Konsekvenser som anleggelse av stomi kan ha for religiøse og kulturelle forhold
Religiøs tro er en viktig del av livet for mange. Å få anlagt stomi kan påvirke praktiseringen av den enkeltes religion når det gjelder ulike bud eller leveregler som den troende skal følge. Selv om ikke alle praktiserer reglene, er det viktig å kjenne til at dette kan være et tema for diskusjon. Helsepersonell bør også kjenne til konsekvensene som anleggelse av en stomi kan få for utøvelse eller praktisering av pasientens religion.
Hensikt
Hensikten med denne informasjonssiden er å belyse hva som er spesifikt for den enkelte religion, og hvordan det kan få betydning for den som må få anlagt stomi og den daglige stomipleien.
Det skal også sikre at den enkelte blir møtt med respekt for sine kulturelle og religiøse behov. Videre vil det bli gitt forslag til mulige tiltak. Det kan være man må ta vurderinger knyttet til:
- klesdrakt
- stomiplassering
- kosthold/kostrestriksjoner/faste
- spesielle hensyn
- hygiene
- utøvelse av bønn/gudstjeneste
- språk og kommunikasjon
Hver religion er beskrevet hver for seg.
Klesdrakt
Det er ingen krav til klesdrakt i kristendommen
Stomiplassering
Det er ingen ritualer i kristendommen som kan ha betydning for stomiplasseringen. Noen kneler under bønn, men det vil ikke skape problemer for en person med stomi.
Kosthold/kostrestriksjoner/faste
Ingen mat er forbudt i kristendommen.
I den ortodokse kirke overholder man strenge fasteregler, og det er 180 fastedager i året. Innenfor katolisismen er det vanlig å faste 40 dager før påske, og ikke spise kjøtt fredagene før påske. Å gjennomføre faste for en person med ileostomi kan være uheldig med tanke på å klare å opprettholde væske- og saltbalansen. Innenfor den protestantiske kirke er det ikke vanlig med faste og endret kosthold før påske.
Syvendedagsadventister spiser ikke svinekjøtt og skalldyr. Mange er vegetarianere og noen spiser kun veganmat. Det er viktig å være oppmerksom på at vegetarisk kosthold kan gi løsere avføring. Bønner, linser, grønnsaker og ris kan gi blokkeringer i tarmen. Adventistene fraråder kaffe, te og alkohol.
Hygiene
Kristendommen har ingen spesielle regler når det gjelder hygiene.
Utøvelse av bønn/gudstjeneste
I kristendommen er det ingen krav til utøvelse av bønn og gudstjenesteliv.
Språk og kommunikasjon
Sykehuset bestiller tolk etter den enkeltes behov og preferanser med tanke på kjønn og kultur.
Klesdrakt
I Islam er det tre krav til klær:
- Klærne må ikke være gjennomsiktige og ikke tettsittende
- Klærne må dekke de kroppsdelene som det er obligatorisk å dekke (for menn fra navlen til knærne. For kvinner skal hele kroppen unntatt ansiktet og hendene være tildekket).
- Kvinnene bruker hijab, chador, nikab, eller burka.
Stomiplassering
En stomi og dens plassering på magen vil ikke komme i konflikt med kleskravene i islam.
Kosthold/kostrestriksjoner/faste
Islam har 30 dagers faste fra soloppgang til solnedgang under Ramadan, men Al-Azhar Fatwa, islamsk lov ved sykdom, gir anledning til unntak. Syke, eldre og svekkede personer, reisende, diabetikere, barn, gravide, ammende og menstruerende kvinner er unntatt. De fleste ønsker allikevel å gjennomføre fasten og pilegrimsreisen til Mekka, selv om det kan bety ekstra utfordringer for en stomioperert med tanke på varmen og toalettforholdene. Å gjennomføre faste for en person med ileostomi kan føre til problemer med å klare å opprettholde væske- og saltbalansen.
