Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Kostråd
Mat er en viktig del av livet og for mange forbundet med tradisjon, glede og sosiale settinger. Samfunnet vi lever i, kultur og religion har også innvirkning på hvordan vi forholder oss til mat. For mange er mat bare noe de må ha i seg for å eksistere.
Hensikt
Hensikten med dette avsnittet, er å gi stomiopererte kunnskap om hvordan man bør spise, og hvordan forskjellig mat og drikke kan påvirke både tarmfunksjon, avføringskonsistens og urin.
Når man er blitt operert og har fått en stomi, er noen kostråd generelle mens andre kostråd er avhengig av hvilken stomitype man har.
Alle foto: Stig Indrebø
Generelle råd, uavhengig av stomitype
Spis sunn og variert kost med både karbohydrater, proteiner, fett, vitaminer og mineraler.
Spis regelmessige måltider 3-5 ganger om dagen.
Spis sakte og tygg maten godt.
Drikk rikelig, 1,5-2 liter daglig.
Utsatt for «tarmslyng»
Alle som er operert i buken kan få det vi kaller sammenvoksinger. Dette betyr at tarmene fester seg i hverandre, eller at tarmene fester seg til arret i bukveggen. Dette kan gi problemer hos noen i form av anfall med «tarmslyng». Enkelte kan få hyppige episoder med tarmslyng, andre ingen.
Enkelte opererte har fått en skjøt i tarmen. Denne skjøten kan bli trang. Dette er også et forhold som kan gi «tarmslyng».
Det er mulig å prøve å forhindre slike tarmslyngsepisoder ved å være forsiktig med matsorter som ikke blir skikkelig fordøyde.
Det er størst risiko for tarmslyng de første 6 månedene etter operasjonen.
Matsorter som man bør begrense for å forhindre tarmslyng
stilken på grønnsaker som brokkoli, blomkål og kål
skall på frukt og grønnsaker
sopp, nøtter, mais og rips
Hvordan maten er bearbeidet (f.eks. most, godt kokt) og mengden (f.eks. bare en smakebit) vil redusere faren ved å spise dette.
Kostråd ved kolostomi
Når man får en kolostomi er det ikke nødvendig å gjøre så store endringer med kosten, men enkelte matsorter forandrer konsistensen på avføringen og kan gi forstoppelse eller diare.
Når man skal være forsiktig med visse matsorter, er det lett å unngå å spise for eksempel grønnsaker. Dette vil kunne gi for lite fiber i kosten og disponere for forstoppelse.
Disse grønnsakene kan du spise:
blomkål- og brokkolibuketter
gulrot
kålrabi
sellerirot
Grønnsaker bør generelt bli bearbeidet før inntak – ved å koke eller mose dem, eller tygge godt.
Mat med høyt fiberinnhold trekker med seg væske gjennom tarmen og kan gi løsere tarminnhold. Andre matsorter har en annen innvirkning på tarmen, men også disse kan gi løs avføring. Dette gjelder:
rå grønnsaker
tørket frukt (svisker, rosiner, aprikoser, fiken)
frukt (plommer, pærer, kiwi, jordbær og melon)
brødmat med mye hele korn
matvarer og drikke med kunstig søtningsstoff (sorbitol, xylitol)
sterkt krydret mat
fet mat
appelsinjuice
alkohol
Noen medisiner kan også gi løs avføring/ diaré (for eksempel Magnesium, Metformin, kolesterolsenkende) Eventuell justering av faste medikamenter må bli gjort i samråd med fastlegen.
Når man får en ileostomi er tykktarmen enten fjernet eller satt ut av funksjon. Tykktarmen har lite å bidra med når det gjelder oppsuging av næringsstoffer, men står for mye av oppsugingen av væske og salter.
Tarminnholdet på en ileostomi vil derfor ha en løsere konsistens og stort tap av væske og salter kan forekomme. Det er derfor viktig å øke væskeinntaket og salte maten litt ekstra.
Ved svært stort væsketap kan urinproduksjonen bli lav (urinproduksjon for voksne er 1000-1500 ml pr døgn). Det er viktig å følge med på dette. Det kan da bli aktuelt å benytte medikamenter som gjør avføringen fastere og væsketapet mindre.
Etter en tid vil som oftest tynntarmen begynne å trekke til seg mer væske.
Spis stoppende mat som f.eks. pasta, ris, potet og lyst brød, gulrotpure, most banan (den må være gul, ikke brun eller grønn da det har motsatt effekt), eplepuré.
Øk væskeinntaket. Drikk ofte, små mengder væske igjennom hele dagen.
Ved økt svette og stort salttap kan du bruke elektrolytterstatning som Resorb og Gem.
Bruk legemiddel mot løs avføring, som f.eks. Imodium tablett, Loperamid kapsel (kapselen kan åpnes slik at oppsugingen av legemiddelet skjer fortere).
Om væsketapet/diareen blir langvarig (over 3 dager), se avsnittet om stort væsketap, eller kontakt lege.
Rå grønnsaker, tørket frukt (svisker, rosiner, aprikos, fiken), frukt (plommer, pærer, kiwi, jordbær, melon), brødmat med mye hele korn, matvarer med kunstig søtningsstoff (sorbitol, xylitol), sterk krydret mat, fet mat og sjokolade.
Mat med høyt fiberinnhold (rå grønnsaker, tørket frukt osv.) som ikke fordøyes godt nok, trekker med seg væske igjennom tarmen og kan gi ekstra tynt tarminnhold.
Noen medisiner kan også gi løs avføring, som f.eks. diabetesmedisin, kolesterolsenkende medisin og Magnesium. Eventuell justering av faste medisiner må bli gjort i samråd med fastlege!
Eksempler på det er agurk, egg, bønner, brokkoli, kål, løk, hvitløk, fisk, sjømat og kraftige oster.
Kostråd ved urostomi
Når man har fått en urostomi trenger man ikke gjøre så store endringer i valg av matvarer.
Ved konstruksjon av en urostomi blir det brukt et lite stykke av tynntarm, og det blir en skjøt i tarmen. Man bør derfor være forsiktig med trevlet mat, da dette kan gi tregere passasje i dette området. (se «Generelle råd, uavhengig av stomitype»)
Nyttig å vite for urostomiopererte
Noen matvarer kan sette farge på urinen, som f.eks. rødbet, spinat og fargestoffer tilsatt i maten.
Noen matvarer kan føre til endret lukt av urinen, som f. eks asparges, fisk og sjømat.
Økt inntak av C-vitaminer kan gjøre urinen surere og reduserer faren for urinveisinfeksjon. Obs! Hvis man er disponert for nyrestein, vær forsiktig med dette tiltaket.
Tranebærjuice kan redusere slimproduksjonen fra tarmslimhinnen og hindre bakterier i å feste seg. Den gjør også urinen sur. Det kan forebygge urinveisinfeksjon.