Barne- og ungdomsklinikken, Medisin B

Her arbeidar legar, sjukepleiarar, hjelpepleiarar, barnepleiarar og sekretærar. Under opphaldet vil barn og foreldre møte mange av våre tilsette, men vi prøver å sikre kontinuitet. Vi samarbeidar med andre faggrupper som fysioterapeut, psykolog, ernæringsfysiolog, sosionom og prestetenesta.  

Koordinator på Medisin B 

• organiserer innleggelser, utskrivning og overføring til andre sykehus
• kontakt med kommuner
• organisering av timer til undersøkelse
• kontakt koordinator mandag til fredag kl. 08:00-15:30 på telefon nummer 41701616

Bestilling av reiser, endring av oppsatte timer eller andre spørsmål knyttet til timeavtaler og innleggelse, ta kontakt med postsekretær. 

Når barnet er utskrevet fra sykehuset får dere et kontaktnummer til deres lokale sykehus. Ta kontakt med lokalt sykehus ved hastetilfeller, som feber eller andre akutte situasjoner, samt timeavtaler tilknyttet lokalt sykehus.

Avansert hjemmesykehus (AHS) er et tilbud for barn og ungdom hvor sykepleiere kommer hjem til dere. Barnet har åpen retur til sykehuset, dersom barnets tilstand eller pårørende sin trygghet tilsier det. Avansert heimesjukehus for barn og unge - Helse Bergen HF

Alle barn med kreft blir registrert i Barnekreftregisteret av studiesykepleierne. Studiesykepleierne har derfor tilgang til journalen til alle pasienter med kreftdiagnose og pasienter som er inkludert i kliniske studier.

Familieterapeut er en del av behandlingsteamet. Det tilbys samtaler med foresatte og pasienten om tanker, følelser og erfaringer med å være syk eller å ha syke barn.

Sosionom vil veilede om rettigheter og støtteordninger og kan bistå i utfylling av søknader. 

Tannlege/-pleiere vil tilse alle pasienter under og etter kreftbehandling. 

Fysioterapeut er tilgjengelig ved behov. 

Sjukehusskolen Sykehusskolen - Helse Bergen HF

Mat og tilbud om ønskekost

Alle pasienter og en forelder har rett til gratis mat fra spisestuen. kjøkkenet. Dersom den andre forelderen har krav på pleiepenger eller er innkalt og er i sengeposten vil denne også få mat fra spisestuen. Ut over dette kan pårørende kjøpe måltider i spisestuen.

Spisestuen tilbyr ønskekost til pasientene. 

Måltider

• Frokost 08:00-09:00
• Lunsj 11:30-12:30
• Middag 15:00-16:00
• Kvelds 19:00-20:00

Det er kafe i 1. etg., blokk 7 Åpningstider: mandag-fredag 09:00-18:00, helger og helligdager 10:00-17:00.

Her kan du lese mer om aktiviteter og tilbud til inneliggende pasienter og deres familier og annen praktisk informasjon Barne- og ungdomsklinikken - Helse Bergen HF

Medikamentell kreftbehandling er en samlebetegnelse på medisiner som brukes mot ulike kreftsykdommer. Ofte brukes cytostatika, som også kalles cellegift eller kjemoterapi. Målet med behandlingen er å utrydde kreftcellene. Cytostatika gis i form av tabletter, intravenøs væske i blodet eller direkte i spinalvæsken. Cytostatika brukes alene eller i kombinasjon med strålebehandling og/eller operasjon. Behandling med cytostatika kan vare fra noen måneder til flere år avhengig av diagnose.  

Barn som behandles med cytostatika vil alltid skille dette ut gjennom slimhinner (vev som dekker kroppens indre flater), urin, avføring og blod. På sykehuset har vi beskyttelsestiltak i fem døgn etter avsluttet cytostatika behandling, hjemme vil det være tilstrekkelig med to døgn.  