Det er forbud mot svinekjøtt i islam. For muslimer kan det være problematisk at stomiplatene inneholder gelatin, som er et derivat av svin. Det kan likevel bli akseptert, siden det er utenpå kroppen. Gelatin finnes også i Loperamid kapsler som kan være nødvendig å bruke for å redusere output fra ileostomi. Et alternativ kan være Imodium tabletter eller mikstur. Anbefalingen er å snakke med Imamen om dette.
Hygiene
I islam må muslimer vaske seg før bønn 5 ganger om dagen, og i tillegg etter toalettbesøk, før de går i moskeen, og før og etter samleie. Vaskingen omfatter ansikt, bak ørene, nesebor, munn, hender, området rundt kjønnsorganene og føttene, og skal foregå under rennende vann. For muslimer er høyre hånd ren, og venstre hånd er den som blir brukt til hygiene. Det kan bli vanskelig å klare å gjennomføre stomistell med én hånd. Én løsning kan være å bruke hanske på høyre hånd, eller benytte 1-delt system, som kan være mulig å håndtere med én hånd. Vaskeritualet kan for stomiopererte bety at de må ha ren/ny pose 5 ganger om dagen. Dette vil føre til stort forbruk. For en som bruker 1-delt system, kan det oppstå hudproblemer i form av stripping på grunn av hyppige skift. Det blir derfor anbefalt 2-delt system. Irrigasjon kan være en god løsning for en som har kolostomi. Disse problemstillingene blir anbefalt å ta opp med Imamen.
Spesielle hensyn
Muslimer skal sove på høyre side, men dette budet kan man fravike ved sykdom og behandling.
Utøvelse av bønn/gudstjeneste
Fem ganger i døgnet skal muslimer utføre en fast rituell bønn vendt mot Mekka. Ifølge Koranen er den rituelle bønnen en religiøs plikt som gjør det vanskeligere for den troende å synde, ettersom man vet at man må bøye seg ned og underkaste seg Gud fem ganger daglig.
Bønnestillingen kan gi utfordringer relatert til stomi og lekkasjeproblemer. Stomi- og kontinenssykepleier kan være behjelpelig med å tilpasse egnet stomiutstyr. Det blir også anbefalt å ta opp problemstillingen med Imamen.
Språk og kommunikasjon
Sykehuset bestiller tolk etter den enkeltes behov og preferanser med tanke på kjønn og kultur.
Klesdrakt
Tradisjonelle indiske klær er tett knyttet til religionen. Det blir ofte forventet at kvinner bruker sari ved viktige religiøse høytider, mens menn skal bruke sarong eller lendeklede og ha bar overkropp. En stomi vil mest sannsynlig bli dekket av disse klærne.
Stomiplassering
Vanlig stomiplassering vil ikke komme i konflikt med klesregler i hinduismen.
Kosthold/kostrestriksjoner/faste
Hinduer anser kuer som hellige og spiser derfor ikke storfekjøtt. Melk derimot, blir sett på som livgivende, og er lov å bruke. Som hindu skal man helst være vegetarianer, for å gjøre minst mulig skade på levende vesener. Mange hinduer er vegetarianere, mens andre spiser sau og kylling. På hinduistiske helligdager skal man bare spise vegetarkost. Det er viktig å være oppmerksom på at vegetarisk kosthold kan gi løsere avføring. Hverdagsmaten, som ofte består av bønner, linser, grønnsaker, ris og chapatti (u-gjæret, stekt tykk lompe av mel), kan gi blokkeringer i tarmen. Svin er ikke forbudt, men mange unngår det. Det er ikke lov å bruke medisiner som inneholder gelatin, som er et derivat av svin. Gelatin finnes i Loperamid kapsler som kan være nødvendig å bruke for å redusere output fra ileostomi. Et alternativ kan være Imodium tabletter eller mikstur.
En del hinduer praktiserer faste, men her er det forskjellige tradisjoner. Å gjennomføre faste for en person med ileostomi kan være uheldig med tanke på å klare å opprettholde væske- og saltbalansen. Faste og matrestriksjoner i hinduismen er ikke restriktive. Stomi- og kontinenssykepleier kan gi råd og tips. Det blir også anbefalt å ta opp problemstillingen med sin religiøse leder.
