Terapeutisk samfunn

Floenkollektivet

Eksteriør Floenkollektivet. Foto

Kva er eit terapeutisk samfunn

I Floenkollektiver tilbyr vi traumebevisst omsorg ut frå tanken om at kvar einaste rusmisbrukar er unik og skal bli tilbydd individuell behandling. Behandlinga skal heile tida justerast i takt med elevens utvikling. Dette inneber:

  • Inkludering av eleven i samarbeidet, ved å skape ein open dialog prega av respekt for elevens oppleving av eigen livssituasjon. Vi bruker nemninga elev og ikkje pasient. Dette for å understreke og tydeleggjere ansvar for eiga behandling. 
  • Tillit og anerkjenning
  • Open dialog om elevens behandlingsplan
  • Sosial handlingsplan: Utdanning, arbeid, bustad og økonomi 
  • Recovery

Kva er ideen om eit demokratisk terapeutisk samfunn?

I staden for å styre elevar  med reglar og hierarkisk, autoritær kontroll, ønskjer vi å skape eit demokratisk fellesskap. Her er ikkje elevane underlagt behandlarane sin myndigheit, men dei tar sjølve aktivt del i eiga og andre si behandling og i organiseringa av kollektivets daglege liv.

Vi arbeider ut frå modellen:

Felleskapet som metode

Ved å spegle seg i eit fellesskap av andre skal eleven lære seg sjølv å kjenne og bli motivert til å endre livstil.

Fellesskapet er heile tida i spel, og eleven får moglegheit til å erfare ansvar for eiga behandling gjennom innsikt og bevisstgjering av fellesskapskjensle og tilhøyrsle.

Miljøterapien tar utgangspunkt i «her og no»- situasjonar, som blir undersøkt gjennom spegling og ærlege tilbakemeldingar.

Å vere i fellesskapet er behandlinga sitt grunnelement. Det betyr at elevane sin daglege omgang med kvarandre skal sjåast som eit miljøterapeutisk rom, kor eleven lærer seg sjølv å kjenne og øver seg i å delta i fellesskapet.

Fellesskapet er den viktigaste arena for sjølvhjelp, sosial læring, oppbygging av relasjonskompetanse og emosjonelle ferdigheiter. Her får eleven sjansen til å møte utfordringar og å få dei tilbakemeldingane dei treng for å kunne utvikle seg.

Tilknytting og relasjonar

«Skade skjedd i relasjon må reparerast i relasjon», derfor legg vi til rette for:

  • terapeutisk behandlingsallianse
  • mellommenneskeleg relasjon 
  • samarbeidsrelasjon om prosessen
  • emosjonelt band 
  • psykologisk tilknytting 
  • «dei vaksne som omsorgspersonar»

Traumebevisst omsorg

Vi arbeider for å hjelpe elevane frå eit miljø der dei har måtta: 

  • Finne tillit hos personar som er ustabile
  • Føle tryggheit i utrygge situasjonar
  • Kontrollere situasjonar som er uforutsigbare
  • Vere sterk når kjensla av hjelpeløyse dominerte, og eleven var ute av stand til å ta vare på seg sjølv

Elevane treng no å bli møtt på behova for opplevd tryggheit, gode relasjonar og bistand til kjensleregulering.

Dette er hovudpillarane i traumebevisst omsorg:

  • Tryggheit
  • Relasjon
  • Affektregulering/Kjensleregulering

Korleis gjer vi dette?

  • Forsikre elevene om at sterke kjensler – enten det er skuld, skam, tristheit eller sinne – er normale i etterkant av ein lang periode med rus og vonde opplevingar
  • Hjelpe eleven med å finne aktivitetar som gir moglegeheit til å oppleve meistring, kontroll og sjølvtillit
  • Gi perspektiv på konsekvensane av traumatiske livsopplevingar og understreke viktigheita av rekonvalesenstida
  • Hjelpe eleven med språk for opplevingar og kjensler
  • Skape stor grad av forutsigbarheit.
  • Bidra til gradvis og forsiktig eksponering mot situasjonar eleven er redd for.
  • Tilby samregulering – hugse at elevane er avhengige av samregulering for å lære sjølvregulering
    • Utan tidlegare samregulering vil ikkje eleven ha dei ferdigheitene til sjølvregulering som vi vanlegvis kan forvente. Då vil det ikkje hjelpe å be eleven om å ta seg saman. For at eleven skal lære og utvikle seg, må vi bidra med samregulering i denne prosessen fram mot meistring. 
    • Utrygge elevar har ikkje tryggheit inne i seg, så dei trenger den sittande ved sida av seg. 
  • Vere streng og snill.
  • Praktiske ferdigheiter: evne til uthaldenheit, ansvarskjensle, sjølvtillit osv. Vidare inneber det trening i evne til å overhalde retningslinjer og rutinar.
  • Sosiale ferdigheiter: evne til samarbeid, konflikt- og problemløysing
  • Emosjonelle ferdigheiter: å uttrykke og handtere ulike kjensler og stemningar, spesielt frustrasjon, sinne, angst og tristheit.
Fann du det du leita etter?
Tilbakemeldinga vil ikkje bli svart på. Ikkje send personleg informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.