Beskyttelsestiltak ved cytostatika behandling 

Det er viktig med god håndhygiene og bruk av hansker ved håndtering av avfall som bleier, bekken, urinflasker og tilsølt tøy med urin, avføring eller blod. Bleier skal legges i hvit plastpose som knyttes igjen. Urinflasker skal ha en hanske/lokk over åpningen etter bruk for å unngå fordamping og søl. Bekken skal ha lokk på. 

Alt skittentøy fra barnet som ikke er privat og som er tilsølt, skal legges i egen pose. Privattøy som tilsølt vaskes på vanlig måte.  

Er du gravid når ditt barn får cytostatika, er det bestemte retningslinjer du må følge. Det er derfor viktig at du tar kontakt med personalet for mer informasjon. 

Bivirkninger av cytostatika

Det er ikke bare kreftcellene som skades av cytostatika, også de friske cellene vil bli skadet. Det vil derfor kunne oppstå bivirkninger ved behandling med cytostatika.  

Vi har et tett samarbeid med andre yrkesgrupper på sykehuset, for eksempel klinisk ernæringsfysiolog, tannpleier og fysioterapeut. Disse kan komme med gode tips og råd, og noen ganger behandling, i forbindelse med bivirkningene som kan oppstå.   

Ernæring/kvalme/endret smak/luktesans 

Kvalme er en vanlig bivirkning av cytostatika. Det er viktig at personalet og pårørende formidler en rolig og positiv holdning og tro på at dette skal gå bra. Vi vet at psykiske faktorer påvirker kvalme. Hvis pasienten først er blitt kvalm, vil han/hun raskt assosiere syns-, lukt- og hørselsinntrykk med det å være kvalm. Noen kan bli kvalme allerede ved ankomst til sykehuset - andre når de ser infusjonspumpe. Det er høyst individuelt hva som utløser kvalme. Noe kan vi unngå ved å vite om det på forhånd. 

Noen får metallsmak i munnen av cytostatika. Andre typer medikamenter kan også gi vond smak i munnen. God munnhygiene er viktig. 

Barn som er store nok, kan selv fortelle hva de synes hjelper mot kvalmen. Avledning med lekterapi, skole, spill og lek kan hjelpe barnet til å «glemme» kvalmen. Noen cytostatika gir såkalt «forsinket kvalme». Det vil si at kvalmen kan vedvare flere dager etter avsluttet kur. Det er viktig at dere alltid har medisin som hjelper mot kvalme (tabletter/mikstur) tilgjengelig hjemme. 

På grunn av kvalme og endringer i smaksoppfatning kan noen få nedsatt appetitt. Det kan være vanskelig for foreldre å akseptere at barnet ikke spiser, spesielt når barnet trenger næring. Men uansett hvor lite barnet spiser, må de få «fri» i perioder mellom de faste måltidene, og glemme alt som har med mat å gjøre. Det er ikke uvanlig at barn i en periode spiser det samme hele tiden. Noen barn vil i perioder ha god nytte av en ernæringssonde. Sonden legges inn i nesen, og går ned til magesekken. Dette er et godt hjelpemiddel for at barnet skal få i seg nok næring. Vi har på avdelingen et tett samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog. 

Nedsatt immunforsvar og hygiene

Fordi de friske cellene også påvirkes av behandlingen vil barna som er under kreftbehandling i perioder ha lavt immunforsvar. Barn som går i barnehagen, skal i utgangspunktet holdes hjemme under aktiv behandling. Barn i skolealder kan, så sant allmenntilstanden tillater det, gå på skolen. Hvis noen i hjemmet blir syke bør man prøve å tilstrebe lite nærkontakt.  