Noen hinduer drikker alkohol, andre ikke. Hva man regner som rent å spise eller drikke, avhenger ikke bare av hvilken retning man tilhører, eller hvor strengt man praktiserer religionen. Det kan også ha sammenheng med hvilken kaste man tilhører. Prestekasten regner både kjøtt og alkohol som urent, mens en som tilhører en lavere kaste ikke følger like strenge regler.
Hygiene
I hinduismen må man vaske seg med rennende vann før bønn og ha ren stomipose. Det blir akseptert at man kan fukte tørre kompresser under rennende vann og bruke dem til å rengjøre stomien. Venstre hånd bruker man til urene oppgaver. For å utføre stomistell kan hinduen bruke en hanske på høyre hånd, om 2-delt system blir benyttet. 1-delt system kan være enklere å håndtere med én hånd.
Utøvelse av bønn/gudstjeneste
Mange hinduer ber daglig i tempelet, ved et alter hjemme, eller ved bestemte steder knyttet til en guddom.
Hinduer ser på templene sine som gudenes boliger, og man er gudenes gjester når man besøker dem. Siden vann er et symbol på liv i hinduismen, ligger alltid templene i nærheten av vann eller basseng, slik at de besøkende kan ta rituelle bad. Elva Ganges er hinduismens hellige elv. Å bade i Ganges er for hinduene en rituell rensende og frelsende handling. Mange hinduer reiser på pilegrimsferd til hellige steder langs Ganges. Det er viktig å være klar over at alle stomibandasjer er laget for å kunne tåle bading. Å reise på pilegrimsferd, kan bety ekstra utfordringer for en stomioperert med tanke på varmen og toalettforholdene. Ileostomiopererte er spesielt utsatte for å bli dehydrerte i varmen. Da er det viktig å gjøre tiltak for å opprettholde væske- og saltbalansen. Stomi- og kontinenssykepleier kan gi råd og tips. Det blir også anbefalt å snakke med sin religiøse leder om dette.
Yoga er et annet ritual i hinduismen. Mange hinduer utfører systematiske kroppslige øvelser – anstrengelser for å oppnå en forening med det guddommelige. Spesielle yogastillinger kan muligens by på utfordringer for stomien med tanke på lekkasjer. Her kan stomi- og kontinenssykepleier være behjelpelig med å finne egnet stomiutstyr.
Språk og kommunikasjon
Sykehuset bestiller tolk etter den enkeltes behov og preferanser med tanke på kjønn og kultur.
Klesdrakt
Buddhister har ingen krav til hvordan de skal kle seg. Det er kun munkene og nonnene som har spesielle antrekk, -orange kapper.
Stomiplassering
Munkenes og nonnenes antrekk har ingen betydning for plassering av en stomi. For buddhister som praktiserer yoga, kan spesielle yogastillinger ha betydning for stomiplasseringen. Det bør bli avklart før operasjonen.
Kosthold/kostrestriksjoner/faste
Buddhister er ofte vegetarianere. Hvor strengt dette blir etterlevd, avhenger av hvilket stadium man er på i religionen. Økende stadium medfører strengere matregler. På andre stadium kan man for eksempel ikke drepe for å skaffe seg mat, men man kan ta imot kjøtt i gave fra andre. På tredje stadium må man leve vegetarisk. Det er viktig å være oppmerksom på at vegetarisk kosthold kan gi løsere avføring. Bønner, linser, grønnsaker og ris kan gi blokkeringer i tarmen.
Buddhismen forkaster som hovedregel askese, medregnet ekstrem faste. Munkene skal imidlertid bare innta ett måltid om dagen, og det skal skje før middagstid. Ved nymåne- og fullmånedager skal de faste i forbindelse med resitasjon (høytlesning) av munkereglene. På disse dagene faster også mange legmenn og legkvinner. Det er viktig å være klar over at ileostomiopererte er spesielt utsatte for å bli dehydrerte i varmen. Da er det viktig å gjøre tiltak for å opprettholde væske- og saltbalansen. Stomi- og kontinenssykepleier kan gi råd og tips. Problemstillingen rundt faste, kan man også ta opp med sin religiøse leder.
