Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Energiøkonomisering og aktivitetsregulering

Flere sykdommer og tilstander kan gi vedvarende utmattelse,blant annet ved langvarige muskel-og skjelett plager. Når dette blir en stor utfordring i hverdagen vil noe av behandlingstilnærmingen være å identifisere «energityver».

Vi har alle en viss mengde energi som skal fordeles ut over de aktivitetene hverdagen vår inneholder. Ved å kartlegge hverdagen vår systematisk over noe tid, kan vi finne hvor vi har energilekkasje og gjøre grep for å tette igjen.

Man kan så lage en aktivitetsplan mer tilpasset den kapasiteten man faktisk har per nå. Det kan innebære å legge inn hvile før/etter en aktivitet, ev gjøre justeringer på selve aktiviteten(e)/mengde aktiviteter.

Vi kan også se på hva som skal til for å tilføre energi, slik at vi sørger for å fylle opp energilagrene våre igjen etter bruk. Det handler for noen om å finne og legge til rette for lystbetonte aktiviteter, og for andre om å få inn mer trening og på den måten bygge overskudd.

Det er særlig tre områder det er lurt å jobbe med ved utmattelse:

  1. Hva skal jeg prioritere i hverdagen og hvordan kan jeg balansere aktivitet og hvile?
  2. Hva velger jeg å gi oppmerksomhet?
  3. Hvordan snakker jeg til meg selv?

Les mer om dette på kognitiv.no

Begrepsavklaring og tips

Aktivitetsavpassing = å bruke den energien man har tilgjengelig til enhver tid.

  • Forutsetter en balanse i forholdet mellom hvile/restitusjon og aktiviteter – å ikke gjøre for mye og heller ikke gjøre for lite
  • Variere mellom ulike aktiviteter
  • Ulike aktiviteter krever ulik mengde energi
  • Begynn å legge merke til hvilke aktiviteter / situasjoner som krever mye eller mindre energi. Aktivitetsmønsteret i løpet av en dag skal ha en balanse i hvilke aktiviteter man gjør.

Forebyggende hvile = planlagt hvile

  • Å hvile før man må hvile.
  • I en rehabiliteringstankegang kan det være like viktig å hvile før man er utmattet, som etter man har gjort noe. Hvilen når man er sliten, kommer mer av seg selv fordi kroppen sier fra. Forebyggende hvile må planlegges. Planlagt hvile kan legges inn både før og/eller etter en aktivitet.

Hvile er ulikt rolig aktivitet. Ved hvile skal man skjerme seg for ekstra sanseinntrykk (dempe/fjerne lyd, lys, stimulering).

Aktivitetsregistrering = En logging av alle aktiviteter/hvile/ pauser som gjøres en dag (eller uke), registrer i forhold til energibruk.

Dette gjøres for å bli oppmerksom på hva man gjør og hvordan energien brukes. På den måten kan man få hjelp til å se hva som eventuelt kan gjøres/prioriteres annerledes. En kartlegging er utgangspunktet for å lage en plan for endring.

Energiøkonomisering = å jobbe på en måte som krever minst mulig energi i den enkelte aktivitet/gjøremål

Aktivtetsdagbok / timeplan 

Bruk skjemaet under for å kartlegge aktivtet i hverdagen. 

Aktivitetsdagbok/timeplan (word)

Veiledning

Skriv inn med stikkord det du gjør i løpet av dagen. Ikke skriv mer enn nødvendig, bare slik at du selv kan gå tilbake og vite hva du har gjort. Skriv gjerne noen ord om hvordan dagen har vært samlet sett. Det kan gi oversikt når du går tilbake for å se hvordan dagene forløper over en uke.

Noen ganger er det vanskelig å fylle ut skjema fra time til time. Det kan være fordi man ofte gjør flere oppgaver samtidig. Da kan det være en viktig informasjon i seg selv, fordi det er energikrevende å gjøre mange ting samtidig.

Grader aktiviteten fra 1-10 i forhold til hvor energikrevende den var for deg. 1=lett, nesten ingen energi brukt. 10=uoverkommelig, svært energikrevende. Angi hvor lenge aktiviteten varte.

Sist oppdatert 27.05.2022