God hygiene er viktig for barnet og alle rundt. Dette gjelder gjennom hele behandlingen. Bakterieinfeksjoner hos kreftpasienter forårsakes oftest av kroppens egne hud- eller tarmbakterier. God personlig hygiene og en hel tarmslimhinne blir dermed av stor betydning. Daglig kroppsvask, evt dusj er derfor anbefalt. Det går helt fint å dusje med hickman de første ukene etter det er innlagt, men da skal man ha på et vanntett plaster over kateterutgang. Etter stingene rundt hickman er fjernet kan man velge om man ønsker plaster på eller ikke. Etter dusj tørkes kateterslangen inkl. klemmer. 

Sengetøy bør byttes en gang i uken hjemme. 

Feber

Cytostatika vil påvirke kroppens evne til å produsere hvite blodceller og dermed immunforsvaret. På grunn av nedsatt immunforsvar er det viktig at man måler temperaturen (skal ikke måles rektalt) en-to ganger om dagen, eller ved behov, når man er hjemme. Ved to målinger over 38, med en times mellomrom, eller en måling over 38,5 skal avdelingen kontaktes og barnet må evt innlegges. Pasienter som bor utenfor Helse Bergen sitt opptaksområde ringer til sitt lokale sykehus. Ved ankomst til sykehuset vil det bli tatt diverse prøver for å se om man kan finne en årsak til feberen. I de fleste tilfeller vil man starte antibiotika intravenøst, selv om man ikke har infeksjonsfokus.  

Transfusjoner av blodprodukter

Cytostatika vil påvirke kroppens evne til å produsere hemoglobin og trombocytter. Derfor vil det noen ganger være nødvendig med transfusjoner av disse. Dette kan være aktuelt gjennom hele behandlingen.  

Tannhygiene og munnstell

Cytostatika kan føre til tørr og sår munn og hals. Nedsatt immunforsvar endrer bakteriefloraen i munnhulen, og tørr munn fører til større hyppighet av sopp i munn og svelg, samt hull i tennene. God tannhygiene er tannpuss morgen og kveld med myk tannbørste og i perioder også munnskyll. Det anbefales å bruke fluortannkrem uten såpestoff, for eksempel Zendium tannkrem, som er skånsom mot sensitive slimhinner og er med å forebygge irriterte og tørre slimhinner.

Smerter 

Smerter er en kjent bivirkning av cytostatika. Noen typer cytostatika kan gi smerter i kjeven eller i beina. Andre typer cytostatika kan ha bivirkninger som fører til smerter grunnet sår i munnen eller forstoppelse.  

Noen prosedyrer kan være ubehagelige eller smertefulle for barnet. I noen tilfeller kan det være tilstrekkelig med distraksjon eller avledning, i form av nettbrett, klovner eller musikk. Andre ganger kan det være nødvendig med smertestillende medisiner. Vi samarbeider også med smerteteam på sykehuset. 

Håravfall og hudforandringer

De fleste cytostatika vil føre til håravfall i større eller mindre grad. Noen vil oppleve at både øyevipper og øyenbryn forsvinner, mens andre beholder disse. For ungdom er det viktig å nevne at hårvekst på kroppen også kan forsvinne under behandlingen. Ofte forsvinner håret i dotter etter 2-3 uker. Man vil ofte se dette på hodeputen og når man grer håret. Alt håret vil ikke nødvendigvis falle av, og noen velger da å fjerne alt. Etter endt behandling vil håret vokse ut igjen, det kan da i noen tilfeller ha en annen struktur enn tidligere. 

Barnet har rett på parykk eller annet hodeplagg som støttes av NAV etter henvisning fra lege. Før eller like etter behandlingsstart kan barnet få tilpasning av parykk. Dette bør gjøres mens håret er intakt. Sykehuset har frisør i sentralblokken, eller en kan velge å bruke andre aktører.

Cytostatika påvirker huden slik at det lettere kan oppstå skader. Noen viktige tiltak vil være å holde huden tørr og ren, smøre huden med fuktighetskrem, bruke solkrem, hyppig bleieskift og vask, Ved strålebehandling stelles huden etter anvisning fra personalet på stråleterapien.  

