Talevanskar (dysartri)
Artikulasjonsvanskar eller uttalevanskar vil seie redusert evne til å snakke tydeleg. Behandlinga består av ulike øvingar i å tilpasse talen for at han skal bli mest mogleg tydeleg.
Symptom
Når vi snakkar, bruker vi musklane i leppene, kjeven, tunga, ganen og strupen. Vi treng også god pustemuskulatur. Ved ein svikt i ein eller fleire av desse musklane, eller nervebanane som leiar til dei, vil talen kunne bli endra.
Dysartri er ikkje ein eigen sjukdom, men eit symptom ved andre sjukdomstilstandar, mellom anna hjerneslag, hjerneskade, hjernesvulst, infeksjonar i nervesystemet, muskelsjukdommar, kreft i munnen, eller etter kirurgiske inngrep.
Utgreiing
Logopeden vil gjennomføre ulike undersøkingar, alt etter kva talevanske du har. Det kan vere aktuelt å undersøkje funksjonen i lepper, kjeve, gane, tunge, i tillegg til stemma og pusten. Ved behov kan logopeden gjere fleire undersøkingar og testar. Testane blir utførte medan du er innlagd på sjukehuset.
Behandling
Logopeden vil lage eit behandlingsopplegg som er tilpassa artikulasjonsvanskane dine. Det vil som regel innebere «munngymnastikk», ulike artikulasjonsøvingar, stemmeøvingar og rettleiing om korleis du kan tilpasse talen for at han skal bli mest mogleg tydeleg.
Heimreise blir avklart med legen i samråd med det tverrfaglege teamet.
Oppfølging
Mange opplever god betring dei første vekene. Nokon kan oppleve at talen blir omtrent som før skaden, medan andre har artikulasjonsvanskar resten av livet. Betring kan skje også lenge etter skaden.
Dysartri kan føre til vanskar både sosialt og kjenslemessig. Mange kan bli engstelege for å snakke, og nokon isolerer seg av frykt for korleis dei blir oppfatta. Logopeden kan bidra med rettleiing og støtte, og vil gi råd til deg og dine pårørande om korleis ein best kan leggje til rette for gode samtalar.
Kontakt
Gamle hovedbygg
Logopedtenesta
Oppmøtestad
Gamle hovedbygg
Jonas Lies vei 71
5053 Bergen