Spesielle hensyn
Det er 5 leveregler i buddhismen:
- Ikke skade eller drepe noe levende
- Ikke stjele
- Ikke være seksuelt utro eller misbruke noen seksuelt
- Ikke lyve
- Ikke drikke alkohol eller bruke narkotika
Hygiene
Det er ingen spesielle krav til hygiene i buddhismen.
Utøvelse av bønn/gudstjeneste
Meditasjon er et viktig ritual i buddhismen. Det er et individuelt ritual, og handler om å rense seg og få indre fred for å oppnå nirvana. Noen bruker i tillegg mantra som er hellige ord man sier, eller yoga som er fysiske øvelser, til å styrke konsentrasjonen. Man kan meditere over alt, -hjemme, ute og i tempelet. En stomi vil ikke ha noen innvirkning på meditasjon, men i forbindelse med yoga, kan stomiplasseringen ha betydning. Det bør bli vurdert av aktuelt helsepersonell sammen med pasienten før operasjonen. Spesielle yogastillinger kan muligens by på utfordringer for stomien med tanke på lekkasjer. Her kan stomi- og kontinenssykepleier være behjelpelig med å finne egnet stomiutstyr.
I buddhismen er det frivillig med pilegrimsreise til hellige steder, men mange velger å utføre det, siden det gir bedre karma. Å reise på pilegrimsferd, kan bety ekstra utfordringer for en stomioperert med tanke på varmen og toalettforholdene. Ileostomiopererte må ta spesielle forholdsregler i varmen for å klare å opprettholde væske- og saltbalansen. Stomi- og kontinenssykepleier kan gi råd og tips. Det blir også anbefalt å snakke med sin religiøse leder om dette.
Språk og kommunikasjon
Sykehuset bestiller tolk etter den enkeltes behov og preferanser med tanke på kjønn og kultur.
Klesdrakt
Mange mannlige sikher bærer turban for å samle det lange håret som man ikke har lov å klippe. Man har heller ikke lov å klippe skjegget. En stomi og dens plassering på magen vil ikke komme i konflikt med kleskravene i sikhismen.
Stomiplassering
Stomien kan plasseres etter vanlige kriterier hos en sikh.
Kosthold/kostrestriksjoner/faste
Sikhene har ingen spesielle matforskrifter, bortsett fra at man ikke skal spise rituelt slaktet kjøtt. Mange sikher spiser imidlertid ikke kjøtt, på grunn av læren om reinkarnasjon. Vegetarisk kosthold kan gi løsere avføring. Det er viktig å være oppmerksom på at belgfrukter og nøtter kan gi blokkeringer i tarmen når man er stomioperert. Stomi- og kontinenssykepleier kan gi råd og tips.
Hygiene
At sikher ikke får klippe håret (en av 4 tabuer) kan ha betydning for stomipleien i form av at man ikke kan barbere bort hårene rundt stomien. Følgene av dette kan bli at stomiplaten fester dårligere, og man blir mer utsatt for å få betennelse i hårsekkene. Det blir anbefalt at man søker råd hos stomi- og kontinenssykepleier, for å få tilpasset best egnet stomibandasje. Problemstillingen bør man også snakke med sin religiøse leder om.
Utøvelse av bønn/gudstjeneste
Sikher bør vie tid til meditasjon og bønn minst tre ganger til dagen, -morgen, middag og før man legger seg. Bønnen er en form for meditasjon, - egentid. Sikher skal meditere over det guddommelige Navnet, og på denne måten konstant utvikle seg spirituelt. Siden meditasjon og bønn i sikhismen ikke fordrer noen bestemt kroppsstilling, vil det å få anlagt stomi, ikke ha noe å si for religionsutøvelsen.
Spesielle hensyn
Som sikh har man flere leveregler, som skal hjelpe en til å oppnå sitt religiøse mål. Man skal avstå fra alkohol og tobakk.
