EOSTIM - Eosinophilic esophagitis: Towards Improved Diagnostics and Management

​Bakgrunn for studien

Spiserørsbetennelsen skyldes hos de fleste pasienter en type allergisk reaksjon mot ulike matvarer. Betennelsen i spiserøret kan gi svelgeproblemer der mat setter seg fast.

Det kan også gi plager som ubehag/svie bak brystbenet, gulping/oppkast og spisevegring. Det er spesielt bekymringsverdig at betennelsen kan progrediere til fibrostenotiske lesjoner i spiserøret som kan føre til trange partier i spiserøret. Dette er en tilstand som over tid kan kreve ballongdilatasjon av spiserøret. God behandling med riktig kosthold og eventuelt medisiner kan forhindre komplikasjoner.

Det er en stor og uønsket variasjon av terapeutisk behandling mellom forskjellige barne-og-ungdomsklinikker i Norge.

Vi forventer at studien kan være med på å gjøre kontroller av pasienter med eosinofil øsofagitt enklere, gjennom at vi systematisk tester ut andre metoder enn gastroskopi for å følge opp sykdommen. Vi ønsker også å gjøre utprøving av diett mer effektiv slik at man raskere kan komme fram til hvilke matvarer, om noen, som er årsak til sykdom hos den enkelte.

Hos tre av fire finner vi at matvarer forårsaker eosinofil øsofagitt. Utfordringen er å finne ut hvilke matvarer som kan gi sykdommen. Alle starter behandling først med en syrereduserende medisin (esomeprazol) fordi dette kan være tilstrekkelig behandling hos noen pasienter. De som blir friske bare på syrehemmende medisin, vil fortsette med vanlig mat.

En metode er å ta bort én etter én matvare som kan være årsak til sykdommen, og da starte med de to matvarene som er vanligst å reagere på (melk og gluten). Alle våre pasienter vil følge denne metoden (step-up diettbehandling).

Etter hver periode på ca. ti uker, vurderes endringene med gastroskopi og inkludert vevsprøver (i narkose). Vi vil også finne andre og mindre krevende metoder enn gastroskopi for å vurdere effekten av behandling.

Kontakt

Eirik Volckmar Kaasa
Epost: eirik.volckmar.kaasa@helse-bergen.no​