura i etterkant av konsultasjonane. 
Har du frikort, må du ta dette med og vise dette ved oppmøte.

Egenbetaling


Ein får statleg delvis refusjon for inntil tre forsøk med assistert befruktning per barn. Ved kvart fullførde forsøk, med egginnsetting, vil eigenbetalinga være 1500 kr. 
Dette beløpet kan ikkje førast på kortet for eigenandel. 

Utgifter til legemidler


Utgifter til legemiddel som overstig beløpsgrensa satt av HELFO blir dekka av folketrygda. 

For oppdatert informasjon om dekking av utgifter sjå nettsida til helsenorge.no

Hugs å ta vare på alle kvitteringar. Dei skal sendast til HELFO saman med stadfesting av behandlinga for at de skal få tilbakebetalt utgiftene innan seks månader etter de har nådd beløpsgrensa. De får stadfestinga hjå oss same dag som egginnsettinga skjer. 

Søknaden til HELFO kan fylles ut elektronisk på www.helsenorge.no    

fastlege eller anna helsetjenste overtek som primærkontakt

Faresignal

For dei aller fleste er det ei stor psykisk belasting å gå gjennom behandling med assistert befruktning og det er greitt å vere førebudd på. Vi har erfart at ei optimistisk haldning er viktig for å meistre behandlinga, men samstundes må ein vere realistisk og vite at dessverre ikkje alle lukkast. Det er viktig at de viser kvarandre forståing for eventuelle ulike reaksjonar. Ein bør prøve å leve så normalt som mogleg sjølv om behandlinga skal og vil få mykje fokus.

Vi som jobbar her vil vere tilgjengeleg dersom de har spørsmål til oss undervegs i behandlinga. I tillegg tilbyr vi ei oppsummeringssamtale med legen etter tredje og siste forsøk dersom de ikkje lukkast med behandlinga.
Vit at de alltid er velkommen til å kontakte oss.

Blødning

Bløding i bukhola i samband med egguthenting kan skje i sjeldne tilfelle, og det er derfor vi vil ha deg til observasjon på avdelinga i ½- 1 time etter egguthentinga.

Infeksjon

Ein sjeldan gang kan det oppstå infeksjon etter egguthentinga. Symptom på infeksjon kjem innan tre dagar etter egguthenting og vil vere vedvarande og aukande magesmerte, i tillegg til feber. Då skal du ta kontakt med lege snarast.

Allergiske reaksjoner

I sjeldne tilfelle kan vi sjå allergiske reaksjonar på medisin som blir gitt i behandlinga. Kontakt avdelinga dersom det skjer.

Biverkander

Alle medisinar har omtale av moglege biverknader i pakningsvedlegget. Medisinar som brukast i behandling med assistert befruktning gir ei kontrollert overstimulering av eggstokkane og overstyrer din eigen syklus. Vi kjenner til at dei mest vanlege biverknadene er:
  • Nasespray: Hovudverk, heitetokter, nattesveitte og humørsvingingar
  • Hormonstimuleringa: Smerter, kvalme, oppblåst mage, tyngdefornemming og stikking i underlivet, lett vektauke og auka mengde utflod.

Overstimuleringssyndrom

Nokre kvinner kan reagere uventa kraftig på hormonstimuleringa og det blir danna for mange folliklar. Då kan det vere at behandlinga må avbrytast. Det inneber at vi anten kansellerer egguthentinga eller at vi frys ned alle dei befrukta egga og gjennomfører egginnsetting i ein seinare syklus.

Overstimuleringssyndrom kan oppstå frå du sett eggløysingssprøyta og innan ei veke etter egginnsetting. Ta kontakt med oss dersom du får symptom som: oppblåst og smerte i underlivet, kvalme, oppkast, diare og ev. tungpust. I dei mest alvorlege tilfella, krev det innlegging på sjukehuset.

Ring 55 97 42 00 dersom vår avdeling er stengd, eller ring nærmaste sjukehus.


Kurs og opplæring

  • Addison, binyrebarksvikt, hormonsvikt for vaksne

    Kurset gir deg oppdatert kunnskap om diagnosar og behandling og kunnskap til betre meistring i livet med diagnosen.

  • Aktivitetsgruppe for born og unge

    Aktivitetsgruppen består av seks barn i alderen 9-12 år. En gang i uken møtes vi og har ca. en times lystbetont aktivitet og lek i gymsal eller basseng.

  • Aldersrelatert makula - degenerasjon - AMD

    Kurset er for personar som har fått diagnosen AMD og deira pårørande.