Under og opptil ett år etter endt cellegiftbehandling er huden mer følsom for sollys. Direkte sol kan gi forbrenninger, samt pigmentflekker i huden. Det vil være individuelt hva den enkelte tåler avhengig av hudtype og tidligere medikamentell behandling og/eller stråling.  

Obstipasjon (forstoppelse)

Noen cytostatika kan gi forstoppelse og kolikksmerter. Det er viktig å forebygge forstoppelse for å unngå magesmerter og smårifter i endetarmsåpningen, noe som igjen vil være inngangsport for infeksjon. Ved cytostatika hvor det er forventet forstoppelse kan det være aktuelt å bruke avføringsfremmende midler som enten forebygging eller behandling. Det er viktig å drikke godt.  

Aktivitet og tretthet 

Mange vil føle seg slitne og mangle energi i forbindelse med cytostatikabehandling. I tillegg sliter noen med konsentrasjonsvansker og problemer med hukommelse. Trettheten varierer fra person til person. Noen kan ha lett redusert energi i hverdagen, mens andre kan føle seg veldig trett og utmattet. Trettheten er ikke nødvendigvis synlig for andre. Mange ser langt mer friske og opplagte ut enn de faktisk er. Dette kan medføre forventninger fra andre som det er viktig å snakke om. Noen kan ha økt behov for hvile i løpet av dagen. Planlegg dagen slik at dere finner en balanse mellom aktivitet og hvile. Små barn er flinke til å regulere dette selv. Hos de fleste retter dette seg etter endt behandling, men for noen kan trettheten vedvare lenger. 

Bivirkningene av cytostatika kan føre til at man helst vil ligge i sengen. Det er likevel viktig at man prøver å være litt aktiv i løpet av dagen.  

Annen kreftbehandling:

Strålebehandling 

Strålebehandling gjør at kreftceller enten dør eller slutter å dele seg. Målet er å gi en stråledose som rammer kreftcellene uten å skade friskt vev. Strålene virker ved å påvirke kreftcellenes arvemateriale. Strålebehandling påvirker ikke bare kreftcellene, men også kroppens friske celler, og dette kan gi bivirkninger.  

Før oppstart strålebehandling vil man få samtale med personalet tilknyttet avdelingen som har ansvar for strålebehandlingen.  

Immunterapi

Immunterapi er en behandlingsform som bruker kroppens eget immunsystem for å bekjempe kreftceller. Den vanligste formen for immunterapi i kreftbehandling i dag er såkalte immun-sjekkpunkthemmere, som er legemidler som fjerner «bremseklossene» i immunforsvaret. Dette gjør at immunsystemet aktiveres og kan angripe kreftcellene mer effektivt. Målet med behandlingen er å gjøre immunsystemet i stand til å oppdage og fjerne kreftsvulstene.

Vannkopper

Vannkopper er en veldig smittsom barnesykdom som kan gi et alvorlig forløp hos barn med svekket immunforsvar. Pasienter som er under kreftbehandling og som har vært utsatt for vannkoppesmitte skal alltid ta kontakt med behandlingsansvarlig lege for vurdering av forebyggende behandling. Selv om barnet tidligere har hatt vannkopper kan en få det igjen på grunn av lavt immunforsvar. Er man usikker på om søsken har hatt vannkopper kan man ta en blodprøve for å sjekke dette, og eventuelt vaksinere dersom de som ikke har hatt det.  

For vannkopper er inkubasjonstiden 8-21 dager, det vil si den tiden det tar fra en person smittes til sykdommen bryter ut. Les mer: Varicella (vannkopper) og herpes zoster (helvetesild) - FHI

Vaksiner

Barnet skal ikke ha vaksiner når det gjennomgår kreftbehandling og de første 6 månedene etter avsluttet behandling. Etter endt behandling vil man få informasjon om re-vaksinering for barnet. I noen tilfeller vil det være aktuelt å vaksinere pårørende for å beskytte barnet, du får i så fall informasjon om dette av behandlende lege.