Det er 4 tabuer i sikhismen:
- ikke klippe håret
- ikke spise halal-slaktet kjøtt
- ikke ha sex utenfor ekteskapet
- ikke bruke tobakk eller andre rusmidler
De fem K-ene (panjabi pañj kakke) er fem ting sikher alltid har med eller på seg.
- kesj (uklipt hår)
- kara (stålarmbånd)
- kangha (kam)
- katjha (vide underbukser)
- kirpan (sabel eller dolk).
Som innvidd sikh forplikter man seg til alltid å bære de fem symbolene. Her må det f.eks. bli tatt spesielt hensyn om en innvidd sikh må bli operert.
Språk og kommunikasjon
Sykehuset bestiller tolk etter den enkeltes behov og preferanser med tanke på kjønn og kultur.
Det fins forskjellige retninger innenfor jødedommen, der ultra ortodokse jøder er de mest ytterliggående konservative.
Klesdrakt
Hodeplagget kipa er en kalott som blir brukt av jødiske gutter og menn i forbindelse med bønn, religiøse studier og måltider. Mange ortodokse, og alle ultraortodokse, bruker en kipa hele dagen. Mer liberale jødiske kvinner har også begynt å bruke kipa. Jødiske menn og unge gutter bruker i tillegg tallit, et bønnesjal, under spesielle bønner. Bønnesjalet har oftest striper i begge ender, og hjørnene skal være utstyrt med dusker (tzitzit). Bønnesjalet skal dekke hodet og overkroppen. Blant ortodokse gutter og menn er det vanlig å bære en liten versjon av bønnesjalet, tallit katan, under klærne hele dagen, og noen lar duskene være synlige utenpå klærne. Mange ortodokse jødiske kvinner har også begynt å bruke bønnesjal, men kvinnenes talliter må være forskjellig fra de mennene bruker. Jødiske menn har bønneremmer av lær (tefillin) festet til pannen og venstre underarm under morgenbønnen. Innenfor de ikke-ortodokse retningene i jødedommen er også kvinners bruk av bønneremmer nå vanlig.
Ultraortodokse jøder blir lett gjenkjent på grunn av sine spesielle klær. Man kan ikke kle seg i farger, -bare svart og hvitt. Mennene har langt skjegg og sidelokker langs kinnet, og kler seg i lange, svarte frakker eller svart dress og hatt. Gifte ultraortodokse jødiske kvinner dekker håret med skaut, hatt eller parykk.
En stomi og dens plassering på magen vil ikke komme i konflikt med kleskravene i jødedommen.
Stomiplassering
Vanlig stomiplassering vil ikke være i konflikt med klesregler i jødedommen.
Kosthold/kostrestriksjoner/faste
Mange troende jøder spiser kosher, det vil si at alt man spiser er innordnet de jødiske spiselovene. Kjøtt må være fra dyr som tygger drøv og ikke har klover. Det er tillatt å spise kjøtt fra storfe, sau, hjortedyr og geiter, og nesten alle fugler. Det er ikke tillatt å spise svin og blod. Fisk med skjelett og finner kan man spise, men ikke skalldyr og bløtdyr. For at kjøtt skal bli kosher, må dyret bli avlivet på en spesiell måte av en kvalifisert slakter. I tillegg har koshermat egne ingredienser, egne kokekar, servise og bestikk. Kjøtt og melk må ikke bli tilberedt sammen, bli servert i samme rett eller til samme måltid.
For jøder kan det være problematisk at stomiplatene inneholder gelatin som er et derivat av svin, men det kan bli akseptert, siden det er utenpå kroppen. Gelatin finner man også i Loperamid kapsler som kan være nødvendig å bruke for å redusere output fra ileostomi. Imodium tabletter eller mikstur kan være et alternativ.
Jødedommen har 25 timers faste ved Yom Kippur. Å gjennomføre faste for en person med ileostomi kan være uheldig med tanke på å klare å opprettholde væske- og saltbalansen. Faste og matrestriksjoner i jødedommen er ikke restriktive. Det blir anbefalt å snakke med sin religiøse leder om dette.