  • Bekhterev (Spondyloatritt)

    Kurset er for personar som har fått Spondyloatritt-diagnosen hos ein spesialist i revmatologi. Pårørande er velkomne til å delta.

  • Binyrebarksvikt hos barn og ungdom

    Kurset er for foreldre til barn som har fått diagnosen dei siste 2 åra, eller foreldre som tidligare ikkje har vore på kurs, samt til ungdom 13-17 år og deira foreldre.

  • Cochlea Implantat

    Kurset er for pasientar som står på venteliste eller har gjennomført operasjon med Cochlea Implantat ved Haukeland univeristetssjukehus og ein nærperson.

  • Cøliaki - kurs for vaksne

    Kurset er for personar som nylig har fått diagnosen cøliaki og deira pårørande, men også for deg som har levd med diagnosen ein stund og trenger oppdatering.

  • Cøliaki pårørande til barn

    Kurset er for føresette til barn som nylig har fått diagnosen cøliaki og for føresette til barn som har levd med diagnosen ein stund og treng oppdatering.

  • Demens - for deg som har fått demens diagnose

    Kurset er for deg som har fått demens diagnose.

  • Demens pårørandekurs

    Kurset er for pårørande til personar med demenssjukdom.

  • Diabetes 2

    Kurset er for pasientar med Type 2-diabetes med ulike behandlingstypar (kostregulert, tablettar, insulin) og deira pårørande.

  • Diabetes Barn og pårørande

    Tilbodet er for barn type 1 diabetes og deira næraste pårørande. Barna får kunnskap og innsikt i sjukdomen slik at dei etterkvart blir sjølvstendige i takling av situasjonen.

  • Diabetes type 1

    Kurset er for pasientar over 15 år med Diabetes type 1 og deira pårørande. Deltakarane skal lære å leve best mulig med sjukdommen.

  • Eksem - kurs for foreldre til barn med eksem

    På dette kurset er målgruppa fortrinnsvis foreldre/føresatte til barn som har fått behandlingstilbod ved Hudavdelinga i Helse Bergen det siste året. Kurset gjennomførast utan barnet.

  • Epilepsi - pårørandekurs

    Tilbodet er for pårørande/foreldre til barn med Epilepsi.

  • Epilepsikurs for ungdom

    Kurset er for ungdom med epilepsi og deira pårørande.

  • Fredagsmøte

    Annankvar fredag arrangerer vi fredagsmøte i Store auditorium på Haukeland. Fredagsmøta er ein serie førelesingar der ulike avdelingar i Helse Bergen får presentere tema av generell interesse frå si avdeling.

  • Grunnkurs for petroleumsleger

    Kurset er søkt godkjent av Helsedirektoratet og gir nødvendig kompetanse til å søke godkjenning som petroleumslege.

  • Grunnkurs for sjømannsleger

    Dette kurset er utviklet i samsvar med kompetansekravene for norsk godkjente sjømannsleger i samsvar med standardene satt av Sjøfartsdirektoratet.

  • Grunnkurs i Maritim medisin

    Grunnleggjande kurs for dei som vil bli sjømannslegar, og for andre som ynskjer ei grunnleggjande innføring i maritim medisin. Kurset gir også godkjenning som petroleumslege.

  • Grønn stær - Glaucom

    Kurs for pasientar og pårørande - Å leve med grøn stær - for tryggleik og meistring av kvardagen.

  • Helsepedagogikk

    Treng du kunnskap i korleis fremje endring og meistring?

  • Hjerneslag

    Kurset er for hjerneslagramma og deira pårørande.

  • Hjernesvulst

    Dette kurset er for deg eller dere som opplever at kvardagen er endra på grunn av diagnosen hjernesvulst. Du kan vere ferdigbehandla, leve med hjernesvulst eller vere pårørande.

  • Hofte- og kneartrose kurs

    Kurset er for pasientar med kne- og hofteartrose.

  • Hudsjukdom

    Kurset er for pasientar og pårørande med ein hudsjukdom.

  • Hypothyreose

    Kurset er for pasientar med hypothyreose og pårørande deira.

  • Høyrselskurs

    Gruppebasert opplæring av pasient og pårørende om hørsel.

  • IBS - Å leve med irritabel tarm

    Kurset er for personar med IBS/og eller pårørande.

  • ICD - Å leve med hjertestartar

    Kurset er for pasientar og deira pårørande.

  • Juvenil Idiopatisk Artritt ungdom

    Ein dag beregna på ungdom og deira nærmaste pårørande. Vi legger opp til litt felles informasjon/ diskusjon og ein god del der informasjon/diskusjon foregår i gruppar, ungdom for seg og pårørande for seg.

