Nevrologisk avdeling

ALS - Amyotrofisk Lateral Sclerose

ALS er en sykdom som angriper de nervecellene og nervebanene i ryggmargen og i hjernen, som styrer musklenes bevegelser (motorikken).
Informasjon frå helsenorge.no

Les meir om ALS (Amyotrofisk Lateral Sklerose)

ALS (Amyotrofisk Lateral Sklerose)

ALS er en sykdom som fører til muskelsvinn fordi nervecellene som sender signaler fra hjernen til musklene blir ødelagte. De første symptomene ved ALS merkes ofte som svekkelse i en arm, et bein eller utydelig tale. ALS er en sjelden sykdom.

Ved ALS skjer en gradvis svekkelse og tap av nerveceller som har til oppgave å bringe signaler fra hjernen til musklene. Dette tapet av nerveceller rammer både hjernen, hjernestammen og ryggmargen. Musklene som mister sin nerveforsyning blir gradvis svakere og tynnere.​

De tre bokstavene ALS er en forkortelse for Amyotrofisk Lateral Sklerose.

  • Amyotrofisk betyr muskelsvinn. Ved ALS blir musklene mindre og svakere.
  • Lateral betyr «ved siden av». Dette ordet gjenspeiler at sidestrengene i ryggmargen skades ved denne sykdommen. I ryggmargens sidestrenger ligger nervefibre som bringer nerveimpulser til musklene.
  • Sklerose betyr arrvev. Ved ALS blir nerveceller borte, og det dannes i stedet arrvev.

Les meir om ALS (Amyotrofisk Lateral Sklerose) (helsenorge.no)

Innleiing

Noen steder f.eks. i England kalles sykdommen også Motor Neuron Disease (MND) i overensstemmelse med sykdomsprosessens lokalisasjon i sentralnervesystemet. 

ALS er en sykdom som har vært kjent i mer enn 100 år. Den hører til de såkalte degenerative nervesykdommer, hvor bestemte deler av sentralnervesystemet svinner inn uten å etterlate annet enn uspesifikke, arr-aktige forandringer. Årsaken til degenerasjonen kjennes ikke. 

Det finnes andre degenerative sykdommer i nervesystemet; som Parkinsons og demens (Alzheimers sykdom). Muligens finnes det en viss sammenheng mellom alle disse degenerative tilstandene, men det er også tenkelig at de uspesifikke forandringene er et sluttstadium for forskjellige sykdomsprosesser.
 

Om sykdommen

Den delen av nervesystemet som angripes, kalles de motoriske nerveceller (neuroner). De motoriske neuroner utspringer i hjernebarken (cortex) og går i tråder via hjernestammen til cellekjerneområder i ryggmargens forlengelse og de såkalte forhornsceller.

De motoriske forhornsceller finnes i en rekke ned gjennom den fremste delen av ryggmargen. Fra disse motoriske nervecellene og fra kjernene i hjernestammen utgår nerver til skjelettmuskler i ansikt, kropp og lemmer. Forhornsceller og hjernestammens kjerner er forbundet med og forsynes av impulser fra hjernebarken via ledningsbaner som også tilhører det motoriske neuron.

Symptom

Sykdommen ALS viser seg ved tretthet i musklene, nedsatt kraft (parese) og uttynning (atrofi) av muskulaturen. Det er ofte kriblende fornemmelser i muskulaturen, såkalte fascikulasjoner, som er uttrykk for at små bunter av muskelfibre trekker seg sammen ufrivillig.

Forløpet av sykdommen kan være meget forskjellig, avhengig av når og hvor symptomene starter. ALS betegner således et sykdomskompleks, som varierer i symptomer og forløp.

Utgreiing

Behandling

Det finnes ingen behandling i dag som kan helbrede sykdommen. Eneste man kan forsøke er medisiner for å dempe symptomer og forsinke sykdomsutviklingen.

Effekten av medisinen er usikker og medikamenter kan ha bivirkninger som diaré og økt stivhet i muskulatur. Det må derfor vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle om slik behandling skal startes.

Oppfølging

Forskning

Vi vet for lite om sykdomsprosessen og dens årsaker. Det foregår intens forskning på dette, også i Norge, og håpet er at forskning vil bidra til bedre behandlingsmuligheter i fremtiden.

Aktuelle linker

ALS muskelsvinn - HelsedirektoratetALS pasientinformasjon - Norsk nevrologisk foreningALS Norsk støttegruppeForeningen for muskelsyke (FFM)


Kilder:

  • «Amyotrofisk lateral sclerose. En bog for patienter og pårørende», Lene Werdelin, 1993 Munksgaard, 1. udgave.
  • Helsedirektoratet - www.helsenorge.no

fastlege eller anna helsetjenste overtek som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal. Dei gjer klar resepten din medan du ventar.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derforblant anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Besøk på sjukehuset i koronaperioden

Under smittesituasjonen med koronaviruset har vi avgrensa talet på besøkande til sjukehuset. 

 

Kreft- og forløpskoordinator ved Nevroklinikken

På avdelinga har vi ein forløpskoordinator/kreftkoordinator som du kan ta kontakt med om du er tilvist eller er under utgreiing for hjernekreft eller har fått påvist hjernekreft.
Ved spørsmål om utgreiinga di er du velkommen til å ta kontakt.

Forløpskoordinatoren vil rettleia deg gjennom utgreiinga og vera kontaktpersonen din på Haukeland universitetssjukehus. Du kan treffe forløpskoordinatoren din på dagtid.

Din forløpskoordinator
Om du har spørsmål om hjernekreft kan du ringe Nevrosjukepleiar / koordinator Annbjørg Hausken på telefon 55 97 56 38 eller 94 83 70 94. Du kan også sende en e-post til forlopskoordinatornevro@helse-bergen.no

Pasientinformasjon

Les meir om

Logopedtenesta

​​Vi tek i mot tilvisingar frå alle avdelingar på sjukehusa som har vaksne pasientar med språk- og kommunikasjonsvanskar, stemmevanskar og svelgevanskar som har oppstått etter sjukdom eller skade.
 
Logopedtenesta skal sjå til at pasientar skal får ei optimal oppfølging for vanskane sine, og logopedane tek del i det tverrfaglege teamarbeidet rundt aktuelle pasientar.
 
Vi skal også bidra til at pasientane får eit godt rehabiliteringstilbod etter utskriving ved å formidla behov og rettar til ansvarlege instansar i kommunane.

Stillerom

I 3. etasje i Sentralblokka på Haukeland ligger det to stillerom. På dei to stilleromma kan du vere for deg sjølv med tankane og bønene dine. Romma​ er alltid ope, og er opne for alle. ​

Les meir om stilleromma

Tolk

​Utgreiinga vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Trådlaust internett

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
  3. Les nøye gjennom vilkåra.
  4. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar.

Verdisaker

Sjukehuset har ikkje forsikringsordningar som dekkjer tap av pasientane sine eigendelar. Vi rår deg difor til å la verdisakene ligge att heime.

Trygg oppbevaring ved akutt innlegging
Verdisaker på meir enn kr 10.000 blir levert til Hospitaldrift sikkerheit for oppbevaring i safe der. Verdisaker med innhald verdt kr 10.000 eller lågare fylgjer deg til den avdelinga/posten som du skal vere på og du må sjølv passe på verdisakene dine.

Fann du det du leita etter?