Audiometri/hørselskontroll. Kontrolleres regelmessig ved bruke av noen typer cytostatika.

Benmargsprøve: Benmarg er et mykt vev som finnes på innsiden av store knokler. Her produseres stamceller, som er umodne celler som videre utvikler seg til å bli røde blodceller, blodplater og hvite blodceller. Benmargsprøver tas for å diagnostisere forskjellige kreftsykdommer. Prøven tas som oftest fra hoftekammen på barn og gjøres i narkose. 

Computertomografi (CT) er en røntgenundersøkelse som gir et detaljert bilde av kroppen. Undersøkelsen tar omtrent 5-20 minutter og barnet må ligge helt stille mens bildene tas. Noen ganger er det nødvendig med kontrast intravenøst, og det vil da være behov for en veneflon. 

Elektroencefalografi (EEG) er en undersøkelse som registrer hjernens elektriske aktivitet.  

Elektrokardiografi (EKG) er registrering av hjerteaktivitet. Undersøkelsen gjøres ofte samtidig med ultralyd av hjertet, også kalt Ekko.Undersøkelsen vil vise hvordan hjertet ser ut og hvordan hjertet arbeider. 

Magnetisk resonans (MR) Ligner på CT, men ved bruk av MR brukes magnetfelt og radiobølger. Undersøkelsen varer fra 15 minutter og opptil to timer, avhengig av hvor mange bilder som skal tas. Det kan være nødvendig med narkose til denne undersøkelsen.

Positron emisjons tomografi (PET scan) er en undersøkelse hvor en røntgen maskin tar bilder av kroppen. Kroppen skannes etter at man får et radioaktivt stoff intravenøst. Det mest vanlige er radioaktivt druesukker. Det normale opptaket av druesukkeret vil være endret ved sykdomsprosesser. Det er spesielle forberedelser til en PET som man får informasjon om i forkant. Samlet tidsbruk på hele undersøkelsen er omtrent 3-4 timer.  

Skjelettscintigrafi Stoffskiftet i skjelettsystemet kan fremstilles med et svakt radioaktivt merkestoff. Metoden gir bilder av hele kroppen og forandringer kan iblant påvises tidligere enn med vanlig røntgen. Bildene tas som regel 3-4 timer etter man har fått stoffet, mens selve bildeundersøkelsen tar omtrent 20 min.

Spinalpunksjon Væsken som omslutter hjernen omslutter også ryggmargen, og denne kan man ta prøver av. Med denne undersøkelsen kan man se etter sykdom i spinalvæsken, og ved noen kreftsykdommer får man cellegift direkte inn i spinalvæsken

Lohexol-clearence er en undersøkelse for å kontrollere barnets nyrefunksjon. Barnet tar en blodprøve og får umiddelbart en kontrast intravenøst. Det tas  kontrollblodprøve noen timer senere. Blodprøvene blir tatt fra sentralvenøst kateter eller fra blodåre armen.

Blodprøver Sykdommen og medisinene vil påvirke produksjonen av blodceller. Derfor vil det være nødvendig å ta regelmessig blodprøver av barnet. Noen av blodprøvene vi tar er:  

• Leukocytter (hvite blodceller): Leukocytter er kroppens forsvar mot infeksjoner. Pasienter som får cytostatika har i perioder verdier som avviker fra det normale på grunn av behandlingen. 

• Neutrofile (granulocytter): Dette er en undergruppe av leukocyttene, og er også en del av kroppens forsvar mot infeksjoner. Ved verdier under 0.5 omtales dette som nøytropeni.  

• Hemoglobin (blodprosent/Hb): Er det røde fargestoffet i blod, og finnes i de røde blodcellene. Ved lave verdier vil man noen ganger ha behov for blodoverføring (transfusjon).  

• Trombocytter (blodplater): Blodplatene stopper blødning, eller hindrer blødning å oppstå. Ved lave verdier vil man noen ganger ha behov for trombocyttranfusjon.  