  • Kreft: Kurs for deg som vil fokusere på sunt kosthald

    Har du vore gjennom kreftbehandling og ønsker å få inspirasjon og informasjon om eit sunt kosthald?

  • Kurs for medisinstudenter - Høyde og dykkemedisin

    Lurer du på hvordan kroppen påvirkes av endringer i omgivelsestrykk som ved dykking eller fjellklatring?

  • Kurs for medisinstudenter - Maritim medisin

    Lurer du på hvilke helseutfordringer sjøfolk møter på jobben?

  • Kurs i traumesjukepleie (KITS)

    Målet med kurset er å gi alle sjukepleiarane og andre medlemmer av traumeteamet grunnleggande kunnskap som skal gjere dei i stand til å ta hand om traumepasientar på ein profesjonell måte.

  • Leddgikt RA

    Kurset er for personar med leddgikt og deira pårørande. Med auka kunnskap får du betre føresetnader for å leve med sjukdommen i kvardagen.

  • Lungekreft

    Kurset er for personar med lungekreft og deira pårørande. Her vil du få auka kunnskap som styrker tryggleik til meistring av kvardagen.

  • Lynch-syndrom

    Kurs til personer med påvist genfeil som gir økt risiko for tarm- og livmorkreft (Lynch syndrom).

  • MAP - Møte med AggresjonsProblematikk

    MAP (Møte med AggresjonsProblematikk) er eit samla opplæringsprogram i forståing, førebygging, handtering og oppfølging av aggresjon- og valdsproblematikk.

  • Miljøarbeid ved alvorlege psykiske lidingar hos personar med utviklingshemming

    Personar med utviklingshemming er meir utsette for å utvikle psykiske lidingar enn resten av befolkninga.

  • Miljøarbeid ved angst og depresjon hos personar med utviklingshemming

    Personar med utviklingshemming er meir utset for å utvikle psykiske lidingar enn resten av befolkninga. Det kan vere utfordrande å skilje symptom på angst og depresjon frå kvardagsvanskar og veremåte som er knytt til utviklingshemming.

  • Morbus Crohn

    Kurset er for personar med Morbus Crohn og deira pårørande.

  • MS - Kurs for nydiagnostiserte og pårørande

    Kurs til dei som nettopp har fått diagnosen Multippel Sklerose ved Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus, og deira pårørande.

  • MS – Oppdateringskurs

    Kurs for dere som har levd lenge med sin MS-sykdomme i 10 år eller meir. Kurset gjennomføres en gang i året.

  • Myelomatose

    Pasientar med diagnosen Myelomatose og deira pårørande.

  • Nyresvikt

    Kurset er for personar med diagnosen nyresvikt og deira pårørande. Kunnskap skal bidra til auka tryggleik og meistring i kvardagen.

  • OSAS - Søvnapné

    Kurset er for personar som har fått søvnapné og deira pårørande.

  • Osteoporose

    Kurset er for personar, og eventuelt deira pårørande, som har fått stilt diagnosen Osteoporose (beinskjørheit) hos spesialist i revmatologi.

  • Parkinson sjukdom. For deg som har levd med sjukdomen over tid og dine pårørande.

    Kurset er for pasientar med parkinson og deira pårørande.

  • Parkinson sjukdom. For nydiagnostiserte pasientar og deira pårørande.

  • PHARC

    Kurset er for pasientar med diagnosen PHARC og deira pårørande.

  • Psoriasisartritt

    Kurset er for personar som har fått diagnosen psoriasisartritt og deira pårørande. Gjennom undervisning og erfaringsutveksling auker kunnskapen om sjukdom og du får betre føresetnaden for å leve med sjukdommen i kvardagen.

  • Psykisk Helse Temakveld

  • Psykiske lidingar hos vaksne med utviklingshemming

    Personar med utviklingshemming er meir utset for å utvikle psykiske lidingar enn resten av befolkninga.

  • Pårørandeseminar om spiseforstyrringar

    Velkommen til seminar med informasjon og samtalar om spiseforstyrringar. Seminaret rettar seg til foreldre, søsken eller andre nærståande til personar med ei spiseforstyrring.

  • Repetisjonskurs for dykkerleger

    Kurset er laget for godkjente dykkeleger. For å opprettholde godkjenning som dykkerlege (som gis av Fylkesmannen i Rogaland, Helse og sosialavdelinga) så må du gjennomgå oppdateringskurs hvert 3. år.

  • Repetisjonskurs for sjømannsleger

    For å få fornyet godkjenning (resertifisering) som Sjømannslege kreves det at sjømannslegen gjennomfører et obligatorisk oppdateringskurs og består eksamen.