Hygiene
De fleste jødiske menigheter har et rituelt bad, mikve, knyttet til synagogen, eller menighetshuset. I våre dager blir dette hovedsakelig brukt av ortodokse kvinner i forbindelse med renselsesritualene etter menstruasjon og barnefødsler, og før inngåelse av ekteskap. Kvinnen skal bade helt naken, men det blir gjort unntak for at stomiopererte kan ha stomiposen på. Stomiposen tåler bading. I konservative jødiske menigheter blir ikke disse ritualene overholdt i samme grad. Man anser det ikke nødvendig. De fleste rabbinere krever imidlertid at både kvinner og menn må besøke et mikve i forbindelse med konvertering til jødedommen.
Spesielle hensyn
Jødedommen har også spesielle regler for sabbaten, som skal være hviledag. Man skal ikke tenne ild, pløye, høste inn, bære ting fra sted til sted eller gå langt fra hjemmet. Man skal heller ikke kjøre bil, reise, betjene elektriske apparater, bruke musikkinstrumenter, gjøre håndarbeid, tegne eller skrive.
Det er ikke alle jøder som praktiserer disse jødiske tradisjonene, men de ortodokse jødene følger sabbatsreglene strengt. Man kan ikke bruke elektrisk strøm og rennende vann. Papir må man ikke rive i, inklusive toalettpapir, og det er forbudt å bruke saks. For den stomiopererte er det da viktig å planlegge og være forberedt. Stomiplaten kan man klippe til i forkant, hvis man ikke kan bruke ferdig hullet plate. Man kan også på forhånd fukte kompresser med vann og oppbevare dem i en tett boks eller plastpose. Alternativt kan man benytte våtservietter til rengjøring. Da må man forsikre seg om at disse ikke inneholder olje, for det vil hindre stomiplaten i å feste seg.
Utøvelse av bønn/gudstjeneste
Ortodokse jødiske menn er forpliktet til å be tre daglige bønner til fastsatte tider, -morgenbønnen (shaharit), ettermiddagsbønnen (minha) og aftenbønnen (ma′ariv). For kvinner er det ikke noe bønnekrav. Man kan be i hjemmet, der man måtte befinne seg, eller i synagogen. Det er ikke krav om noen spesiell bønnestilling som kan være utfordrende med tanke på lekkasjeproblemer på stomien.
Språk og kommunikasjon
Sykehuset bestiller tolk etter den enkeltes behov og preferanser med tanke på kjønn og kultur.
Tolketjeneste og dialogsenter
Hvis man ikke snakker/forstår norsk, kan mye bli forklart med bilder, tegninger og film i tillegg til bruk av informasjon via internett.
Å legge problemstillingene fram for helsepersonell og de aktuelle religiøse lederne, kan gjøre at man som stomioperert kan få bedre livskvalitet og lettere kan forvalte og utøve sin tro og religion på den beste måten.
I mange byer, som Stavanger og Bergen, finnes det Kirkelig Dialogsenter. Dialogsenteret arbeider for å fremme dialog, toleranse og respekt. Her kan man søke råd om kulturelle og religiøse spørsmål/forhold.
Felles for arbeidet ved de kirkelige dialogsentrene er:
- navnet "Kirkelig Dialogsenter"
- lokal tilknytning til sitt eget bispedømme i Den norske kirke
- tilknytningen til Stiftelsen Areopagos
- konkret arbeid for menigheter og lokalsamfunn for å gjøre tros- og livssynsdialog og dialogisk praksis til en integrert del av arbeidet
- funksjonen som kompetanse- og nettverkssentre
- verksteder for religionsteologi og dialogisk praksis
- en grunnleggende holdning for å møte mennesker med annen tro eller livssyn med respekt og nysgjerrighet
- faglig samarbeid
Kirkelig Dialogsenter Stavanger https://kirkeligdialogsenter.no/stavanger
Kirkelig Dialogsenter Bergen https://kirkeligdialogsenter.no/bergen