• CRP: Forhøyet CRP kan være tegn på infeksjon.  

De fleste barn som skal ha langvarig intravenøs behandling får innlagt et kateter i en blodåre ved starten av behandlingen. Dette kateteret benyttes til intravenøs behandling, som væske, medisiner, blod og ernæring. De fleste blodprøver blir tatt fra kateteret. 

•  Hickmankateter Kateteret legges inn i en av de store blodårene (vene) under kragebeinet, og følger den til en større vene ved hjertet. Kateterløpene vil bli liggende utenpå brystet. Kateteret gror fast i huden i løpet av den første mnd. Det er da viktig å ha plaster over kateterutgang, og skal behandles etter egen prosedyre. Plasteret skiftes en gang i uken, evt oftere om nødvendig. Når kateteret er grodd er det ikke lenger nødvendig med plaster, men de fleste foretrekker dette. Plaster skal da skiftes en gang i uken. Etter dusj tørkes kateterslangen inkludert klemmer. Hickmankateteret skal skylles med heparin en gang i uken for å unngå at det blir tett. Når hickmankateter har grodd kan man bade i både i sjø og i basseng med offentlig godkjent renseanlegg, mer info kan du få på avdelingen.
• Veneport (VAP) Veneporten består av et lite kammer som har tilgang til en stor vene gjennom et kateter. Denne opereres inn rett under huden, og man vil ha ubegrenset bevegelsesfrihet og den krever lite stell når den ikke er i bruk. Når kateteret skal benyttes vil en sykepleier sette en nål med slange inn i veneporten. Nålen skal byttes en gang i uken. Etter at nålen blir tatt ut vil ikke kateteret være synlig.  

Kreftkoordinator i kommunen bistår med å koordinere og tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende på en best mulig måte. Dersom din kommune ikke har koordinator, anbefaler vi at du spør kommunen om hvilke tilbud som finnes. Helsesykepleier kan også være en støtte for den syke og for deres søsken.  

Barnekreftforeningen er en frivillig organisasjon som har sitt hovedområde å støtte barn og unge som er rammet av kreft, samt deres søsken og pårørende. De frivillige er foreldre til barn som har hatt kreft, som gir grunnlag for likepersonarbeidet som er tilgjengelig for samtaler om en ønsker det. Barnekreftforeningen er på avdelingen hver tirsdag fra 17.30-20.00 der de har ulike aktiviteter som bingo, tacokveld og pizzakveld. 

I forbindelse med ulike merkedager har de egne arrangement på avdelingen. Det kan være markering av barnekreftdagen, juleverksted, påskeverksted og halloween. De er også på avdelingen på julaften, der nissen kommer med gaver til alle innlagte. Les mer her: Om Barnekreftforeningen | Barnekreftforeningen

Sarkom Vest er en interesseforening og møteplass på Vestlandet for mennesker som har eller har hatt sarkom og deres pårørende. De har et ønske om å kunne samles noen ganger i året for å ta opp temaer om sarkom, nyheter og forskning, men også for å kunne prate og dele erfaringer, råd og tips. Les mer her: Lokallag – Sarkomer

Ung kreft er en ungdomsorganisasjon for de som har hatt kreft i ung alder og for unge pårørende. De har flere tilbud til ungdom mellom 15 og 35 år. Organisasjonen er drevet på frivillig basis av unge som selv har opplevd kreft på nært hold. Les mer her:  Forside - Ung Kreft

Kreftforeningen er en av de største bruker- og interesseorganisasjonene i Norge. Les mer her: Kreftforeningen - Vi er til for alle rammet av kreft

Legemidler til barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn har laget en nettside med nyttig informasjon rundt tillaging og administrering av legemidler til barn. Les mer her: Legemidler til barn

For å kome til oss, må de ha tilvising frå fastlege/spesialist, helsestasjonslege, eller lege ved anna sjukehus/helseinstitusjon.