  • Resertifisering av petroleumsleger

    For å få fornyet godkjenning (resertifisering) som petroleumslege kreves det at petroleumslegen gjennomfører et obligatorisk oppdateringskurs og består eksamen.

  • Sjøgren

    Kurset er for personar som har fått sjøgren hos ein spesialist i revmatologi. Pårørande er velkomne til å delta.

  • Skoliose

    Kurs for pasientar med skoliose (aldersgruppe 18 - 30 år) og deira pårørande

  • Starthjelp - om familie og meistring

    Kurset er for foreldre som har fått barn med nedsatt funksjonsevne eller langvarig sjukdom.

  • Svulst på balansenerven

    Kurset er for personar med følgeplagar av svulst på balansenerven og pårørande. Med økt kunnskap får du betre føresetnad for å leve med sjukdommen i kvardagen. Her møter du også andre i same situasjon.

  • Tinnitus

    Kurset er for personar med Tinnitus og deira pårørande.

  • Tinnitus - oppfølging

    Kurset er for personar med tinnitus som har deltatt på Pasientopplæring om Tinnitus del 1.

  • Tommy`s bordtennisskole

    Har du lyst å prøve deg på bordtennis?

  • Uavklarte smerter i kjeve, ansikt (TMD)

    Kurs for pasienter med uavklarte smerter i kjeve/ ansiktet og deres pårørende.

  • Ulcerøs colitt

    Kurset er for personar med Ulcerøs colitt og deira pårørande. Du vil få kunnskap om sjukdommen som kan bidra til aukt tryggleik og meistring i kvardagen.

  • Urinsyregikt

    Kurset er for personar med urinsyregikt og deira pårørande.

Eksterne kurs

Kontaktinformasjon

Assistert befruktning
Telefon
Ekspedisjon - 55 97 42 76
Du kan også kontakte oss ved å sende en melding fra «helsekontakter» på helsenorge.no.


Faks - 55 97 49 68
Programansvarleg
Seksjon for assistert befruktning
Kvinneklinikken
Besøksadresse
Jonas Lies vei 72(Kart)
5053 Bergen
Telefon
Resepsjon 55 97 42 00 | Telefaks 55 97 49 68

Praktisk informasjon

Apotek

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal. Dei gjer klar resepten din medan du ventar.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derforblant anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Kontakt oss via Dialogmeldinger

​Seksjon for assistert befruktning har gått over til å bruke dialogmeldingar som kommunikasjonsform med pasientar.

Du loggar deg inn på helsenorge.no og vel «Helsekontakter». Der finn du «Ass.Befruktning» og kan velje «Skriv melding» for å skrive inn spørsmåla dine og sende direkte til seksjonen.

Meldingen vil besvares så snart som mulig, som oftest innen påfølgende arbeidsdag. Hvis det haster bør du ta kontakt per telefon i ordinær arbeidstid.

I innføringsperioden vil ikke alle pasienter finne oss under «helsekontakter». Dersom du er pasient hos oss, men ikke har mulighet til å sende melding, vennligst kontakt oss på telefon 55974276 eller mail: assistert.befruktning@helse-bergen.no for å få tilgang.

Pasientskjema

Avtale om assistert befruktning ved forsamtale

Avtale om assistert befruktning ved forsamtale (english)

Personopplysningsskjema

Samtykke ved fryseforsøk

Confirmation for transfer of thawed fertilised eggs (English) (pdf)

Ultralyd utenbys 

Førespurnad om bruk av anonym sædprøve ved trening av politihunder

Tilbakemeldingsskjema etter fødsel

Tolk

​Utgreiinga vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Trådlaust internett

​Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sjukehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Opne nettlesaren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer, Edge etc.) og du får opp ei påloggingsside.

Ny brukar

  • Du må registrere deg.
  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og aksepter vilkåra for bruk av gjestenettet.

  • Du vil motta ein SMS og blir automatisk sendt til påloggingssida. No kan du logge inn med mobilnummeret og skrive inn passordet du har mottatt på SMS.

Tilgangen du får til internett varer i 31 dagar. Etter dette må du registrere deg på ny.  

Om du forlet sjukehusområdet og kjem tilbake innan 31 dagar etter du registrerte deg, kjem du rett inn på gjestenettet utan å registrere deg på ny.

Du kan bruke same pålogginga på anna PC / nettbrett / telefon ved å trykke på lenka «logge inn her» på velkomstsida utan å måtte opprette ekstra konto.

Sikkerheit
Årsaka til at du må logge inn er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket. Sjukehuset nyttar same type løysing som finst på flyplassar og hotell. ​

Fann du det du leita etter?
Sist oppdatert 20.05.2020